Farse er en form for komedie som er preget av en grovkornet, folkelig eller parodisk humor. Farsen gjør gjerne bruk av karikerte figurer, situasjonskomikk og lytekomikk. Handlingen er typisk preget av innviklede og usannsynlige intriger.
I overført betydning brukes ordet om en prosess eller situasjon som har gått galt på et så absurd vis at situasjonen har blitt ufrivillig komisk.
Historikk
Farsens opprinnelse er uklar. Flyaker-farsen (600–400 f.Kr.) og Atellaner-farsen (ca. 300 f.Kr.), begge fra Sør-Italia, har muligens forbindelse tilbake til greske satyrspill. Elementer fra farsen finnes i den romerske komedien (Plautus og Terents), og farsen levde videre i middelalderen i form av lavkomiske innslag i mysteriespillene, og som profesjonelt markedsteater med omreisende gjøglere.
Det italienske renessanseteateret, med commedia dell'arte-formen, bygget videre på denne folkelige farsetradisjonen, og påvirket igjen den franske 1600-tallskomedien. Fra 1400-tallet finnes selvstendig skrevne farser; de franske sotties og de tyske Fastnachspiele. Mest kjent er den franske farsen Advokat Pathelin fra 1460-årene. I England var det på 1700- og 1800-tallet alminnelig med korte, farsepregede sketsjer enten før eller etter en tragediefremførelse. På 1800- og 1900-tallet blomstret farsen som folkelig underholdning med blant annet Georges Feydeau i Frankrike, Arnold & Bach i Tyskland og Arthur Wing Pinero i England. I 1970- og 1980-årene ble Dario Fo kjent for sitt politiske farseteater.