Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]

NO20150245L - Immunoglobulin variants and uses thereof - Google Patents

Immunoglobulin variants and uses thereof

Info

Publication number
NO20150245L
NO20150245L NO20150245A NO20150245A NO20150245L NO 20150245 L NO20150245 L NO 20150245L NO 20150245 A NO20150245 A NO 20150245A NO 20150245 A NO20150245 A NO 20150245A NO 20150245 L NO20150245 L NO 20150245L
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
antibody
cells
antigen
antibodies
binding fragment
Prior art date
Application number
NO20150245A
Other languages
Norwegian (no)
Other versions
NO338313B1 (en
Inventor
Leonard G Presta
Henry B Lowman
Camellia W Adams
Andrew C Chan
Craig W Crowley
Gerald R Nakamura
Original Assignee
Genentech Inc
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Family has litigation
First worldwide family litigation filed litigation Critical https://patents.darts-ip.com/?family=36166967&utm_source=google_patent&utm_medium=platform_link&utm_campaign=public_patent_search&patent=NO20150245(L) "Global patent litigation dataset” by Darts-ip is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License.
Priority claimed from PCT/US2003/040426 external-priority patent/WO2004056312A2/en
Publication of NO20150245L publication Critical patent/NO20150245L/en
Application filed by Genentech Inc filed Critical Genentech Inc
Publication of NO338313B1 publication Critical patent/NO338313B1/en

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K16/00Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies
    • C07K16/18Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans
    • C07K16/28Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans against receptors, cell surface antigens or cell surface determinants
    • C07K16/2887Immunoglobulins [IGs], e.g. monoclonal or polyclonal antibodies against material from animals or humans against receptors, cell surface antigens or cell surface determinants against CD20
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12NMICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N15/00Mutation or genetic engineering; DNA or RNA concerning genetic engineering, vectors, e.g. plasmids, or their isolation, preparation or purification; Use of hosts therefor
    • C12N15/09Recombinant DNA-technology
    • C12N15/63Introduction of foreign genetic material using vectors; Vectors; Use of hosts therefor; Regulation of expression
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12NMICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N5/00Undifferentiated human, animal or plant cells, e.g. cell lines; Tissues; Cultivation or maintenance thereof; Culture media therefor
    • C12N5/10Cells modified by introduction of foreign genetic material
    • C12N5/12Fused cells, e.g. hybridomas
    • C12N5/16Animal cells
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K2039/505Medicinal preparations containing antigens or antibodies comprising antibodies
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K2317/00Immunoglobulins specific features
    • C07K2317/20Immunoglobulins specific features characterized by taxonomic origin
    • C07K2317/24Immunoglobulins specific features characterized by taxonomic origin containing regions, domains or residues from different species, e.g. chimeric, humanized or veneered
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K2317/00Immunoglobulins specific features
    • C07K2317/40Immunoglobulins specific features characterized by post-translational modification
    • C07K2317/41Glycosylation, sialylation, or fucosylation
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K2317/00Immunoglobulins specific features
    • C07K2317/50Immunoglobulins specific features characterized by immunoglobulin fragments
    • C07K2317/52Constant or Fc region; Isotype
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K2317/00Immunoglobulins specific features
    • C07K2317/50Immunoglobulins specific features characterized by immunoglobulin fragments
    • C07K2317/55Fab or Fab'
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K2317/00Immunoglobulins specific features
    • C07K2317/50Immunoglobulins specific features characterized by immunoglobulin fragments
    • C07K2317/56Immunoglobulins specific features characterized by immunoglobulin fragments variable (Fv) region, i.e. VH and/or VL
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K2317/00Immunoglobulins specific features
    • C07K2317/50Immunoglobulins specific features characterized by immunoglobulin fragments
    • C07K2317/56Immunoglobulins specific features characterized by immunoglobulin fragments variable (Fv) region, i.e. VH and/or VL
    • C07K2317/565Complementarity determining region [CDR]
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K2317/00Immunoglobulins specific features
    • C07K2317/70Immunoglobulins specific features characterized by effect upon binding to a cell or to an antigen
    • C07K2317/72Increased effector function due to an Fc-modification
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K2317/00Immunoglobulins specific features
    • C07K2317/70Immunoglobulins specific features characterized by effect upon binding to a cell or to an antigen
    • C07K2317/73Inducing cell death, e.g. apoptosis, necrosis or inhibition of cell proliferation
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K2317/00Immunoglobulins specific features
    • C07K2317/70Immunoglobulins specific features characterized by effect upon binding to a cell or to an antigen
    • C07K2317/73Inducing cell death, e.g. apoptosis, necrosis or inhibition of cell proliferation
    • C07K2317/732Antibody-dependent cellular cytotoxicity [ADCC]
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K2317/00Immunoglobulins specific features
    • C07K2317/70Immunoglobulins specific features characterized by effect upon binding to a cell or to an antigen
    • C07K2317/73Inducing cell death, e.g. apoptosis, necrosis or inhibition of cell proliferation
    • C07K2317/734Complement-dependent cytotoxicity [CDC]
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K2317/00Immunoglobulins specific features
    • C07K2317/70Immunoglobulins specific features characterized by effect upon binding to a cell or to an antigen
    • C07K2317/75Agonist effect on antigen
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K2317/00Immunoglobulins specific features
    • C07K2317/90Immunoglobulins specific features characterized by (pharmaco)kinetic aspects or by stability of the immunoglobulin
    • C07K2317/92Affinity (KD), association rate (Ka), dissociation rate (Kd) or EC50 value

