Øyvind Krovik ble også første verneombud og hovedverneombud på norsk sokkel. Innføring av et verneombudssystem på sokkelen ble fremmet av Oljedirektoratet og var første steget i å få gjennomført arbeidervernloven offshore, forløperen til arbeidsmiljøloven. Den direkte foranledningen til at man fikk på plass verneombudstjenesten var ulykken på på Alfa-plattformen i 1975. To uker etter ulykken nedsatte Industridepartementet Halden-utvalget, som sammen med myndighetene og partene i arbeidslivet utredet arbeidsmiljølovens anvendelse på sokkelen.
Øyvind Krovik, som representerte de operatøransatte, var en tydelig meningsbærer, sammen med Oljedirektoratet, og arbeidet for at virksomheten på sokkelen skulle defineres som industri og at arbeidsmiljøloven dermed skulle bli gjort gjeldende over det hele, mens LO og sjøfartsnæringen ville at sjømannsloven fortsatt skulle være gjeldende. Det partssammensatte utvalgsarbeidet varte i to år og resulterte i to NOU-rapporter hvor det ble foreslått forskrifter om arbeidervern og arbeidsmiljø på sokkelen. Resultatet ble at arbeidsmiljøloven ble gjort gjeldende kun for de faste installasjonene.
Industridepartementet påla Phillips å etablere et verneombudssystem på Ekofiskfeltet, og det ble opprettet verneombud på hver plattform og for avdelinger på senteret. Øyvind Krovik, som var leder av den største fagforeningen på Ekofiskfeltet, ble av flertallsfagforeningen Ekofisk-komiteen utnevnt som hovedverneombud. Oppgavene var å koordinere verneombudstjenesten og sørge for at arbeidsmiljøloven ble fulgt, og å påse at alle ansattes rettigheter på Ekofiskfeltet, både operatør- og kontraktøransatte, ble ivaretatt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.