Snorre Ytterstad

Ytterstads bruk av hverdagsobjekter er aldri overlatt til tilfeldighetene, og i kombinasjon med arkitektoniske elementer forteller de ofte historier på flere nivåer. Stålvaiere og kronestykker spiller en sentral rolle i arbeidet In the Middle of the Fucking Room (2002). Installasjonen opptar et helt rom og består av åtte stålvaiere festet til hvert sitt hjørne av rommet (tak og gulv). Disse er koblet sammen i midten av rommet av to kronestykker som er splittet og satt sammen slik at valørbetegnelsen blir forskjøvet og leses «none» fremfor «krone». Det er et kraftig spenn i stålvaierne, og konstruksjonen fremstår som ganske skjør når man begynner å tenke på at de kun er de to kronestykkene som holder konstruksjonen oppe. Stålvaierne opptrer også som et hinder for publikum og deres bevegelse i utstillingsrommet, samtidig som man ser for seg at det ikke skal mye til før kronestykkene gir etter og stålvaierne spretter til alle kanter. Arbeidet kan leses som et pek til de kraftige svingningene i verdensøkonomien og de samfunnsendringene dette førte med seg, samtidig er dette politiske budskapet aldri påtrengende, men snarere formidlet på en underfundig, enkel og tilsynelatende uanstrengt måte.

I utstillingen Squared target på Nasjonalmuseet for kunst i 2011 plasserte Ytterstad en oppskytningsrampe for grantrær midt i rommet. Rampen bar preg av å ha vært i bruk, ved at denne hadde størknet gjørme på hjulene. Rundt rampen lå det flere postkort med bilder av treet under utskytning, for å vise fram det faktum at konstruksjonen er funksjonell og har vært i bruk til dette formålet, og ikke bare står der som et objekt uten en forhistorie. Denne tanken ligger til grunne for de fleste arbeidene til Ytterstad, og i deres evne til å bringe frem assosiasjoner og fortellinger på ulike nivåer.