Sogn

Landskapet i Sogn er berglendt. Bare 1,4 prosent er dyrket jord og 11,8 prosent er produktiv skog.

Fra Sognefjorden går trange fjordarmer til begge sider, og fra botnen av fjordarmene fører dype, trange og til dels bratte daler inn mellom fjellene som består av harde, mest gabbroide bergarter. Innerst i Sognefjorden renner flere store og bratte vassdrag ut: Flåmselva, Aurlandsvassdraget, Lærdalselva, Årdalselva og Fortun.

I ytre strøk når fjellene på øyene noen få steder over 500 meter over havet. Ytterst på fastlandet ligger fjellene 700–800 meter over havet. De ytre strøkene er nærmest skogbare. I indre strøk når Store Skagastølstind i Hurrungane 2405 meter over havet. De indre strøkene har frodig vegetasjon langs fjordsidene og i de lavereliggende dalene.

Jordbruket i Sogn er basert på husdyrhold og frukt- og bærdyrking. Etter vestlandsforhold har skogbruk betydning i midtre Sogn, særlig i Sogndal og Lærdal. I ytre strøk drives en del fiske, men fangstene ilandføres i vesentlig grad utenfor distriktet. Det er atskillig fiskeoppdrett.

Turisme spesielt fra cruise i Sognefjorden har tatt seg opp de senere år.

Sogn har betydelig vannkraft, det meste i Aurland og Luster, men atskillig produksjon også i Årdal, Lærdal, Høyanger og Vik. Vassdragsutbyggingen har skapt grunnlag for betydelig aluminiumsindustri i Årdal, Høyanger og Vik. Av industri for øvrig merkes særlig næringsmiddelindustri i Sogndal. Her ligger Lerum Konserves med blant annet landets største fabrikk for saft og syltetøy. Det er noe verkstedindustri, særlig i Ytre Sogn.

Sogn har flere veiforbindelser til Østlandet. Riksvei 55 går over Sognefjellet til Lom, riksvei 53 over Tyin, E16 over Filefjell til Valdres, riksvei 52 over Hemsedal og Gol og riksvei 50 Aurland–Hol til Hallingdal. Det går også flere riksveiforbindelser sørover til Hordaland og nordover til Sunnfjord, viktigst er E39 som krysser Sognefjorden på strekningen Oppedal–Lavik, riksvei 13 med fergeforbindelse Vangsnes–Hella/Dragsvik og riksvei 5 med fergeforbindelsen Fodnes–Mannheller.

I Aurland skjærer Bergensbanen så vidt innom Sogn; sidelinje fra Myrdal til Flåm ved botnen av Aurlandsfjorden. Flyplassen Sogndal lufthamn Haukåsen ligger sørvest for Kaupanger.

Ny kraftlinje Aurland–Sogndal over Sognefjorden på 420 kilovolt (kV) skal stå ferdig i 2024/2025. Den nye kraftlinja skal både sikre transport av ny kraftproduksjon som er planlagt i Sogn og Fjordane og dekke elektrisitetsforsyningen i Indre Sogn.

Administrativt hovedsenter i Sogn er Hermansverk med fylkesadministrasjonen, fylkesarbeidskontor med mer. Viktigste skole- og handelssenter er Sogndal med blant annet Høgskulen i Sogn og Fjordane og forskningsinstitusjonen Vestlandsforsking. Det er sykehus i Lærdal.

Navnet kommer av norrønt Sogn, av verbet súga, 'suge', som sikter til strøm i fjorden. Egentlig var dette navn på Sognefjorden, men det ble senere overført på landskapet.

• Vestland
• Sognefjorden
• Sogndalsfjøra
• Øvre Årdal
• Hermansverk