NO326475B1

NO326475B1 - Cinnolinforbindelser, anvendelse og fremstilling derav samt farmasoytisk preparat

Info

Publication number: NO326475B1
Application number: NO20030624A
Authority: NO
Inventors: Laurent Francois Andre Hennequin
Original assignee: Astrazeneca Ab
Priority date: 2000-08-09
Filing date: 2003-02-07
Publication date: 2008-12-08
Also published as: EP1309587B1; WO2002012228A1; BR0113057A; ES2317923T3; EP1309587A1; IL153805A; IL153805A0; AU7652101A; NO20030624D0; US6887874B2; NO20030624L; CN1252065C; KR20030022379A; DE60137234D1; CA2415022A1; KR100834823B1; AU2001276521B2; ATE419245T1; MXPA02012943A; JP2004505966A

Description

Foreliggende oppfinnelse angår cinnolinderivater, fremgangsmåter for deres fremstilling, farmasøytiske preparater inneholdende dem som aktiv bestanddel og anvendelse av dem ved fremstilling av medikamenter.

Normal angiogenese spiller en viktig rolle i en rekke prosesser omfattende embryonisk utvikling, sårheling og mange komponenter innen formerings-funksjonen hos kvinner. Uønsket eller patologisk angiogenese er forbundet med sykdomstilstander omfattende diabetisk retinopati, psoriasis, kreft, revmatoid artritt, aterom, Kaposi's sarkom og haemangioma (Fan et al, 1995, Trends Pharmacol. Sei. 16: 57-66; Folkman, 1995, Nature Medicine 1: 27-31). Endring av vaskulær permeabilitet er antatt å spille en rolle i både normale og patologiske fysiologiske prosesser (Cullinan-Bove et al, 1993, Endocrinology 133: 829-837; Senger et al, 1993, Cancer and Metastasis Reviews, 12: 303-324). Mange polypeptider med in vitro endotel-cellevekst fremmende aktivitet er identifisert omfattende, sure og basiske fibroblast vekstfaktorer (aFGF & bFGF) og vaskulær endotel-vekstfaktor (VEGF). I kraft av begrenset ekspresjon av dens reseptorer, er vekstfaktoraktiviteten til VEGF, i motsetning til den til FGFs, relativt spesifikk mot endotel-celler. Nyere bevis indikerer at VEGF er en viktig stimulator av både normal og patologisk angiogenese (Jakeman et al, 1993, Endocrinology, 133: 848-859; Kolch et al, 1995, Breast Cancer Research and Treatment, 36:139-155) og vaskulær permeabilitet (Connolly et al, 1989, J. Biol. Chem. 264: 20017-20024). Antagonisme av VEGF virkning ved sekvestrering av VEGF med antistoff kan resultere i hemning av tumorveksten (Kim et al, 1993, Nature 362: 841-844). Basisk FGF (bFGF) er en kraftig stimulator av angiogenese (f.eks. Hayek et al, 1987, Biochem. Biophys. Res. Commun. 147: 876-880) og hevete nivåer av FGFs er funnet i serum (Fujimoto et al, 1991, Biochem. Biophys. Res. Commun. 180: 386-392) og urin (Nguyen et al, 1993, J. Nati. Kreft. Inst. 85: 241-242) i pasienter med kreft.

Reseptortyrosinkinaser (RTKs) er viktige i transmisjonen av biokjemiske signaler over plasmamembranen til celler. Disse transmembrane molekyler består karakteristisk av en ekstracellulær ligand-bindende domene forbundet gjennom et segment i plasmamembranen til en intracellulær tyrosinkinase domene. Binding av ligand til reseptoren resulterer i stimulering av reseptor-assosiert tyrosinkinase aktivitet som fører til fosforylering av tyrosinrester på både reseptoren og andre intracellulære molekyler. Disse endringer i tyrosin fosforylering initierer en signaliseringskaskade hvilket fører til en rekke cellulære responser. Hittil er minst nitten bestemte RTK subfamilier, definert ved aminosyresekvenshomologi, identifisert. En av disse subfamiliene er for tiden omfattet av fms-lignende tyrosinkinase reseptor, Fit eller Fitl, kinase insersjon domene-inneholdende reseptor, KDR (også referert til som Flk-1) og en annen fms-lignende tyrosinkinase reseptor, Flt4. To av disse relaterte RTKs, Fit og KDR, er vist å binde VEGF med høy affinitet (De Vries et al, 1992, Science 255: 989-991; Terman et al, 1992, Biochem. Biophys. Res. Comm. 1992,187:1579-1586). Binding av VEGF til disse reseptorer uttrykt i heterologe celler er forbundet med endringer i tyrosin fosforyleringsstatus av cellulære proteiner og kalsiumfluks.

Foreliggende oppfinnelse er basert på oppdagelsen av forbindelser som overraskende hemmer virkningene av VEGF, en egenskap verdifull ved behandling av sykdomstilstander forbundet med angiogenese og/eller øket vaskulær permeabilitet så som kreft, diabetes, psoriasis, revmatoid artritt, Kaposi's sarkom, haemangiom, akutte og kroniske nephropathier, aterom, arteriell restenose, autoimmune sykdommer, akutt inflammasjon, for høy scar dannelse og adhesjoner, lymfødem, endometriose, dysfunksjonen uterin blødning og okulære sykdommer med retinal kar proliferasjon. Forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse har generelt høyere potens mot VEGF reseptor tyrosinkinase enn mot epidermal vekstfaktor (EGF) reseptor tyrosinkinase. Forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse som er testet har aktivitet mot VEGF reseptor tyrosinkinase slik at de kan anvendes i en mengde tilstrekkelig til å hemme VEGF reseptor tyrosinkinase, men som ikke demonstrerer noen betydelig aktivitet mot EGF reseptor tyrosinkinase. Forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse har generelt høyere potens mot VEGF reseptor tyrosinkinase enn mot FGF R1 reseptor tyrosinkinase. Forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse som er testet har aktivitet mot VEGF reseptor tyrosinkinase slik at de kan anvendes i en mengde tilstrekkelig til å hemme VEGF reseptor tyrosinkinase, mens som ikke demonstrerer noen betydelig aktivitet mot FGF R1 reseptor tyrosinkinase.

I henhold til ett aspekt ved foreliggende oppfinnelse tilveiebringes forbindelse, kjennetegnet ved at den har formel I:

hvor:

Z er-O-eller -NH-;

n er et helt tall fra 0 til 3; hvilken som helst av substituentene R<1> kan være tilknyttet ved hvilken som helst fritt karbonatom av indolen;

Ra representerer hydrogen;

R representerer hydrogen eller metyl;

R<1> representerer metyl, etyl, trifluormetyl eller halogen;

m er 2;

R<2> utgjør en Ci-3alkoksygruppe i 6-posisjonen og en gruppe OH, 0-CH2-fenyl, 0(CH20)2lvle eller-0-Ci.5alkylen-Het i 7-posisjonen på kinolinringen, hvor Ci. 5alkylkjeden eventuelt er substituert med en OH-gruppe og hvor "Het" er valgt fra 1,1-dioksotiomorfolino, piperidinyl (eventuelt substituert med Ci.4alkyl eller hydroksy), pyrrolidinyl, piperazino (eventuelt substituert i 4-stilling med cyano-C-i-4alkyl, Ci-4alkanoyl, Ci-4alkyl, Ci.4alkylsulfonyl) eller pyridinyl; og G1-G5 erCH;

eller et salt derav.

I henhold til et annet aspekt ved foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en forbindelse ifølge krav 1 hvor Z er -0-.

Fortrinnsvis er forbindelsen kjennetegnet ved at den eventuelt substituerte indolylgruppen:

er valgt fra 4-fluor-2-metylindol-5-yl, 2-metylindol-5-yl, 2-metylindol-6-yl, 2,3-dimetylindol-5-yl, 1-metylindol-5-yl, 1,2-dimetylindol-5-yl, 4-fluorindol-5-yl, 6-fluorindol-5-yl og indol-5-yl.

Fortrinnsvis er Rb hydrogen.

Fortrinnsvis er R<1> metyl, fluor, klor eller brom.

Fortrinnsvis er R2 substituert i 6-stillingen av cinnolinringen metoksy. Spesielt er R hydrogen eller metyl, spesielt hydrogen.

Fordelaktig er R<1> hydrogen, okso, hydroksy, halogen, Ci-4alkyl, Ci-4alkoksy, Ci-4alkoksyCi^alkyl, aminoCi.4alkyl, Ci-3alkylaminoCi.4alkyl, di(Ci-3alkyl)aminoCi-4alkyl, -Ci-5alkyl(ring B) hvor ring B er valgt fra azetidin-1-yl, pyrrolidin-1-yl, piperidin-1-yl, piperazin-1-yl, N-metylpiperazin-1-yl, N-etylpiperazin-1-yl, morfolino og tiomorfolino.

Spesielt er R<1> metyl, etyl, trifluormetyl eller halogen.

Spesielt er R<1> metyl, fluor, klor eller brom, mer spesielt metyl eller fluor. Fortrinnsvis n er et helt tall fra 0 til 3.

Mer foretrukket n er 0,1 eller 2.

I henhold til ett aspekt ved foreliggende oppfinnelse er forbindelsen ifølge krav 1 valgt fra: 4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-6-metoksy-7-(3-(pyrrolidin-1-yl)propoksy)cinnolin, 4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-6-metoksy-7-(piperidin-4-ylmetoksy)cinnolin, 4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-7-(f?)-(2-hydroksy-3-(piperidin-1-yl)propoksy)-6-metoksycinnolin,

4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-6-metoksy-7-(1-metylpiperidin-4-ylmetoksy)cinnolin,

7-benzyloksy-4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-6-metoksycinnolin, 4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-7-(fl)-(2-hydroksy-3-(pyrrolidin-1-yl)propoksy)-6-metoksycinnolin,

4-(4-fluor-2-metylindol-5-yl)oksy-6-metoksy-7-(3-(4-metylpiperazin-1-yl)propoksy)cinnolin og

4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-6-metoksy-7-(3-(piperidin-1-yl)propoksy)cinnolin, eller et salt derav.

I henhold til et annet aspekt ved foreliggende oppfinnelse er forbindelsen i form av et farmasøytisk akseptabelt salt.

I et annet aspekt ved foreliggende oppfinnelse tilveiebringes fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel I eller salt derav, kjennetegnet ved at den omfatter:

(a) reaksjonen av en forbindelse med formel III:

(hvor Ra, R<2> og m er som definert i krav 1 og L<1> er en fortrengbar gruppe), med en forbindelse med formel IV: (hvor R, R<1>, Z og n er som definert i krav 1); (b) en forbindelse med formel I kan fremstilles ved reaksjonen av en forbindelse med formel V: (hvor X<1>, Ra, R, Z, R<1>, R2 og n er som definert i krav 1 med en forbindelse med formel VI: (hvor R<5> er Ci-3alkyl og L<1> er som definert her); (c) en forbindelse med formel I eller et salt derav kan fremstilles ved reaksjonen av en forbindelse med formel VII: med en forbindelse med formel VIII:

(hvor X<1>, Ra, R, R1, R2, Z og n er som definert i krav 1, R<5> er d.3alkyl og L<1> er som definert her);

og når et salt av en forbindelse med formel I er nødvendig, reaksjon av forbindelsen oppnådd med en syre eller base for å oppnå det ønskede salt.

For å unngå tvil skal det forstås at i denne beskrivelsen når en gruppe er angitt med 'ovenfor definert' eller 'definert ovenfor' omfatter nevnte gruppe de første som forekommer og bredeste definisjon og også hver og alle de foretrukne definisjoner for den gruppen.

I denne beskrivelsen hvis ikke angitt på annen måte omfatter betegnelsen "alkyl" både lineære og forgrenede alkylgrupper, men referanser til individuelle alkylgrupper så som "propyl" er spesifikke for kun den lineære versjonen. En analog konvensjon gjelder for andre generiske betegnelser. Hvis ikke annet er angitt angir betegnelsen "alkyl" fordelaktig kjeder med 1-6 karbonatomer, fortrinnsvis 1-4 karbonatomer. Betegnelsen "alkoksy" som anvendt her, hvis ikke angitt på annen måte omfatter "alkyl"-0- grupper hvor "alkyl" er som ovenfor definert. Betegnelsen "aryl" som anvendt her hvis ikke angitt på annen måte omfatter referanse til en C6-io arylgruppe som kan, om ønsket, bære én eller flere substituenter valgt fra halogen, alkyl, alkoksy, nitro, trifluormetyl og cyano, (hvor alkyl og alkoksy er som ovenfor definert). Betegnelsen "aryloksy" som anvendt her hvis ikke annet er angitt omfatter "aryl"-0-grupper hvor "aryl" er som ovenfor definert. Betegnelsen "sulfonyloksy" som anvendt her angir alkylsulfonyloksy og arylsulfonyloksygrupper hvor "alkyl" og "aryl" er som ovenfor definert. Betegnelsen "alkanoyl" som anvendt her hvis ikke annet er angitt omfatter formyl og alkylC=0 grupper hvor "alkyl" er som definert ovenfor, for eksempel er Caalkanoyl etanoyl og angir CH3C=0, Cialkanoyl er formyl og angir CHO. I denne beskrivelsen hvis ikke angitt på annen måte omfatter betegnelsen "alkenyl" både lineære og forgrenete alkenylgrupper men referanser til individuell alkenylgrupper så som 2-butenyl er spesifikke for kun den lineære versjonen. Hvis ikke annet er angitt angir

betegnelsen "alkenyl" fordelaktig kjeder med 2-5 karbonatomer, fortrinnsvis 3-4 karbonatomer. I denne beskrivelsen hvis ikke angitt på annen måte omfatter

betegnelsen "alkynyl" både lineære og forgrenete alkynylgrupper men referanser i til individuell alkynylgrupper så som 2-butynyl er spesifikke for kun den lineære versjonen. Hvis ikke annet er angitt angir betegnelsen "alkynyl" fordelaktig kjeder med 2-5 karbonatomer, fortrinnsvis 3-4 karbonatomer. Hvis ikke angitt på annen måte angir betegnelsen "halogenalkyl" en alkylgruppe som definert ovenfor som bærer én eller flere halogen grupper, så som for eksempel trifluormetyl.

For å unngå tvil, hvor R2 har en verdi på substituert eller usubstituert C-i-5alkyl, er R2 valgt fra Ci-3alkyl eller fra en gruppe R<5>X<1> hvor X<1> er en direkte binding eller -CH2- og R5 er Ci-5alkyl som kan være usubstituert eller som kan være substituert med én eller flere grupper valgt fra hydroksy, fluor, klor, brom og amino.

Innen foreliggende oppfinnelse skal det forstås at en forbindelse med formel I eller et salt derav kan vise fenomenet av tautomerisme og at formeltegningene innen denne beskrivelsen kan representere bare én av de mulige tautomere formene. Det skal forstås at oppfinnelsen omfatter hvilken som helst tautomer form som hemmer VEGF reseptor tyrosinkinase aktivitet og skal ikke være begrenset bare til hvilken som helst én tautomer form anvendt innen formeltegningene. Formeltegningene innen denne beskrivelsen kan representere bare én av de mulige tautomere former og det skal forstås at beskrivelsen omfatter alle mulige tautomere former av forbindelsene tegnet og ikke bare de formene som det har vært mulig å vise grafisk her.

Det vil forstås at forbindelser med formel I eller et salt derav kan ha et asymmetrisk karbonatom. Et slikt asymmetrisk karbonatom er også involvert i tautomerismen beskrevet ovenfor og det skal forstås at foreliggende oppfinnelse omfatter hvilken som helst chiral form (omfattende både rene enantiomerer, skalemiske og racemiske blandinger) så vel som hvilke som helst tautomere former som hemmer VEGF reseptor tyrosinkinase aktivitet og skal ikke være begrenset bare til hvilken som helst én tautomer form eller chiral form anvendt innen formeltegningene. Det skal forstås at oppfinnelsen omfatter alle optiske og diastereomerer som hemmer VEGF reseptor tyrosinkinase aktivitet. Det er videre å forstå at navnene på chirale forbindelser { R, S) betyr hvilken som helst skalemisk eller racemisk blanding mens ( R) og ( S) betyr enantiomerene. I fravær av { R, S), { R) eller (S) i navnet skal det forstås at navnet angir hvilken som helst skalemisk eller racemisk blanding, hvor en skalemisk blanding inneholder R og S enantiomerer i hvilke som helst relative proporsjoner og en racemisk blanding inneholder Rog Senantiomerer i forholdet 50:50.

Det skal også forstås at visse forbindelser med formel I og salter derav kan eksistere i solvatert så vel som usolvaterte former så som for eksempel hydratiserte former. Det skal forstås at oppfinnelsen omfatter alle slike solvaterte former som hemmer VEGF reseptor tyrosinkinase aktiviteten.

Foreliggende oppfinnelse angår forbindelsene med formel I som ovenfor definert så vel som til saltene derav. Salter for anvendelse i farmasøytiske preparater vil være farmasøytisk akseptable salter, men andre salter kan være anvendelige ved fremstilling av forbindelsene med formel I og deres farmasøytisk akseptable salter. Farmasøytisk akseptable salter ifølge foreliggende oppfinnelse kan for eksempel omfatte syreaddisjonssalter av forbindelsene med formel I som ovenfor definert som er tilstrekkelig basiske for å danne slike salter. Slike syreaddisjonssalter omfatter for eksempel salter med uorganiske eller organiske syrer hvilket gir farmasøytisk akseptable anioner så som med hydrogenhalogenider (spesielt saltsyre eller bromhydrogensyre hvor saltsyre er spesielt foretrukket) eller med svovelsyre eller fosforsyre eller med trifluoreddiksyre, sitronsyre eller maleinsyre. I tillegg hvor forbindelsene med formel I er tilstrekkelig sure, farmasøytisk akseptable salter kan dannes med en uorganisk eller organisk base som gir et farmasøytisk akseptabelt kation. Slike salter med uorganiske eller organiske baser omfatter for eksempel et alkalimetall-salt, så som et natrium- eller kalium-salt, et jordalkalimetall-salt så som et kalsium eller magnesiumsalt, et ammonium-salt eller for eksempel et salt med metylamin, dimetylamin, trimetylamin, piperidin, morfolin eller tris-(2-hydroksyetyl)amin.