Landscapes

  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Genetics & Genomics (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Zoology (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Immunology (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • Biotechnology (AREA)
  • Wood Science & Technology (AREA)
  • Biomedical Technology (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • General Engineering & Computer Science (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Biophysics (AREA)
  • Microbiology (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Proteomics, Peptides & Aminoacids (AREA)
  • Physics & Mathematics (AREA)
  • Plant Pathology (AREA)
  • Cell Biology (AREA)
  • Medicines Containing Antibodies Or Antigens For Use As Internal Diagnostic Agents (AREA)
  • Peptides Or Proteins (AREA)
  • Preparation Of Compounds By Using Micro-Organisms (AREA)
  • Micro-Organisms Or Cultivation Processes Thereof (AREA)
  • Medicines That Contain Protein Lipid Enzymes And Other Medicines (AREA)

Description

Oppfinnelsens områdeField of the invention

Oppfinnelsen vedrører anti-CD20-antistoffer og deres anvendelse i behandlingen av B-cellerelaterte sykdommer. The invention relates to anti-CD20 antibodies and their use in the treatment of B-cell-related diseases.

Bakgrunn for oppfinnelsenBackground for the invention

Lymfocytter er én av flere populasjoner av hvite blodceller, de gjenkjenner og responderer spesifikt mot fremmed antigen. De tre hovedklassene av lymfocytter er B-lymfocytter (B-celler), T-lymfocytter (T-celler) og naturlige drepeceller (NK)-celler. B-lymfocytter er cellene som er ansvarlige for antistoffproduksjon og tilveiebringer humoral immunitet. B-celler modner i benmargen og forlater margen mens de uttrykker et antigenbindende antistoff på sin celleoverflate. Når en naiv B-celle først treffer antigenet, for hvilket dens membranbundne antistoff er spesifikt, begynner cellen å dele seg raskt og de nye cellene differensierer til hukommelses-B-celler og effektorceller kalt plasmaceller. Hukommelses-B-celler har en lengre livslengde og fortsetter å uttrykke membranbundet antistoff med den samme spesifisitet som den opprinnelige morcellen. Plasmaceller produserer ikke membranbundet antistoff, men produserer i stedet en utskillbar form av antistoffet. Utskilte antistoffer er de viktigste effektormolekylene i humoral immunitet. Lymphocytes are one of several populations of white blood cells, they recognize and respond specifically to foreign antigens. The three main classes of lymphocytes are B lymphocytes (B cells), T lymphocytes (T cells) and natural killer (NK) cells. B lymphocytes are the cells responsible for antibody production and provide humoral immunity. B cells mature in the bone marrow and leave the marrow while expressing an antigen-binding antibody on their cell surface. When a naïve B cell first encounters the antigen for which its membrane-bound antibody is specific, the cell begins to divide rapidly and the new cells differentiate into memory B cells and effector cells called plasma cells. Memory B cells have a longer lifespan and continue to express membrane-bound antibody with the same specificity as the original parent cell. Plasma cells do not produce membrane-bound antibody, but instead produce a separable form of the antibody. Secreted antibodies are the most important effector molecules in humoral immunity.

