Dyrevern, virksomhet og tiltak for å sikre human behandling av tamme og ville dyr, og for å hindre at dyr blir påført lidelser.
Om arbeidet for å hindre utrydding av dyrearter, se natur- og miljøvern.
Organisasjoner
Den første store dyrebeskyttelsesforening, English Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals, ble stiftet 1824. I 1866 ble en tilsvarende forening opprettet i USA. Den første norske dyrebeskyttelsesforeningen, Foreningen til Dyrenes Beskyttelse, ble stiftet i 1859. Foreningen Dyrenes Beskytter ble stiftet 1893. De to foreningene gikk 1985 sammen i foreningen Dyrenes Beskyttelse, som i 1992 ble sammensluttet med Norges Dyrevernforbund til Dyrebeskyttelsen Norge. Dyrevernlaget Lisa Kristoffersens Minde ble stiftet 1907. Stiftelsen Dyrevernalliansen ble opprettet 2001.
I Paris ble det 1900 opprettet et verdensforbund til dyrenes beskyttelse og mot eksperimenter med levende dyr (viviseksjon). Det ble etterfulgt av World Society for the Protection of Animals (WSPA), stiftet 1950 i Haag og med sekretariat i Zürich. Forbundet har medlemmer i over 60 land. Etter flere års forberedelse vedtok Europarådets ministerråd i 1976 å la utarbeide en konvensjon om beskyttelse av virveldyr som brukes for formål innen industri og forskning. Komitéarbeidet ble i stor utstrekning ledet av den norske veterinæren Stian Erichsen, og ble sluttført i 1984. Konvensjonen ble undertegnet av Norge i 1986 og i etterfølgende år av så mange andre land at den trådte i kraft med bindende virkning for signatarlandene i 1992.
Mange land har egne dyrevernlover. I Norge gjelder lov om dyrevern (dyrevernloven) av 1974 (sist endret 2003). I tillegg finnes bestemmelser i andre lover som tar sikte på å verne om dyr. I lov om viltet (viltloven) av 1981 er det bestemmelser om vern av ville dyr og fugler og, i tilfelle jakt er tillatt, om hvordan jakt og fangst skal utøves.
Dyrevernloven
Dyrevernloven av 20. des. 1974, som trådte i kraft fra 1977 og senest ble endret 2003, gjelder levende pattedyr, fugler, padder, frosker, salamandere, krypdyr, fisker og krepsdyr, men ikke insekter og meitemark. Loven inneholder følgende generelle bestemmelse: «Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret så det ikkje kjem i fåre for å lida i utrengsmål.» Mattilsynet, medlem av dyrevernnemnd og politiet kan til enhver tid inspisere dyr som kommer inn under loven og de steder og rom der slike dyr holder til. Fra 2004 forvaltes dyrevernloven av Mattilsynet.
De som eier eller har husdyr og selskapsdyr eller dyr som holdes i fangenskap på annen måte, skal sørge for at dyret har fullt tjenlige tilholdsrom der det er stor nok plass, passe varmt, nok lys og tilgang på frisk luft m.m., alt etter det enkelte dyreslags behov. Det er forbudt å endre dyrs arveanlegg ved bruk av genteknologiske metoder eller ved tradisjonelt avlsarbeid dersom det medfører unormal atferd, eller at dyrets fysiologiske funksjoner påvirkes i uheldig retning, dersom dyret blir påført unødvendige lidelser, og dersom endringene vekker alminnelige etiske reaksjoner.
Syke eller skadede dyr skal få egnet behandling. Dyr på beite skal bringes hjem før frost og snøfall om høsten. Loven har spesielle bestemmelser om husdyr og tamrein. Det er bl.a. forbudt å drive dyr for hardt, å føre dyr bundet til motorkjøretøy slik at dyret kan komme til å lide vondt, å bruke dressurhalsbånd på hund bortsett fra under aktiv dressur. Loven inneholder forbud mot kastrering av reinsbukk, hund og fjærfe, men ikke katt. Veterinær kan likevel kastrere hund når særlige bruksgrunner gjør det nødvendig. Kupering av ører og hale er også forbudt, men Landbruksdepartementet kan ifølge loven likevel gjøre unntak fra forbudet når det gjelder halekupering av gris, dersom slikt inngrep er nødvendig av hensyn til dyrene. Det er også forbudt å fjerne horn på dyr, men departementet kan gjøre unntak for tamrein og når det gjelder fjerning av hornanlegg på andre dyr når de er yngre enn 6 uker. Loven har også egne paragrafer om fremvisning av dyr, om drift av dyrepensjonater, om bruk av dyr i undervisning og forskning, om dyrevern på slakteri m.m.
En egen paragraf omhandler tillatelse til å foreta dyreforsøk, som skal være godkjent av Utvalg for forsøk med dyr, som er underlagt Mattilsynet. Loven inneholder også detaljerte bestemmelser om dyrevernnemnder.
Brudd på dyrevernloven kan straffes med bot eller fengsel i opptil ett år (opptil tre år hvis grovt brudd). Loven hjemler også i spesielle tilfeller fradømmelse av retten til å ha, bruke, stelle dyr eller retten til å drive jakt og fangst. Med få unntak (bl.a. gjerdeplikt) gjelder loven også for Svalbard.