NO850581L - Undervannskabel - Google Patents

Abstract

I en undervanns optisk fiberkabel reduseres adkomsten av hydrogen eller elimineres helt ved hjelp av minst. en omhylling som danner en barriere mot hydrogenioner.I et utførelseseksempel er et kopperbånd (L) foldet i lengderetning rundt kabelkjernen som omfatter strekkelementer (G,H), et spaltet aluminium- eller kopperrør. (E) og en optisk fiberpakke (A). De buttende kanter (L) er sømsveiset med mindre enn 0,1% sprang. Det foldede kopperbånd blir fortrinnsvis sveiset i lengderetning mens det danner en løs pasning og blir deretter redusert i diameter for å la det stå igjen en nøyaktig bestemt, liten, ringformet spalte mellom rø-rene (E) og (E") som fylles med et vannblokkerende materiale som er sterkt viskøst ved omgivelsestempe-ratur og effektivt limer rørene sammen.Ved et alternativt utførelseseksempel eller som en modifikasjon av det omtalte utførelseseksempel er aluminium- eller kopperrørets (E) buttende kanter (E) sammensveiset til en dybde som er tilstrekkelig til å danne omhyllingen (eller en andre omhylling), men ik-ke tilstrekkelig til å forårsake skade på den optiske fiberpakke (A) som følge av varme fra sveisingen.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører undervanns fiberkabler.

I 1980 la søkeren i samarbeid med British Telecom en første, eksperimentell undervanns fiberkabel-prototyp i Loch Fyne i Skottland, og denne kabel er siden blitt overvåket. Kabelens struktur er vist i fig. 1 i tegningen og under henvisning til tegningen omfatter kabelen en sentral optisk fiberpakke A, som omfatter et pakkestrekkelement A<1>av ståltråd med stor strekk-kraft. Rundt pakkens strekkelement A' foreligger åtte optiske monomodus-, sekundærbelagte fibre B som blir holdt i pakken med strekkelementet A<1>ved hjelp av en fiber-pakkesurring C. Søkeren foretrekker et fiberholdig Kevlar-bånd som i det spesielle, omtalte eksempel er på ca. 200 de-nier.

Fiberpakken er løst opptatt i en rørformet metallkjerne E, som i dette utførelseseksempel består av aluminium. Den rør-formede, metalliske kjerne E har en enkelt sliss E<1>, gjennom hvilken den optiske fiberpakke blir innført i kjernen før det rørformede element blir lukket.

Den optiske fiberpakke A og den ringformede åpning mellom fiberpakken og det rørformede elementets E indre boring D er impregnert henholdsvis fylt med en vannblokkerende forbindelse. Denne vannblokkerende forbindelse har den hoved-funksjon i alt vesentlige å begrense langsgående inntrengning av vann langs kjernen i tilfelle kjernen skulle bli skadet.

Rundt den rørformede kjerne E er det anordnet et lag elemen-ter G med stor strekkstyrke for kabelen. Laget G omfatter tolv ståltråder med høy trekk-kraft og med en størrelse som velges i forbindelse med kjernens E ytre diameter, for ra-dial avstøtting ved hjelp av kjernen og for å danne bru mot hverandre, slik at det i forbindelse med den sentrale, rør-formede kjerne E dannes en trykkfast, elektrisk ledende ka-belkjerne som har et strekkelement som sørger for den strekk-kraft som kabelen må ha og også er trykkfast, slik at fibrene som er løst holdt i den sentrale boring D i det rør-formede legeme er i det vesentlige fri for kompresjonspå-kjenninger ved bruk av kabelen.

Rundt laget av strekkelementtråder G er et kopperbånd 'G' sveiset med overlappende ender og dette er sammenklemt ved trekking over trådene.

Rundt utsiden av og direkte på det ytre lag av strekkelementtråder er det ekstrudert en polyetylenmantel J, som danner en elektrisk isolering mellom utsiden og den elektriske kraft eller de elektriske signaler som ved bruk av kabelen blir sendt langs den ledende, sentrale kjerne E.

