NO833583L - Hydraulisk styreapparat - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører et hydraulisk styreapparat med et hus og en i en husboring forskyvbar styresleide, hvor det i husboringen i aksial avstand fra hverandre er utformet to ventilseter, samt flere tilslutningsledninger som i avhengighet av styresleidens stilling kan forbindes med eller stenges fra hverandre .

Ved hjelp av flerveisventiler styres start, stopp samt strømriingsretning av et trykkmedium og dermed som slutteffekt, bevegelsesretningen eller holdestillingen av en forbruker (sy-linder eller hydraulisk motor). Flerveisventiler kan etter byg-^gemåten inndeles hver i to grupper, på den ene side flerveis seteventiler og på den annen side flerveis sleideventiler. Flerveis seteventiler skiller seg prinsippielt fra flerveis sleideventiler ved sin egenskap med lekkasjefri avstengning, hvilket ikke kan oppnås ved sleideventiler som følge av den nødvendige pasning mellom stempel og hus. Seteelementet er som. regel en hule som i en utgangsstilling ved hjelp av en fjær presses mot et ventilsete. Slike ventiler kan brukes for trykk opptil 700 bar, men bare ved små byggetyper (til 6 mm nominal diameter). Ved flere gjennomstrømningsveier og flere sjaltestillinger må det også anordnes flere ventilhuler. Ved flere gjennomstrøm-ningsveier sammenbygges derfor tilsvarende som regel flere flerveis seteventiler. Slike seteventiler skal derfor bare tas i bruk til en bestemt diameter for ventilsetene og dermed styresleiden, ellers blir den nødvendige omkoblingskraft for stor som følge av det rådende hydrauliske trykk.

Det oftest benyttede prinsipp for flerveisventiler er flerveis sleideventil. Fordeler ved denne utforming ligger i en forholdsvis enkel konstruktiv formgivning, en forholdsvis høy koblingsydelse særlig i et stort antall styrefunksjoner. Derved holdes en styresleide i en husboring forskyvbart og styresleiden tildekker eller, frigjør i de forskjellige stillinger tilkob-lingsledningene. Hydrauliske styreapparater i form av sleideventiler kan imidlertid bare innsettes til et maksimalt trykk på 35 0 bar.

En seteventil som betjenes direkte ved hjelp av magnet er allerede kjent i utførelse 2/2- og 3/2-veis utforming, hvor det i en husboring er i avstand fra hverandre anordnet to ventil-skjeder, og hvor en styresleide danner ventillegemet og hvor ettersom hvilke gjennomgangsveier som er n.ødvendige, ventillegemet kommer til anlegg med de tilsvarende ventilseter. Sten-getrykket for slike ventiler forøkes ved innvirkning av det hydrauliske trykk, hvor dog dette ytterligere trykk ved omkobling av ventilen kommer til å virke i motsatt retning. For å skaffe her en viss utligning må det bygges opp mottrykk, hvilket kan oppnås ved at det hydrauliske trykk også føres til de motsatt beliggende ender av styresleiden. Ved hjelp av slike setteven-tiler kan man med disse to koblestillinger som regel bare oppnå to og maksimalt tre strømningsretninger.

Hensikten med denne oppfinnelse er å tilveiebringe et-hydraulisk styreapparat i hvilken fordelene ved sleideventiler kan forenes med slike ved seteventiler, slik at også meget høye

trykk kan overvinnes uavhengig av byggestørrelsen og hvor den nødvendige omkoblingskraft dessuten er trykkuavhengig.

For å oppnå dette har man ifølge oppfinnelsen foreslått at det i et ringformet rom dannet mellom et avsnitt av husboringen og styresleiden er anordnet koaksialt til styresleiden og på denne forskyvbart ført styrering som ved sine endeområder har ytre pasningsflater til ventilsetene på husboringen, at det på styresleiden er anordnet to i aksial avstand fra hverandre utformede ventilseter og styreringen ved sine ytre områder har indre pasningsflater for disse styresleideventilseter, at det mellom de to styresleideventilseter er anordnet forbindelsesåpninger som slutter seg umiddelbart til ventilsetene og er ført til en aksialt i styresleiden forlø<p>ende kanal, og at separate tilslutningsledninger munner ut i ringrommet mellom de to ventilseter i husboringen og på begge sider utenfor disse ventilseter i ringrommene mellom husboringen og styresleiden og mot kanalen i styresleiden.

Gjennom disse oppfinnelsesmessige forholdsregler oppnås, på den ene side at den anordnede styrering holdes godt av trykket i det gjennomførte mediet i den tilsvarende stengestilling, men at omkoblingen av det hydrauliske styreapparat til en annen koblestilling kan skje uavhengig av trykket. På styresleiden selv virker i aksialretningen ingen trykkrefter som utgår fra det første medium, slik at det for ominnstilling av styresleiden bare, i det minste i den ene forskyvningsretning, bare må overvinnes den lille kraft fra én eventuelt anordnet trykkfjær, henholdsvis tilpresningskraften fra tetningene. Så snart styresleiden beveges såvidt, åpnes en ringspalte mellom den tilsvarende indre pasningsflate av styreringen og det tilordnede ventilsetet på styresleiden, slik at trykket straks oppheves henholdsvis at det samme trykket råder på begge sider av styreringen, slik at under en ytterligere forskyvning av styresleiden kan styreringen skyves med uten ytterligere kraftforbruk til denne igjen kommer til den motsatte koblingsstilling.