Foreliggende oppfinnelse vedrører vidre farmasøytisk preparat kjennetegnet ved at det omfatter en forbindelse med formel I som definert i krav 1 eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, sammen med et farmasøytisk akseptabelt tilsetningsmiddel eller bærer.

Videre omfattes anvendelse av en forbindelse med formel I som definert i krav 1 eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, ved fremstilling av et medikament for anvendelse ved dannelse av en antiangiogen og/eller vaskulær permeabilitet reduksjon av effekten i et varmblodig dyr så som et menneske i sykdomstilstander valgt fra cancer, diabetes, psoriasis, reumatoid artritt, Kaposis sarkom, haemangiom, akutte og kroniske neuropatier, ateroma, arteriell restenose, autoimmune sykdommer, akutt inflammasjon, omfattende scardannelse og adhesjoner, lymfødem, endometriose, dysfunksjonen uterinblødning og okulære sykdommer med netthinnekarproliferasjon.

En forbindelse med formel I eller salt derav og andre forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse (som nedenfor definert) kan fremstilles ved hvilken som helst prosess kjent å være anvendbar ved fremstilling av kjemisk-relaterte forbindelser. Slike prosesser omfatter, for eksempel de illustrert i internasjonal patentsøknad Publikasjon No. WO 97/34876 og i internasjonal patentsøknad Publikasjon No. WO 00/47212 (Application No. PCT/GB00/00373). Slike prosesser omfatter også, for eksempel fastfase syntese. Slike prosesser, er gitt som et ytterligere trekk ifølge foreliggende oppfinnelse og er som beskrevet nedenfor. Nødvendige utgangsmaterialer kan oppnås ved standard prosedyrer innen organisk kjemi. Fremstilling av slike utgangsmaterialer er beskrevet i ledsagende ikke-begrensende Eksempler. Alternativt kan nødvendige utgangsmaterialer oppnås ved analoge prosedyrer som de illustrert, som kjent for fagfolk innen organisk kjemi.

Syntese av Forbindelser med formel I

Forbindelser med formel I og salter derav kan fremstilles ved reaksjonen av en forbindelse med formel III: (hvor Ra, R<2> og m er som definert ovenfor og L<1> er en fortrengbar gruppe), med en forbindelse med formel IV:

for å oppnå forbindelser med formel I og salter derav. En hensiktsmessig fortrengbar gruppe L<1> er for eksempel en halogen, alkoksy (fortrinnsvis Ci-4alkoksy), aryloksy, alkylsulfanyl, arylsulfanyl, alkoksyalkylsulfanyl eller

sulfonyloksygruppe, for eksempel en klor, brom, metoksy, fenoksy, metylsulfanyl, 2-metoksyetylsulfanyl, metansulfonyloksy eller toluen-4-sulfonyloksygruppe.

Reaksjonen blir fordelaktig utført i nærvær av en base. Når Z er -O- er en slik base for eksempel en organisk aminbase så som for eksempel pyridin, 2,6-lutidin, collidin, 4-dimetylaminopyridin, trietylamin, morfolin, N-metylmorfolin eller diazabicyklo[5,4,0]undec-7-en, tetrametylguanidin eller for eksempel et alkalimetall eller jordalkalimetallkarbonat eller hydroksyd, for eksempel natriumkarbonat, kaliumkarbonat, cesiumkarbonat, kalsiumkarbonat, natriumhydroksyd eller kaliumhydroksyd. Alternativt er en slik base for eksempel et alkalimetallhydrid, for eksempel natriumhydrid eller et alkalimetall eller jordalkalimetallamid, for eksempel natriumamid, natrium bis(trimetylsilyl)amid, kaliumamid eller kalium bis(trimetylsilyl)amid. Reaksjonen blir fortrinnsvis utført i nærvær av et inert løsningsmiddel eller fortynningsmiddel, for eksempel en eter så som tetrahydrofuran eller 1,4-dioksan, et aromatisk hydrokarbon løsningsmiddel så som toluen eller et dipolart, aprotisk løsningsmiddel så som N,N-dimetylformamid, N,N-dimetylacetamid, N-metylpyrrolidin-2-on eller dimetylsulfoksyd. Reaksjonen blir hensiktsmessig utført ved en temperatur i området, for eksempel 10 til 150°C, fortrinnsvis i området 20 til 110°C.

Når Z er -NH- blir reaksjonen fordelaktig utført i nærvær av enten en syre eller en base. En slik syre er for eksempel en vannfri uorganisk syre så som saltsyre, i nærvær av et protisk løsningsmiddel eller fortynningsmiddel, for eksempel en alkohol eller ester så som metanol, etanol, 2-propanol, 2-pentanol.

Når det er ønsket for å oppnå syresaltet, kan den frie basen behandles med en syre så som et hydrogenhalogenid, for eksempel hydrogenklorid, svovelsyre, en sulfonsyre, for eksempel metansulfonsyre eller en karboksylsyre, for eksempel eddiksyre eller sitronsyre, ved anvendelse av en konvensjonell prosedyre,

(b) Produksjon av de forbindelser med formel I og salter derav hvor minst én R<2 >er R<5>X<1> hvor R<5> er som definert ovenfor og X<1> er -O-, -S-, -OC(O)- eller -NR10-

(hvor R<10> uavhengig representerer hydrogen, Ci-3alkyl eller Ci-3alkoksyC2-3alkyl)

kan oppnås ved reaksjonen, hensiktsmessig i nærvær av en base (som definert ovenfor i prosess (a)) av en forbindelse med formel V:

(hvor Ra, R, Z, Gi, G2, G3, G4, G5, R1, R<2>og n er som ovenfor definert og X<1> er som ovenfor definert i denne delen og s er et helt tall fra 0 til 2) med en forbindelse med formel VI:

L<1> er en fortrengbar gruppe for eksempel en halogen eller sulfonyloksygruppe så som en brom, metansulfonyloksy eller toluen-4-sulfonyloksygruppe eller L<1> kan dannes in situ fra en alkohol under standard Mitsunobu-betingelser ("Organic Reactioner", John Wiley & Sons Inc, 1992, vol 42, kap. 2, David L Hughes). Reaksjonen blir fortrinnsvis utført i nærvær av en base (som definert ovenfor i fremgangsmåte (a)) og fordelaktig i nærvær av et inert løsningsmiddel eller fortynningsmiddel (som definert ovenfor i fremgangsmåte (a)), fordelaktig ved en temperatur i området, for eksempel 10 til 150°C, hensiktsmessig ved ca. 50°C. (c) Forbindelser med formel I og salter derav hvor minst én R<2> er R<5>X<1> hvor R<5 >er som definert ovenfor og X<1> er -0-, -S-, -OC(O)- eller -NR<10-> (hvor R<10 >representerer hydrogen, Ci-3alkyl eller Ci-3alkoksyC2-3alkyl) kan fremstilles ved reaksjonen av en forbindelse med formel VII: med en forbindelse med formel VIII:

Reaksjonen kan hensiktsmessig utføres i nærvær av en base (som definert ovenfor i fremgangsmåte (a)) og fordelaktig i nærvær av et inert løsningsmiddel eller fortynningsmiddel (som definert ovenfor i fremgangsmåte (a)), fordelaktig ved en temperatur i området, for eksempel 10 til 150°C, hensiktsmessig ved ca. 100°C. (d) Forbindelser med formel I og salter derav hvor minst én R<2> er R<5>X<1> hvor X<1 >er som definert ovenfor og R<5> er Ci-5alkylR62, hvor R<62> er valgt fra én av de følgende ni grupper: 1) X<10>Ci.3alkyl (hvor X<10> representerer -O-, -S-, -S02-, -NR<63>C(0)- eller -NR<64>S02-(hvor R63 og R64 som kan være like eller forskjellige er hver hydrogen, Ci-3alkyl eller Ci.3alkoksyC2.3alkyl); 2) NR65R66 (hvor R<65> og R<66> som kan være like eller forskjellige er hver hydrogen, Ci-3alkyl eller Ci-3alkoksyC2.3alkyl); 3) X11Ci.5alkylX5R22 (hvor X<11> representerer -O-, -S-, -S02-, -NR<67>C(0)-, - NR<68>S02- eller-NR<69-> (hvor R67, R68 og R<69> som kan være like eller forskjellige er hver hydrogen, Ci-3alkyl eller Ci-3alkoksyC2.3alkyl); 4) R28; 5) X12R<29> (hvor X<12> representerer -0-, -S-, -S02-, -NR<70>C(O)-, -NR<71>S02- eller-NR<72-> (hvor R70, R71 og R7<2> som kan være like eller forskjellige er hver hydrogen, Ci-3alkyl eller Ci-3alkoksyC2.3alkyl); og 6) X<13>Ci.3alkylR<29> (hvor X<13> representerer -O-, -S-, -S02-, -NR<73>C(0)-, -NR<74>S02-eller-NR<75-> (hvor R73, R74 og R<75> hver uavhengig representerer hydrogen, C-i-3alkyl eller Ci-3alkoksyC2-3alkyl); 7) R29;

8) X<13>Ci.4alkylR28; og

9) R54(C1.4alkyl)p(X9)rR55; kan fremstilles ved omsetning av en forbindelse med formel IX: med en forbindelse med formel X:

hvilket gir en forbindelse med formel I eller salt derav. Reaksjonen kan hensiktsmessig utføres i nærvær av en base (som definert ovenfor i fremgangsmåte (a)) og fordelaktig i nærvær av et inert løsningsmiddel eller fortynningsmiddel (som definert ovenfor i fremgangsmåte (a)) og ved en temperatur i området, for eksempel 0 til 150°C, hensiktsmessig ved ca. 50°C.

Fremgangsmåtene (a) og (b) er foretrukket over fremgangsmåtene (c) og (d) .

Fremgangsmåte (a) er foretrukket over fremgangsmåtene (b), (c) og (d).

(e) Fremstilling av de forbindelser med formel I og salter derav hvor én eller flere av substituentene (R<2>)m er representert ved -NR<76>R<77>, hvor én (og den andre er hydrogen) eller både R76 og R7<7> er Ci.3alkyl, kan utføres ved reaksjonen av forbindelser med formel I hvor substituenten (R<2>)m er en aminogruppe og et alkyleringsmiddel, fortrinnsvis i nærvær av en base som definert ovenfor. Slike

alkyleringsmidler er Ci-3alkylgrupper som bærer en fortrengbar gruppe som definert ovenfor så som Ci-3alkylhalogenider for eksempel Ci-3alkylklorid, bromid eller jodid. Reaksjonen blir fortrinnsvis utført i nærvær av et inert løsningsmiddel eller fortynningsmiddel (som definert ovenfor i fremgangsmåte (a)) og ved en temperatur i området, for eksempel 10 til 100°C, hensiktsmessig ved omtrent omgivelsestemperatur. Fremstilling av forbindelser med formel I og salter derav hvor én eller flere av substituentene R2 er en aminogruppe kan utføres ved reduksjonen av en tilsvarende forbindelse med formel I hvor substituenten(er) ved de tilsvarende stilling(er) av cinnolingruppen er en nitrogruppe(er). Reduksjonen kan hensiktsmessig utføres som beskrevet i fremgangsmåte (i) nedenfor. Fremstilling av en forbindelse med formel I og salter derav hvor substituenten(er) ved de tilsvarende stilling(er) av cinnolingruppen er en nitrogruppe(er) kan utføres ved prosessene beskrevet ovenfor og nedenfor i fremgangsmåtene (a-d) og (i-v) ved anvendelse av en forbindelse valgt fra forbindelsene av formlene (l-XXII) hvor substituenten(er) ved de tilsvarende stilling(er) av cinnolingruppen er en nitrogruppe(er).

(f) Forbindelser med formel I og salter derav hvor X<1> er -SO- eller -SO2- kan fremstilles ved oksydasjon fra den tilsvarende forbindelse hvor X<1> er -S- eller -SO-(når X<1> er -SO2- er nødvendig i sluttproduktet). Konvensjonelle oksydasjonsbetingelser og reagenser for slike reaksjoner er velkjent for fagfolk. Syntese av Mellomprodukter

(i) Forbindelsene med formel III og salter derav hvor L<1> er halogen kan for eksempel fremstilles ved halogenering av en forbindelse med formel XI:

Hensiktsmessig omfatter halogeneringsmidler uorganiske syrehalogenider, for eksempel tionylklorid, fosfor(lll)klorid, fosfor(V)oksyklorid og fosfor(V)klorid. Halogeneringsreaksjonen kan utføres i nærvær av et inert løsningsmiddel eller fortynningsmiddel så som for eksempel et halogenert løsningsmiddel så som metylenklorid, triklormetan eller karbontetraklorid eller et aromatisk hydrokarbon løsningsmiddel så som benzen eller toluen eller reaksjonen kan utføres uten tilstedeværelse av et løsningsmiddel. Reaksjonen blir hensiktsmessig utført ved en temperatur i området, for eksempel 10 til 150°C, fortrinnsvis i området 40 til 100°C.

Forbindelsene med formel XI og salter derav kan for eksempel fremstilles ved omsetning av en forbindelse med formel XII:

med en forbindelse med formel VIII som ovenfor definert. Reaksjonen kan hensiktsmessig utføres i nærvær av qn base (som definert ovenfor i fremgangsmåte (a)) og fordelaktig i nærvær av et inert løsningsmiddel eller fortynningsmiddel (som definert ovenfor i fremgangsmåte (a)), fordelaktig ved en temperatur i området, for eksempel 10 til 150°C, hensiktsmessig ved ca. 110°C.

Forbindelsene med formel XI og salter derav kan også fremstilles ved cyklisering av en forbindelse med formel XIII:

for å danne en forbindelse med formel XI eller salt derav. Cykliseringen kan bli hensiktsmessig utført i nærvær av en mineral eller organisk syre, for eksempel svovelsyre, saltsyre eller eddiksyre eller en blanding derav, fortrinnsvis ved en temperatur i området 20°C til 100°C, spesielt 50-80°C eller om ønsket under pH-kontrollerte betingelser, fordelaktig ved en pH på 4,0 til 8,5. Fortrinnsvis blir pH i løsningen holdt innen området 6,5 til 8,0. Ønskede pH blir hensiktsmessig oppnådd ved anvendelse av en inert base eller ved anvendelse av en vandig

løsning av en slik base. Baser som kan anvendes omfatter

alkalimetallbikarbonater, karbonater eller hydroksyder eller organiske aminer så som for eksempel pyridin eller tertiære aminer så som trietylamin, diisopropyletylamin, 2,6-lutidin, collidin, 4-dimetylaminopyridin eller metylmorfolin [for eksempel som beskrevet i US-patent nr. 4,620,000 (L.R. Dener) eller DD 258809 (Hirsch etaj.)]

Forbindelsene med formel XIII og salter derav, kan for eksempel fremstilles ved diazotisering av en forbindelse med formel XIV:

Diazotiseringen blir hensiktsmessig utført ved anvendelse av et alkalimetallnitritt, så som natriumnitritt, i nærvær av en mineralsyre så som saltsyre eller svovelsyre eller i nærvær av en organisk syre så som eddiksyre eller i nærvær av en blanding av slike syrer. Diazotiseringen blir fordelaktig utført ved en temperatur i området mellom frysepunktet til reaksjonsblandingen og 20°C, fortrinnsvis fra 0 til 20°C.

Fortrinnsvis blir forbindelsene med formel XI fremstilt ved diazotisering og in situ cyklisering av den resulterende forbindelsen med formel XIII for eksempel som beskrevet av Borsch W. og Herbert A. Annalen der Chemie, Volum 546, p293-303.

Forbindelser med formel XIV og salter derav, kan for eksempel fremstilles

ved reduksjon av nitrogruppen i en forbindelse med formel XV:

hvilket gir en forbindelse med formel XIV som ovenfor definert eller salt derav. Reduksjonen av nitrogruppen kan hensiktsmessig utføres ved hvilken som helst av metodene kjent for slik en transformasjon. Reduksjonen kan utføres, for eksempel ved hydrogenering av en løsning av nitroforbindelsen i nærvær av et inert løsningsmiddel eller fortynningsmiddel som definert ovenfor i nærvær av et

metall effektivt for å katalysere hydrogeneringsreaksjoner så som palladium eller platina. Et ytterligere reduksjonsmiddel er for eksempel et aktivert metall så som aktivert jern (produsert for eksempel ved vasking av jernpulver med en fortynnet løsning av en syre så som saltsyre). Således, kan for eksempel reduksjonen

utføres ved oppvarmning av nitroforbindelsen og det aktiverte metall i nærvær av et løsningsmiddel eller fortynningsmiddel så som en blanding av vann og alkohol, for eksempel metanol eller etanol, til en temperatur i området, for eksempel 50 til 150°C, hensiktsmessig ved ca. 70°C.

Hvor reduksjonen blir utført i nærvær av aktivert jern, blir dette fordelaktig produsert in situ, hensiktsmessig ved anvendelse av jern, generelt jernpulver, i nærvær av eddiksyre/vann og fortrinnsvis ved ca. 100°C.

Forbindelsene med formel XV og salter derav kan for eksempel bli produsert ved omsetning av en forbindelse med formel XVI:

med en forbindelse med formel VIII som ovenfor definert, hvilket gir en forbindelse med formel XV som ovenfor definert eller salt derav. Reaksjonen av forbindelsene med formel XVI og VIII blir hensiktsmessig utført under betingelser som beskrevet for fremgangsmåte (c) ovenfor.

Forbindelser med formel XVI og salter derav kan for eksempel fremstilles ved nitrering av en forbindelse med formel XVII:

for å danne en forbindelse med formel XVII som ovenfor definert eller et salt derav. Nitreringen blir hensiktsmessig utført i nærvær av salpetersyre som kan fortynnes eller konsentreres, men er fortrinnsvis ca. 70% salpetersyre. Nitreringen blir hensiktsmessig utført ved en temperatur i området 0 til 20°C. Nitreringen kan også utføres i nærvær av en Lewis-syre katalysator så som tinn(IV)klorid. Hvor en Lewis-syre katalysator blir anvendt blir reaksjonen fordelaktig utført ved en lavere temperatur, hensiktsmessig i området -50 til 0°C, fortrinnsvis ved omtrent -30°C, fortrinnsvis i nærvær av metylenklorid.

Forbindelsene med formel XV, som definert ovenfor og salter derav kan for eksempel fremstilles ved nitrering av forbindelser med formel XVII hvor L<1 >gruppen blir erstattet med R<2>. Nitreringen blir hensiktsmessig utført som beskrevet ovenfor.

