Schleswig-Holstein

Schleswig-Holstein består av tre forskjellige landskapstyper fra øst til vest. Mot øst ligger et bakkeland som delvis består av endemorener fra siste istid, delvis moreneleire fra Den baltiske isbreen som har gitt fruktbar jord. Her ligger mange sjøer. Størst er Grosser Plöner See på 29 kvadratkilometer.

I det midtre området ligger det fattige Geest-landskapet med lave høyder, sandjord, fuktige myrer og lyngheder. Mot vest følger det lave marsklandet som er dannet i nyere tid, av hav og elver. Kysten mot Østersjøen har flere store bukter med gode havner, ikke minst Kiel. Mot vest er kysten så lav at store strekninger ligger som halvt land, halvt vann (Wattenmeer). Disse områdene er delvis demmet opp til beiteland. Havnene langs vestkysten ligger i de traktformede elvemunningene.

Elven Eider ligger i Schleswig-Holstein, og springer ut sør for Kiel, slynger seg vestover gjennom lavlandet og munner ut i Nordsjøen ved byen Tönning. Elven er 188 kilometer lang. En del av Eider inngår i Nord-Ostsee-kanalen. Eider danner grense mellom Schleswig og Holstein.

I Nordsjøen ligger flere øyer som tilhører delstaten, blant annet Sylt og Helgoland.

En lang historie som grenseområde har preget befolkningsutviklingen i Schleswig-Holstein, med blant annet inn- og utvandring fra og til Skandinavia. Opprinnelig ble delstaten bebodd av saksere, anglere, slavere og frisere. Mellom 1944 og 1949 økte folketallet med over en million, hovedsakelig gjennom et stort antall tyskspråklige flyktninger fra øst.

Deler av befolkningen, særlig eldre personer, snakker plattysk. En større undersøkelse fra 2016 viste at 24,5 prosent av innbyggerne i delstaten behersker plattyske dialekter godt eller svært godt. Frisisk er offisielt anerkjent som minoritetsspråk. Varianten som tales i Schleswig-Holstein, nordfrisisk, har i underkant av 10 000 aktive brukere. Flere skoler i delstaten tilbyr undervisning i frisisk. I nord, særlig i Flensburg, finnes en danskspråklig minoritet. Den danske minoriteten har dessuten særskilte politiske rettigheter. Sydslesvigs Vælgerforening (SSW) er fritatt fra sperregrensen på 5 prosent, og fikk slik en representant valgt inn i Forbundsdagen ved valget i 2021.

En økende andel av befolkningen lever i byer. Flest bor det i Kiel (247 863 innbyggere i 2020), som er delstatens industrielle senter. Andre større byer er Lübeck, Flensburg og Neumünster.

Økonomien til Schleswig-Holstein er rangert som nummer ti av de tyske delstatene og produserer 2,9 prosent av bruttonasjonalprodukt (2020). Det utgjør cirka 97 milliarder euro.

Jordbruket står, sammen med fiskeri, for kun 1,4 prosent av delstatens totale økonomi til tross for at over 60 prosent av landarealet består av dyrket jord. Jordbruksproduksjonen har likhetstrekk med dansk jordbruk, med hovedvekt på storfe- og svinehold, men også med betydelig dyrking av hvete, rug, mais, sukkerbeter, raps, poteter og kål. Det finnes lite skog i Schleswig-Holstein, men planting av nyskog som selges til resten av Tyskland er en viktig næring. Planteskolene i Pinneberg nær Hamburg er blant verdens største.

I Schleswig-Holstein spiller industri en mindre rolle enn i landet for øvrig, men er betydelig i områdene rundt Hamburg og i de større byene. Industrien omfatter blant annet maskin- og annen jern- og metallindustri, næringsmiddelindustri, kjemisk, farmasøytisk og elektronisk industri. De tradisjonsrike skipsverftene mister stadig betydning.

Turisme spiller en vesentlig rolle langs kysten, inkludert øyene.

Samferdselen er sterkt preget av gjennomgangstrafikk, særlig av skipsfarten gjennom Nord-Ostsee-Kanal. Elbe-Trave-Kanal forbinder Lübeck med Elben. Europavei 45 går over Flensburg til Jylland. Schleswig-Holstein har stor sommerturisme. Det går jernbaneferge fra Puttgarden på Fehmarn til Rødby i Danmark, men her bygges en tunnel som skal effektivisere forbindelsen mellom Skandinavia og Tyskland. Byggingen av Femern-Bælt-tunnelen ble offisielt påbegynt i 2021 etter årelange forsinkelser.

I vikingtiden var Haithabu i dagens Schleswig-Holstein en betydelig handelsby. Både Schleswig og Holstein var lenge del av en personalunion med Danmark. Etter at den herskende Schauenburg-slekten døde ut på mannssiden, ble kong Christian 1 av Danmark valgt til hertug av Schleswig og greve av Holstein i 1460.

Nasjonalistiske strømninger bidro til at forholdet mellom tyskere og dansker ble dårligere på 1800-tallet. I 1848–1850 var området gjenstand for den slesvigske krig, der Danmark beseiret Tyskland og beholdt herredømmet. De to hertugdømmene ble felles provins i Preussen i 1867 etter turbulente år med den dansk-tyske krigen og den tysk-østerrikske krigen. Dagens grense mellom Tyskland og Danmark ble trukket i 1920 etter regionale folkeavstemninger.

Etter andre verdenskrig ble Schleswig-Holstein delstat i den nyopprettede Forbundsrepublikken (Vest-Tyskland).

• Tyskland
• tysk
• Tysklands historie
• Holstein – tidligere grevskap
• Sønderjylland

• Schleswig-Holsteins offisielle nettsider