Ved hjelp av oppfinnelsen har man således tilveiebragt seteventiler hvor omkoblingskraften er trykkuavhengig slik at^slike hydraulisk styrte apparater også kan tas i bruk ved tilsvarende større diameter av husboringen og styresleiden Og dermed kan brukes for store gjennomstrømningsmengder. Allikevel oppnås fordelene ved en sleideventil, idet en 4./2-veis ventil, dvs. en ventil med fire strømningsretninger og to koblingsstillinger kan tilveiebringes. Et slikt hydraulisk styreapparat er hensiktsmessig for meget høye trykk uavhengig av byggestørrelsen mens seteventiler av vanlig type derimot bare er hensiktsmessige for høye trykk ved små nominale diametre. Ved styreventiler er slike høye trykk ikke å.beherske.

Til tross for forholdsvis enkle konstruktive forholdsregler kan det altså tilveiebringes et hydraulisk styreapparat som kan kobles om uavhengig av trykket<p>g som kan brukes for meget høye trykk og også for store gjennomløp.

Riktignok er et styreapparat til hydraulisk betjening av

en kobling tidligere kjent (AT-PS 337 509), hvor en hjelpesleide er anordnet på et stempelfremspririg, hvor imidlertid hjelpesleiden bare skal bevirke at der oppnås en langsommere stengning av ventilsetet enn hva som tilsier styresleidens bevegelse. I stengt tilstand virker da trykket fra det gjennomstrømmende medium fullt ut på hjelpesleiden slik at det ubetinget er nødven-dig å tilveiebringe en motkraft ved hjelp av et tilsvarende stempel, og hvor det gjennomførte trykkmedium må føres gjennom en lengdeboring i styresleiden til dette stempelet. Ved en slik utforming oppheves altså ikke trykket på hjelpesleiden straks etter en aldrig så liten forskyvning av styresleiden, fordi en åpning av denne styresleide først er mulig etter en tilsvarende strekning etter avlastning av en fjær. Med en slik utforming kan da bare oppnås en 2/2-veis ventil.

Også ved en annen kjent utformning (DE-OS 29 28 015) er

det ved en styreinnretning anordnet et hovedstempel og et hjel-pestempel, hvor de rene styrebevegelser, dvs. kobleoperasjonene for å forbinde eller innbyrdes avsperre tilslutningsledningene bare utføres av hovedstempelet, slik at det også her dreier seg om en ren sleideventil. Derfor kan en slik styreinnretning bare brukes for forholdsvis lave trykk. Hjelpestempelet som er anordnet forskyvbart på hovedstempelets sylinderfremspring tjener bare til å hjelpe ved ominnstillingen av hovedstempelet og til å begrense veien ved omforskyvningen av hovedstempelet. En mulighet for tilveiebringelse av en seteventil kan ikke tas ut av denne utførelse.

Den foreliggende oppfinnelse bringer med seg også mot de kjente utførelser et vesentlig fremskritt, da appara;tet til tross for enkel konstruktiv oppbygning og enkle og trykkuavhen-gige koblingsoperasjoner kan brukes for høyeste trykk og ved små og største gjennomløp.

Ytterligere oppfinnelsesmessige trekk og særlige fordeler skal forklares i den følgende beskrivelse under henvisning til tegningene, hvor

Fig. 1-3 viser horisontalsnitt gjennom et oppfinnelsesmessig hydraulisk styreapparat, Fig. 4 og 4a er skjematiske fremstillinger av mulige gjennomløps- veier gjennom det hydrauliske styreapparatet, Fig. 5 en i forhold til fig. 1-3 forstørret fremstilling av

det område som omgir styreringen,

Fig. 6 et perspektivriss av ventilhuset med påbygget hånd-pumpe,

Fig. 7 et oppriss av pumpehuset,

Fig. 8-10 viser snitt henholdsvis langs linjen I - I, II - II

og III - III på fig. 7, og

Fig. 11 er etsideriss av pumpehuset.

Det hydrauliske styreapparat består i det vesentlige av et hus 1, en styresleide 2, en styrering 3 og tilslutningsledninger A, P, B og T.

