Laila Schou Nilsen

Første gang man kunne lese om Laila Schou Nilsen i avisene, var etter Bekkelagsrennet i 1931 da hun snaut tolv år gammel fikk åpne rennet og hoppet hele 28 meter. Da forstod familien og alle vennene på Grefsen at man hadde med et spesielt idrettstalent å gjøre. Det var ikke enkelt å bestemme seg for hvilken idrettsgren hun skulle satse på. Først tok hun fatt på hurtigløp på skøyter, der pionerene hadde fått sitt uoffisielle NM i 1932, men hvor Laila Schou Nilsen debuterte to år senere med en andreplass etter Undis Blikken (1914–1992).

I 1935 gikk hun til topps i det uoffisielle verdensmesterskapet, to uker før hun fylte 16 år. Samtidig satte hun sin første verdensrekord. I 1937 og 1938 ble Laila Schou Nilsen offisiell verdensmester i hurtigløp og satte i denne perioden ytterligere fem verdensrekorder. Under VM i 1937 noterte hun seg for verdensrekorder på samtlige distanser og slo nærmeste konkurrent med nesten seks tidspoeng.

Kvinnelig skøytesport kom ikke på OL-programmet i 1936, men Laila Schou Nilsen ville veldig gjerne til Garmisch-Partenkirchen. Det problemet løste hun ved å konsentrere seg om alpinsporten i en hektisk sesong. Her viste hun da sitt helt spesielle idrettstalent ved å bli en del av verdenseliten i løpet av svært kort tid. Det er et faktum at hun hadde bare én måneds spesialtrening før de olympiske leker. Hun fikk ikke bare delta i Garmisch, hun vant også utforrennet og fikk bronsemedalje i den alpine kombinasjonen. Det ble imidlertid ikke delt ut medaljer i delgrenene under disse lekene.

I årene som fulgte, maktet Laila Schou Nilsen å kombinere ski- og skøytesport på en helt unik måte. I 1939 ble hun norgesmester både i hurtigløp og i alpin kombinasjon med korte mellomrom. Likevel uttalte hun at det var ikke noen «ordentlig fres» over 1939-sesongen. Dermed ga hun seg i kast med ytterligere en idrett. Nå var hun nemlig blitt en av Grefsens støttespillere på håndballbanen. Det resulterte i fire norgesmesterskap og tolv landskamper.

Allerede i 1937 stod Laila Schou Nilsen på tennisspillernes mesterliste (sammen med Ada Werring i kvinnedouble og Birger Brem i mixed double). Etter andre verdenskrig ble det riktig fart over innsatsen på tennisbanen. I alt skulle denne idretten gi henne 85 norgesmesterskap, fordelt på 23 i single, 28 i double, 23 i mix og 11 i lag i perioden 1937–1961. I 12 av disse mesterskapene (single utendørs) ble hun tildelt kongepokalen.

Også i arbeidslivet tok Laila Schou Nilsen fatt på virksomheter innenfor idretten. Hun drev i mange år eget firma innen sportsartikler og fritidsklær.

I senere år fikk hun også tid til å delta i idrettsadministrasjonen, hvor de fikk høste av hennes rike erfaringer på mange områder. Laila Schou Nilsen var styremedlem i Norges idrettsforbund i årene 1965–1969 og nestformann videre frem til 1973. I 1968–1972 var hun styremedlem i Norges olympiske komité.

I løpet av karrieren representerte hun klubbene Oslo Skøiteklub, Sportsklubben Njård, Grefsen IL og Oslo Tennisklubb.

Schou Nilsen ble, som første kvinne, tildelt Egebergs ærespris i 1936, bare 17 år gammel. Det gikk hele 44 år før neste kvinne mottok denne prisen. En byste av henne, utført av Nils Aas, ble avduket i Idrettens Hus i 1994. I 2008 ble et duplikat satt opp på Grefsen i Oslo der hun bodde hele livet. Oslos ordfører Fabian Stang avduket gaven fra Maridalen Rotaryklubb. På kvinnedagen 8. mars 2023 fikk plassen som bysten står på, og gangveien forbi, navnene Laila Schou Nilsens plass og Laila Schou Nilsens vei av Oslos ordfører Marianne Borgen under et arrangement i regi av Bydel Nordre Aker.

• Lykkelige idrettsår (1940)

• norgesmestere i tennis
• norgesmestere i alpint
• verdensrekorder i hurtigløp på skøyter
• verdensmestere i hurtigløp på skøyter
• norgesmestere i hurtigløp på skøyter

• Jorsett, Per: Norsk biografisk leksikon 2
• Schou Nilsen, Laila (1940): Lykkelige idrettsår
• Bryhn, Rolf og Tvedt, Knut Are (red.) (1990): Kunnskapsforlagets idrettsleksikon