bindevev

Løst bindevev finnes under alt epitel, for eksempel hud og slimhinner, omkring kjertler og utførselsganger, mellom muskelfibre og nervefibre, i og mellom organer og annet vev. På grunn av fibrenes tilfeldige og varierende ordning får vevet relativt stor strekkstyrke og elastisitet i alle retninger. En særlig form, med tynne kollagene fibriller som danner et flettverk, kalles retikulært bindevev. Løst bindevev fungerer ikke bare som støtte, men spiller også en viktig rolle for andre vevs ernæring. Det inneholder som nevnt arterioler og kapillarer, som fører blod ut til cellene i organene. I det løse bindevevet er det også fettceller som representerer et viktig energidepot; på et vis er fettvev løst bindevev som overveiende består av fettceller. Det løse bindevevet muliggjør dessuten – som nevnt – en viss innbyrdes beveglighet mellom organene. Endelig er det i det løse bindevevet at organismens forsvarsreaksjoner mot skadelige påvirkninger utspiller seg.

Løst bindevev inneholder mengder av hvite blodceller, som makrofager, lymfocytter, plasmaceller og mastceller, som kan oppta og uskadeliggjøre bakterier og andre fremmedlegemer. De kan danne antistoffer eller produsere histamin, som er av grunnleggende betydning for forløpet av betennelser. Også reparasjonsprosessene som følger etter, det vil si dannelse av granulasjonsvev og arrvev, utgår fra bindevevet. Ved vevsskade har bindevevet evnen til å reparere seg selv (regenerere).

Fast eller stramt bindevev har en langt større andel av kollagene fibre enn løst bindevev, og finnes i sin mest typiske form i sener, ligamenter og leddkapsler. Sener og ligamenter er bygget opp av parallelle bunter av kollagene fibre med spredte fibroblaster, og har stor strekkstyrke i fiberretningen. I leddkapsler er fibrene ordnet i samme plan, men i forskjellige retninger, slik at det blir stor strekkstyrke i alle retninger innenfor dette planet. Stramt bindevev finnes også andre steder, for eksempel i øyets hvite senehinne (sclera).

Siden bindevevet er et mesenkymalt vev (utviklet fra mesoderm), kan det anta visse andre former og omdannes til andre vevstyper av samme embryonale opphav, som for eksempel benvev, ved direkte ossifikasjon. Det kan derfor ha stor betydning ved tilheling av bruddskader. Dersom omgivelsene og funksjonene krever stor styrke og motstandskraft, innretter bindevevet seg etter dette.