Huset er utført todelt og består av en hovedkropp 4 og en rørformet innsats 5, hvilken forholdsregel er nødvendig av konstruktive grunner. Denne innsats 5 er anordnet fast i kroppen 4>og en sikringsring 6 er innsatt for å forhindre forskyvning. Mellom hovedkroppen 4 og innsatsen 5 er innsatt flere tetningsringer henholdsvis pakninger 7, 8 og 9. Huset 1 som omfatter kroppen 4 og innsatsen 5 omslutter en boring 10 som har flere ganger nedsatt diameter. Ved denne boring 10 er det anordnet to i aksial avstand fra hverandre beliggende ventilseter 11 og 12, og også her av årsaken enkel konstruksjon er ventilsetet 11 dannet av husets kropp 4 og ventilsetet 12 av innsatsen 5. For at det skal bli tilstrekkelig veggtykkelse for innsatsen 5, har de to ventilseter 11 og 12 forskjellige diametre, men det kan

selvfølgelig tenkes at disse to ventilseter 11 og 12 er utført med samme diameter. Ventilsetene 11 og 12 ér ved denne utførelse begrenset ved de i aksialretningen forløpende sylinderflater som er dannet av boringen 10, samt ved plane radialflater 13 og 14. Derved fås tilsvarende skarpkantede ventilseter.

Husets 1 innsats 5 er utført med en lukket bunn 15, slik at

huset 1 er tillukket utad.

Skyvesleiden 2 er aksialt forskyvbar i huset 1, idet den fø-res i et fremre avsnitt 16 av kroppen 1, og i innsatsens 5 boring 17. For tetning ved endeområdene av styresleiden er det innsatt tetningsringer 18 og 19. På denne styresleiden 2 er det 1 aksial avstand fra hverandre anordnet to ventilseter 20 og 21 som på den ene side er avgrenset ved. styresleidens mantelflate, og på den annen side av radial innad forløpende radialflater. Mellom disse to ventilseter '20 og 21, finnes forbindelsesåpninger 22 og 23 som fører til en i aksialretningen i styresleiden 2 forløpende kanal 24. Denne kanal 24 er utformet åpen mot den ene ende av styresleiden og munner der ut i et av innsatsen 5 omsluttet rom 25.

Som fremgår fra tegningene er avstanden mellom ventilsetene 20, 21 på styresleiden 2 større enn avstanden mellom ventilsetene 11 og 12 i husboringen 10. Derved er det mulig å oppnå en lengre forskyvningsvei for styresleiden til tross for en liten forskyvningsvei for styreringen 3, og allikevel er det i begge endestillinger mulighet for tilstrekkelig gjennomstrømning av mediet gjennom forbindelsesåpningene 22 henholdsvis 23. Styresleiden 2 er dannet av to i aksialretningen etter hverandre følgende og med hverandre fast forbundne byggedeler 26 og 27, og hvor hver av sleidedelene 26 og 27 bærer ett av de to ventilsetene 20, 21. I konstruktivt sett enkel utforming kan det derved mellom de to ventilseter 20, 21 tilveiebringes et avsnitt 28 med i forhold til det øvrige område av styresleiden 2 mindre diameter. Derved kan det ikke bare på en enkel måte frem-stilles ventilsetene 20 og 21, men også føringen for den forskyv-bare styrering 3. Mellom de to deler 26 og 27 skjer på enkel måte ved sammenskruing, idet i det viste utførelseseksemplet er byggedelens 7 endeparti forsynt med en gjengebolt og i den tilsvarende ende av byggedelen 26 med en gjengeboring. I mot hverandre vendende sentreringsflater styrer de to byggedeler 26 og 2 7 nøyaktig mot hverandre.

Innenfor oppfinnelsens ramme er det mulig at byggedelen 26 på styresleidens 2 betjeningsside er utvidet konisk med ved sin mot styreringen vendende ende. Det kan her dreie seg om en meget liten konisitet, hvor det f.eks. ved en lengde på 1 cm ut-gjør diameterforskjellen ca. 0,1 mm. Derved kan den ene stengestilling av styreringen og styresleiden understøttes ved hydrauliske trykk da styresleiden i denne retning jo må holdes ved hjelp av en fjær 29 i innsatsstillingen. Holdeposisjonen vil altså her understøttes ved det hydrauliske trykk og man kan gå så langt frem med konisiteten at i praksis fjærkraften oppheves og kraften på styresleiden blir noe større, enn den motvir-kende fjærkraft. En mindre støtkraft vil da bare trenges til løsning av ventilen, henholdsvis til omkoblingen til den andre .stilling. Allikevel virker fjæren 29 tilsvarende sterkt i den andre koblingsstilling.

Ved betjening ved hjelp av en elektromagnet, kan selvfølge-lig også fjæren 29 falle bort da den nødvendige omkoblingskraft tilveiebringes av elektromagneter. For sikring av et tilsvarende tilpresningstrykk mot ventilsetene i begge retninger, fin--nes derfor den mulighet at de områder som til begge sider slutter seg til ventilsetene 20 og 21, i det minste over en kort strekning avsmalnes konisk mot den angjeldende ende av styresleiden 2. Også her kan utførelsen være slik at diameterforskjellen over en lengde på fra f.eks. 1 cm utgjør omtrent 0,1 mm. De tilsvarende tykkere områder av styresleiden 2 kan da gå direkte over i ventilsetene 20, 21. Derved sikres at i begge stillinger av styresleiden og dermed også styreringen, finnes et tilsvarende stengetrykk. For ominnstilling av styresleiden mot dette stengetrykk behøves bare mindre krefter som f.eks. lett kan tilveiebringes med en elektromagnet eller med hånd.