Forbindelsene med formel XII, som definert ovenfor og salter derav kan for eksempel fremstilles fra forbindelser med formlene XIII og XIV, hvor R<2 >gruppe(ne) blir erstattet av gruppen L<1>, reaksjonene kan utføres ved fremgangsmåtene som beskrevet ovenfor for fremstilling av forbindelser med formel XI fra forbindelser med formlene XIII og XIV. Forbindelser med formel XIV hvor R2 gruppen blir erstattet med gruppen L<1> kan fremstilles ved reduksjonen av nitrogruppen i forbindelser med formel XVI, reduksjonen kan utføres som definert ovenfor.

Forbindelsene med formel III og salter derav hvor minst én R2 er R<5>X<1> og hvor X<1> er -O-, -S-, -S02-, -OC(O)-, -C(0)NR<7->, -S02NR8- eller -NR<10-> (hvor R<7>, R<8 >og R<10> hver uavhengig representerer hydrogen, Ci-3alkyl eller Ci-3alkoksyC2. 3alkyl), kan også fremstilles for eksempel ved omsetning av en forbindelse med formel XVIII:

(hvor L<2> representerer en fortrengbar beskyttelsesgruppe) med en forbindelse med formel VI som ovenfor definert, for å oppnå en forbindelse med formel III hvor L<1> er representert ved L<2>.

En forbindelse med formel XVIII blir hensiktsmessig anvendt hvor L<2 >representerer en klorgruppe eller en fenoksygruppe som kan om ønsket bære opptil 5 substituenter, fortrinnsvis opptil 2 substituenter, valgt fra halogen, nitro og cyano. Reaksjonen kan bli hensiktsmessig utført under betingelser som beskrevet for fremgangsmåte (b) ovenfor.

Forbindelsene med formel XVIII og salter derav kan for eksempel fremstilles ved avbeskyttelse av en forbindelse med formel XIX:

(hvor P<1> er en beskyttelsesgruppe). Valget av beskyttelsesgruppe P<1> er innen standard kunnskap for en organisk kjemiker, for eksempel de omfattet i standard tekster så som "Protective groups in organic synthesis" T.W. Grønn og R.G.M.Wuts, 2nd Ed. Wiley 1991, omfattende N-sulfonyl-derivater (for eksempel p-toluensulfonyl), karbamater (for eksempel t-butylkarbonyl), N-alkyl-derivater (for eksempel 2-kloretyl, benzyl) og aminoacetalderivater (for eksempel benzyloksymetyl). Fjerning av en slik beskyttelsesgruppe kan utføres ved hvilken som helst av metodene kjent for slik en transformasjon, omfattende de reaksjonsbetingelser angitt i standard tekster så som de angitt ovenfor eller ved en relatert prosedyre. Avbeskyttelsen kan utføres ved teknikker velkjente i litteraturen, for eksempel hvor P<1> representerer en benzylgruppe kan avbeskyttelsen utføres ved hydrogenolyse eller ved behandling med trifluoreddiksyre.

En forbindelse med formel III kan om ønsket bli omdannet til en annen forbindelse med formel III hvor gruppen L<1> er forskjellig. Således kan for eksempel en forbindelse med formel III hvor L<1> er forskjellig fra halogen, for eksempel eventuelt substituert fenoksy, omdannes til en forbindelse med formel III hvor L<1> er halogen ved hydrolyse av en forbindelse med formel III (hvor L<1> er forskjellig fra halogen), hvilket gir en forbindelse med formel XI som ovenfor definert, fulgt av innføring av halogenid til forbindelsen med formel XI, således oppnådd som ovenfor definert, hvilket gir en forbindelse med formel III hvor L<1> representerer halogen. (ii) Forbindelser med formel IV kan fremstilles ved hvilken som helst av metodene kjent på området, så som for eksempel de beskrevet i "Indoler Del I", "Indoler Del II", 1972 John Wiley & Sons Ltd og "Indoler Del III" 1979, John Wiley & Sons Ltd, utgitt av W. J. Houlihan.

Forbindelser med formel IV kan fremstilles ved hvilken som helst av metodene beskrevet i eksemplene nedenfor.

Forbindelser med formel IV kan fremstilles ved hvilken som helst av prosessene beskrevet i internasjonal patentsøknad Publikasjon No. WO 00/47212, og hele innhold er omfattet her ved referanse, med spesiell referanse til prosessene beskrevet i WO 00/47212 i Eksemplene 48,182 237, 242, 250 og 291 deri.

For eksempel kan azaindol 2-metyl-1 /-/-pyrrolo[2,3-b]pyridin-5-ol fremstilles i henhold til metoden beskrevet i Referanse Eksempel 1 nedenfor.

(iii) Forbindelser med formel V som ovenfor definert og salter derav kan fremstilles ved avbeskyttelse av forbindelsen med formel XX:

ved en fremgangsmåte for eksempel som beskrevet i (i) ovenfor.

Forbindelser med formel XX og salter derav kan fremstilles ved omsetning av forbindelser med formlene XIX og IV som ovenfor definert, under betingelsene beskrevet i (a) ovenfor, hvilket gir en forbindelse med formel XX eller salt derav, (iv) Forbindelser med formel VII og salter derav kan fremstilles ved omsetning av en forbindelse med formel XXI:

(hvor L<1> i 4-stillingen og andre L<1> i en ytterligere stilling på cinnolinringen kan være like eller forskjellige) med en forbindelse med formel IV som ovenfor definert, idet reaksjonen utføres for eksempel som ved en fremgangsmåte som beskrevet i (a) ovenfor. (v) Forbindelser med formel IX som definert ovenfor og salter derav kan for eksempel bli dannet ved reaksjonen av forbindelser med formel V som definert ovenfor med forbindelser med formel XXII: hvilket gir forbindelser med formel IX eller salter derav. Reaksjonen kan utføres for eksempel ved en fremgangsmåte som beskrevet i (b) ovenfor, (vi) Mellomproduktforbindelser hvor X<1> er -SO- eller -SO2- kan fremstilles ved oksydasjon fra den tilsvarende forbindelse hvor X<1> er -S- eller -SO- (når X<1> er - SO2- er nødvendig i sluttproduktet). Konvensjonelle oksydasjonsbetingelser og reagenser for slike reaksjoner er velkjente for kjemikere.

Når et farmasøytisk akseptabelt salt av en forbindelse med formel I er nødvendig, kan den oppnås, for eksempel ved omsetning av nevnte forbindelse med, for eksempel en syre ved anvendelse av en konvensjonell prosedyre, idet syren har et farmasøytisk akseptabelt anion.

Mange av mellomproduktene definert her, for eksempel de med formlene IV, V, VII, IX og XX er nye og disse er gitt som et ytterligere trekk ifølge foreliggende oppfinnelse. Fremstilling av disse forbindelser er som beskrevet her og/eller er ved metoder velkjent for personer kjent innen området organisk kjemi.

Identifikasjon av forbindelser som potent hemmer tyrosinkinase aktivitet forbundet med VEGF reseptorer så som Fit og/eller KDR og som hemmer angiogenese og/eller øket vaskulær permeabilitet er ønskelig og er gjenstand ifølge foreliggende oppfinnelse.

Disse egenskaper kan bli bedømt, for eksempel ved anvendelse av én eller flere av metodene angitt nedenfor:

( a) In vitro Reseptor Tyrosinkinase Hemningstest

Dette forsøket bestemmer evnen som en testforbindelse har til å hemme tyrosinkinase aktivitet. DNA som koder for VEGF, FGF eller EGF reseptor cytoplasmatisk domener kan oppnås ved total gen syntese (Edwards M, International Biotechnology Lab 5(3), 19-25,1987) eller ved kloning. Disse kan deretter bli uttrykt i et egnet ekspresjonssystem for å oppnå polypeptid med tyrosinkinase aktivitet. For eksempel ble VEGF, FGF og EGF reseptor cytoplasmatisk domener, som ble oppnådd ved ekspresjon av rekombinant protein i insektceller, funnet å utvise intrinsisk tyrosinkinase aktivitet. I tilfellet av VEGF reseptor Fit (Genbank aksesjonsnummer X51602), et 1,7kb DNA-fragment som koder for mesteparten av det cytoplasmatiske domenet, begynnende med metionin 783 og omfattende terminerings kodon, beskrevet av Shibuya et al (Oncogen, 1990, 5: 519-524), ble isolert fra cDNA og klonet inn i en baculovirus transplacement vektor (for eksempel pAcYMI (se The Baculovirus Ekspression System: A Laboratory Guide, LA. King og R. D. Possee, Chapman og Hall, 1992) eller pAc360 eller pBlueBacHis (tilgjengelig fra Invitrogen Corporation)). Denne rekombinante konstruksjon ble co-transfektert inn i insektceller (for eksempel Spodoptera frugiperda 21 (Sf21)) med viralt DNA (f.eks. Pharmingen BaculoGold) for å fremstille rekombinant baculovirus. (Detaljer i metodene for oppstilling av rekombinante DNA molekyler og fremstillingen og anvendelse av rekombinant baculovirus kan finnes i standard tekster for eksempel Sambrook et al, 1989, Molecular doning - A Laboratory Manual, 2. Ed., Kald Spring Harbour Laboratory Press og 0'Reilly et al, 1992, Baculovirus Expression Vectors - A Laboratory Manual, W. H. Freeman og Co, New York). For andre tyrosinkinaser for anvendelse i forsøk, kan cytoplasmatiske fragmenter begynnende fra metionin 806 (KDR, Genbank aksesjonsnummer L04947), metionin 668 (EGF reseptor, Genbank aksesjonsnummer X00588) og metionin 399 (FGF R1 reseptor, Genbank aksesjonsnummer X51803) klones og uttrykkes på lignende måte.

For ekspresjon av cFIt tyrosinkinase aktivitet, ble Sf21 celler infisert med plaque-rent cFIt rekombinant virus ved en infeksjonsmultiplisitet på 3 og høstet 48 timer senere. Høstete celler ble vasket med iskald fosfatbufret saltvann løsning (PBS) (10mM natriumfosfat pH7,4,138mM natriumklorid, 2,7mM kaliumklorid) deretter resuspendert i iskald HNTG/PMSF (20mM Hepes pH7,5,150mM natriumklorid, 10% volum/volum glycerol, 1% volum/volum Triton X100, 1,5mM magnesiumklorid, 1mM etylenglykol-bis(Paminoetyleter) N,N,N',N'-tetraeddiksyre (EGTA), 1 mM PMSF (fenylmetylsulfonyl fluorid); PMSF blir tilsatt like før anvendelse fra en frisk-fremstilt 100mM løsning i metanol) ved anvendelse av 1 ml HNTG/PMSF pr. 10 million celler. Suspensjonen ble sentrifugert i 10 minutter ved 13,000 rpm ved 4°C, supernatanten (enzymlager) ble fjernet og lagret i aliquoter ved -70°C. Hver nye batch av lagerenzym ble titrert i forsøket ved fortynning med enzym fortynningsmiddel (100mM Hepes pH 7,4, 0,2mM natriumortovanadat, 0,1% volum/volum Triton X100, 0,2mM ditiothreitol). For en typisk batch, blir lagerenzym fortynnet 1 i 2000 med enzym fortynningsmiddel og 50uJ av fortynnet enzym blir anvendt for hver forsøksbrønn.

Et lager av substratløsning ble fremstilt fra en tilfeldig kopolymer inneholdende tyrosin, for eksempel Poly (Glu, Ala, Tyr) 6:3:1 (Sigma P3899), lagret som 1 mg/ml lager i PBS ved -20°C og fortynnet 1 i 500 med PBS for platebelegg.

På dagen før forsøket ble 100uJ av fortynnet substratløsning applisert inn i alle brønner av forsøksplatene (Nunc maksisorp 96-brønn immunoplater) som ble forseglet og latt stå natten over ved 4°C.

På forsøksdagen ble substratløsningen kastet og forsøksplatebrønner ble vasket én gang med PBST (PBS inneholdende 0,05% volum/volum Tween 20) og én gang med 50mM Hepes pH7,4.

Testforbindelser ble fortynnet med 10% dimetylsulfoksyd (DMSO) og 25uJ av fortynnet forbindelse ble overført til brønner i vaskete forsøksplater. "Total"

kontroll brønner inneholdt 10% DMSO istedenfor forbindelse. Tyvefem mikroliter 40mM mangan(ll)klorid inneholdende 8u.M adenosin-5'-trifosfat (ATP) ble satt til alle testbrønner bortsett fra "blanke" kontrollbrønner som inneholdt mangan(ll)klorid uten ATP. For å starte reaksjonene ble 50uJ av frisk fortynnet enzym satt til hver brønn og platene ble inkubert ved romtemperatur i 20 minutter. Væske ble deretter kastet og brønnene ble vasket to ganger med PBST. Et hundrede mikroliter muse IgG anti-fosfotyrosin antistoff (Upstate Biotechnology Inc. produkt 05-321), fortynnet 1 i 6000 med PBST inneholdende 0,5% vekt/volum bovint serumalbumin (BSA), ble satt til hver brønn og platene ble inkubert i 1 time ved romtemperatur før fjerning av væske og vasking av brønnene to ganger med PBST. Et hundrede mikroliter pepperrot peroksydase (HRP)-bundet saue anti-muse lg antistoff (Amersham produkt NXA 931), fortynnet 1 i 500 med PBST inneholdende 0,5% vekt/volum BSA, ble tilsatt og platene ble inkubert i 1 time ved romtemperatur før fjerning av væske og vasking av brønnene to ganger med PBST. Et hundrede mikroliter 2,2'-azino-bis(3-etylbenztiazolin-6-sulfonsyre)

(ABTS) løsning, nyfremstilt ved anvendelse av én 50 mg ABTS tablett (Boehringer 1204 521) i 50 ml nyfremstilt 50mM fosfat-citratbuffer pH5,0 + 0,03% natriumperborat (dannet med 1 fosfatcitratbuffer med natriumperborat (PCSB) kapsel (Sigma P4922) pr. 100 ml destillert vann), ble satt til hver brønn. Plater ble deretter inkubert i 20-60 minutter ved romtemperatur inntil den optiske tetthetsverdien av "totale" kontroll brønner, målt ved 405nm ved anvendelse av et plateavlesningsspektrofotometer, var omtrent 1,0. "Blank" (ingen ATP) og "total"

(ingen forbindelse) kontrollverdier ble anvendt for å bestemme fortynningsområde til testforbindelse som ga 50% inhibtion av enzym aktiviteten.

fb) In vitro HUVEC Proliferasionsforsøk

Dette forsøket bestemmer evnen som en testforbindelse har til å hemme vekstfaktor-stimulert proliferasjon av humane umbilical vene endotel-celler

(HUVEC).

HUVEC celler ble isolert i MCDB 131 (Gibco BRL) + 7,5% volum/volum føtalt kalveserum (FCS) og ble platet ut (ved passasje 2 til 8), i MCDB 131 + 2% volum/volum FCS + 3u.g/ml heparin + 1u.g/ml hydrocortison, i en konsentrasjon på 1000 celler/brønn i 96 brønn plater. Etter et minimum på 4 timer ble de dosert med den passende vekstfaktor (dvs. VEGF 3ng/ml, EGF 3ng/ml eller b-FGF 0,3ng/ml) og forbindelse. Kulturene ble deretter inkubert i 4 dager ved 37°C med 7,5% C02. På dag 4 ble kulturene pulset med 1|xCi/brønn av tritiert-thymidin (Amersham produkt TRA 61) og inkubert i 4 timer. Cellene ble høstet ved anvendelse av en 96-brønn plate høster (Tomtek) og deretter analysert for innføring av tritium med en Beta plate teller. Innføring av radioaktivitet inn i celler, uttrykt som cpm, ble anvendt for å måle hemning av vekstfaktor-stimulert celleproliferasjon til forbindelser.

( c) In vivo Fast stoff Tumor Svkdomsmodell

Denne testen måler kapasiteten som forbindelser har til å hemme fast stoff tumorvekst.

CaLu-6 tumor xenografter ble etablert i flanken til hunkjønn atymiske Swiss nu/ nu mus, ved subkutan injeksjon av 1x10<6> CaLu-6 celler/mus i 100ul av en 50% (volum/volum) løsning av Matrigel i serum fritt dyrkningsmedium. Ti dager etter cellulært implantat, ble mus forflyttet til grupper på 8-10, for å oppnå sammenlignbare gruppe-gjennomsnittlige volum. Tumorer ble målt ved anvendelse av vernier calipers og volumer ble beregnet som: (/x w) x V(/x w) x (rc/6) , hvor ler lengste diameter og w diameteren loddrett på den lengste. Testforbindelser ble administrert oralt én gang daglig i et minimum på 21 dager og kontrolldyr mottok forbindelses-fortynningsmiddel. Tumorer ble målt to ganger ukentlig. Nivået av veksthemning ble beregnet ved sammenligning av gjennomsnittelig tumorvolum av kontrollgruppen versus behandlingsgruppen ved anvendelse av en Student T test og/eller en Mann-Whitney Rank Sum Test. Den hemmende virkning av forbindelsesbehandlingen ble betraktet som betydelig når p<0,05.

I henhold til et ytterligere aspekt ved foreliggende oppfinnelse tilveiebringes følgelig et farmasøytisk preparat som omfatter en forbindelse med formel I som definert ovenfor eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, sammen med et farmasøytisk akseptabelt tilsetningsmiddel eller en bærer.

Preparatet kan være i en form egnet for oral administrering, for eksempel som en tablett eller kapsel, for parenteral injeksjon (omfattende intravenøs, subkutan, intramuskulær, intravaskulær eller infusjon) for eksempel som en steril løsning, suspensjon eller emulsjon, for topisk administrering for eksempel som en salve eller krem eller for rektal administrering for eksempel som et suppositorium. Generelt kan preparatene ovenfor fremstilles på konvensjonell måte ved anvendelse av konvensjonelle tilsetningsmidler.

Preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse blir fordelaktig presentert i enhetsdoseform. Forbindelsen vil normalt administreres til et varmblodig dyr ved en enhetsdose innen området 5-5000 mg pr. kvadrat meter kroppsareal av dyret, dvs. omtrent 0,1-100 mg/kg. En enhetsdose i området, for eksempel 1-100 mg/kg, fortrinnsvis 1-50 mg/kg kommer i betrakning og dette tilveiebringer normalt en terapeutisk-effektive dose. En enhetsdoseform så som en tablett eller kapsel vil vanligvis inneholde, for eksempel 1-250 mg av aktiv bestanddel.