På utsiden av isolasjonen J er det anbrakt et armeringslag K.

Etter overvåking av kabelens adferd er man blitt klar over at det skjer en endring i overføringstap i de optiske fibre på bestemte bølgelengder som generelt svarer til impregnering av fibrene med hydrogenatomer. Skjønt endringen er liten, synes det å skje en gradvis, men kontinuerlig endring, slik at overføring ved eksempelvis en bølgelengde på 1,3 mi-kron til slutt kunne svekkes.

Undersøkelser har ført til den oppfatning at den sannsynlige kilde til hydrogenet sannsynligvis er at forankringstrådene K reagerer med vann utenfra og innenfra kabelen som følge av bruken av blandede metaller, dvs kopper, stål, aluminium, i nærvær av en elektrolytt.

Et formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en kabelkonstruksjon som søker å løse dette problem, samtidig som det tilveiebringes en omkostningseffektiv produksjons-prosess .

Ifølge et aspekt ved foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en optisk-fiberkabel som omfatter minst en optisk fiber som er opptatt i et rørformet, metallisk kjerneelement av kabelen og et strekkelement som tåler de strekk-krefter som kabelen vil belastes med ved bruk. Denne kabel erkarakterisert vedat kjerneelementet omfatter minst ett spaltet rør (E, E', E") og er sveiset (W, W') langs spalten til en dybde som ligger i området 1/3 til 2/3 av kjerneelementets tykkelse, slik at det dannes et hylster tundt fiberen, som er ugjennomtrengelig for hydrogen i forhold til de øvrige deler av kabelen.

Ved ytterligere et aspekt av foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en fiberkabel som omfatter minst ett hus for optiske fibre i et metallisk kjerneelement av kabelen og et strekkelement som tåler de strekk-krefter som kabelen vil bli utsatt for ved bruk, hvor kjerneelementet omfatter et første, spaltet rør, som er blitt lukket rundt de optiske fibre og et andre, spaltet, metallisk rør som er lukket rundt det første røret. Denne kabel erkarakterisert vedat det andre rør (E") er sveiset (W) slik at det dannes minst ett hylster (E<1>, E") rundt fiberen (A) som er ugjennomtrengelig mot

hydrogen i forhold til de øvrige komponenter av kabelen.

Ifølge et annet aspekt av foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for fremstilling av en fiberkabel, hvor kabelen omfatter minst en optisk fiber som er opptatt i en trykkfast kanal i et kjerneelement for kabelen og et strekkelement som tåler de strekk-krefter som kabelen vil bli utsatt for ved bruk. Fremgangsmåten omfatter det trinn at det rundt kanalen (D) dannes minst en omhylling (E, E', E"), som blir gjort ugjennomtrengelig overfor hydrogen i forhold til de øvrige komponenter av kabelen ved en sveiseprosess.

Den metalliske omhylling blir fortrinnsvis lukket rundt førs-te rør uten forvridning av det første rør.

I et utførelseseksempel av oppfinnelsen omfatter omhyllingen en metallisk mantel av kopper som omgir kjerneelementet og er hermetisk forseglet. Denne kan hensiktsmessig anbringes ved at et kopperbånd blir brettet langsetter rundt kjerneelemen tet og ved søm-sveising av kopperbåndets ender som er lagt butt-i-butt i en slik utstrekning at sprekker eller over-sprang i sveisingen utgjør mindre enn 0,1 % av sveisens lengde. Det andre, spaltede, metalliske rør er fortrinnsvis utformet av et tynt kopperbånd med en tykkelse i området 0,3-0,4 mm, fortrinnsvis 0,375 mm. Båndet blir fortrinnsvis foldet rundt første metallrør for å danne en forholdsvis løs pasning rundt dette og blir sveiset langs sine langsgående kanter. Det blir deretter ført gjennom et sett av for-mevalser eller formeverktøy som reduserer dets diameter inntil røret så vidt berører det første, spaltede metallrør, slik at det gjenstår en åpning mellom det første metallrø-rets ytterflate og det andre rørets innerflate i området 0,025 til 0,25 mm. Det første metallrør er fortrinnsvis blokkert mot vann i lengderetning med et vannblokkeringsmateriale og det ringformede rom mellom første og andre rør er også blokkert mot vann i lengderetning med et vannblokkeringsmateriale. Dette vannblokkeringsmateriale har fortrinnsvis en meget høy viskositet ved omgivende arbeidstem-peraturer i området 10 cPs eller 10 Pa.sek.