CD20-antigenet (også kalt humant B-lymfocyttbegrenset differensieringsantigen, Bp35) er et hydrofobt transmembranprotein med en molekylvekt på omtrent 35 kD lokalisert på pre-B- og modne B-lymfocytter (Valentine et al, J. Biol. Chem. 264(19): 11282-11287 (1989), og Einfeld et al, EMBO J. 7(3):711-717 (1988)). Antigenet ble også uttrykt på mer enn 90 % av B-celle-non-Hodgkins lymfomer (NHL) (Anderson et al, Blood 63(6): 1424-1433 (1984)), men er ikke funnet på hematopoetiske stamceller, pro-B-celler, normale plasmaceller eller andre normale vev (Tedder et al, J. Immunol. 135(2):973-979 (1985)). CD20 er antatt å regulere et tidlig trinn i aktiveringsprosessen for ceUesyldusinitiering og differensiering (Tedder et al, ovenfor) og virker muligens som en kalsiumionkanal (Tedder et al, J. Cell. Biochem. 14D:195 (1990)). The CD20 antigen (also called human B lymphocyte-restricted differentiation antigen, Bp35) is a hydrophobic transmembrane protein with a molecular weight of approximately 35 kD located on pre-B and mature B lymphocytes (Valentine et al, J. Biol. Chem. 264(19 ): 11282-11287 (1989), and Einfeld et al, EMBO J. 7(3):711-717 (1988)). The antigen was also expressed on more than 90% of B-cell non-Hodgkin's lymphomas (NHL) (Anderson et al, Blood 63(6): 1424-1433 (1984)), but is not found on hematopoietic stem cells, pro- B cells, normal plasma cells or other normal tissues (Tedder et al, J. Immunol. 135(2):973-979 (1985)). CD20 is thought to regulate an early step in the activation process for cell initiation and differentiation (Tedder et al, supra) and possibly acts as a calcium ion channel (Tedder et al, J. Cell. Biochem. 14D:195 (1990)).

Gitt uttrykkingen av CD20 i B-cellelymfomer har dette antigenet vært et nyttig terapeutisk mål for å behandle slike lymfomer. I USA har mer enn 300 000 mennesker B-celle-NHL og mer enn 56 000 nye tilfeller blir diagnostisert hvert år. For eksempel blir rituximab (Rituxan)-antistoffet, som er et genetisk fremstilt kimært murint/humant monoklonalt antistoff som er rettet mot humant-CD20-antigen (kommersielt tilgjengelig fra Genentech, Inc., South San Francisco, California, US), benyttet i behandlingen av pasienter med tilbakefall eller refraktorisk lavere-grads eller follikulær, CD20-positiv, B-celle-non-Hodgkins lymfom. Rituximab er antistoffet referert til som C2B8 i US patentskrift nr. 5 736 137, bevilget 7. april 1998 (Anderson et al.) og i US patentskrift nr. 5 776 456. In v/frø-mekanisme i vkkningsundersøkelser har vist at Rituxan binder humant komplement og lyserer lymfoide B-cellelinjer via komplementavhengig cytotoksisitet (CDC) (Reff et al, Blood 83(2):435-445 (1994)). I tillegg har det signifikant aktivitet i analyser for antistoffavhengig cellulær cytotoksisitet (ADCC). Prekliniske undersøkelser in vivo har vist at Rituxan fjerner B-celler fra perifert blod, lymfeknuter og benmarg i cynomolgusaper, sannsynligvis via komplement- og cellemedierte prosesser (Reff et al, Blood 83(2): 435-445 (1994)). Andre anti-CD20-antistoffer, som er indikert for behandlingen av NHL, inkluderer det murine antistoffet zevalin som er koplet til radioisotopen yttrium-90 (IDEC Pharmaceuticals, San Diego, (CA), Bexxar som er et annet fullt murint antistoff konjugert til 1-131 (Corixa, WA). Given the expression of CD20 in B-cell lymphomas, this antigen has been a useful therapeutic target for treating such lymphomas. In the United States, more than 300,000 people have B-cell NHL and more than 56,000 new cases are diagnosed each year. For example, the rituximab (Rituxan) antibody, which is a genetically engineered chimeric murine/human monoclonal antibody directed against human CD20 antigen (commercially available from Genentech, Inc., South San Francisco, California, US), is used in the treatment of patients with relapsed or refractory lower-grade or follicular, CD20-positive, B-cell non-Hodgkin's lymphoma. Rituximab is the antibody referred to as C2B8 in US Patent Document No. 5,736,137, granted April 7, 1998 (Anderson et al.) and in US Patent Document No. 5,776,456. In v/seed mechanism in wake studies have shown that Rituxan binds human complement and lyses lymphoid B-cell lines via complement-dependent cytotoxicity (CDC) (Reff et al, Blood 83(2):435-445 (1994)). In addition, it has significant activity in assays for antibody-dependent cellular cytotoxicity (ADCC). Preclinical studies in vivo have shown that Rituxan removes B cells from peripheral blood, lymph nodes and bone marrow in cynomolgus monkeys, probably via complement- and cell-mediated processes (Reff et al, Blood 83(2): 435-445 (1994)). Other anti-CD20 antibodies indicated for the treatment of NHL include the murine antibody zevalin conjugated to the radioisotope yttrium-90 (IDEC Pharmaceuticals, San Diego, (CA), Bexxar which is another fully murine antibody conjugated to 1 -131 (Corixa, WA).