Vi har funnet at forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse hemmer VEGF reseptor tyrosinkinase aktiviteten og er derfor av interesse for deres antiangiogene effekter og/eller deres evne til å forårsake en reduksjon i vaskulær permeabilitet.

Som angitt ovenfor vil størrelsen av dosen nødvendig for terapeutisk eller profylaktisk behandling av en spesiell sykdomstilstand nødvendigvis variere avhengig av verten som blir behandlet, administreringsveienen og alvorlighetsgraden av sykdommen som behandles. Fortrinnsvis blir en daglig dose i området 1-50 mg/kg anvendt. Imidlertid vil den daglige dosen nødvendigvis variere avhengig av verten som blir behandlet, den spesielle administreringsvei og alvorlighetsgraden av sykdommen som behandles. Følgelig kan den optimale dosen bestemmes av legen som behandler den spesielle pasienten.

Antiangiogen og/eller vaskulær permeabilitet reduksjon av behandlingen

definert ovenfor kan anvendes som eneste terapi eller kan involvere, i tillegg til en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse, én eller flere andre substanser og/eller behandlinger. Slik samtidig behandling kan oppnås ved samtidig, sekvensiell eller separat administrering av de individuelle komponenter av behandlingen. I området medisinsk onkologi er det normal praksis å anvende en kombinasjon av forskjellige former av behandling for å behandle hver pasient med kreft. I medisinsk onkologi kan andre komponent(er) av slik samtidig behandling i tillegg til antiangiogen og/eller vaskulær permeabilitet reduksjon av behandling definert ovenfor være: kirurgi, radioterapi eller kjemoterapi. Slik kjemoterapi kan omfatte tre hovedkategorier av terapeutisk middel:

(i) andre antiangiogene midler som virker ved forskjellige mekanismer fra de definert ovenfor (for eksempel linomid, inhibitorer av integrin av|33 funksjon, angiostatin, razoxin, thalogenidomid) og omfattende vaskulære målsøkende midler (for eksempel combretastatin fosfat og vaskulært skadende midler beskrevet i internasjonal patentsøknad Publikasjon No. WO 99/02166 idet hele beskrivelsen i dokumentet er inntatt her ved referanse, (for eksempel N-acetylcolchinol-O-fosfat) og i internasjonal patentsøknad Publikasjon No. WO 00/40529 idet hele beskrivelsen av dokumentet er inntatt her ved referanse); (ii) cytostatiske midler så som antioøstrogener (for eksempel tamoxifen.toremifen, raloxifen, droloxifen, jodxyfen), progestogener (for eksempel megestrolacetat), aromatase inhibitorer (for eksempel anastrozol, letrazol, vorazol, exemestan), antiprogestogener, antiandrogener (for eksempel flutamid, nilutamid, bicalutamid, cyproteronacetat), LHRH agonister og antagonister (for eksempel goserelinacetat, luprolid), inhibitorer av testosteron 5a-dihydroreduktase (for eksempel finasterid), anti-invasjonsmidler (for eksempel metalloproteinase inhibitorer som marimastat og inhibitorer av urokinase plasminogen activator reseptor funksjon) og inhibitorer av vekstfaktor funksjonen, (slike vekstfaktorer omfatter for eksempel blodplate avledet vekstfaktor og hepatocytt vekstfaktor idet slike inhibitorer omfatter vekstfaktor antistoffer, vekstfaktor reseptor antistoffer, tyrosinkinase inhibitorer og serin/treonin kinase inhibitorer); og (iii) antiproliferative/antineoplastisk medikamenter og kombinasjoner derav, som anvendt i medisinsk onkologi, så som antimetabolitter (for eksempel antifolater som methotrexat, fluorpyrimidines som 5-fluoruracil, purin og adenosinanaloger, cytosinarabinosid); antitumor antibiotika (for eksempel antracycliner som doxorubicin, daunomycin, epirubicin og idarubicin, mitomycin-C, dactinomycin, mithramycin); platinaderivater (for eksempel cisplatin, karboplatin); alkyleringsmidler (for eksempel nitrogensennep, melphalan, chlorambucil, busulfan, cyklofosfamid, ifosfamid, nitrosoureas, tiotepa); antimitotiske midler (for eksempel vincaalkaloider som vincristin og taxoider som taxol, taxotere); topoisomerase-inhibitorer (for eksempel epipodophyllotoksiner som etoposid og teniposid, amsacrin, topotecan og også irinotecan); også enzymer (for eksempel asparaginase); og thymidylat syntase inhibitorer (for eksempel raltitrexed);

og ytterligere typer av kjemoterapeutiske middel omfatter:

(iv) biologisk respons modifiserende midler (for eksempel interferon); og

(v) antistoffer (for eksempel edrecolomab).

For eksempel kan samtidig behandling oppnås ved samtidig, sekvensiell eller separat administrering av en forbindelse med formel I som definert ovenfor og et vaskulært målsøkende middel beskrevet i WO 99/02166 så som N-acetylcolchinol-O-fosfat (Exampe 1 i WO 99/02166).

Som angitt ovenfor er forbindelsene definert i foreliggende oppfinnelse av interesse for deres antiangiogene og/eller vaskulære permeabilitet reduserende effekter. Slike forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse er forventet å være anvendelige i en rekke områder av sykdomstilstander omfattende kreft, diabetes, psoriasis, revmatoid artritt, Kaposi's sarkom, haemangioma, akutt og kronisk nephropathier, aterom, arteriell restenose, autoimmune sykdommer, akutt inflammasjon, for høy scar dannelse og adhesjoner, lymphødem, endometriose, dysfunksjonelt uterin blødning og okulære sykdommer med retinal kar proliferasjon. Spesielt er slike forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse forventet å fordelaktig redusere veksten av primære og tilbakevendende faste tumorer i, for eksempel kolon, bryst, prostata, lunger og hud. Mer spesielt er slike forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse forventet å hemme veksten av de primær og tilbakevendende faste tumorer som er forbundet med VEGF, spesielt de tumorer som er betydelig avhengig av VEGF for deres vekst og spredning, omfattende for eksempel visse tumorer i kolon, bryst, prostata, lunge, vulva og hud.

I tillegg til anvendelse av dem i terapeutisk medisin, er forbindelsene med formel I og deres farmasøytisk akseptable salter også anvendelige som farmakologiske verktøy ved utviklingen og standardiseringen av in vitro og in vivo testsystemer for evalueringen av virkningene av inhibitorer av VEGF reseptor tyrosinkinase aktivitet i laboratoriedyr så som katter, hunder, kaniner, aper, rotter og mus, som del av søking etter nye terapeutiske midler.

Det skal forstås at hvor betegnelsen "eter" blir anvendt i denne beskrivelsen angis dietyleter.

Oppfinnelsen vil nå bli illustrert i de følgende Eksempler hvor, hvis ikke annet er angitt:-

(i) avdampninger ble utført ved rotasjonsinndampning i vakuum og opparbeidelses prosedyrer ble utført etter fjerning av gjenværende faste stoffer så som tørkemidler ved filtrering; (ii) operasjoner ble utført ved omgivelsestemperatur, som er i området 18-25°C og under en atmosfære av en inert gass så som argon; (iii) kolonnekromatografi (ved flash prosedyre) og medium trykk væskekromatografi (MPLC) ble utført på Merck Kieselgel silika (Art. 9385) eller Merck Lichroprep RP-18 (Art. 9303) reversert-fase silika oppnådd fra E. Merck, Darmstadt, Tyskland; (iv) utbytter gitt kun for illustrasjon og er ikke nødvendigvis de maksimalt oppnåbare; (v) smeltepunkter er ukorrigerte og ble bestemt ved anvendelse av et Mettler SP62 automatisk smeltepunktapparat, et olje-bad apparat eller et Koffler varmeplateapparat. (vi) strukturene til slutt-produkter med formel I ble bekreftet ved nukleær (generelt proton) magnetisk resonans (NMR) og massespektralteknikker; proton magnetisk resonans kjemiske shift verdier ble målt på delenta skala og topp multiplisiteter er vist som følger: s, singlett; d, dublett; t, triplett; m, multippelt; br, bred; q, kvartett, kin, kvintett; (vii) mellomprodukter var generelt ikke fullstendig karakterisert og renhet ble bedømt ved tynnskiktskromatografi (TLC), høy-ytelse væskekromatografi (HPLC), infra-rød (IR) eller NMR analyse;

(viii) HPLC ble kjørt under 2 forskjellige betingelser:

på en TSK Gel super ODS 2uM 4,6mm x 5cm kolonne, under eluering med en gradient av metanol i vann (inneholdende 1% eddiksyre) 20 til 100% i 5 minutter. Strømningshastighet 1,4 ml/minutt. Deteksjon: U.V. ved 254 nm og lyssprednings deteksjoner;

på en TSK Gel super ODS 2uM 4,6mm x 5cm kolonne, under eluering med en gradient av metanol i vann (inneholdende 1% eddiksyre) 0 til 100% i 7 minutter. Strømningshastighet 1,4 ml/minutt. Deteksjon: U.V. ved 254 nm og lysspredningsdeteksjoner.

(ix) petroleter angir at fraksjonen koker mellom 40-60°C

(x) de følgende forkortelser har vært anvendt:-

DMF N,N-dimetylformamid

DMSO dimetylsulfoksyd

TFA trifluoreddiksyre

NMP 1-metyl-2-pyrrolidinon

THF tetrahydrofuran

HMDS 1,1,1,3,3,3-heksametyldisilazan.

HPLC RT HPLC retensjonstid

DØDE dietyl-azodikarboksylat

DMA dimetylacetamid

DMAP 4-dimetylaminopyridin

Eksempel 1

En suspensjon av 4-klor-6-metoksy-7-(3-(pyrrolidin-1-yl)propoksy)cinnolin (60 mg, 0,187 mmol), 4-fluor-5-hydroksy-2-metylindol (46 mg, 0,28 mmol) og cesiumkarbonat (121 mg, 0,37 mmol) i DMA (2 ml) ble oppvarmet ved 100°C i 2 timer. De flyktige stoffene ble fjernet under vakuum og residuet ble renset ved kolonnekromatografi under eluering med metanol/metylenklorid (5/95) fulgt av metanol mettet med ammoniakk/metylenklorid (5/95). Fraksjonene inneholdende det forventede produkt ble samlet og inndampet. Residuet ble utgnidd med en blanding av pentan/ether. Det faste stoffet ble filtrert, vasket med pentan og tørket under vakuum, hvilket ga 4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-6-metoksy-7-(3-(pyrrolidin-1-yl)propoksy)cinnolin (32 mg, 38 %).

<1>H NMR Spektrum: (DMSOd6, CF3COOD) 1,85-2,0 (m, 2H); 2,0-2,2 (m, 2H); 2,25-2,4 (m, 2H); 2,45 (s, 3H); 3,02-3,18 (m, 2H); 3,32-3,45 (m, 2H); 3,68 (m, 2H); 4,16 (s, 3H); 4,46 (t, 2H); 6,35 (s, 0,5 H ; delvis exchanged); 7,15 (dd, 1H); 7,3 (d, 1H); 7,78 (s, 1H); 7,84 (s, 1H); 8,73 (s, 1H)

MS - ESI: 451 [MH]<+>

Utgangsmaterialet ble fremstilt som følger:

Til en suspensjon av natriumhydrid (5,42 g, 226 mmol) (forvasket med pentan) i THF (100 ml) avkjølt ved 10°C ble tilsatt etylacetoacetat (29,4 g, 226 mmol) mens temperaturen ble holdt under 15°C. Etter fullføring av tilsetningen, ble blandingen videre omrørt i 15 minutter og avkjølt til 5°C. En løsning av 1,2,3-trifluor-4-nitrobenzen (20 g, 113 mmol) i THF (150 ml) ble tilsatt mens temperaturen ble holdt under 5°C. Blandingen ble deretter latt bli varmet opptil omgivelsestemperatur og omrørt i 24 timer. De flyktige stoffene ble fjernet under vakuum og residuet ble fordelt mellom etylacetat og 2N vandig saltsyre. Det organiske laget ble vasket med vann, saltvann, tørket (MgS04) og inndampet. Residuet ble oppløst i konsentrert saltsyre (650 ml) og eddiksyre (600 ml) og blandingen ble tilbakeløpskokt i 15 timer. Etter avkjøling, ble de flyktige stoffene fjernet under vakuum og residuet ble fordelt mellom vandig natriumhydrogenkarbonat (5 %) og etylacetat. Det organiske laget ble vasket med natriumhydrogenkarbonat, vann, saltvann, tørket (MgS04) og inndampet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi under eluering med etylacetat/petroleter (75/25), hvilket ga 3-acetylmetyl-1,2-difluor-4-nitrobenzen (17,5 g, 72 %).

<1>H NMR Spektrum: (CDCI3) 2,4 (s, 3H); 4,25 (s, 2H); 7,25 (dd, 1H); 8,0 (dd, 1H)

En løsning av 3-acetylmetyl-1,2-difluor-4-nitrobenzen (500 mg, 2,3 mmol) i metylenklorid (5 ml) inneholdende montmorillonite K10 (1 g) og trimetylortoformiat (5 ml) ble omrørt i 24 timer ved omgivelsestemperatur. Det faste stoffet ble filtrert, vasket med metylenklorid og filtratet ble inndampet, hvilket ga 1,2-difluor-3-(2,2-dimetoksypropyl)-4-nitrobenzen (534 mg, 88 %).

<1>H NMR Spektrum: (CDCI3) 1,2 (s, 3H); 3,2 (s, 6H); 3,52 (s, 2H); 7,18 (dd, 1H); 7,6 (m, 1H)

Til en løsning av benzylalkohol (221 mg, 2,05 mmol) i DMA (1,5 ml) ble tilsatt 60% natriumhydrid (82 mg, 2,05 mmol). Blandingen ble omrørt i 1 time ved omgivelsestemperatur. En løsning av 1,2-difluor-3-(2,2-dimetoksypropyl)-4-nitrobenzen (534 mg, 2,05 mmol) i DMA (1,5 ml) ble tilsatt og blandingen ble omrørt i 3 timer ved omgivelsestemperatur. Blandingen ble fortynnet med 1N saltsyre (10 ml) og ekstrahert med etylacetat. Det organiske laget ble inndampet og residuet ble oppløst i THF (2 ml) og 6N saltsyre (0,3 ml) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt i 1 time ved omgivelsestemperatur og løsningsmidlene ble fjernet under vakuum. Residuet ble fordelt mellom etylacetat og vann. Det organiske laget ble separert, vasket med saltvann, tørket (MgS04) og inndampet. Det faste stoffet ble utgnidd med eter, filtrert, vasket med eter og tørket under vakuum, hvilket ga 3-acetylmetyl-1-benzyloksy-2-fluor-4-nitrobenzen (350 mg, 56 %).

<1>H NMR Spektrum: (CDCI3) 2,35 (s, 3H); 4,25 (s, 2H); 5,25 (s, 2H); 7,0 (dd, 1H); 7,32-7,5 (m, 5H); 8,0 (dd, 1H)

En løsning av3-acetylmetyl-1-benzyloksy-2-fluor-4-nitrobenzen (300 mg, 0,99 mmol) i etanol (10 ml) og eddiksyre (1 ml) inneholdende 10 % palladium på trekull (30 mg) ble hydrogenert ved 2 atmosfærer trykk i 2 timer. Blandingen ble filtrert og filtratet ble inndampet. Residuet ble oppløst i etylacetat og det organiske laget ble vasket med vandig natriumhydrogenkarbonat, saltvann og inndampet, hvilket ga 4-fluor-5-hydroksy-2-metylindol. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi under eluering med etylacetat/petroleter (3/7), hvilket ga 4-fluor-5-hydroksy-2-metylindol (63 mg, 30%).

MS-ESI : 166 [MH]+

<1>H NMR Spektrum: (DMSOd6) 2,35 (s, 3H) ; 6,05 (s, 1H); 6,65 (dd, 1H); 6,9 (d, 1H);8,75 (s, 1H);10,9 (s, 1H)

<13>C NMR Spektrum: (DMSOd6) 13,5 ; 94,0 ; 106,0 ; 112 ; 118,5 (d); 132 (d); 136 (d); 136,5 ; 142,5 (d)

Alternativt kan 4-fluor-5-hydroksy-2-metylindol fremstilles som følger:

Til en løsning av 2-fluor-4-nitroanisol (9,9 g, 58 mmol) og 4-klorfenoksyacetonitril (10,7 g, 64 mmol) i DMF (50 ml) avkjølt ved -15°C ble tilsatt kalium fert-butoksyd (14,3 g, 127 mmol) i DMF (124 ml). Etter omrøring i 30 minutter ved -15°C, ble blandingen hellet i avkjølt 1N saltsyre. Blandingen ble ekstrahert med etylacetat. Det organiske laget ble vasket med 1N natriumhydroksyd, saltvann, tørket (MgS04) og inndampet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi under eluering med metylenklorid. Fraksjonene inneholdende det forventede produkt ble samlet og inndampet. Residuet ble oppløst i etanol (180 ml) og eddiksyre (24 ml) inneholdende 10 % palladium på trekull (600 mg) og blandingen ble hydrogener! under 3 atmosfærer trykk i 2 timer. Blandingen ble filtrert og de flyktige stoffene ble fjernet under vakuum. Residuet ble fordelt mellom etylacetat og vann. Det organiske laget ble separert og vasket med mettet natriumhydrogenkarbonat fulgt av saltvann, tørket (MgS04) og inndampet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi under eluering med metylenklorid, hvilket ga en blanding av 4-fluor-5-metoksyindol og 6-fluor-5-metoksyindol (5,64 g, 59 %) i et forhold 1/2.