I et alternativt utførelseseksempel, hvor kjerneelementet omfatter et ekstrudert 'C parti som er lukket rundt den optiske fiberpakke og i sin tur er omgitt av kabelens strekkelement i form av ståltråder, foreslås at spalten i det lukkede<*>C' legeme sveises til en dybde som er tilstrekkelig for å danne en effektiv barriere mot hydrogen-inntrengning, men som er utilstrekkelig til at varme fra sveisingen kan påføre den underliggende optiske fiberpakke skader. Sveisens dybde er fortrinnsvis mellom en tredjedel og to tredje-deler av det spaltede rørets radiale tykkelse. Sveisen gjen-nomføres hensiktsmessig med en argonbue og elektroden holdes på linje med spalten i det lukkede ' C legeme ved hjelp av et tynt føringsblad som er beliggende i spalten mellom 'C legemets kanter som blir lukket. Bladet styrer sveiseappara-tets orientering direkte eller ved hjelp av en servostyrt anordning. På grunn av varmeoverføringen til de innelukkede optiske fiore, kan det alternativt foretrekkes elektronstråle- ;eller høyfrekvenssveising.;Som et alternativt utførelseseksempel kan det være mulig å kombinere anbringelse av kopperbånd med sveising av det lukkede rør med 'C tverrsnitt for dannelse av en dobbelt barriere mot inntrengning av hydrogen. ;Ved en ytterligere bedring hvor strekkelementet omfatter ståltråder i eller rundt kjerneelementet, foreslås det å impregnere mellomrommene mellom trådene med et gass- og vannblokkerende fyllstoff, f.eks. silikongummi. ;For at oppfinnelsen skal være lettere å forstå, vises det nå til vedlagte tegning, hvor ;fig. 1 viser en undervanns fiberkabel i likhet med den som ble lagt ut i Loch Fyne; ;fig. 2 viser kjernen av en undervanns fiberkabel ifølge et utførelseseksempel av oppfinnelsen; ;fig. 3 viser fremstillingen av kjernen ifølge fig. 2; ;fig. 4 viser en del av fig. 3 mer detaljert; ;fig. 5 viser en annen del av fremstillingsprosessen for sveising av røret ifølge fig. 2; ;fig. 6, 7 og 8 viser trinn i lukkeprosessen for rør E i fig. 5; ;fig. 9 viser en del av apparatet i fig. 8; ;fig. 10 viser et alternativt utførelseseksempel, hvor det eneste rør E erstattes av et dobbelt rør E' og E"; ;fig. 11A, 11B og 11C gjengir en bedring i forhold til fig.;10 og viser forskjellige trinn ved dannelsen av den hule me- ;tallkjerne som opptar kabelens optiske fibre og;fig. 12 viser et blokk-skjema av trinnene ved fremstillingsprosessen når det gjelder kabelen ifølge fig. 11. ;I fig. 2 er det brukt tilsvarende henvisningstall som i fig. 1 for å betegne tilsvarende deler av kabelen. Bare kabelkjernen er vist sammen med strekkelement-trådene. Før det ikke-ledende polytenmateriale ekstruderes over kjernen, dannes et kopperbånd L rundt strekkelementet. Kopperbåndet har buttende kanter L<1>, som blir sømsveiset slik at det ikke fo-rekommer spalter eller sprang eller iallfall mindre enn 0,1 % slike over kjernens lengde. Før båndet tildannes rundt kjernen, blir mellomrommene i strekkelementet fylt med en vann- og gassblokkerende forbindelse, f.eks. en silikongummi som er forholdsvis ugjennomtrengelig for hydrogen. ;Anordningen for å gjennomføre disse operasjoner er illustrert i fig. 3. Som vist i fig. 3 blir kabelkjernen som er gjengitt i fig. 2, men uten kopperbåndet og generelt beteg-net med 1, matet enten direkte fra en trådmaskin eller, som vist, fra en kabeltrommel 2 hvor det har vært lagret etter trådslagning av strekkelementet. Kjernen