Equinor

Equinor er operatør for om lag 70 prosent av den norske olje- og gassproduksjonen på kontinentalsokkelen. På land i Norge omfatter Equinors anlegg blant annet virksomheter innen gassbehandling, råoljemottak, raffinering og metanolproduksjon.

Virksomheten knyttet til undersøkelser og produksjon i Norge er delt i fem driftsområder: Drift Nordsjøen øst og Drift Nordsjøen vest i Bergen, Drift sør i Stavanger, Drift midt i Stjørdal og Drift nord i Harstad. Driftsområdet i Harstad ble opprettet i 2013 for å sikre tilstedeværelse i Nord-Norge knyttet til forventninger om økt aktivitet i Nordområdene. Drift nord har blant annet ansvar for Norne- og Snøhvit-feltene.

Selskapets viktigste produksjonsfelt i Norge inkluderer blant annet Johan Sverdrup, Aasta Hansteen, Gullfaks-området Oseberg-området, Sleipner-området, Snorre, Snøhvit, Statfjord-området, Troll, Visund, Åsgard.

• Les mer om petroleumsfeltene på norsk kontinentalsokkel.

Equinor er operatør for Johan Sverdrup-feltet (cirka 40 prosent), med produksjonsstart i oktober 2019. Dette er et av de største funnene på norsk sokkel siden midten av 1980-tallet og det tredje største feltet i Nordsjøen. Johan Sverdrup nådde platåproduksjon i mai 2023 med 755 000 fat olje og 31 500 fat oljeekvivalenter gass per dag.

I 2018 overtok Equinor også den forsinkede Martin Linge-utbyggingen fra Total E&P. Produksjonsstart var 30. juni 2021.

I løpet av 2024 forventes Johan Castberg-feltet i Barentshavet å komme i produksjon. Feltet har en utbyggingskostnad på vel 49 milliarder kroner, og oljeproduksjonen skal skje fra et 200 meter langt produksjonsskip.

Fra 1990, da Statoil inngikk en strategisk allianse med petroleumsselskapet BP, etablerte selskapet seg innen leting og produksjon internasjonalt. Den internasjonale virksomheten sto for 36 prosent av selskapets produksjon i over 30 land i 2017. Fra 2020 har Equinor trukket seg ut av mer enn halvparten av disse prosjektene.

Statoil hadde i 2018 produksjon i 12 land:

• Algerie, Angola, Aserbajdsjan, Brasil, Canada, Libya, Nigeria, Norge, Russland, Storbritannia, USA og Venezuela.

Samme år hadde hadde selskapet letelisenser i 21 land:

• Angola, Argentina, Australia, Brasil, Canada, Colombia, Indonesia, Irland, Libya, Mexico, New Zealand, Nicaragua, Norge, Russland, Storbritannia, Surinam, Sør-Afrika, Tanzania, Tyrkia, Uruguay og USA (Alaska og Mexicogolfen).

Selskapet besluttet å trekke seg ut av Russland etter invasjonen i Ukraina i 2022.

Equinor er også til stede med kontor eller virksomhet i:

• De forente arabiske emirater, Grønland, Japan, Nederland, Singapore.

I 2017 var Angola og USA landene med mest inntektsbringende produksjon utenfor Norge. I Angola var inntektene på 3,4 milliarder dollar, mens de i USA var på 2,788 milliarder dollar. I Angola var det i 2017 bare 15 Equinor-ansatte, mens det i USA var 1038 ansatte. USA er dermed det landet utenom Norge hvor det i 2017 var flest Equinor-ansatte. I Angola har Equinor ingen operatørskap, men har eierandeler i inntektsbringende lisenser som er operert av andre.

Internasjonalt pekte Equinor i 2018 seg ut Brasil som det mest lovende oljelandet internasjonalt for leting og produksjon i årene framover. Selskapet hadde i 2018 rundt 350 ansatte i Brasil og skal vokse til over 500, noe som vil gjøre Brasil til det landet hvor Equinor har størst operativ aktivitet utenfor Norge.