Innenfor oppfinnelsens ramme er det også mulig at det umiddelbart i området av et ventilsete 20 eller 21 eller begge ventilsetene 20, 21 slutter seg til et ringformet parti som har noe større diameter enn styresleiden 2. Også derved kan det oppnås et svakere stengetrykk som igjen kan overvinnes tilsvarende enkelt ved de nødvendige koblingsoperasjoner.

I rommet 25 innenfor innsatsen 5 er innsatt en trykkfjær 29 som ved sin ene side støtter seg mot innsatsens 5 bunn og på

den andre side mot styresleidens 2 endeflate. Styresleiden 2 belastes derved av fjæren og holdes i den på fig. l-.-viste stilling. Ved omkobling av den hydrauliske styreanordning må bare kraften av denne fjær 29 overvinnes.

Styreringen 3 som holdes skyvbart på styresleidens 2 avsnitt 28 omslutter koaksialt styresleiden 2 og er utført med ytre pas-ningsf later 31 og 32 samt indre pasningsflater 33 og 34, som samvirker med de tilsvarende ventilseter 11 og 12, henholdsvis 20 og 21. Disse pasningsflater 31 - 34 er utformet ved styreringens 3 endeområder, og de ytre pasningsflater 31, 32 er ut-ført kjegleformet og de indre pasningsflater 33 og 34 er utført traktformet. Derved oppnås en lik avslutning mellom ventilsetene og pasningsflåtene, slik at det kan også stenges mot meget høye trykk.

De ytre pasningsflater 31 og 32 er flatemessig større enn de indre pasningsflater 33 og 34, slik at denne styrering 3 kan utføres som en symmetrisk rotasjonsdel, selv om de to ventilseter 11 og 12 har forskjellig diameter. Videre er lengden av styreringen 3 sett i aksial retning mindre enn avstanden mellom de to ventilseter 20 og 21 på styresleiden 2, men dog større enn avstanden mellom de to ventilseter 11 og 12 på husboringen 10. Som følge av større diameter fås ved de ytre ventilseter

11 og 12 ved åpen passasje, større gjennomstrømningsflater slik

at en mindre forskyvning er nødvendig. Dessuten er forskyvnings-området på styresleiden derfor valgt større for derved å oppnå en tilstrekkelig åpning av gjennomgangsåpningene 22 til kanalen 24.

Styreringen 3 er altså innsatt i et ringformet rom 35 som er dannet mellom husboringen 10 og styresleiden 2, og ved anord-ningen av et slikt ringrom 35, samt ytterligere ringrom 38, 45, sikres enkle muligheter for tilkobling av tilslutningsledningene A, P, B og T. Tilslutningsledningen P som tjener til tilførsel

av trykkmediet munner ut i ringrommet 3 5 i området mellom de to ventilseter 11 og 12. På begge sider av disse ventilseter 11 og 12 munner dessuten tilslutningsledningene A og B ut', hvor ledningen A munner ut i ringrommet 4 5 og ledningen B over en ringkanal

36 og forbindelseskanaler 37 er tilkoblet det mellom styresleiden 2 og innsatsen 5 dannede ringrom 38. Tilslutningsledningen

T som tjener som tilbakeløpsledning til en forrådstank'munner

over en ringkanal 39 og én eller flere radiale tilførselsåpnin-ger 40 ut i rommet 25 innenfor innsatsen 5, og er dermed i forbindelse med kanalen 24 i styresleiden 2.

I den ovenstående beskrivelse ble'det nevnt at ventilsetene 11 og 12, henholdsvis 20 og 21 danner skarpkantede avsnitt. Selvfølgelig er det mulig å anordne her en mindre anpasning. Videre kan det tenkes istedenfor kjegleformede og traktformede pasningsflater 31, 32, henholdsvis 33, 34 å anordne på styreringen .3 pasningsflater som ligger i radialplan, idet den samme tetning kan oppnås ved tilsvarende utforming av ventilsetene 11, 12 henholdsvis 20, 21. Det ville f . eks . vare mulig å bearbeide spesielt virksomt, f.eks. ved lepping, de samvirkende ventiler henho.l cls-

vis ventilsetene for opparbeidelse av en tilsvarende tett avslutning også i høytrykksområdet.. Mer gunstig er i hvert fall en anordning med tilsvarende kjegle- eller traktformede pasningsflater.

Forskyvningen av styresleiden 2 skjer ved det viste utfø-relseseksemplet med en håndspak 41 som dreibart om en akse 42 er lagret på huset 1. Spakens 41 ene arm 43 griper om en bolt 44

ved styresleidens 2 frie ender.

Fra fig. 4 fremgår at det oppfinnelsesmessige hydrauliske styreaggregat utgjør en 4/2-veis ventil, idet de enkelte koblingsstillinger fremgår fra figurens skjematiske fremstilling.