trekkes fra trommelen gjennom en impregneringsstasjon 4, hvor en gass-og vannblokkerende forbindelse 5, som silikongummi, blir presset av en fortrengningspumpe til en ekstruderingshode-matriseblokk-enhet 6. Mellomrommene av trådene G og H blir impregnert og trådene blir dekket med forbindelsen. Temperaturen av hodet 13 og ekstruderingstrykket reguleres slik at fullstendig impregnering blir oppnådd. ;Den belagte og impregnerte kjerne 1 fortsetter til neste stasjon 7, hvor den trer inn i et foldet kopperbånd L, som blir trukket av en lagringstrommel 8. Stasjon 7 omfatter en rekke lukkevalser som bidrar til å folde båndet rundt kjernen . ;Like etter stasjon 7 foreligger en sveisestasjon 10, som er skjematisk vist i fig. 4. Ifølge fig. 4 omfatter en argon-buesveisestasjon en elektrode 11 for en buesveisebrenner 12, som blir holdt stasjonær i sveisestilling nær de siste valser eller matriser i stasjon 7. Idet kjernen 1 og kopperbåndet L for kabelen blir trukket gjennom sveisestasjonen, blir de buttende kanter L' sveiset sammen for å danne en søm. Etter sveiseoperasjonen blir kopperrøret som er dannet av båndet trukket gjennom en kalibreringsmatrise 13, slik at røret blir tett tilpasset rundt strekkelementtrådene H. ;Etter matrisen 13 blir sveiset tested ved hjelp av virvel-strøm- eller ultralydutstyr, slik at det kontrolleres at det foreligger mindre enn 0,1% sprang eller rifter. ;Kopperbåndet L danner en effektiv barriere mot inntrengning av hydrogenatomer fra utsiden av kabelkjernen. I tillegg til eller i stedet for disse forholdsregler er det også foreslått å forsegle aluminium- eller kopperrøret E ved sammen-sveising av de buttende kanter E'. Dette er illustrert i fig. 5. ;I fig. 5 vises at 'C profilet E blir trukket fra en trom-mel 21 (det kunne også foldes av et flatt bånd) og den optiske fiberpakke A blir samtidig trukket av trommelen 22. Rørets E tykkelse er minst 0,5 mm ("20 thou"), fortrinnsvis 1,143 mm ("45 thou"), men kan også være større. I det foretrukne utførelseseksemplet er rørets E ytre diameter 6,35 mm. Bredden av den langsgående spalte mellom kantene av 'C profilet E er så vidt stor nok til at den optiske fiberpakke A skal kunne tre inn i røret, og arrangementet ved X i fig. 5 er vist i tverrsnitt i fig. 6. Røret E går deretter inn i en lukkematrise eller et sett av valser ved stasjon 23, hvor røret så å si blir lukket, som vist i fig. ;7. En av de øvre valser eller ruller 24 er vist i fig. 9 og denne rulle har en horisontal akse og en sentral finne 25 som passer inn i lukkeåpningen mellom rørets E kanter for at åpningen eller sømmen som skal sveises blir holdt på linje med sveiseapparatet 26 som følger umiddelbart etter stasjonen 23. På stedet Y er arrangementet som vist i fig. 7, men ved Z er sømmen W sveiset og siderettet trykk avverges av ruller, som rullene 27, for å stuke sveisen W og sikre at kantene som nå er butt-i-butt blir presset sammen under sveising. Fig. 8 viser arrangementet ved Z og bortenfor dette sted. ;Det kan benyttes forskjellige typer av sveiseapparatur 26,som for tungsten-inert gass sveising ved bruk av en ikke-oppbruk-bar elektrode (gass-tungsten-buesveising), elektronstrålesveising, høyfrekvent sveising, lasersveising, plasmabuesvei-sing. På grunn av varmeoverføringen til de innelukkede optiske fibre er elektronstrålesveising eller høyfrekvens sveising å foretrekke. ;I stedet for å bruke