<1>H NMR Spektrum: (DMSOd6) 3,85 (s, 3H); 6,38 (s, 1H, 6-fluor); 6,45 (s, 1H ; 4-fluor); 6,9-7,4 (m, 3H)

En løsning av 4-fluor-5-metoksyindol og 6-fluor-5-metoksyindol i et forhold 1/2 (496 mg, 3 mmol), di-ferfbutyl dikarbonat (720 mg, 3,3 mmol) i acetonitril (12 ml) inneholdende DMAP (18 mg, 0,15 mmol) ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 24 timer. De flyktige stoffene ble fjernet under vakuum. Residuet ble oppløst i etylacetat, vasket med 1N saltsyre, fulgt av vann, saltvann, tørket (MgS04) og inndampet, hvilket ga en blanding av 4-fluor-5-metoksy-1-fert-butoksykarbonylindol og 6-fluor-5-metoksy-1-ferf-butoksykarbonylindol i et forhold 1/2 (702 mg, 88 %).

<1>H NMR Spektrum: (DMSOd6) 1,65 (s, 9H); 3,9 (s, 3H); 6,6 (d, 1H, 6-fluor); 6,72 (d, 1H, 4-fluor); 7,2 (t, 1H, 6-fluor); 7,4 (d, 1H, 4-fluor); 7,62 (d, 1H, 6-fluor); 7,68 (d, 1H, 4-fluor); 7,78 (s, 1H, 4-fluor); 7,85 (s, 1H, 6-fluor)

Til en løsning av 4-fluor-5-metoksy-1-fe/t-butoksykarbonylindol og 6-fluor-5-metoksy-1-fert-butoksykarbonylindol i et forhold 1/2 (8,1 g, 30,5 mmol) i THF (100 ml) avkjølt ved -65°C ble tilsatt fe/t-butyllitium (1,7 M) (23 ml, 35,7 mmol). Etter omrøring i 4 timer ved -70°C, ble metyljodid (8,66 g, 61 mmol) tilsatt og blandingen ble latt bli varmet opptil omgivelsestemperatur. Vann ble tilsatt og blandingen ble ekstrahert med eter. Det organiske laget ble vasket med vann, saltvann, tørket (MgS04) og inndampet og ble anvendt direkte i neste trinn.

Råproduktet ble oppløst i metylenklorid (100 ml) og TFA (25 ml) ble tilsatt. Etter omrøring i 1 time ved omgivelsestemperatur, ble de flyktige stoffene fjernet under vakuum. Residuet ble oppløst i etylacetat og det organiske laget ble vasket med 1N natriumhydroksyd, fulgt av vann, saltvann, tørket (MgS04) og inndampet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi, under eluering med etylacetat/- petroleter (3/7), hvilket ga 6-fluor-5-metoksy-2-metylindol (1,6 g) og 4-fluor-5-metoksy-2-metylindol (0,8 g, 48 %).

6-fluor-5-metoksy-2-metylindol:

MS-ESI : 180 [MH]+

<1>H NMR Spektrum: (DMSOd6) 2,35 (s, 3H); 3,8 (s, 3H); 6,05 (s, 1H); 7,1 (s, 1H); 7,12 (s, 1H); 10,8 (s, 1H)

4-fluor-5-metoksy-2-metylindol:

MS-ESI : 180 [MH]+

<1>H NMR Spektrum: (DMSOd6) 2,35 (s, 3H); 3,8 (s, 3H); 6,15 (s, 1H); 6,9 (t, 1H); 7,05 (d, 1H); 11,0 (s, 1H)

Til en løsning av 4-fluor-5-metoksy-2-metylindol (709 mg, 3,95 mmol) i metylenklorid (9 ml) avkjølt ved -30°C ble tilsatt en løsning av bortribromid (2,18 g, 8,7 mmol) i metylenklorid (1 ml). Etter omrøring i 1 time ved omgivelsestemperatur, ble blandingen hellet i vann og ble fortynnet med metylenklorid. PH i det vandige laget ble regulert til 6. Det organiske laget ble separert, vasket med vann, saltvann, tørket (MgS04) og inndampet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi, under eluering med etylacetat/petroleter (3/7), hvilket ga 4-fluor-5-hydroksy-2-metylindol (461 mg, 70 %).

MS-ESI : 166 [MH]+

<1>H NMR Spektrum: (DMSOd6) 2,35 (s, 3H); 6,05 (s, 1H); 6,65 (dd, 1H); 6,9 (d, 1H);8,75(s, 1H);10,9 (s, 1H)

Alternativt kan 4-fluor-5-hydroksy-2-metylindol fremstilles som følger:

En løsning av natriummetoksyd (nyfremstilt fra natrium (1,71 g) og metanol (35 ml)) ble satt til en løsning av 1,2-difluor-3-(2,2-dimetoksypropyl)-4-nitrobenzen (16,2 g, 62 mmol), (fremstilt som beskrevet ovenfor), i metanol (200 ml) avkjølt ved 5°C. Blandingen ble latt stå til varming til omgivelsestemperatur og ble omrørt i 3 dager. De flyktige stoffene ble fjernet under vakuum og residuet ble fordelt mellom etylacetat og 2N saltsyre (1 ml). Det organiske laget ble konsentrert til et totalt volum på 100 ml og THF (100 ml) og 6N saltsyre (25 ml) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt i 1 time ved omgivelsestemperatur. De flyktige stoffene ble fjernet under vakuum og residuet ble fordelt mellom etylacetat og vann. Det organiske laget ble separert, vasket med vann, saltvann, tørket (MgS04) og inndampet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi under eluering med etylacetat/petroleter (3/7), hvilket ga 3-acetylmetyl-2-fluor-1-metoksy-4-nitrobenzen (12,7 g, 90%).

MS-ESI: 250 [MNa]+

<1>H NMR Spektrum: (CDCI3) 2,38 (s, 3H); 4,0 (s, 3H); 4,25 (s, 2H); 7,0 (dd, 1H); 8,05 (d, 1H)

Til en løsning av 3-acetylmetyl-2-fluor-1-metoksy-4-nitrobenzen (11,36 g, 50 mmol) i aceton (200 ml) ble tilsatt 4M vandig ammoniumacetat (700 ml) fulgt av en løsning av titantriklorid (15% i vann, 340 ml) dråpevis. Blandingen ble omrørt i 10 minutter ved omgivelsestemperatur og blandingen ble ekstrahert med eter. Det organiske laget ble vasket med 0,5N vandig natriumhydroksyd fulgt av vann, saltvann, tørket (MgS04) og de flyktige stoffene ble fjernet under vakuum. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi under eluering med metylenklorid, hvilket ga 4-fluor-5-metoksy-2-metylindol (8,15 g, 90%).

<1>H NMR Spektrum: (DMSO) 2,35 (s, 3H); 3,8 (s, 3H); 6,1 (s, 1H); 6,85 (dd, 1H); 7,02 (d, 1H)

Spaltning av 4-fluor-5-metoksy-2-metylindol med bortribromid, hvilket ga 4-fluor-5-hydroksy-2-metylindol er beskrevet ovenfor.

Pyrrolidin (50 g, 700 mmol), 3-klorpropanol (58,5 ml, 700 mmol) og kaliumkarbonat (145 g, 1,05 mol) ble tilbakeløpskokt i acetonitril (1 I) i 20 timer. Etter avkjøling til omgivelsestemperatur ble fellingen filtrert fra og skyllet med acetonitril. Løsningsmidlet ble avdampet og den gjenværende oljen renset ved destillering under vakuum, hvilket ga 3-(pyrrolidin-1-yl)propan-1-ol (62,1 g, 69 %). <1>H NMR Spektrum: (CDCI3) 1,75 (m, 6H); 2,55 (m, 4H); 2,75 (t, 2H); 3,85 (t, 2H); 5,50 (brs, 1H)

Til en løsning av 4-klor-7-hydroksy-6-metoksycinnolin (300 mg, 1,42 mmol), trifenylfosfin (747 mg, 2,85 mmol) og 3-(pyrrolidin-1-yl)propan-1-ol (276 mg, 2,1

mmol) i metylenklorid (12 ml) ble tilsatt dietyl-azodikarboksylat (449 pl, 2,85 mmol) dråpevis og blandingen ble omrørt i 2 timer ved omgivelsestemperatur. De flyktige stoffene ble fjernet under vakuum og residuet ble renset ved kolonnekromatografi under eluering med metylenklorid/metanol (90/10) fulgt av metylenklorid/metanol/- metanol mettet med ammoniakk (89/10/1 fulgt av 85/10/5). Fraksjonene inneholdende det forventede produkt ble samlet og inndampet, hvilket ga 4-klor-6-metoksy-7-(3-(pyrrolidin-1-yl)propoksy)cinnolin (80 mg, 18 %).

<1>H NMR Spektrum: (DMSOd6, CF3COOD) 1,8-2,0 (m, 2H); 2,0-2,15 (m, 2H); 2,3 (t, 2H); 3,05-3,15 (m, 2H); 3,4 (t, 2H); 3,7 (m, 2H); 4,15 (s, 3H); 4,45 (t, 2H); 7,45 (s, 1H); 7,9 (s, 1H); 9,5 (s, 1H)

Massespektrum: 322 [MH]<+>

En løsning av 7-benzyloksy-4-klor-6-metoksycinnolin hydroklorid (3,06 g, 9 mmol), i TFA (30 ml) ble oppvarmet ved tilbakeløp i 5 timer. Etter avdampning av løsningsmidlet, ble residuet suspendert i vann og regulert til pH7 med mettet vandig natriumhydrogenkarbonat-løsning. Det resulterende faste stoffet ble filtrert fra, vasket med vann og eter og tørket under vakuum, hvilket ga 4-klor-7-hydroksy-6-metoksycinnolin som et gult, fast stoff (1,78 g, 94%).

En løsning av 4-klor-7-hydroksy-6-metoksycinnolin (400 mg) ble oppløst i metylenklorid (15 ml) og vasket med mettet natriumhydrogenkarbonat. Det organiske laget ble separert, vasket med vann, saltvann, tørket (MgS04) og inndampet, hvilket ga 4-klor-7-hydroksy-6-metoksycinnolin fri base (300 mg).

Utgangsmaterialet, 7-benzyloksy-4-klor-6-metoksycinnolinhydroklorid, ble oppnådd ved oppvarmning av en løsning av 7-benzyloksy-4-hydroksy-6-metoksycinnolin (11 g, 39 mmol) i tionylklorid (180 ml) inneholdende DMF (1 ml) ved tilbakeløp i 1 time. Etter avkjøling, ble overskudd av tionylklorid fjernet ved inndampning og azeotrop-behandlet med toluen. Residuet ble utgnidd med eter, filtrert fra, vasket med eter og tørket under vakuum, hvilket ga 7-benzyloksy-4-klor-6-metoksycinnolinhydroklorid som et kremfarget, fast stoff (13,6 g, kvantitativt).

Utgangsmaterialet 7-benzyloksy-4-hydroksy-6-metoksycinnolin ble oppnådd ved dråpevis tilsetning av en løsning av natriumnitritt (4,9 g, 0,072 mol) i vann (10 ml) til en løsning av 2-amino-4-benzyloksy-5-metoksyacetofenon (16,3 g 0,06 mol) i eddiksyre (250 ml) og 70% svovelsyre (7,3 ml). Etter omrøring i 30 minutter, ble trietylamin (25 ml) tilsatt og omrøringen ble fortsatt i 6 timer. Etter justering til pH3,2 med 2M vandig natriumhydroksyd-løsning, ble det faste stoffet filtrert fra, vasket med vann, eter og tørket under vakuum, hvilket ga 7-benzyloksy-4-hydroksy-6-metoksycinnolin (12,76 g, 75%) som et brunt, fast stoff, sm.p. 262-264°C

Utgangsmaterialet 2-amino-4-benzyloksy-5-metoksyacetofenon ble oppnådd ved tilsetning av pulverisert jern (520 mg, 9,3 mmol) til en løsning av 2-nitro-4-benzyloksy-5-metoksyacetofenon (1 g, 3,3 mmol) i eddiksyre (5 ml) oppvarmet ved 100°C. Etter 30 minutter, ble reaksjonsblandingen avkjølt til omgivelsestemperatur og fortynnet med vann. Etter ekstraksjon med etylacetat ble det organiske laget vasket med vann, saltvann, tørket (MgS04) og løsningsmidlet inndampet. Residuet ble renset ved flash kromatografi ved anvendelse av petroleter/etylacetat (3/1) som elueringsmiddel, hvilket ga 2-amino-4-benzyloksy-5-metoksyacetofenon (629 mg, 70%) som et gult, fast stoff, sm.p. 139-141 °C

Utgangsmaterialet 2-nitro-4-benzyloksy-5-metoksyacetofenon ble oppnådd ved, tilsetning av en suspensjon av tinn(IV)klorid (15,8 ml, 0,13 mol) og 69,5% salpetersyre (9,1 ml, 0,2 mol) i metylenklorid (110 ml), dråpevis over en periode på 20 minutter, til en løsning av 4-benzyloksy-3-metoksyacetofenon (28,9 g, 0,11 mol) i metylenklorid (400 ml) avkjølt ved -35°C.

Etter omrøring i 20 minutter ved -25°C, ble blandingen oppvarmet til omgivelsestemperatur og hellet i is/vann (1 liter). Etter ekstraksjon med metylenklorid ble det organiske laget vasket med saltvann, tørket (MgS04) og løsningsmidlet inndampet. Residuet ble renset ved flash kromatografi ved anvendelse av petroleter/etylacetat (7/3) som elueringsmiddel, hvilket ga 2-nitro-4-benzyloksy-5-metoksyacetofenon (27 g, 76%) som et gult, fast stoff, sm.p. 134-136°C

Utgangsmaterialet, 4-benzyloksy-3-metoksyacetofenon, ble oppnådd ved oppvarmning av en løsning av 4-hydroksy-3-metoksyacetofenon (20 g, 0,12 mol), benzylbromid (15,7 ml, 0,13 mol) og kaliumkarbonat (49,8 g, 0,36 mol) i DMF (400 ml) ved 40°C natten over. Etter avkjøling, ble blandingen fortynnet med vann, surgjort til omtrent pH3 og ekstrahert med etylacetat. Det organiske laget ble vasket med saltvann, tørket (MgS04) og løsningsmidlet inndampet. Residuet ble renset ved flash kromatografi ved anvendelse av petroleter/etylacetat (8/2 fulgt av 65/35) som elueringsmiddel, hvilket ga 4-benzyloksy-3-metoksyacetofenon (30,3 g, 99%).

sm.p. 86-88°C

Eksempel 2

Ved anvendelse av en metode analog med den beskrevet i Eksempel 1, ble 4- klor-6-metoksy-7-(2-(2-metoksyetoksy)etoksy)cinnolin (100 mg, 0,32 mmol) omsatt med 4-fluor-5-hydroksy-2-metylindol (64 mg, 0,38 mmol), (fremstilt som beskrevet for utgangsmaterialet i Eksempel 1), hvilket ga 4-(4-fluor-2-metylindol-5- yloksy)-6-metoksy-7-(2-(2-metoksyetoksy)etoksy)cinnolin (26 mg, 19%). <1>H NMR Spektrum: (DMSOd6) 2,45 (s, 3H); 3,25 (s, 3H); 3,5 (m, 2H); 3,65 (m, 2H); 3,9 (m, 2H); 4,04 (s, 3H); 4,4 (m, 2H); 6,3 (s, 1H); 7,07 (dd, 1H); 7,24 (d, 1H); 7,55 (s, 1H); 7,79 (s, 1H); 8,3 (s, 1H)

MS - ESI: 442 [MH]<+>

Utgangsforbindelsen 4-klor-6-metoksy-7-(2-(2-metoksyetoksy)etoksy)-cinnolin ble oppnådd ved tilsetning av trifenylfosfin (995 mg, 3,8 mmol), fulgt av dietylenglykol (271 uJ, 2,2 mmol) og dietyl-azodikarboksylat (598uJ, 3,8 mmol), dråpevis, til en suspensjon av 4-klor-7-hydroksy-6-metoksycinnolin (0,4 g, 1,9 mmol), (fremstilt som beskrevet for utgangsmaterialet i Eksempel 1), i metylenklorid (12 ml) under nitrogen og avkjølt til 10°C. Etter omrøring i 1 time, ble løsningsmidlet avdampet og residuet renset ved flash kromatografi ved anvendelse av metylenklorid/etylacetat (5/5 fulgt av 4/6) som elueringsmiddel, hvilket ga 4-klor-6-metoksy-7-(2-(2-metoksyetoksy)etoksy)cinnolin (366 mg, 91%).

Eksempel 3

En blanding av 7-benzyloksy-4-klor-6-metoksy cinnolin (2 g, 6,66 mmol), (fremstilt som beskrevet for utgangsmaterialet i Eksempel 1), 4-fluor-5-hydroksy-2-metylindol (1,32 g, 7,99 mmol), (fremstilt som beskrevet for utgangsmaterialet i Eksempel 1) og cesiumkarbonat (3,2 g, 9,98 mmol) i DMF (40 ml) ble oppvarmet ved 95°C i 1,5 timer. 4-fluor-5-hydroksy-2-metylindol (82 mg, 0,5 mmol) og cesiumkarbonat (3,2 g, 9,98 mmol) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt i 1,5 timer ved 115°C. Blandingen ble avkjølt, det faste stoffet ble filtrert og filtratet ble inndampet under vakuum. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi, under eluering med metylenklorid/etylacetat (90/10 fulgt av 80/20) fulgt av metylenklorid/etylacetat/metanol (80/18/2). Fraksjonene inneholdende det forventede produkt ble samlet og inndampet og residuet ble utgnidd med eter/pentan (1/1). Det faste stoffet ble filtrert, vasket med pentan og tørket under vakuum, hvilket ga 7-benzyloksy-4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-6-metoksycinnolin (1,1 g, 39 %).

<1>H NMR Spektrum: (DMSOd6) 2,43 (s, 3H); 4,04 (s, 3H); 5,4 (s, 2H); 6,3 (s, 1H); 7,08 (dd, 1H); 7,25 (d, 1H); 7,35-7,5 (m, 3H); 7,55 (d, 2H); 7,57 (s, 1H); 7,9 (s, 1H);8,33 (s, 1H)

MS-ESI : 430 [MH]<+>

Eksempel 4

En løsning av 7-benzyloksy-4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-6-metoksycinnolin (500 mg, 1,17 mmol), (fremstilt som beskrevet i Eksempel 3), ammoniumformiat (740 mg, 11,7 mmol), 10 % palladium på trekull (100 mg) og vann (700 pl) i DMF (10 ml) ble omrørt i 2 timer ved omgivelsestemperatur. Blandingen ble filtrert på diatoméjord og filtratet ble inndampet under vakuum. Residuet ble utgnidd med en blanding av eter og pentan (1/1). Det faste stoffet ble filtrert, vasket med pentan og tørket under vakuum, hvilket ga 4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-7-hydroksy-6-metoksycinnolin (300 mg, kvant.).