I 2013 gjorde Statoil et svært stort gassfunn utenfor kysten av Tanzania. Equinor arbeider fortsatt for å få på plass en avtale med myndighetene som gjør at gassfunnet kan bygges ut. En utbygging er forventet å koste mellom 130 og 170 milliarder kroner, og driftsperioden vil være mellom 30 og 40 år.

Equinor har også betydelig aktivitet i Storbritannia (476 ansatte i 2017). Dette er i stor grad en konsekvens av at Storbritannia, og spesielt London, ofte ble brukt som lokalitet når det ble avholdt lisensmøter med andre oljeselskap i tilknytning til aktiviteter i land i sør. Storbritannia er videre størst innen Equinors satsing på fornybare energikilder. Det er blant annet de gunstige subsidieordningene for vindkraft i Storbritannia som har banet vei for Equinors satsing på havvind.

Høsten 2017 startet Equinor produksjon fra havvindparken Dudgeon og den flytende havvindturbinen Hywind i Storbritannia. Dette var begge to store milepæler for selskapet. Totalt opererer Equinor tre vindparker i Storbritannia. Den første, Sheringham Shoal, åpnet i 2012.

Equinor var også med på å sette havvindparken Arkona i Tyskland i produksjon i 2018. Denne ligger nordøst for øya Rügen i Østersjøen. Selskapet kjøpte en 50 prosent eierandel Arkona for vel 5,5 milliarder kroner i 2016 men solgte halvparten av dette i 2019.

Equinor eier 40 prosent av havvindparken Doggerbank som skal bestå av 277 turbiner når den etter planen står ferdig i 2026. Den vil få en kapasitet på 3,6 GW og vil i full drift kunne dekke fem prosent av Storbritannias strømbehov. Det er dermed verdens største havvindpark. De første turbinene kom i drift oktober 2023.

Høsten 2018 åpnet Equinor kontor i Japan og varslet at samtidig at selskapet skulle inn i India. Formålet begge steder er å sikte seg inn på mulige havvindprosjekter.

I 2019 vedtok selskapet å investere i flytende havvindkraftverk for å forsyne plattformene på Gullfaks- og Snorre-feltet med strøm. Prosjektet har navnet Hywind Tampen og består av 11 flytende vindturbiner med en kapasitet på 88 Mw og en antatt årsproduksjon på 384 Gwh. Dette vil kunne dekke 35 prosent av det årlige kraftbehovet for de fem plattformene i området. Prosjektet har en prislapp på rundt 5 milliarder kroner, og Enova bevilget 2,3 milliarder kroner til prosjektet. Produksjonen skal etter planen komme i gang i 2022.

Dette prosjektet er også en del av Equinors strategi om å redusere CO₂-utslippene på norsk sokkel. Tidlig i 2020 lanserte Equinor en klimaplan som har ambisjoner om å redusere utslippene fra egenopererte felt og landanlegg med 40 prosent fram mot 2030. Selskapet skal sammen med partnere fram til 2030 bruke 50 milliarder kroner på klimareduserende tiltak, hvor elektrifisering av oljeinstallasjoner er den største driveren. Dette er investeringer som også faller inn under petroleumsskatteregimet slik at Equinor og andre selskap får skrevet av investeringene etter gjeldende regelverk. I praksis gjør dette at staten betaler for størstedelen av investeringskostnadene.

I mai 2021 fikk Equinor tillatelse til å bygge havvindparker i Østersjøen i Polen.

Equinor har også virksomhet innenfor solenergi. I juni 2017 kjøpte Equinor halvparten av solenergiprosjektet Guanizul 2A i Argentina. Den norske solenergiprodusenten Scatec Solar gikk inn og kjøpte den resterende halvdelen. Equinor kjøpte rundt 10 prosent av aksjene i Scatec Solar høsten 2017. I desember 2019 økte Equinor eierandelen til 15,2 prosent. Equinor kjøpte det polske solenergiselskapet Wento i 2021 og det danske solenergiselskapet Begreen i 2022.

I juli 2022 kjøpte Equinor det amerikanske selskapet East Point Energy.