homofili

Homofile har samme rett som heterofile til å inngå ekteskap i Norge, etter ekteskapsloven som trådte i kraft 1. januar 2009. Homofile ektepar skal også bli vurdert på linje med heterofile i adopsjonssaker, homofile har mulighet til å stebarnsadoptere og fungere som fosterforeldre. Lesbiske par har rett til assistert befruktning.

Arbeidsmiljøloven har siden 1998 inneholdt forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering. Tilsvarende regler finnes i boliglovene fra 2003. Likestillings- og diskrimineringsombudet skal sikre at disse reglene blir fulgt. Diskrimineringsloven om seksuell orientering ble vedtatt i 2014, og sikret vern mot diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

I Norge ble homoseksuelle handlinger mellom menn tidligere rammet av straffelovens bestemmelser om «utuktig omgang» (§ 213). Denne paragrafen ble opphevet i 1972. Ved en endring av straffeloven i 1981 innførte Norge, som det første land i verden, bestemmelser som gir homofile som enkeltpersoner og gruppe et særskilt strafferettslig vern mot nedsettende omtale og diskriminering (§§ 135a, 349a).

Fra 1993 fikk Norge, som andre land i verden (etter Danmark), en lovregulering av homofilt samliv (registrert partnerskap), og tilsvarende ordninger er senere innført i flere andre europeiske land. Den norske partnerskapsloven ble fra 2009 erstattet av en kjønnsnøytral ekteskapslov.

I deler av Den norske kirke og andre kristne trossamfunn betraktes seksuelt samliv mellom to av samme kjønn som synd. Det har imidlertid skjedd en holdningsendring, blant annet gjennom utredningsarbeid og debatt på kirkemøtet. Den norske kirke vedtok en ny liturgi for kirkelig vigsel av likekjønnede par i januar 2017.

Homofili er i økende grad blitt samfunnsmessig akseptert i Norge, og de homofile deler av befolkningen er blitt gradvis mer «synlige». De homofile selv og deres organisasjoner har vært sterkt medvirkende til den økende aksepten, blant annet gjennom et utstrakt informasjonsarbeid rettet mot skolen og ungdomsmiljøene. En av foregangsfigurene i holdnings- og informasjonsarbeidet i Norge har vært Kim Friele.

Den første organisasjon for homoseksuelle ble grunnlagt i Tyskland i slutten av 1890-årene. Frem til mellomkrigstiden var Tyskland og Berlin ledende på homofil organisering, særlig i kretsen rundt psykiateren og seksualforskeren Magnus Hirschfeldt som i 1918 grunnla instituttet for seksualforskning (på tysk Institut für Sexualwissenschaft). I Norge ble den første organisasjonen, Det Norske Forbundet av 1948 (DNF-48), grunnlagt i 1950. Etter en splittelse i slutten av 1970-årene gikk DNF-48 fra 1993 sammen med Arbeidsgrupper for homofil og lesbisk frigjøring (AHF) og flere mindre frittstående organisasjoner i en felles organisasjon, LLH – Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (tidligere Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring). I dag er navnet på organisasjonen FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.

Arbeidet med å forebygge hiv-smitte blant homofile og lesbiske, hjelpe hiv-/aids-rammede og generelt bedre målgruppens helse, har siden 1983 i Norge vært organisert gjennom organisasjonen Helseutvalget.

Homobevegelsen i Norge og internasjonalt har tatt i bruk flere ytre symboler i sitt arbeide for å synliggjøre homofile – den greske bokstaven λ (lambda), en rosa trekant (til minne om merkingen av homoseksuelle fanger i nazistenes konsentrasjonsleirer) og et seksfarget «regnbueflagg», for å nevne noen. Det er imidlertid regnbueflagget som for alvor har blitt det mest synlige symbolet de siste tiårene.

En rekke steder i Norge og andre land arrangeres det offentlige mønstringer kalt Pride-(stolthets-)feiringer, med fargerike og livlige parader. Den historiske opprinnelsen til pride-feiringer var konfrontasjonen mellom politiet og homofile menn og transpersoner på baren Stonewall i New York i 1969. De homofile mennene og transpersonene som frekventerte baren så seg lei av at politiet stadig trakasserte dem, og slo tilbake. Stonewall-opprøret inspirerte homofile i andre deler av verden, inkludert Norge, til å sette homofile og lesbiskes rettigheter på dagsorden.

1970-tallet var et tiår som representerte store fremskritt i homofile og lesbiskes seksuelle frigjøring, mens 1980- og deler av 1990-tallet kjennetegnes av tilbakeslag i forbindelse med hiv-epidemien. Tiårene etter år 2000 har derimot igjen vært kjennetegnet av fremskritt i homofile og lesbiskes levekår, både rettighetsmessig, men også når det gjelder bedring av holdninger i befolkningen. Oslo var vertskapsby for den europeiske Pride-feiringen i 2005 og arrangerte også EuroPride i 2014. Hvert fjerde år avholdes det internasjonale idrettsleker for homofile utøvere (Gay Games).

Da vitenskapelige miljøer i andre halvdel av 1800-tallet begynte å interessere seg for seksualitet var homofili et yndet forskningsområde. Opprinnelig var man opptatt av å identifisere årsaker til homofili, og det ble lansert en rekke sosiale, medisinske og psykologiske teorier. I dag rettes det meste av oppmerksomheten blant forskere på feltet mot homofiles levekår og livssituasjon.

• heterofili
• heteronormativitet
• homobevegelsen i Norge
• homofobi
• kjønnsidentitet
• konverteringsterapi
• lesbisk
• LHBT
• paragraf 213
• pride
• seksualitet
• seksuell identitet
• seksuell orientering
• skeiv