rullen med finne som vist i fig. 9 for å holde rørsømmen i fast opprettet stilling, kan en separat finne som er festet til apparatet ved stasjon 23 benyttes for samme formål. ;Det vil også være mulig å bruke en søm-følgeanordning som er antydet med 26A i fig. 5 og som føler sømmen og beveger sveiseapparatet eller strålen sidelengs for å kompensere et eventuelt sideavvik av sømmen forårsaket av at røret blir noe dreid under lukkeprosessen. Dette kan benyttes sammen med eller i stedet for den faste søm-opprettingsteknikk som er omtalt ovenfor. En fordel ved høyfrekvent sveising er denne metodes relative ufølsomhet overfor søm-vandring. ;I de omtalte utførelseseksempler er tykkelsen av kopperbåndet L 1,143 mm. Den kunne dog ligge et sted mellom 0,5 mm og 1,778 mm. ;Røret med 'C profil kan bestå av aluminium i stedet for av kopper. Som en alternativ konstruksjonsform vist i fig. 10, er det foreslått å bruke en tynn del av aluminium eller kopper (f.eks. mellom 0,381 og 1,397 mm) som etter lukking for dannelse av et første rør E<1>blir omgitt av et lignende metallrør E", som er sømsveiset i lengderetning W langs de buttende kanter og sammentrykt rundt det indre, lukkede rør. I det foretrukne utførelseseksemplet vil det indre rørets tykkelse være 0,8001 mm og den ytre rørtykkelse være 0,381 mm. For at det skal opprettes en effektiv hydrogenbarriere, må sveisesømmen ha lav porøsitet og en total spranglengde på mindre enn 0,1% av den totale lengde. Dette gjelder for sveisen for rør E, det ytre rør E" (fig. 10) og båndsveisen ;L' . ;I fig. 11 og 12 er det vist en modifikasjon av anordningen ifølge fig. 10. Den optiske fiberpakke A er innført i den hule kopper-ekstrudering E<1>med C-formet tverrsnitt gjennom slissen i det C-formede tverrsnitt, og C-profilet lukkes ved stasjon 31 i fig. 12 ved hjelp av en lukkerulle- og matrise-anordning. Ved stasjon 31 blir et vannblokkerende materiale som polybuten (f.eks. Hyvis 2000-RTM) pumpet inn i C-profilet før dette lukkes. ;Den lukkede kopperekstrudering E' fortsetter deretter til stasjon 32, hvor et flatt kopperbånd E" blir trukket av en spole 33 og foldet rundt partiet E<1>, slik at båndets buttende kanter W" lar båndet E" danne en løs pasning rundt røretE<1>som vist i fig. 11A. ;Enheten fortsetter deretter til stasjon 34, hvor de buttende kanter W" av båndet E" blir sveiset sammen ved W, som vist i fig. 11B. Båndet E" danner her fortsatt en løs pasning rundt røret E<1>. ;Ved stasjon 35 vil et rulle-sett meget nøyaktig redusere diameteren av det lukkede bånd E", inntil det gjenstår en liten, forhåndsbestemt ringformet åpning a, fig. 11C, mellom E" og E<1>i størrelsesorden 0,025-0,25 mm. Åpningen er fortrinnsvis i størrelsesorden 0,025-0,05 mm. Denne åpning a er innrettet slik at den så vidt er stor nok til å bli fylt med "smøringen" av vannblokkerende forbindelse som foreligger på utsiden av rør E'. Dette er omhyggelig styrt, fordi røret E" kunne briste på grunn av trykket, hvis det er for mye vann-blokkeringsforbindelse og hvis det på den annen side er for lite forbindelse, vil det foreligge en luftåpning mellom de to rørene som ville muliggjøre gjennomtrengning av vann, og dette er uønsket. Fig. 11C viser således det ferdige, hule kjerneelement med rørene E' og E" som har et radialt mellom-rom a på 0,025 eller 0,05 mm, antydet ved den sirkulære linjegrense mellom E" og E<*>som er dannet ved stasjon 25.

