Jørgen Edvin Nilssen

Nilsen bestemte seg tidlig for å bli misjonær. Han lære seg ulike praktiske håndverk før han startet på medisinutdanning. Han ble uteksaminert som lege i 1900. Etter utdanningen tok han kurs i tropemedisin i London og ble i 1901 ansatt som misjonær i Det Norske Misjonsselskap. Sammen med misjonæren og legen Ragnhild Gotteberg startet han et sykehus i Changsha i Hunan. Senere flyttet sykehuset til Yiyang og ekspanderte slik at det i 1908 hadde 500 sengeplasser og rundt 4000 polikliniske behandlinger. I 1912 startet Nilsen en blindeskole i Yiyang som brukte en tilpasset kinesisk blindeskrift.

På bakgrunn av innsatsen for Røde Kors ble Nilssen æresmedlem av Kinas Røde Kors. Han ble også medlem av China Medical Association.

Under opphold i Norge i 1911 ble Jørgensen ordinert til prest. Etter at han kom tilbake til Kina, fungerte han derfor både som lege og prest. For Jørgensen var det en naturlig kombinasjon. Helse- og sykdomsforhold hadde, etter hans oppfatning, også sammenheng med overtro. Kristen tro var dermed viktig for å få bedret helseforholdene.

De siste årene av sitt liv var Nilsen redaktør for Norsk Missionstidende fra 1920 til 1922 og for Lægemissionæren fra 1918 til 1922. Han skrev også bøker både om misjonsvirksomheten og arbeidet som lege. Én av dem, boken Om Lægemissionen og dens Berettigelse, ble utgitt i 1894.

Nilssen var aktiv med organisasjonsarbeid både i Norge og i Kina. I Kina organiserte han sammen med leger fra Yale Mission Hunan Røde Kors under bokseropprøret. Fra 1914 og til han reiste tilbake til Norge i 1918 hadde han ansvar for Det Norske Misjonsselskaps virksomhet i Kina. Ved siden av sykehuset hadde han også ansvar for misjonens middelskole. Fra 1909 til 1911 var Nilssen i Norge og holdt en lang rekke foredrag i misjonsforeninger og religiøse forsamlinger. Foredragene var viktig for å samle støtte til misjonen. Han markerte seg også som Kina-kjenner ved foredrag i Norsk Geografisk Selskap i Kristiania og ved at han skjenket en samling av gjenstander fra Kina til Etnografisk Museum.

Etter at han kom hjem, ble han generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap. Han hadde vervet fra 1920 til han døde i 1922.

Jørgen Edvin Nilssen reiste ut som misjonær sammen med ektefellen Marie Valentine Wisløff. De fikk fem barn sammen, og to av sønnene ble senere Kina-misjonærer. Det var ganske vanlig at misjonærbarn selv ble misjonærer. De lærte seg gjerne språket i misjonslandene som barn og fortsatte foreldrenes arbeid.

• Jørgen Edvin Nilssen i Norsk biografisk leksikon
• kristen misjonsvirksomhet
• misjon
• Det Norske Misjonsselskap
• Misjonshøgskolen

• Det Norske Misjonsselskap (NMS)

• Danbolt E. (1948). Det Norske Misjonsselskaps Misjonærer 1842–1948, Stavanger: Misjonshøgskolen
• Eikrem, P.S. og Fleischer, Andreas (1920) Kinas aapne dør. En missionsstudiebok. Stavanger: Det Norske Misjonsselskaps Forlag
• Jørgensen, Jørgen Edvin (1894). Om Lægemissionen og dens Berettigelse.<
• Lodwick, Kathleen L. (1986). The Chinese Recorder Index: A Guide to Christian Missions in Asia. Wilmington: Scholarly Resources
• Lægemissionæren (Tidsskrift) (1918-1922)
• Norsk Missionstidende (Tidskrift) (1920–22)
• Strandenæs, Thor (2006). Misjonsdiakonien som kulturuttrykk i Kina. Misjon og Kultur.
• Straume, Jakob (1951). Kristenliv på Nordmøre: eit festskrift til Nordmøre krets av Norsk Luthersk Misjonssamband. Bergen: Lunde