Der består også den mulighet å forbinde tilslutningsledningen P med tilslutningsledningen B og samtidig tilslutningsledningen A med tilslutningsledningen T. Videre består muligheten i en mellomstilling å forbinde alle fire tilslutningsledninger A, B,

P, T med hverandre. I den andre koblingsstilling er da tilslutningsledningene A og P samt B og T parvis forbundet med hverandre .

Arbeidsforløpet og de enkelte stillinger av det hydrauliske styreapparat skal enda nærmere omtales i forbindelse med fig. 1 til 3. Ved hjelp av et slit styreapparat kan det f.eks. styres ét hydraulisk stempel som må forskyves i begge retninger ved hjelp av trykkmediet. Det er derfor nødvendig på den ene side å tilføre det hydrauliske stempels ene side trykk, og på den annen side å føre det hydrauliske mediet bort fra det hydrauliske stempels andre motsatte side. Ved den motsatte bevegelse av det hydrauliske stempel, er det nødvendig med tilførsel og bortførsel i motsatt retning.

I den på fig. 1 viste stilling ligger styreringen 3 med sin pasningsflate 31 på ventilsetet 11 og med sin pasningsflate 34 på ventilsetet 21. Styresleiden 2 befinner seg da i sin hvile-stilling frembragt ved fjæren 29. Med styresleiden 2 og styreringen 3 i denne stilling kan det gjennom tilslutningsledningen P tilførste trykkmedium tilføres ringrommet 38 langs yttersiden av styreringen 3, og derfra gjennom forbindelseskanalene 37 og ringkanalen 36 videre til tilslutningsledningen B. Samtidig er i denne stilling tilslutningsledningen A forbundet med tilslutningsledningen T, nemlig ut fra ledningen A gjennom ringrommet 45, forbindelsesåpningen 22, kanalen 24, rommet 25, tilførsels-åpningen 40 og ringkanalen 39, slik at det tilbakeførte medium igjen kan føres til forrådstanken. Anlegget mellom styreringen 3 og de .to ventilseter 11 og 21 oppnås ved hjelp av fjæren 29 og dessuten ved den i aksialretningen på styreringen 3 virkende kraft fra trykkmediet.

Når det hydrauliske styreapparat skal kobles om- kan dette skje ved forskyvning av styresleiden 2 i aksialretningen ved betjening av håndspaken 41, og den spesielle oppfinnelsesmessige konstruksjon gjør det mulig at denne forskyvning kan skje trykkuavhengig, dvs. at ingen aksial kraft utøves av trykkmediet på forskyvningsbevegelsen av styresleiden 2. Så snart styresleiden 2 har beveget seg et tilsvarende stykke fjerner ventilsetet seg fra styreringens 3 pasningsflate 34 slik at en øye-blikkelig trykkavlastning gjennom forbindelsesåpningene 23 skjer i det gjennom tilslutningsledningen P tilførte trykkmedium, da det tilveiebringes en forbindelse med den trykkløse tilslutningsledning T. Denne stilling er vist på fig. 2 hvor alle ledningene A, P, B og T er vist i forbindelse med hverandre.

Under bevegelsen videre av styresleiden 2 når så ventilsetet 20 til anlegg med pasningsflaten 33 på styreringen 3, slik. at denne tas med i styresleidens forskyvningsretning til den med sin pasningsflate 32 kommer til anlegg med ventilsetet 12. I denne stilling er da ledningen P forbundet med ledningen A og;

og det tilbakeførte trykkmedium kan gjennom ledningen B ledes til ledningen T og dermed til forrådstanken. Trykket som nå er

.bygget opp i området av de to ledninger P og A og i ringrommene 35 og 45, understøtter.stengebevegelsen av styreringen. 3, men

håndspaken 41 må holdes i denne stilling. For korttidig kobling er dette dog inntil videre mulig fordi bare kraften_fra fjæren 29 skal overvinnes.

Heller ikke ved løsning ut fra denne stilling fås noen pro-blemer fra en aksial trykk.innvirkning fra mediet på styreringen 3 fordi styresleiden 2 kan forskyves trykkuavhengig, idet allerede etter en kort skyvningsstrekning frigjøres forbindelsesåpningen 22 og dermed begynner opphevelsen av trykket.

Innenfor oppfinnelsens ramme er det selvfølgelig mulig istedenfor håndspaken 41 å benytte en annen betjeningsmåte for styresleiden. Det kan tenkes å utføre betjeningen av styresleiden 2 ved hjelp av andre mekaniske midler eller også hydraulisk, pneumatisk eller elektriske, henholdsvis elektromagnetisk, hvor det selvfølgelig ikke absolutt lenger er nødvendig å benytte fjæren 29.

I den ovenstående beskrivelse ble det nevnt at huset er utført i to deler som en kropp 4 og en innsats 5. Det er selv-følgelig mulig å utføre huset av to avsnitt sett i aksialretningen som deretter skrus sammen ved hjelp av akseparallelt forløpende skruer. Det kunne også være mulig å benytte en gjen-geforbindelse, idet den ene husdel får gjengeboring og den andre gjengering. Ved en slik utformning kunne en rekke ringkana-ler sløyfes som tetning mellom en hovedkropp 4 og en innsats 5. Det ville bare være nødvendig å tette sleiden ved sine ut-gangsender tilsvarende.