Herfra blir kjernen som opptar den optiske fiberpakke ytterligere behandlet ved først å motta et første lag G av strekkelementer ved stasjon 36 og deretter å motta et andre lag H av strekkelementer ved stasjon 37.

Et slikt produkt som bare omfatter den hule kjernen med den optiske fiberpakke som er vannblokkert i lengderetning og

omgitt av strekkelementer, kan danne en luftleder, via hvilken det kan sendes telekommunikasjonssignaler via de optiske fibre, samtidig som kabelen virker som en luft-jordleder for et overføringssystem. I et slikt tilfelle vil i det minste noen av strekk-trådene måtte erstattes av sterkt ledende tråder, som aluminiumlegering og søkerens anordning ifølge Britisk Patent 202904A, som angir hensiktsmessige anordnin-ger for luft-jord-ledere. Den rørformede kjerne 11 ifølge nevnte patent kunne erstattes av kjernestrukturen som er vist i fig. 11C og fremstilt ifølge utførelseseksemplet som angitt i foreliggende beskrivelse.

Men for en undervannskabel trengs et dielektrisk materiale og dette er illustrert i fig. 1 ved henvisningstegn J. Når det gjelder undervannskabler vil kjerneanordningen ifølge fig. 11C sammen med strekkelementlagene G og H deretter gå videre til stasjon 38, hvor den blir påført en ekstrudert polyetylenmantel, som virker som en dielektrisk isolasjon mellom den sentrale kjerne og de ytre omgivelser. En undervanns kabelforbindelse må eksempelvis sørge for en operativ likestrømsspenning til drift av undervanns forsterkere, og spenningen i den indre kjernestruktur kan være så høy som 10K Volt.

For anvendelse på dypt vann kan polyetylen-isolasjonen for-bli uarmert, men hvis kabelen skal legges i grunt vann, hvor det foregår fiske og hvor det lett kan oppstå skader på grunn av ankere o.l., blir det anbrakt et armeringslag K (fig. 1) ved bruk av konvensjonelle armeringsteknikker eller eksempelvis som angitt i søkeren GB-PS nr. 1 595 513.

Claims (16)

1. Optisk fiberkabel som omfatter minst en optisk fiber som er opptatt i et rørformet metallkjerneelement av kabelen og et strekkelement som skal tåle de strekk-krefter som kabelen utsettes for ved bruk, karakterisert ved at kjerneelementet omfatter minst ett spaltet metallrør (E, E <1> , E") og er sammensveiset (W, W) langs spalten til en dybde i området 1/3 til 2/3 av kjerneelementets tykkelse, slik at det danner en omhylling rundt fiberen som er ugjennomtrengelig for hydrogen i forhold til de øvrige komponenter av kabelen.

2. Optisk fiberkabel som omfatter minst en optisk fiber som er opptatt i et metallisk kjerneelement av kabelen, et strekkelement som skal tåle de strekk-krefter som kabelen vil bli utsatt for ved bruk, hvor kjerneelementet omfatter et første, spaltet metallrør som er lukket rundt de optiske fibre og et andre, spaltet metallrør som er lukket rundt det første rør, karakterisert ved at det andre rør (E") er sveiset sammen (W) for å danne minst en omhylling (E <1> , E") rundt fiberen (A) som er ugjennomtrengelig for hydrogen i forhold til de øvrige komponenter av kabelen .

3. Kabel som angitt i krav 1, karakterisert ved at kjerneelementets (E) tykkelse er ca. 1,143 mm og at den ytre diameter av røret er ca. 6,10 mm.

4. Kabel som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at den har et metallbånd (L) som omgir strekkelementet (G,H) og hvis buttende kanter (L <1> ) er sammensveiset, slik at det danner en andre omhylling (L) rundt fiberen (A) som er forholdsvis ugjennomtrengelig for hydrogen .

