Farsens opprinnelse er uklar. Flyaker-farsen (600–400 fvt.) og Atellaner-farsen (cirka 300 fvt.), begge fra Sør-Italia, har muligens forbindelse tilbake til greske satyrspill. Elementer fra farsen finnes i den romerske komedien (Plautus og Terents), og farsen levde videre i middelalderen i form av lavkomiske innslag i mysteriespillene, og i repertoaret til profesjonelt markedsteater ved omreisende gjøglere.
Det italienske renessanseteateret, med commedia dell'arte-formen, bygget videre på denne folkelige farsetradisjonen, og påvirket igjen den franske 1600-tallskomedien. Fra 1400-tallet finnes selvstendig skrevne farser; de franske sotties (også stavet soties, korte, satiriske sketsjer med farsepreg) og de tyske Fastnachspiele (satiriske karnevalspill, ofte fremført på offentlige steder). Mest kjent fra denne perioden er den franske farsen Advokat Pathelin fra 1460-årene. I England var det på 1700- og 1800-tallet alminnelig med korte, farsepregede sketsjer enten før eller etter en tragediefremførelse.
På 1800- og tidlig på 1900-tallet blomstret farsen som folkelig underholdning med blant annet Georges Feydeau i Frankrike, Franz Arnold og Ernst Bach i Tyskland og Arthur Wing Pinero i England.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.