I det viste eksempel er forbindelsesåpningene 22 og 23 'utført som radialboringer som umiddelbart slutter seg til ven tilsetene 20 og 21, og boringene er skråstilt til kanalens 24 ende som vender mot tilkoblingen, for derved å oppnå bedre strøm-ningsforhold. Selvfølgelig består her muligheten istedenfor de enkelte forbindelsesåpninger 22, 23 å anordne gjennomgående slisser mellom ventilsetene 20, 21. Det kunne også tenkes å anordne ved den indre begrensningsflate av styreringen 3 eller ved over-flaten av styresleidens 2 avsnitt 28 mutter som ved ytterligere anordning av en ringkanal gjennom tilsvarende forbindelsesåpninger kunne være forbundet med kanalen 24. I alle disse tilfeller

■i

består muligheten umiddelbart etter bortføringen av et ventil-^sete 20 og 21 fra den tilsvarende pasningsflate 33 eller 34 på styreringen 3 å skape en forbindelsesåpning til kanalen 24. Dessuten er det gitt mulighet for på de motsatte sider å sikre tilstrekkelig gjennomføringsmulighet for tilbakeføring av det trykkløse medium.

Selvfølgelig er andre utforminger innenfor oppfinnelsens ramme gjennomførbare, idet det dog både på styresleiden 2 og på husboringen 10 alltid er anordnet i avstand fra hverandre ventilseter samt en på styresleiden 2 i aksialretningen forskyvbar styrering. Selvfølgelig er tilkoblingen av de enkelte tilslutningsledninger betinget tilsvarende ved den oppfinnelsesmessige konstruksj on.

I ventilhuset 1 kan forskjellige andre muligheter integre-res, idet særlig ved slike forholdsregler innsatsmuligheten av det oppfinnelsesmessige hydrauliske styreapparat kan ytterligere økes henholdsvis forbedres. Det er f.eks. mulig i ventilhuset 1 mellom ledningene A ■ og B til forbrukerne og/eller tilslutningsledningen P for tilførsel av trykkmediet og returledningen T til forrådstanken å anordne trykkréduksjonsventiler. Det er særlig fordelaktig når det trenges forskjellige trykk i de to ledninger A og B. Det kunne også være mulig f.eks. ved hjelp av en anordnet pumpe å føre trykkmediet frem med et trykk på 1000 bar, idet. det i retning for den ene trykkrets foretas en trykkréduksjon

til 800 bar og i retning til den andre trykkrets en trykkreduk-sjon til 300 bar. Slike trykkbegrensningsventiler kan være fast innstilt eller kan også være med variabel innstilling.

Videre kan en utløsbar dobbel tilbakeslagsventil være tilordnet ledningene A og B, idet trykkoppbygning i den ene av tilslutningsledningene A henholdsvis B kan bevirke utløsning av til bakeslagsventilen i den andre tilslutningsledning B henholdsvis A. De koblingsstillinger som derved kan oppnås samt gjennomløps-veien.e kan ses fra den skjematiske fremstilling på fig. 4a. Dette kan f.eks. oppnås ved hjelp av et dobbeltvirkende stempel som med sine frastikkende følere åpner den tilbakeslagsventil som befinner seg på den trykkløse side. Videre kan anvendelsesområdet av styreapparatet utvides vesentlig fordi utførelsen sikrer en positiv overdekning av begge ventilstillinger. Derfor er det ikke lenger gitt at det skal være en komplett trykkutjevning i midtstillingen, hvilket nettopp ved hydrauliske drivinnretninger

.eller løfteinnretninger er meget vesentlig.

Fig. 6 viser en utførelse av det hydraliske styreapparat hvor et pumpehus 46 er tilkoblet huset 1. Ved den særlige byg-gemåte av styreapparatet er det mulig å påflense direkte et slikt pumpehus fordi tilslutningsledningene for tilførsel av trykkmediet og utføringsledningen til en forrådstank kan plasseres på tilsvarende ønskelige steder. Tilsvarende tilslutningsledninger D og E er da anordnet på pumpehuset 46. Ved påflensing av et slikt pumpehus er det bare nødvendig å innsette en tilsvarende tetning, hvoretter en tett forbindelse uten mellomledning oppnås ved tilstramming av festeskruene.

Et slikt pumpehus kan ses på fig. 7 - 11, og hvor det fremgår at dette pumpehuset i enkel konstruktiv utførelse er frem-stilt i ett stykke som en metallblokk, hvor bare de tilsvarende boringer er å anordne. På den ene side er det en boring 47 for pumpestempelet 48 og på den annen side på tvers av denne boringen 47 forløpende boringer 49, 50 og 51 for tilslutningsledningene og for tilbakeslagsventiler 60 og 61. Bare ved fremstilling av forskjellige boringer kan altså et pumpehus 46 tilveiebringes som på en enkel måte kan påflenses et hydraulisk styreapparat. I dette pumpehus er videre innsatt en gjengeboring 52 for innskruing av en lagerkropp 53 som tjener til dreibar oppta-gelse av en håndspak 54 som over et koblingsledd 55 og en bolt 56 er forbundet med pumpestempelet 48.