5. Kabel som angitt i krav 1, karakterisert ved at mellomrommene i kabelen er fylt med et gass- og vannblokkerende fyllmateriale.

6. Kabel som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at metallbåndet (L) har en tykkelse i området 0,254-0,508 mm.

7. Kabel som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at den omfatter et rørformet, dielektrisk legeme (J) som er ekstrudert over kjernen.

8. Fremgangsmåte for fremstilling av en optisk fiberkabel som omfatter minst en optisk fiber som er opptatt i en trykkfast kanal i en rørformet metallkjerne av kabelen, og et strekkelement som skal tåle de strekk-krefter som kabelen vil bli utsatt for under bruk, karakterisert ved at det rundt kanalen (D) dannes minst en omhylling (E, E', E"), som gjøres ugjennomtrengelig for hydrogen i forhold til de øvrige komponenter av kabelen ved en sveiseprosess.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, hvor omhyllingen dannes ved folding av et kopperbånd, som blir anbrakt i lengderetning over kjerneelementet, karakterisert ved sømsveising av de buttende kanter (L <1> ) av båndet for å gjøre det ugjennomtrengelig .

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 8 eller 9, karakterisert ved at nevnte ene omhylling (E, E', E") eller en andre omhylling dannes ved at det tildannes en åpen metallekstrudering (E) eller et bånd (E <1> , E"), at ekstruderingen eller båndet lukkes rundt den optiske fiberen (A) og at de nærliggende, langsgående kanter sveises (W) til en dybde som er tilstrekkelig for dannelse av omhyllingen, men utilstrekkelig til å forårsake skader på fiberen.

11. Optisk fiberkabel som omfatter minst en optisk fiber som er opptatt i et kjerneelement av kabelen, hvor kjerneelementet omfatter et første rør som er lukket rundt de optiske fibre og en metallomhylling som er lukket rundt det første rør, karakterisert ved at lukkingen finner sted uten forvridning av det første rør (E <1> ) og at omhyllingen (E") er sveiset (W) langs spalten (W) for dannelse av et hermetisk lukket rør, og at et strekkelement (G, H) er anbrakt rundt omhyllingen (E") for å tåle de strekk-kref ter som kabelen vil bli utsatt for ved bruk.

12. Fremgangsmåte for fremstilling av en optisk fiberkabel som omfatter minst en optisk fiber som er opptatt i en kanal i et kjerneelement av kabelen og et strekkelement som skal tåle de strekk-krefter som kabelen vil bli utsatt for ved bruk, hvor fremgangsmåten omfatter det trinn at det direkte rundt kjerneelementet dannes en metallomhylling, karakterisert ved at dette finner sted uten forvridning av kjerneelementet og at omhyllingen (E") sveises sammen langs sine langsgående kanter (W") for dannelse av et hermetisk lukket rør og at strekkelementet (G,H) blir anbrakt rundt omhyllingen (E").

13. Fremgangsmåte som angitt i krav 12, karakterisert ved at metallomhyllingen (E") blir sveiset (W) mens den er løst tilpasset (fig. 11B) rundt det første rør (E <1> ) og at omhyllingen (E") deretter gis redusert stør-relse (fig. 11C), inntil den så vidt omslutter det første rørets (E <1> ) ytre omkretsflate.

14. Fremgangsmåte som angitt i krav 13, karakterisert ved at det levnes et lite, forhåndsbestemt ringformet rom (a) mellom kjerneelementet og omhyllingen, som blokkeres mot vann i lengderetningen ved hjelp av et vannblokkerende materiale som har høy viskøsitet ved omgi-velsestemperaturen, slik at omhyllingen blir effektivt limt fast til kjerneelementet.

15. Fremgangsmåte som angitt i krav 14, karakterisert ved at omhyllingen dannes av kopper med en tykkelse i området 0,3 til 0,4 mm.

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 14 eller 15, karakterisert ved at det ringformede rom ligger i området 0,025 mm til 0,25 mm.