<1>H NMR Spektrum: (DMSOd6) 2,45 (s, 3H); 4,09 (s, 3H); 6,32 (brs, 1H); 7,07 (dd, 1H); 7,25 (d, 1H); 7,55 (s, 1H); 7,62 (s, 1H); 8,28 (s, 1H)

MS - ESI: 340 [MH]<+>

Eksempel 5

Under nitrogen ble en suspensjon av 4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-7-hydroksy-6-metoksycinnolin (100 mg, 0,295 mmol), (fremstilt som beskrevet i Eksempel 4), 3-(1,1-dioksotiomorfolino)-1-propanoltosylat (123 mg, 0,354 mmol) og kaliumkarbonat (81 mg, 0,59 mmol) i DMF (6 ml) omrørt i 2,5 timer ved 100°C. Blandingen ble hellet i vann og ekstrahert med etylacetat. Det organiske laget ble separert, vasket med vann, saltvann, tørket (MgS04) og inndampet. Residuet ble utgnidd med en blanding av eter/pentan (1/1), filtrert, vasket med pentan og tørket under vakuum, hvilket ga 7-(3-(1,1-dioksotiomorfolino)propoksy)-4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-6-metoksycinnolin (63 mg, 42 %).

<1>H NMR Spektrum: (DMSOd6) 2,0 (m, 2H); 2,4 (s, 3H); 2,7 (m, 2H); 2,95 (br s, 4H); 3,15 (brs, 4H); 4,1 (s, 3H); 4,35 (m, 2H); 6,4 (s, 1H); 7,05 (dd, 1H); 7,3 (d, 1H); 7,55 (s, 1H); 7,75 (s, 1H); 7,97 (s, 1H); 8,35 (s, 1H); 11,5 (br s, 1H)

MS - ESI: 515 [MH]<+>

Utgangsmaterialet ble fremstilt som følger:

En blanding av 3-amino-1-propanol (650ul, 8,4 mmol) og vinylsulfon (1 g, 8,4 mmol) ble oppvarmet ved 110°C i 45 minutter. Blandingen fikk avkjøles og ble renset ved kolonnekromatografi under eluering med metylenklorid/metanol (95/5), hvilket ga 3-(1,1-dioksotiomorfolino)propan-1-ol (800 mg, 90%).

<1>H NMR Spektrum: (CDCI3) 1,7-1,8(m, 2H); 2,73(t, 2H); 3,06(br s, 8H); 3,25(s, 1H); 3,78(t, 2H)

MS-ESI: 194 [MH]+

3-(1,1-dioksotiomorfolino)-1-propanol (12 g, 62 mmol) ble oppløst inn i tert-butylmetyleter (400 ml). Denne løsningen ble avkjølt til 0°C før tilsetning av DABCO (1,4-diazabicyklo[2,2,2]oktan, 13,93 g, 124 mmol) fulgt av porsjonsvis tilsetning av tosylklorid (17,8 g, 93 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 1 time ved 0°C og i 3 timer ved omgivelsestemperatur. Løsningsmidlet ble avdampet og residuet tatt opp i metylenklorid. De organiske salter ble fjernet ved filtrering og filtratet ble renset ved flash kromatografi ved anvendelse av metanol/- metylenklorid (5/95) som elueringsmiddel. Avdampning av løsningsmidlene og utgnidning med eter ga 3-(1,1-dioksotiomorfolino)-1-propanoltosylat (9,44 g, 44%) som et hvitt, fast stoff.

<1>H NMR Spektrum: (DMSOd6) 1,75 (m, 2H); 2,45 (m, 5H); 2,75 (m, 4H); 3,0 (m, 4H); 4,10 (t, 2H); 7,50 (d, 2H); 7,85 (d, 2H)

Eksempel 6

En løsning av 7-(1-(fe/t-butoksykarbonyl)piperidin-4-ylmetoksy)-4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-6-metoksycinnolin (100 mg, 0,186 mmol) i metylenklorid (3 ml) inneholdende TFA (1 ml) ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 2 timer. De flyktige stoffene ble fjernet under vakuum. Residuet ble fordelt mellom vann og metylenklorid og pH i det vandige laget ble regulert til 13 med 6N vandig natriumhydroksyd. Det organiske laget ble separert, vasket med vann, saltvann, tørket (MgS04) og inndampet. Residuet ble utgnidd med eter/pentan (1/1). Det faste stoffet ble filtrert, vasket med pentan og tørket under vakuum, hvilket ga 4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-6-metoksy-7-(piperidin-4-ylmetoksy)cinnolin (50 mg, 62 %).

<1>H NMR Spektrum: (DMSOd6) 1,15-1,3 (m, 2H); 1,78 (d, 2H); 1,9-2,05 (m, 1H); 2,45 (s, 3H); 2,5-2,65 (m, 2H); 3,0 (d, 2H); 4,05 (s, 3H); 4,1 (d, 2H); 6,3 (s, 1H); 7,05 (dd, 1H); 7,25 (d, 1H); 7,55 (s, 1H); 7,75 (s, 1H); 8,32 (s, 1H)

MS-ESI: 436 [MH]<+>

Utgangsmaterialet ble fremstilt som følger:

Mens temperaturen ble holdt i området 0-5°C, ble en løsning av di-ferf-butyl dikarbonat (41,7 g, 0,19 mol) i etylacetat (75 ml) tilsatt i porsjoner til en løsning av etyl 4-piperidinekarboksylat (30 g, 0,19 mol) i etylacetat (150 ml) avkjølt ved 5°C. Etter omrøring i 48 timer ved omgivelsestemperatur, ble blandingen hellet i vann (300 ml). Det organiske laget ble separert, vasket suksessivt med vann (200 ml), 0,1 N vandig saltsyre (200 ml), mettet natriumhydrogenkarbonat (200 ml) og saltvann (200 ml), tørket (MgS04) og inndampet, hvilket ga etyl 4-(1-(fe/t-butoksykarbonyl)piperidin)karboksylat (48 g, 98%).

<1>H NMR Spektrum: (CDCI3) 1,25(t, 3H); 1,45(s, 9H); 1,55-1,70(m, 2H); 1,8-2,0(d, 2H); 2,35-2,5(m, 1H); 2,7-2,95(t, 2H); 3,9-4,1 (br s, 2H); 4,15 (q, 2H)

En løsning av 1M litium-aluminiumhydrid i THF (133 ml, 0,133 mol) ble tilsatt i porsjoner til en løsning av etyl 4-(1-(fetr-butoksykarbonyl)piperidin)-karboksylat (48 g, 0,19 mol) i tørr THF (180 ml) avkjølt ved 0°C. Etter omrøring ved 0°C i 2 timer, ble vann (30 ml) tilsatt fulgt av 2N natriumhydroksyd (10 ml). Feilingen ble fjernet ved filtrering gjennom diatoméjord og vasket med etylacetat. Filtratet ble vasket med vann, saltvann, tørket (MgS04) og inndampet, hvilket ga 1-(fe/f-butoksykarbonyl)-4-hydroksymetylpiperidin (36,3 g, 89%). MS (EI):215[M.]+

<1>H NMR Spektrum: (CDCI3) 1,05-1,2(m, 2H); 1,35-1,55(m, 10H); 1,6-1,8(m, 2H); 2,6-2,8(t, 2H); 3,4-3,6(t, 2H); 4,0-4,2(br s, 2H)

1,4-diazabicyklo[2,2,2]oktan (42,4 g, 0,378 mol) ble satt til en løsning av 1-(fe/f-butoksykarbonyl)-4-hydroksymetylpiperidin (52,5 g, 0,244 mol) i tert-

butylmetyleter (525 ml). Etter omrøring i 15 minutter ved omgivelsestemperatur, bie blandingen avkjølt til 5°C og en løsning av toluensulfonylklorid (62,8 g, 0,33 mmol) i fe/f-butylmetyleter (525 ml) ble tilsatt i porsjoner over 2 timer mens temperaturen ble holdt ved 0°C. Etter omrøring i 1 time ved omgivelsestemperatur, ble petroleter (11) tilsatt. Fellingen ble fjernet ved filtrering. Filtratet ble inndampet, hvilket ga et fast stoff. Det faste stoffet ble oppløst i eter og vasket suksessivt med 0,5N vandig saltsyre (2x500 ml), vann, mettet natriumhydrogenkarbonat og saltvann, tørket (MgSO^) og inndampet, hvilket ga 1-(ferf-butoksykarbonyl)-4-(4-metylfenylsulfonyloksymetyl)piperidin (76,7 g, 85%).

MS (ESI): 392 [MNa]<+>

<1>H NMR Spektrum: (CDCI3) 1,0-1,2(m, 2H); 1,45(s, 9H); 1,65(d, 2H); 1,75-1,9(m, 2H); 2,45(s, 3H); 2,55-2,75(m, 2H); 3,85(d, 1H); 4,0-4,2(br s, 2H); 7,35(d, 2H); 7,8(d, 2H)

Under nitrogen ble en blanding av 4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-7-hydroksy-6-metoksycinnolin (150 mg, 0,44 mmol), (fremstilt som beskrevet i Eksempel 4), 1 -(ferf-butoksykarbonyl)-4-(4-metylfenylsulfonyloksymetyl)piperidin (196 mg, 0,53 mmol) og kaliumkarbonat (122 mg, 0,88 mmol) i DMF (6 ml) omrørt ved 100°C i 2,5 timer. Blandingen ble filtrert og filtrat ble inndampet under vakuum. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi under eluering med metylenklorid fulgt av metylenklorid/metanol (99/1 og 95/5). Fraksjonene inneholdende det forventede produkt ble samlet og inndampet. Residuet ble utgnidd med en blanding av pentan/ether (1/1) og det faste stoffet ble filtrert, vasket med pentan og tørket under vakuum, hvilket ga 7-(1-(fe/t-butoksykarbonyl)piperidin-4-yl)metoksy)-4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-6-metoksycinnolin (100 mg, 42 %).

<1>H NMR Spektrum: (DMSOd6) 1,2-1,3 (m, 2H); 1,41 (s, 9H); 1,85 (d, 2H); 2,1 (m, 1H); 2,42 (s, 3H); 2,8 (m, 2H); 4,0 (m, 2H); 4,05 (s, 3H); 4,15 (d, 2H); 6,3 (s, 1H); 7,06 (dd, 1H); 7,25 (d, 1H); 7,55 (s, 1H); 7,75 (s, 1H); 8,3 (s, 1H) MS-ESI : 537 [MH]<+>

Eksempel 7

Under nitrogen ble en løsning av 7-(/=?)-(2,3-epoksypropoksy)-4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-6-metoksycinnolin (110 mg, 0,278 mmol) og piperidin (83 ul, 0,835 mmol) i DMF (2 ml) omrørt ved 60°C i 3 timer. De flyktige stoffene ble fjernet under vakuum og residuet ble renset ved kolonnekromatografi under eluering med metylenklorid fulgt av metylenklorid/metanol (95/5) og metylenklorid/metanol mettet med ammoniakk (95/5 fulgt av 90/10). Fraksjonene inneholdende det forventede produkt ble samlet og inndampet. Residuet ble utgnidd med eter, filtrert, vasket med eter og tørket under vakuum, hvilket ga 4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-7-(fl)-(2-hydroksy-3-(piperidin-1-yl)propoksy)-6-metoksycinnolin (65 mg, 49 %).

<1>H NMR Spektrum: (DMSOd6, CF3COOD) 1,35-1,5 (m, 1H); 1,65-1,9 (m, 5H); 2,45 (s, 3H); 2,9-3,1 (m, 2H); 3,2-3,4 (m, 2H); 3,5-3,6 (m, 2H); 4,15 (s, 3H); 4,35 (br s, 2H); 4,52 (m, 1H); 6,3 (s, 0,3 H, delvis exchanged); 7,1 (dd, 1H); 7,3 (d, 1H); 7,8 (s, 1H); 7,85 (s, 1H) ; 8,72 (s, 1H)

MS-ESI: 481 [MH]<+>

Utgangsmaterialet ble fremstilt som følger:

Under nitrogen ble en suspensjon av 4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-7-hydroksy-6-metoksycinnolin (150 mg, 0,442 mmol), (fremstilt som beskrevet i

Eksempel 4), 2-(fl)-glycidyltosylat (121 mg, 0,53 mmol) og kaliumkarbonat (183 mg, 1,32 mmol) i DMA (3 ml) omrørt ved 60°C i 3 timer. Blandingen ble deretter hellet i vann og ekstrahert med etylacetat. Det organiske laget ble vasket med vandig ammoniakk, fulgt av vann, saltvann, tørket (MgS04) og inndampet. Residuet ble utgnidd med eter, filtrert, vasket med eter og tørket under vakuum, hvilket ga 7-(fl)-(2,3-epoksypropoksy)-4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-6-metoksycinnolin (115 mg, 66 %).

<1>H NMR Spektrum: (DMSOd6) 2,45 (s, 3H); 2,8 (dd, 1H); 2,92 (dd, 1H); 3,5 (m, 1H); 4,05 (s, 3H); 4,1 (dd, 1H); 4,68 (dd, 1H); 6,3 (s, 1H); 7,1 (dd, 1H); 7,25 (d, 1H); 7,58 (s, 1H); 7,8 (s, 1H); 8,35 (s, 1H)

MS - ESI : 396 [MH]<+>

Eksempel 8

En blanding av 7-(1-(fe/t-butoksykarbonyl)piperidin-4-ylmetoksy)-4-klor-6-metoksycinnolin (204 mg, 0,5 mmol), 5-hydroksy-2-metylindol (81 mg) og cesium karbonat (326 mg, 1 mmol) i DMF (2,5 ml) ble omrørt ved 90°C i 2 timer. Etter avkjøling, ble blandingen filtrert, vasket med DMF og de flyktige stoffene ble fjernet under vakuum. Råproduktet ble oppløst i metylenklorid (4 ml) inneholdende TFA (1,5 ml) og ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 1 time. De flyktige stoffene ble fjernet under vakuum. Residuet ble fordelt mellom metylenklorid og 1N vandig natriumhydroksyd. Det organiske laget ble separert, tørket (MgS04), filtrert og inndampet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi under eluering med en gradient av metylenklorid/metanol mettet med ammoniakk (5/95 til 15/85). Fraksjonene inneholdende det forventede produkt ble samlet og inndampet. Residuet ble utgnidd under dietyleter og fellingen ble filtrert, vasket med eter og tørket under vakuum, hvilket ga 7-(1-ferf-butoksykarbonyl-piperidin-4-ylmetoksy)-6-metoksy-4-(2-metylindol-5yl)cinnolin (42 mg, 20 %). <1>H NMR Spektrum: (DMSOd6, CF3COOD) 1,58-1,7 (m, 2H); 2,05 (d, 2H); 2,3 (m, 1H); 2,45 (s, 3H); 3,02 (m, 2H); 4,18 (s, 3H); 4,3 (d, 2H); 6,22 (s, 0,5H, delvis exchanged); 7,05 (d, 1H); 7,5 (m, 2H); 7,75 (s, 1H); 7,82 (s, 1H); 8,6 (s, 1H) MS: 419,6 [MH]<+>

Utgangsmaterialet ble fremstilt som følger:

DEAD (1,46 g, 8,38 mmol) ble satt til en suspensjon av 4-klor-7-hydroksy-6-metoksycinnolin (1,47 g, 6,98 mmol), (fremstilt som beskrevet for utgangsmaterialet i Eksempel 1), 1-(te/t-butoksykarbonyl)-4-hydroksymetylpiperidin (1,65 g, 7,68 mmol), (fremstilt som beskrevet for utgangsmaterialet i Eksempel 6) og trifenylfosfin (2,74 g) i metylenklorid (40 ml). Blandingen ble omrørt i 1 time ved omgivelsestemperatur, deretter hellet i silika og eluert med en gradient av etylacetat i metylenklorid (30/70 til 50/50). Fraksjonene inneholdende det forventede produkt ble samlet og inndampet, hvilket ga 7-(1-fe/t-butoksykarbonylpiperidin-4-ylmetoksy)-4-klor-6-metoksycinnolin (561 mg, 58 %).

MS (ESI): 408,5 og 410,5 [MH]<+>

En løsning av bortribromid (32,5 ml, 341 mmol) i metylenchorid (60 ml) ble tilsatt i porsjoner til en løsning av 5-metoksy-2-metylindol (25 g, 155 mmol) i metylenklorid (250 ml) avkjølt ved -45°C. Etter omrøring i 15 minutter ved -30°C, ble blandingen oppvarmet opptil omgivelsestemperatur og omrørt i 1 time. Metylenklorid (300 ml) ble tilsatt i porsjoner og blandingen ble avkjølt til 0°C. Vann ble tilsatt i porsjoner og blandingen ble regulert til pH6 med 4N natriumhydroksyd. Det organiske laget ble separert. Det vandige laget ble ekstrahert med metylenklorid og de organiske lag ble samlet, vasket med vann, saltvann, tørket (MgS04) og de flyktige stoffene ble fjernet ved inndampning. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi under eluering med etylacetat/metylenklorid (1/9 fulgt av 15/85), hvilket ga 5-hydroksy-2-metylindol (21,2 g, 93%).

Eksempel 9

Ved anvendelse av en metode analog med den beskrevet i Eksempel 8, ble 7-(1 -?e/t-butoksykarbonylpiperidin-4-ylmetoksy)-4-klor-6-metoksycinnolin (204 mg, 0,5 mmol) omsatt med 6-hydroksy-2-metylindol (100 mg, 0,55 mmol), hvilket ga 7-(1-(fe/t-butoksykarbonyl)piperidin-4-ylmetoksy)-6-metoksy-4-(2-metylindol-6-yloksy)cinnolin. Råproduktet ble deretter behandlet med TFA, hvilket ga 6-metoksy-4-(2-metylindol-6-yloksy)-7-(piperidin-4-ylmetoksy)cinnolin (10 mg, 4%).