Ventillegemene i pumpehuset 46 kan utføres på en enkel måte som fjærbelastede kuletilbakeslagsventiler 60, 61. Både den i sugeledningen anordnede tilbakeslagsventil 61 og den som utløps-ventil virkende tilbakeslagsventil 60 er utformet .som kulesete-ventiler, hvor det ved tilbakeslagsventilen 61 er løst innsatt ventilsetet 62 og hvor tetning skjer ved hjelp av en tetningsring 63. Etter sammenskruingen med ventilkroppen kan dette ventilsetet 62 ikke lenger komme ut av boringen 49. Ved tilbakeslagsventilen 60 er det for understøttelse av fjæren 64 anordnet en bolt 65 som ved hjelp av en tetningsring 66 er tettet mot boringen 51. I boltens 65 tverrboring 67 er gjennom boringen 68 innført en sperrestift.

På ventilhuset 1 kan det videre være anordnet to tilslutningsledninger P og T for tilførsel av trykkmedium og^for ut-føring til forrådstanken, hvorved pumpehuset 46 for håndbetjening Jean være tilkoblet de første tilslutningsledninger og en motor-dreven pumpe kan.være tilkoblet de andre tilslutningsledninger P og T. På fig. 6 er dessuten vist to skruehoder 57 og 58 som f.eks. kan brukes til innstilling av trykkréduksjonsventiler eller overtrykksventiler i ventilhuset 1.

Ved hjelp av den oppfinnelsesmessige konstruksjon kan altså et hydraulisk styreapparat tilveiebringes som like overfor tidligere kjente apparater bringer med seg vesentlig bedre, sikrere og større anvendelsesmuligheter.

Selv om det i beksrivelsen er tale om et hydraulisk styreapparat kan de oppfinnelsesmessige konstruksjoner på samme måte be-nyttes for pneumatiske styreapparater.

Claims (24)

1. Hydraulisk styreapparat med et hus og en i en husboring forskyvbar styresleide, hvor det i husboringen i aksial avstand fra hverandre er anordnet to ventilseter, samt med flere i avhengighet av styresleidens stilling med hverandre forbindbare og innbyrdes avstengbare tilslutningsledninger,karakterisert vedat det i et mellom et avsnitt av husboringen (10) og styresleiden (2) dannet ringformet rom (35) er anordnet koaksialt med styresleiden (2) em på styresleiden forskyvbart ført styrering (3) som ved sine endeområder •har pasningsflater (31, 32) mot ventilsetene (11, 12) og husboringen (10), at det på styresleiden (2) er anordnet to i aksial avstand.fra hverandre utformede ventilseter (20, 21) og at styreringen (3) ved sine endeområder har indre pasningsflater (33, 34) som vender mot disse styresleideventilseter (20, 21), at det mellom de to styresleideventilseter (20, 21) er anordnet forbindelsesåpninger (22, 23) som slutter seg umiddelbart til ventilsetene (20, 21) og som er ført til en aksialt i styresleiden (2) forløpende kanal (24), og at én av tilslutningsledningene (A, P, B,T) munner ut i ringrommet (35) mellom de to ventilseter (11, 12) i husboringen (10) og på begge sider av disse ventilseter (11, 12) i ringrommet (38, 45) mellom husboringen (10) og styresleiden (2) og mot kanalen (24).

2. Hydraulisk styreapparat ifølge krav 1,karakterisert vedat styreringen (3) ved sine endeområder har ytre kjegleformede pasningsflater (31, 32) og indre traktformede pasningsflater (33, 34).

3. Hydraulisk styreapparat ifølge krav 1 og 2,karakterisert vedat de ytre pasningsflater (31, 32) flatemessig er større enn de indre pasningsflater (33, 34) på styreringen (3) .

4. Hydraulisk styreapparat ifølge et av kravene 1-3,karakterisert vedat lengde,n av styreringen (3) er mindre enn avstanden mellom de to ventilseter (20, 21) på styresleiden (2).

5. Hydraulisk styreapparat ifølge et av kravene 1-4,karakterisert vedat avstanden mellom ventil setene (20, 21) på styresleiden (2) er større enn avstanden mellom ventilsetene (11, 12) i husboringen (10).

6. Hydraulisk styreapparat ifølge krav 1, 4 og 5,karakterisert vedat ventilsetene (11, 12, 20, 21) er begrenset ved i aksialretningen forløpende sylinderflater, samt radialplan (13, 14).

7. Hydraulisk styreapparat ifølge et av kravene 1-6,karakterisert vedat styreringen (3) er forskyvbar på et avsnitt (28) med mindre diameter mellom de to ventilseter (20, 21) idet forskyvningen på styresleiden er fri.

