Den store franske encyklopedien

Ideen til verket begynte som et oversettelsesprosjekt. Denis Diderot ble spurt av forleggeren Le Breton om å oversette Ephraim Chambers engelske oppslagsverk i to bind. Diderot takket ja, og prosjektet ble straks utvidet til noe mer enn en oversettelse: Det ble fransk og tok mål av seg å gi en klar og uttømmende beskrivelse av all verdens kunnskap i form av en ordbok. Den kjente matematikeren Jean le Rond d'Alembert ble hentet inn for å gi prosjektet autoritet og styrke og for å supplere Diderot som redaktør for utgivelsen.

I 1751 ble det utgitt et «Prospektus», et slags forskrift som skulle fungere som reklame for å skaffe subskribenter til prosjektet. Her blir prosjektet lansert i hele sin bredde, og sammen med Discours préliminaire, fortalen til det aller første bindet skrevet av d'Alembert, og artiklene «Dictionnaire» og «Encyclopédie» skrevet av henholdsvis d'Alembert og Diderot, kan man få et innblikk i hvordan redaktørene tenkte at prosjektet skulle gjennomføres.

Redaktørene la opp til et verk som skulle samle verdens kunnskap mellom to permer. Dette prosjektet skulle være kollektivt, for «én mann alene kan ikke vite alt». Som bidragsytere til Encyklopedien finner man de aller mest kjente opplysningsfilosofene: Voltaire, Jean-Jacques Rousseau, Montesquieu og mindre kjente som Anne Robert Jacques Turgot, Guillaume Thomas François Raynal, Borudeu, Gabriel François Venel, César Chesneau Dumarsais og så videre, som alle bidro innenfor sine spesialområder, enten det var musikk, kjemi, økonomi, medisin eller teologi.

Prosjektet hadde som mål å formidle kunnskap på en klar og enkel måte for sin samtid, men også for ettertiden. Det skulle samle all verdens kunnskap; den greske etymologiske betydningen av ordet encyklopedi betyr nettopp kunnskap i en sirkel. Slik kan fremskrittet sikres og menneskeslekten bli lykkeligere, skriver Diderot.

En viktig målsetting var å innlemme kunnskap som tidligere ikke hadde hatt sin naturlige plass i lærdommens rike. Dette gjaldt særlig innenfor de praktiske og teknologiske områdene. Gjennom beskrivelser av utallige maskiner og teknologiske instrumenter bidro Encyklopedien til å gi et løft til disse kunnskapsfeltene. Plansjene var et viktig virkemiddel for å få dette til. Encyklopediens elleve bind med plansjer illustrerer og utfyller de skrevne artiklene og «ett blikk på en plansje kan forklare mer enn tusen ord», skriver Diderot.

I tillegg er det nedfelt en klar kritisk målsetting med oppslagsverket, for den ønsker å «endre den vanlige måten å tenke på». Denne målsettingen ble forsøkt tilveiebrakt ved hjelp av måten Encyklopedien ble organisert på.

Encyklopedien er innledet med et kunnskapstre med tre hovedgrener, erindring, imaginasjon og fornuft, som forgrener de ulike vitenskapene. Dette medfører blant annet at teologi ikke er en egen kunnskapsgren, hvilket i seg selv ble oppfattet som undergravende for den bestående orden. I tillegg fungerer det alfabetiske systemet som en kritikk av det bestående. Alfabetet, som i dag er det rådende prinsippet for oppslagsverk, fører til at kunnskapens rekkefølge blir vilkårlig, og at kunnskapsområdene blir blandet sammen på en tilfeldig måte.

I tillegg fungerer referansesystemet som en annerledes måte å ordne kunnskap på. Gjennom dette systemet får leseren hint om hvilke artikler som henger sammen, og slik kan det også skapes kritiske forbindelseslinjer mellom ulike kunnskapsområder. At artikkelen om kannibalisme refererer til artikkelen om nattverd, er et av de mest berømte eksemplene på dette. Referansesystemet foregriper på mange måter det lenke-systemet vi er vant med fra internett i dag, hvor man kan klikke seg rundt i kunnskapsveven ved hjelp av referanser.

Realiseringen av Encyklopedien ble en komplisert prosess særlig på grunn av den motstanden den møtte fra innflytelsesrike religiøse kretser. Sensuren var streng i denne perioden, og verket ble snart forbudt på grunn av sitt subversive og kritiske innhold. Encyklopedistene fortsatte likevel i skjul arbeidet med å fullføre verket, og de siste bindene kom ut samtidig, med et fiktivt utgiversted på tittelbladet. Senere ble det utgitt en rekke supplementsbind til Encyklopedien, og den inspirerte til utgivelsen av andre oppslagsverk.

• encyklopedistene
• Denis Diderot
• Jean Le Rond d'Alembert

• Portal til Encyclopédie
• Diderot og d'Alemberts Encyclopédie oversettes til engelsk på dugnad. Les oversettelser og bidra her.
• Encyklopédie (alle artiklene) på alembert.fr
• Plansjene fra Encyklopédie (11 bind)
• Les mer om forskning på Encyclopédie her

• Jacques Proust: Diderot et l'Encyclopédie, Paris, 1962
• Robert Darnton: "Philosophers Trims the Tree of Knowledge", i The Great Cat Massacre and Other Episodes in the French Enlightenment, New York, 1984, ss. 191-215
• Anne Beate Maurseth: "Encyklopedien" i Opplysningens sjonglør, Oslo, 2005, ss. 25-59