<1>H NMR Spektrum: (DMSOd6) 1,5-1,6 (m, 2H); 2,05 (d, 2H); 2,25 (m, 1H); 2,45 (s, 3H); 2,5-2,6 (m, 2H); 2,98 (t, 2H); 4,05 (s, 3H); 4,25 (d, 2H); 6,22 (s, 1H); 6,9 (dd, 1H); 7,22 (s, 1H); 7,55 (s, 1H); 7,8 (s, 1H); 8,4 (s, 1H)

MS: 418,5 [MH]<+>

Eksempel 10

Til en løsning av 4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-6-metoksy-7-(piperidin-4-ylmetoksy)cinnolin (170 mg, 0,31 mmol), (fremstilt som beskrevet i Eksempel 6), i metylenklorid (6 ml) og metanol (3 ml) ble det tilsatt en løsning av natriumacetat (25 mg, 0,31 mmol). Eddiksyre (22 ml) og formaldehyd (37%) (50 ml) ble tilsatt. Blandingen ble omrørt i 5 minutter og triacetatnatrium-borhydrid (100 mg, 0,46 mmol) ble tilsatt i porsjoner. Blandingen ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 1 time. De flyktige stoffene ble fjernet under vakuum og residuet ble oppløst i vann og pH ble regulert til 10 med 2N vandig natriumhydroksyd. Blandingen ble ekstrahert med etylacetat. Det organiske laget ble vasket med saltvann, tørket (MgS04) og inndampet. Residuet ble utgnidd under dietyleter, filtrert, vasket med eter og tørket under vakuum, hvilket ga 4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-6-metoksy-7-(1-metylpiperidin-4-ylmetoksy)cinnolin (75 mg, 43%).

<1>H NMR Spektrum: (DMSOd6) 1,4-1,5 (m, 2H); 1,75 (d, 2H); 1,7-1,8 (m, 1H); 1,9 (dd, 2H); 2,2 (s, 3H); 2,5 (s, 3H); 2,85 (d, 2H); 4,06 (s, 3H); 4,14 (d, 2H); 6,33 (s, 1H); 7,1 (dd, 1H); 7,26 (d, 1H); 7,57 (s, 1H); 7,76 (s, 1H); 8,34 (s, 1H); 11,5

(brs, 1H)

MS: 449,5 [MH]<+>

Eksempel 11

En løsning av 7-(fl)-(2,3-epoksypropoksy)-4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-6-metoksycinnolin (400 mg, 1 mmol), (fremstilt som beskrevet for utgangsmaterialet i Eksempel 7) og pyrrolidin (0,42 ml) i DMF (10 ml) ble omrørt ved 70°C i 2 timer. Etter avkjøling ble de flyktige stoffene fjernet under vakuum og blandingen ble hellet i silika og eluert med metylenklorid/metanol (95/5 fulgt av 90/10) fulgt av metylenklorid/metanol mettet med ammoniakk (95/5 fulgt av 90/10). Fraksjonene inneholdende det forventede produkt ble samlet og inndampet, hvilket ga 4-(4-fluor-2-metyllndol-5-yloksy)-7-(/?)-(2-hydroksy-3-(pyrrolidin-1 - yl)propoksy)-6-metoksycinnolin (200 mg, 43%).

<1>H NMR Spektrum: (DMSOd6) 1,87-2,1 (m, 4H); 2,4 (s, 3H); 3,1-3,2 (m, 2H); 3,3-3,45 (m, 2H); 3,65 (m, 2H); 4,18 (s, 3H); 4,35 (brs, 2H); 4,35-4,45 (m, 1H); 6,3 (s, 0.3H, delvis exchanged); 7,1 (dd, 1H); 7,3 (d, 1H); 7,8 (s, 1H); 8,82 (s, 1H); 8,7 (s, 1H)

MS: 467 [MH]<+>

Eksempel 12

En suspensjon av 4-klor-6-metoksy-7-(3-(pyrrolidin-1-yl)propoksy)cinnolin (200 mg, 0,62 mmol), (fremstilt som beskrevet for utgangsmaterialet i Eksempel 1), 5-hydroksyindol (100 mg, 0,75 mmol) og kaliumkarbonat (129 mg, 0,93 mmol) i DMF (3 ml) ble omrørt ved 100°C i 6 timer. Etter avkjøling, ble de flyktige stoffene fjernet under vakuum og residuet ble renset ved kolonnekromatografi under eluering med metylenklorid/metanol mettet med ammoniakk (98/2 til 90/10). Fraksjonene inneholdende det forventede produkt ble samlet og inndampet, hvilket ga 4-(indol-5-yloksy)-6-metoksy-7-(3-(pyrrolidin-1 -yl)propoksy)cinnolin (40 mg, 15%).

<1>H NMR Spektrum: (DMSOd6) 1,72 (br s, 4H); 2,05 (m, 2H); 2,5 (m, 4H); 2,6 (dd, 2H); 4,05 (s, 3H); 4,32 (dd, 2H); 6,5 (br s, 1H); 7,05 (dd, 1H); 7,45-7,6 (m, 4H); 7,75 (s, 1H) ;8,38 (s, 1H)

MS: 419,5 [MH]<+>

Eksempel 13

DEAD (0,19 ml, 1,2 mmol) ble satt dråpevis til en løsning av 4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-7-hydroksy-6-metoksycinnolin (0,2 g, 0,6 mmol), (fremstilt som beskrevet i Eksempel 4), 4-(2-hydroksyetoksy)pyridin (0,125 g, 0,9 mmol), (J. Chem. Soc. Perkin II, 1987,1867) og trifenylfosfin (0,31 g, 1,2 mmol) i DMF (4 ml). Etter omrøring i 2 timer ved omgivelsestemperatur, ble de flyktige stoffene fjernet under vakuum, hvilket ga en olje som krystalliserte ved henstand. Det faste stoffet ble utgnidd med metylenklorid, filtrert, vasket med metylenklorid og tørket under vakuum, hvilket ga 4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-6-metoksy-7-(2-(4-pyridyloksy)etoksy)cinnolin (90 mg, 33%).

<1>H NMR Spektrum: (DMSO d6) 2,45 (s, 3H); 4,08 (s, 3H); 4,6 (m, 2H); 4,7 (m, 2H); 6,32 (s, 1H); 7,05-7,12 (m, 3H); 7,26 (d, 1H); 7,6 (s, 1H); 7,9 (s, 1H); 8,36 (s, 1H);8,45 (d, 2H)

MS: 461,5 [M+H]+

Eksempel 14

En løsning av 4-hydroksypiperidin (0,5 g, 4,95 mmol) og 7-(3-brompropoksy)-4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-6-metoksycinnolin (0,3 g, 0,65 mmol) i DMF (4 ml) ble omrørt ved 60°C i 30 minutter. De flyktige stoffene ble fjernet under vakuum og residuet ble renset ved kolonnekromatografi under eluering med etylacetat/metylenklorid (1/1) fulgt av

etylacetat/metanol/metylenklorid (4/1/5) fulgt av metylenklorid/metanol mettet med

ammoniakk (9/1). Fraksjonene inneholdende det forventede produkt ble samlet og inndampet, hvilket ga 4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-7-(3-(4-hydroksypiperidin-1-yl)propoksy)-6-metoksycinnolin (25 mg, 8%).

MS: 481,6 [M+H]+

Utgangsmaterialet ble fremstilt som følger:

DEAD (0,47 ml, 2,95 mmol) ble satt dråpevis til en løsning av 4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-7-hydroksy-6-metoksycinnolin (0,5 g, 1,47 mmol), (fremstilt som beskrevet i Eksempel 4), 3-brompropan-1-ol (0,2 ml, 2,21 mmol) og trifenylfosfin (0,78 g, 2,95 mmol) i DMF (10 ml). Blandingen ble omrørt i 1 time ved omgivelsestemperatur og de flyktige stoffene ble fjernet under vakuum. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi under eluering med etylacetat/metylenklorid (1/1). Fraksjonene inneholdende det forventede produkt ble samlet og inndampet, hvilket ga 7-(3-brompropoksy)-4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-6-metoksycinnolin (0,6 g , 88%) (renhet ~ 80% ; forurenset med noe trifenylfosfinoksyd).

<1>H NMR Spektrum: (DMSO d6) 2,4 (m, 2H); 2,42 (s, 3H); 3,75 (dd, 2H); 4,05 (s, 3H); 4,4 (m, 2H); 6,32 (s, 1H); 7,08 (dd, 1H); 7,28 (d, 1H); 7,55 (mn, 1H); 7,8 (s, 1H); 8,35 (s, 1H)

MS : 460-462 [M+H]+

Eksempel 15

Dietyl-azodikarboksylat (0,095 ml, 0,6 mmol) ble satt dråpevis til en suspensjon av 4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-7-hydroksy-6-metoksycinnolin (0,1 g, 0,3 mmol), (fremstilt som beskrevet i Eksempel 4), 3-(4-cyanometylpiperazin-1-yl)propan-1-ol (0,085 g, 0,45 mmol) og trifenylfosfin (0,155 g, 0,6 mmol) i metylenklorid (2,5 ml). Blandingen ble omrørt i 30 minutter ved omgivelsestemperatur. Videre ble 3-(4-cyanometylpiperazin-1-yl)propan-1-ol (0,085 g, 0,45 mmol), trifenylfosfin (0,155 g, 0,6 mmol) og dietyl-azodikarboksylat (0,095 ml, 0,6 mmol) tilsatt. Blandingen ble omrørt i 30 minutter og de flyktige stoffene ble fjernet under vakuum. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi under eluering med etylacetat/metylenklorid (1/1) fulgt av metanol/etylacetat/metylenklorid (5/45/50 fulgt av 10/40/50 og 10/0/90). Fraksjonene inneholdende det forventede produkt ble samlet og inndampet, hvilket ga 7-(3-(4-cyanometylpiperazin-1 -yl)propoksy)-4-(4-f luor-2-metylindol-5-yloksy)-6-metoksycinnolin (0,035 g, 24 %).

<1>H NMR Spektrum: (DMSOd6, CF3COOD) 2,3-2,4 (m, 2H), 2,45 (s, 3H), 2,55-2,7 (m, 2H), 3,0-3,2 (m, 4H), 3,4 (m, 2H), 3,6-3,75 (m, 2H), 3,95 (s, 2H), 4,2 (s, 3H), 4,42 (m, 2H), 6,35 (s, 0,5 H delvis utvekslet), 7,08 (dd, 1H), 7,3 (d, 1H), 7,8 (s, 1H) ;7,9 (s, 1H), 8,75 (s, 1H)

MS: 505,6 (M+H)<+>

Utgangsmaterialet ble fremstilt som følger:

En løsning av 1-piperazinekarboksaldehyd (25 g, 0,219 mol), 3-brom-1-propanol (33,5 g, 0,241 mol) og kalium karbonat (38 g, 0,273 mol) i metanol (33 ml) ble oppvarmet ved tilbakeløp i 5 timer. Etter avkjøling, ble det faste stoffet filtrert, vasket med metanol og filtratet ble inndampet. Residuet ble oppløst i metylenklorid og vasket med en liten mengde av vann. Det organiske laget ble vasket med saltvann, tørket (MgS04), filtrert og inndampet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi under eluering med metylenklorid/metanol (90/10 fulgt av 80/20), hvilket ga 4-(3-hydroksypropyl)-1-piperazinekarboksaldehyd (4,5 g, 12 %). <1>H NMR Spektrum: (DMSOd6) 1,55-1,7 (m, 2H), 2,2-2,4 (m, 6H), 3,3-3,5 (m, 6H), 4,45 (brs, 1H), 8,0 (s, 1H)

En løsning av 4-(3-hydroksypropyl)-1-piperazinekarboksaldehyd (4,45 g) i metanol (10 ml) og 4N vandig hydrogenklorid (15 ml) ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 3 timer. De flyktige stoffene ble fjernet under vakuum og residuet ble fordelt mellom triklormetan og vandig natriumhydroksyd (40 %). Det organiske laget ble separert, vasket med saltvann, tørket (MgS04) og inndampet, hvilket ga 3-(piperazin-1-yl)propan-1-ol (2,35 g).

En løsning av 3-(piperazin-1-yl)propan-1-ol (0,93 g, 6,45 mmol), kloraceto-nitril (0,58 g, 7,75 mmol), kalium karbonat (1,79 g, 12,9 mmol) og natriumjodid

(0,32 g, 1,93 mmol) i DMF (10 ml) ble omrørt ved omgivelsestemperatur natten over. De flyktige stoffene ble fjernet under vakuum og residuet ble renset ved kolonnekromatografi under eluering med metylenklorid/metanol (95/5), hvilket ga 3-(4-cyanometylpiperazin-1-yl)propan-1-ol (0,84 g, 71 %).

<1>H NMR Spektrum: (DMSOd6) 1,5-1,65 (m, 2H), 2,25-2,6 (m, 10H), 3,45 (t, 2H), 3,7 (s, 2H), 4,45 (brs, 1H)

MS: 184 (M+H)+

Eksempel 16

Under nitrogen, ble dietyl-azodikarboksylat (0,19 ml, 1,2 mmol) satt dråpevis til en suspensjon av 4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-7-hydroksy-6-metoksycinnolin (0,2 g, 0,6 mmol), (fremstilt som beskrevet i Eksempel 4), i DMF (4 ml) inneholdende trifenylfosfin (0,31 g, 1,2 mmol) og 3-(4-acetylpiperazin-1-yl)propan-1-ol (0,15 g, 0,9 mmol). Etter omrøring i 2 timer ved omgivelsestemperatur, ble de flyktige stoffene fjernet under vakuum. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi under eluering med metylenklorid, fulgt av etylacetat/metylenklorid (1/1) fulgt av metanol/etylacetat/metylenklorid (1/4/5) fulgt av metanol/metylenklorid (1/9). Fraksjonene inneholdende det forventede produkt ble samlet og inndampet, hvilket ga 7-(3-(4-acetylpiperazin-1-yl)propoksy)-4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-6-metoksycinnolin (0,11 g, 37 %).

<1>H NMR Spektrum: (DMSOd6, CF3COOD) 2,07 (s, 3H), 2,4 (m, 2H), 2,44 (s, 3H), 2,85-3,25 (m, 3H), 3,3-3,5 (m, 3H); 3,6 (d, 2H); 4,1 (d, 2H); 4,17 (s, 3H); 4,45-4,55 (m, 3H); 6,34 (s, 0,5 H, delvis utvekslet), 7,2 (dd, 1H), 7,35 (d, 1H), 7,79 (s, 1H), 7,84 (s, 1H), 8,75 (s, 1H)

MS: 508 (M+H)<+>

Utgangsmaterialet ble fremstilt som følger:

En suspensjon av 1-acetylpiperazin (3,85 g, 0,03 mol) og 3-brompropan-1-ol (4 ml) inneholdende kaliumkarbonat (8,3 g, 60 mmol) i acetonitril (30 ml) ble omrørt ved 80°C i 5 timer. Det faste stoffet ble filtrert og filtratet ble inndampet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi under eluering med etanol/metylenklorid (1/9 fulgt av 3/7), hvilket ga 3-(4-acetylpiperazin-1-yl)propan-1-ol (3,15 g, 56%).

<1>H NMR Spektrum: (CDCI3) 1,75 (m, 2H), 2,05 (s, 3H), 2,4-2,5 (m, 4H), 2,6 (t, 2H), 3,45 (t, 2H), 3,6 (m, 2H), 3,8 (t, 2H), 4,6 (br s, 1H)

MS: 187,4 (M+H)<+>

Eksempel 17

Ved anvendelse av en metode analog med den beskrevet i Eksempel 16, ble 4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-7-hydroksy-6-metoksycinnolin (0,2 g, 0,6 mmol), (fremstilt som beskrevet i Eksempel 4), omsatt med 1-(3-hydroksypropyl)-4-metylpiperazin (0,14 g, 0,9 mmol), hvilket ga 4-(4-fluor-2-metylindol-5-yl)oksy-6-metoksy-7-(3-(4-metylpiperazin-1-yl)propoksy)cinnolin (80 mg, 28 %).

<1>H NMR Spektrum: (DMSOd6, CF3COOD 75°C) 2,35 (m, 2H), 2,45 (s, 3H), 2,98 (s, 3H), 3,43 (m, 2H), 3,6 (m, 8H), 4,19 (s, 3H), 4,5 (m, 2H), 6,35 (br s, 0.3H delvis exchanged), 7,15 (m, 1H), 7,3 (d, 1H), 7,8 (s, 2H), 8,65 (s, 1H)

MS: 480,6 (M+H)<+>

Utgangsmaterialet ble fremstilt som følger:

3-brompropan-1-ol (20 ml, 20 mmol) ble satt dråpevis til en løsning av 1-metylpiperazin (29 ml, 26 mmol) i etanol (200 ml). Potasiumkarbonat (83 gr, 60 mmol) ble tilsatt og blandingen ble tilbakeløpskokt i 20 timer. Etter avkjøling, ble det faste stoffet filtrert og filtratet ble inndampet. Residuet ble utgnidd med eter, filtrert og inndampet. Residuet ble destillert ved ca. 60-70°C under ca. 0,2 mm Hg, hvilket ga 1-(3-hydroksypropyl)-4-metylpiperazin (17 g, 53%).

<1>H NMR Spektrum: (CDCI3) 1,72 (m, 2H); 2,3 (s, 3H); 2,2-2,8 (m, 8H); 2,6 (t, 2H) ;3,8 (t, 2H);5,3 (br s, 1H)

Eksempel 18

En suspensjon av 4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-7-hydroksy-6-metoksycinnolin (0,2 g, 0,6 mmol), (fremstilt som beskrevet i Eksempel 4), 1-(3-klorpropyl)piperidin (0,12 g, 0,72 mmol) og kalium karbonat (0,125 g, 0,9 mmol) i DMF (5 ml) ble omrørt ved 95°C i 2 timer. Etter avkjøling, ble fellingen filtrert. Filtratet ble fortynnet med metylenklorid og renset ved kolonnekromatografi under eluering med metanol/etylacetat/metylenklorid (1/4/5) fulgt av metanol/metylenklorid (1/9) fulgt av metanol mettet med ammoniakk/metylenklorid (1/9). Fraksjonene inneholdende det forventede produkt ble samlet og inndampet, hvilket ga 4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-6-metoksy-7-(3-(piperidin-1 - yl)propoksy)cinnolin (27 mg, 10 %).