8. Hydraulisk styreapparat ifølge krav 1,karakterisert vedat forbindelsesåpningene (22, 23) i styresleiden (2) er utført som umiddelbart til ventilsetene (20, 21) seg sluttende radialboringer.

9. Hydraulisk styreapparat ifølge krav 8,karakterisert vedat de som boringer utformede forbindelsesåpninger (22, 23) er skråstilt i spiss vinkel til tilslutningsenden av kanalen (24).

10. Hydraulisk styreapparat ifølge krav 1,karakterisert vedat forbindelsesåpningene i styresleiden (2) er utformet som mellom ventilsetene (20, 21) gjennomgående slisser.

11. Hydraulisk styreapparat ifølge krav 1,karakterisert vedat forbindelsesåpningene i styresleiden er dannet ved mellom ventilsetene (20, 21) på styresleiden (2) eller på innerboringen av styreringen (3) anordnede lengdemutter og mellom ventilsetene (20-, 21) på styresleiden (2) beliggende boringer.

12. Hydraulisk styreapparat ifølge et av kravene 1 og 9 - 11,karakterisert vedat kanalen (24) er åpen ved en ende av styresleiden (2) og tilslutningsledningen munner ut i et ved en husboring dannet tilsluttende rom (25), hvor en fjær (29) er anordnet i nevnte rom for aksial belastning av styresleiden .

13. Hydraulisk styreapparat ifølge krav 1 og et av de øvrige forangående krav, karakterisert vedat styresleiden (2) er dannet av to i aksialretningen på hverandre følgende med hverandre fast forbundne byggedeler (26, 27), hvor hver byggedel (26, 27) omfatter ett av de to ventilseter (20, 21).

14. Hydraulisk styreapparat ifølge krav 1 og et av de foregående krav, karakterisert vedat huset (1) er utført todelt, hvor en del av husboringen (10) er dannet ved en rørformet innsats (5) og at denne innsatsen omfatter det ene ventilsetet (12) og at den andre husdel som er utført som hovedkropp (4) "omfatter det andre ventilsetet (11).

15. Hydraulisk styreapparat ifølge krav 14,karakterisert vedat ventilsetet på hovedkroppen (4) av huset (1) har større diameter enn ventilsetet (12) og husets (1) innsats (5).

16. Hydraulisk styreapparat ifølge krav 1 og et av de foregående krav, karakterisert vedat det i ventilhuset (1) mellom tilslutningsledningene (A, B) til forbrukerne og/eller tilslutningsledningen (P) for tilførsel av trykkmediet og retur-tilslutningsledningen (T)til forrådstanken er anordnet trykkré-duks jons vent iler .

17. Hydraulisk styreapparat ifølge krav 1 og'et av de foregående krav, karakterisert vedat en utløsbar dobbel tilbakeslagsventil er tilordnet tilslutningsledningene (A, B), hvor trykkoppbygning i den ene tilslutningsledning (A, B) kan utløse tilbakeslagsventilen i den andre tilslutningsledning (B, A).

18. Hydraulisk styreapparat ifølge krav 1 og et av de foregående krav, karakterisert vedat områdene av styreslieden (2) som slutter seg til ventilsetene (20, 21) i det minste over et kort avsnitt avsmalnes konisk mot angjeldende ende av styre sleiden (2), hvor diameterforskjellen over en lengde på f.eks.

1 cm er omtrent 0,1 mm.

19. Hydraulisk styreapparat ifølge krav 1 og et av de foregående krav, karakterisert vedat styresleidens (2) områder som umiddelbart slutter seg til én av de to ventilseter (20, 21) er et ringformet parti med i forhold til styresleiden (2) noe større diameter.

20. Hydraulisk styreapparat ifølge krav 1 og et av de foregående krav, karakterisert vedatét pumpehus (46) er kob-let til tilslutningsledningene for tilførsel av trykkmediet og utløpsledningen til en forrådstank.

21. Hydraulisk styreapparat ifølge krav 20,karakterisert vedat pumpehuset (46) er sam-menskrudd plant med ventilhuset (1), hvor tilslutningsledningene (P, T) til ventilhuset (1) stemmer direkte med .sugeledningen (E) henholdsvis trykkledningen (D) av pumpehuset (46) .

22. Hydraulisk styreapparat ifølge krav 20 og 21,karakterisert vedat pumpehuset (46) er utført i ett stykke som en metallblokk med en boring (47) for pumpestempelet (48) og med på tvers av dette forløpende boringer (49, 50, 51) for tilslutningsledningene (D, E) og ventillegemene.

23. Hydraulisk styreapparat ifølge krav 20-22,karakterisert vedat ventillegemene i pumpehuset (26) er utført som fjærbelastede kuletilbakeslagsventiler.

24. Hydraulisk styreapparat ifølge krav 1 og et av de foregående krav, karakterisert vedat det på ventilhuset (1) er anordnet to tilslutningsledninger (P, T) for tilførsel av trykkmedium og bortføring til forrådstanken, hvor det til de første tilslutningsledninger (P, T) er tilkoblet et pumpehus for håndbetjening og til de andre tilslutningsledninger (P, T) en motor-dreven pumpe.