<1>H NMR Spektrum: (DMSOd6, CF3COOD) 1,35-1,5 (m, 1H), 1,6-1,8 (m, 3H), 1,8-1,9 (m, 2H), 2,32 (m, 2H), 2,45 (s, 3H), 2,95 (dd, 2H), 3,3 (m, 2H), 3,55 (d, 2H), 4,18 (s, 3H), 4,45 (m, 2H), 6,35 (s, 1H), 7,15 (dd, 1H), 7,3 (d, 1H), 7,78 (s, 1H), 7,82 (s, 1H), 8,75 (s, 1H)

MS: 465,6 (M+H)+

Eksempel 19

Ved anvendelse av en metode analog med den beskrevet i Eksempel 15, ble 4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-7-hydroksy-6-metoksycinnolin (0,2 g, 0,6 mmol), (fremstilt som beskrevet i Eksempel 4), omsatt med 1-(2-hydroksyetyl)pyrrolidin (0,11 ml, 0,9 mmol), hvilket ga 4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-6-metoksy-7-(2-(pyrrolidin-1-yl)etoksy)cinnolin (30 mg, 12 %).

<1>H NMR Spektrum: (DMSOd6, CF3COOD) 1,8-2,0 (brs, 2H), 2,1 (brs, 2H), 2,45 (s, 3H), 3,12 (br s, 2H), 3,7 (br s, 2H), 3,82 (s, 2H), 4,17 (s, 3H), 4,7 (br s, 2H), 6,35 (s, 0.5H delvis exchanged), 7,15 (dd, 1H), 7,3 (d, 1H), 7,8 (s, 1H), 7,85 (s, 1H), 8,75 (s, 1H)

MS: 437,5 (M+H)<+>.

Eksempel 20

Under nitrogen, ble dietyl-azodikarboksylat (0,19 ml, 1,2 mmol) satt dråpevis til en suspensjon av 4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-7-hydroksy-6-metoksycinnolin (0,2 g, 0,6 mmol), (fremstilt som beskrevet i Eksempel 4), trifenylfosfin (0,31 g, 1,2 mmol) og 3-(4-metylsulfonylpiperazin-1-yl)propan-1-ol (0,2 g, 0,9 mmol) i DMF (4 ml). Blandingen ble omrørt i 2 timer ved omgivelsestemperatur. Metylenklorid ble tilsatt og blandingen ble hellet i silika og eluert med etylacetat/metylenklorid (1/1) fulgt av metanol/etylacetat/metylenklorid (1/4/4) fulgt av metanol/metylenklorid (1/9). Fraksjonene inneholdende det forventede produkt ble samlet og inndampet. Residuet ble utgnidd med dietyleter og filtrert. Det faste stoffet ble vasket med eter og tørket under vakuum, hvilket ga 4-(4-fluor-2-metylindol-5-yl)oksy-6-metoksy-7-(3-(4-metylsulfonylpiperazin-1-yl)propoksy)cinnolin (90 mg, 28 %).

<1>H NMR Spektrum: (DMSOd6) CF3COOD) 2,3-2,4 (m, 2H), 2,45 (s, 3H), 3,05 (s, 3H), 3,1-3,3 (m, 4H), 3,45 (m, 2H), 3,7-3,85 (m, 4H), 4,07 (s, 3H), 4,45 (t, 2H), 6,35 (s, 0,5H, delvis exchanged), 7,15 (dd, 1H), 7,32 (d, 1H), 7,8 (s, 1H), 7,85 (s, 1H), 8,75 (s, 1H)

MS: 544,5 (M+H)<+>

Utgangsmaterialet ble fremstilt som følger:

Metansuffonylklorid (966 pl, 12,5 mmol) ble satt dråpevis til en løsning av 1-benzylpiperazin (2 g, 11,3 mmol) og trietylamin (1,74 ml, 12,5 mmol) i tørr metylenklorid (30 ml) avkjølt ved 0°C. Etter omrøring i 1 time ved omgivelsestemperatur, ble blandingen fordelt mellom vann og metylenklorid. Det organiske laget ble separert, vasket med vann, saltvann, tørket (MgS04) og inndampet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi under eluering med metylenklorid/etylacetat (7/3), hvilket ga 1-benzyl-4-metylsulfonylpiperazin (2,5 g, 87 %).

<1>H NMR Spektrum: (CDCI3) 2,6 (m, 4H), 2,8 (s, 3H), 3,3 (m, 4H), 3,6 (s, 2H), 7,25-7,4 (m, 5H)

MS: 255 (M+H)<+>

En suspensjon av 1-benzyl-4-metylsulfonylpiperazin (2,5 g, 9,8 mmol) og cykloheksan (30 ml) i etanol (70 ml) inneholdende 20 % palladiumhyroksyd på karbon (500 mg) ble omrørt ved 80°C i 4 timer. Blandingen ble avkjølt, filtrert og filtratet ble inndampet, hvilket ga 1-metylsulfonylpiperazin (1,58 g, 98 %).

<1>H NMR Spektrum: (CDCI3) 2,8 (s, 3H), 4,0 (m, 4H), 3,2 (m, 4H)

MS: 165,3 (M+H)<+>

En suspensjon av 1-metylsulfonylpiperazin (1,58 g, 9,6 mmol), 3-brom-1-propanol (1,13 ml, 12 mmol) og kaliumkarbonat (1,73 g, 12 mmol) i acetonitril (10 ml) ble omrørt ved 40°C i 4 timer fulgt av 2 timer ved 70°C. Blandingen ble avkjølt, filtrert og filtratet ble inndampet under vakuum. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi under eluering med metylenklorid/metanol (97/3 fulgt av 95/5), hvilket ga 3-(4-metylsulfonylpiperazin-1-yl)propan-1-ol (1,95 g, 91 %).

<1>H NMR Spektrum: (CDCI3) 1,8 (m, 2H), 2,7 (m, 6H), 2,8 (s, 3H), 3,3 (m, 4H), 3,82 (t, 2H), 4,5 (brs, 1H)

MS: 223,4 (M+H)<+>

Eksempel 21

Ved anvendelse av en metode analog med den beskrevet i Eksempel 20, ble 4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-7-hydroksy-6-metoksycinnolin (0,2 g, 0,6 mmol), (fremstilt som beskrevet i Eksempel 4), omsatt med 4-(2-hydroksyetyl)pyridin (0,11 g, 0,9 mmol), (Zhur. Obshchei. Khim. 1958, 28,103-110), hvilket ga 4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-6-metoksy-7-(2-(4-pyridyl)etoksy)cinnolin (0,15 g, 57 %).

<1>H NMR Spektrum: (DMSOd6) 2,45 (s, 3H), 3,25 (t, 2H), 4,05 (s, 3H), 4,6 (t, 2H), 6,32 (s, 1H), 7,1 (dd, 1H), 7,28 (d, 1H), 7,45 (d, 2H), 7,57 (s, 1H), 7,85 (s, 1H), 8,35 (s, 1H), 8,55 (d, 2H)

MS: 445,5 (M+H)<+>

Eksempel 22

Ved anvendelse av en metode analog med den beskrevet i Eksempel 20, ble 4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-7-hydroksy-6-metoksycinnolin (0,2 g, 0,5 mol), (fremstilt som beskrevet i Eksempel 4), omsatt med 3-(hydroksymetyl)pyridin (60 pl, 0,9 mmol), hvilket ga 4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-6-metoksy-7-(3-pyridylmetoksy)cinnolin (80 mg, 32 %).

<1>H NMR Spektrum: (DMSOd6) 2,45 (s, 3H), 4,08 (s, 3H), 5,5 (s, 2H), 6,32 (s, 1H), 7,1 (dd, 1H), 7,28 (d, 1H), 7,5 (dd, 1H), 7,6 (s, 1H), 7,95 (s, 1H), 8,0 (d, 1H), 8,35 (s, 1H), 8,62 (d, 1H), 8,8 (s, 1H)

MS: 431 (M+H)<+>

Eksempel 23

Det følgende illustrerer representative farmasøytiske doseformer inneholdende forbindelsen med formel I eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav (nedenfor forbindelse X), for terapeutisk eller profylaktisk anvendelse hos mennesker:

Anmerkning

Preparatene ovenfor kan oppnås ved konvensjonelle prosedyrer velkjent innen det farmasøytiske området. Tablettene (a)-(c) kan bli enterisk belagt ved konvensjonelle metoder, for eksempel for å gi et belegg av celluloseacetatftalat.

Referanseeksempel 1

2-metyl-1 H-pyrrolo[2,3-b]pyridin-5-ol

Til en løsning av 5-metoksy-1 /-/-pyrrolo[2,3-b]pyridin (920 mg, 6,2 mmol)

(Heterocykliske grupper 50, (2) 1065-1080,1999) i metylenklorid (20 ml) ble tilsatt benzyltrietylammoniumklorid (37 mg, 0,16 mmol) fulgt av natriumhydroksydpulver (771 mg, 19,2 mmol). Blandingen ble avkjølt til 0°C og benzylsulfonylklorid (991 pl, 7,77 mmol) ble tilsatt dråpevis. Blandingen ble omrørt ved 0°C i 15 minutter fulgt av 2 timer ved omgivelsestemperatur. Blandingen ble filtrert over diatoméjord og filtratet ble inndampet under vakuum. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi under eluering med etylacetat/petroleter (20/80 fulgt av 30/70). Fraksjonene inneholdende det forventede produkt ble samlet og inndampet, hvilket ga 5-metoksy-1-(fenylsulfonyl)-1H-pyrrolo[2,3-/3]pyridin (1,69 g ;

94%)

<1>H NMR Spektrum: (DMSO d6) 3,86 (s, 3H); 6,78 (d, 1H); 7,6-7,7 (m, 3H); 7,72 (dd, 1H); 7,88 (d, 1H); 8,02-8,12 (m, 3H)

MS: 289,47 [M+H]+

En løsning av 5-metoksy-1-(fenylsulfonyl)-1H-pyrrolo[2,3-b]pyridin (900 mg, 3,12 mmol) i THF (22,5 ml) ble satt dråpevis til en løsning av litiumdiisopropylamid (fremstilt fra nBu-Li (2,5M i heksan); 2,5 ml) og diisopropylamin (874 pl) i THF (13,5 ml)) avkjølt ved -25°C og blandingen ble omrørt i 30 minutter. Metyljodid (215 pl, 3,44 mmol) i THF (9 ml) ble deretter tilsatt dråpevis og blandingen ble omrørt i 10 minutter ved -25°C, latt bli oppvarmet opptil omgivelsestemperatur og omrørt i 15 minutter. Blandingen ble deretter hellet i is/vann. Blandingen ble deretter ekstrahert med etylacetat. Det organiske laget ble separert, vasket med vann, saltvann, tørket (MgS04), filtrert og inndampet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi, under eluering med etylacetat/petroleter (20/80 fulgt av 30/70). Fraksjonene inneholdende det forventede produkt ble samlet og inndampet, hvilket ga 5-metoksy-2-metyl-1-(fenylsulfonyl)-1/-/-pyrrolo[2,3-/3]pyridin (805 mg, 85%).

<1>H NMR Spektrum: (DMSOd6) 2,7 (s, 3H); 3,82 (s, 3H); 6,51 (d, 1H); 7,49 (d, 1H) ; 7,59 (dd, 2H) ;7,7 (m, 1H); 8,0-8,1 (m, 3H)

MS: 303,5 [M+H]+

En løsning av 5-metoksy-2-metyl-1-(fenylsulfonyl)-1H-pyrrolo[2,3-to]pyridin (950 mg, 3,14 mmol) og 40% vandig natriumhydroksyd (106 ml) i metanol (160 ml) ble oppvarmet ved tilbakeløp i 30 minutter. Etter avkjøling ble blandingen hellet i avkjølt vann og ekstrahert med etylacetat. Det organiske laget ble separert, vasket med vann, saltvann, tørket (MgS04), filtrert og inndampet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi under eluering med etylacetat/petroleter (1/1). Fraksjonene inneholdende det forventede produkt ble samlet og inndampet, hvilket ga 5-metoksy-2-metyl-1H-pyrrolo[2,3-b]pyridin (462 mg, 91%).

<1>H NMR Spektrum: (DMSO d6) 2,38 (s, 3H); 3,8 (s, 3H); 6,06 (d, 1H); 7,39 (d, 1H);7,82 (d, 1H)

MS: 163,3 [M+H]+

En løsning av bortribromid (64 pl, 0,68 mmol) i metylenklorid (200 pl) ble satt til en løsning av 5-metoksy-2-metyl-1 H-pyrrolo[2,3-fc]pyridin (50 mg, 0,308 mmol) i metylenklorid (4 ml) avkjølt ved -30°C. Blandingen ble latt bli oppvarmet opptil omgivelsestemperatur og videre omrørt i 3 timer. Blandingen ble hellet i is. PH ble regulert til 6,2 med 6N vandig natriumhydroksyd fulgt av 2 N vandig hydrogenklorid. Blandingen ble ekstrahert med etylacetat. Det organiske laget ble vasket med vann, fulgt av saltvann og tørket (MgS04), filtrert og filtratet ble inndampet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi, under eluering med metylenklorid fulgt av metylenklorid/metanol (98/2 fulgt av 95/5). Fraksjonene inneholdende det forventede produkt ble samlet og inndampet, hvilket ga 2-metyl-1 H-pyrrolo[2,3-b]pyridin-5-ol (45 mg, kvantitativt),

i <1>H NMR Spektrum: (DMSO d6) 2,4 (s, 3H); 5,96 (s, 1H); 7,12 (d, 1H); 7,69 (d,

1H);8,9 (s, 1H); 11,07 (brs, 1H)

MS: 149,2 [M+H]+

Claims

1. Forbindelse, karakterisert ved at den har formel I: hvor: Z er -O- eller -NH-; n er et helt tall fra 0 til 3; hvilken som helst av substituentene R<1> kan være tilknyttet ved hvilken som helst fritt karbonatom av indolen; Ra representerer hydrogen; Rb representerer hydrogen eller metyl; R<1> representerer metyl, etyl, trifluormetyl eller halogen; m er 2; R2 utgjør en Ci-3alkoksygruppe i 6-posisjonen og en gruppe OH, 0-CH2-fenyl, 0(CH20)2Me eller -0-Ci-5alkylen-Het i 7-posisjonen på kinolinringen, hvor Ci-5alkylkjeden eventuelt er substituert med en OH-gruppe og hvor "Het" er valgt fra 1,1-dioksotiomorfolino, piperidinyl (eventuelt substituert med Ci-4alkyl eller hydroksy), pyrrolidinyl, piperazino (eventuelt substituert i 4-stilling med cyano-Ci-4alkyl, Ci.4alkanoyl, Ci-4alkyl, C-|.4alkylsulfonyl) eller pyridinyl; og G1-G5 er CH; eller et salt derav.

2. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert ved at Zer -0-.

3. Forbindelse ifølge krav 1 eller krav 2, karakterisert ved at eventuelt substituert indolgruppe: er valgt fra 4-fluor-2-metylindol-5-yl, 2-metylindol-5-yl, 2-metylindol-6-yl, 2,3-dimetylindol-5-yl, 1-metylindol-5-yl, 1,2-dimetylindol-5-yl, 4-fluorindol-5-yl, 6-fluorindol-5-yl og indol-5-yl.

4. Forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 3,karakterisert ved at Rb er hydrogen.

5. Forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 4, karakterisert ved at R<1> representerer metyl, fluor, klor eller brom.

6. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert ved at R<2> substituenten i 6-stillingen av cinnolinringen er metoksy.

7. Forbindelse ifølge krav 1,karakterisert ved at den er valgt fra: 4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-6-metoksy-7-(3-(pyrrolidin-1-yl)propoksy)cinnolin, 4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-6-metoksy-7-(piperidin-4-ylmetoksy)cinnolin, 4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-7-(fl)-(2-hydroksy-3-(piperidin-1-yl)propoksy)-6-metoksycinnolin, 4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-6-metoksy-7-(1-metylpiperidin-4-ylmetoksy)cinnolin, 7-benzyloksy-4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-6-metoksycinnolin, 4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-7-(/?)-(2-hydroksy-3-(pyrrolidin-1-yl)propoksy)-6-metoksycinnolin, 4-(4-fluor-2-metylindol-5-yl)oksy-6-metoksy-7-(3-(4-metylpiperazin-1-yl)propoksy)cinnolin og 4-(4-fluor-2-metylindol-5-yloksy)-6-metoksy-7-(3-(piperidin-1-yl)propoks^ eller et salt derav.

8. Forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 7, karakterisert ved at den er i form av et farmasøytisk akseptabelt salt.

9. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel I eller salt derav, karakterisert ved at den omfatter: (a) reaksjonen av en forbindelse med formel III: (hvor Ra, R<2> og m er som definert i krav 1 og L<1> er en fortrengbar gruppe), med en forbindelse med formel IV: (hvor R, R<1>, Z og n er som definert i krav 1); (b) en forbindelse med formel I kan fremstilles ved reaksjonen av en forbindelse med formel V: (hvor X<1>, Ra, R, Z, R<1>, R2 og n er som definert i krav 1 med en forbindelse med formel VI: (hvor R<5> er Ci-3alkyl og L<1> er som definert her); (c) en forbindelse med formel I eller et salt derav kan fremstilles ved reaksjonen av en forbindelse med formel VII: med en forbindelse med formel VIII: (hvor X<1>, Ra, R, R<1>, R<2>, Z og n er som definert i krav 1, R<5> er Ci-3alkyl og L<1> er som definert her); og når et salt av en forbindelse med formel I er nødvendig, reaksjon av forbindelsen oppnådd med en syre eller base for å oppnå det ønskede salt.

10. Farmasøytisk preparat, karakterisert ved at det omfatter en forbindelse med formel I som definert i krav 1 eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, sammen med et farmasøytisk akseptabelt tilsetningsmiddel eller bærer.

11. Anvendelse av en forbindelse med formel I som definert i krav 1 eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, ved fremstilling av et medikament for anvendelse ved dannelse av en antiangiogen og/eller vaskulær permeabilitet reduksjon av effekten i et varmblodig dyr så som et menneske i sykdomstilstander valgt fra cancer, diabetes, psoriasis, reumatoid artritt, Kaposis sarkom, haemangiom, akutte og kroniske neuropatier, ateroma, arteriell restenose, autoimmune sykdommer, akutt inflammasjon, omfattende scardannelse og adhesjoner, lymfødem, endometriose, dysfunksjonen uterinblødning og okulære sykdommer med netthinnekarproliferasjon.