En stor begrensning i anvendelsen av murine antistoffer i human terapi er den humane anti-museantistoff (HAMA)-responsen (se f. eks. Miller, R.A. et al. Monoclonal antibody therapeutic trials in seven patients with T-cell lymphoma Blood, 62:988-995, 1983; og Schroff, R.W., et al. Human anti-murin immunoglobulin response in patients receiving monoclonal antibody therapy Cancer Res., 45:879-885, 1985). Selv kimære molekyler der variabel (V)-domener i gnagerantistoffer er fusjonert til humane konstant(C)-regioner, er fremdeles i stand til å utløse en signifikant immunrespons (HACA), humant antikimært antistoff) (Neuberger et al. Nature (Lond).) 314:268-270, 1985). En vkloiingsfull tilnærmelse for å unngå disse begrensningene i den kliniske anvendelsen av monoklonale antistoffer er humanisering av det murine antistoff eller antistoff fra en ikke-human art (Jones et al, Nature (Lond), 321:522-525, 1986; Riechman et al, Nature (Lond), 332:323-327, 1988). A major limitation in the use of murine antibodies in human therapy is the human anti-mouse antibody (HAMA) response (see e.g. Miller, R.A. et al. Monoclonal antibody therapeutic trials in seven patients with T-cell lymphoma Blood, 62: 988-995, 1983; and Schroff, R.W., et al. Human anti-murine immunoglobulin response in patients receiving monoclonal antibody therapy Cancer Res., 45:879-885, 1985). Even chimeric molecules in which variable (V) domains of rodent antibodies are fused to human constant (C) regions are still able to elicit a significant immune response (HACA, human antichimeric antibody) (Neuberger et al. Nature (Lond) .) 314:268-270, 1985). A promising approach to avoid these limitations in the clinical application of monoclonal antibodies is to humanize the murine antibody or antibody from a non-human species (Jones et al, Nature (Lond), 321:522-525, 1986; Riechman et al , Nature (Lond), 332:323-327, 1988).

Dermed er det fordelaktig å produsere terapeutiske antistoffer mot CD20-antigenet som danner minimalt eller ingen antigenisitet når det blir administrert til pasienter, spesielt til kronisk behandling. Foreliggende oppfinnelse tilfredsstiller dette og andre behov. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer anti-CD20-antistoffer som overvinner begrensningene til nåværende terapeutiske preparater, i tillegg til at den tilveiebringer ytterligere fordeler som vil være åpenbare fra den detaljerte beskrivelsen nedenunder. Thus, it is advantageous to produce therapeutic antibodies against the CD20 antigen that produce minimal or no antigenicity when administered to patients, particularly for chronic treatment. The present invention satisfies this and other needs. The present invention provides anti-CD20 antibodies that overcome the limitations of current therapeutic compositions, in addition to providing additional advantages that will be apparent from the detailed description below.

Oppsummering av oppfinnelsenSummary of the invention

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer CD20-bindende antistoffer eller funksjonelle fragmenter derav, og deres anvendelse i behandlingen av B-celleassosierte sykdommer. Disse antistoffene er monoklonale antistoffer. I spesifikke utførelsesformer er antistoffene som binder CD20 humaniserte eller kimære. De humaniserte 2H7-variantene inkluderer de som har aminosyresubstitusjoner i FR og The present invention provides CD20-binding antibodies or functional fragments thereof, and their use in the treatment of B-cell-associated diseases. These antibodies are monoclonal antibodies. In specific embodiments, the antibodies that bind CD20 are humanized or chimeric. The humanized 2H7 variants include those that have amino acid substitutions in FR and

affinitetsmodningsvarianter med endringer i de transplanterte CDR-ene. De substituerte aminosyrene i CDR eller FR er ikke begrenset til dem som foreligger i donor- eller affinity maturation variants with changes in the transplanted CDRs. The substituted amino acids in the CDR or FR are not limited to those present in the donor or

mottakerantistoffet. I andre utførelsesformer omfatter anti-CD20-antistoffene ifølge oppfinnelsen ytterligere endringer i aminosyreresidier i FC-regionen som fører til forbedret effektorfunksjon, inkludert forbedret CDC- og/eller ADCC-funksjon og B-celledreping (også referert til her som B-celleuttømming). Andre anti-CD20-antistoffer ifølge oppfinnelsen inkluderer de som har spesifikke endringer som forbedrer stabilitet. I en spesifikk utførelsesform er de humaniserte 2H7-variantene med økt stabilitet som beskrevet i eksempel 6 nedenfor. Fukosemanglende varianter som har forbedret ADCC-funksjon in vivo, er også tilveiebrakt. I én utførelsesform har det kimære anti-CD20-antistoffet murine V-regioner og human C-region. Ett slikt spesifikt kimært anti-CD20-antistoff er Rituxan (Rituximab, Genentech, Inc.). the recipient antibody. In other embodiments, the anti-CD20 antibodies of the invention comprise additional changes in amino acid residues in the FC region that lead to improved effector function, including improved CDC and/or ADCC function and B cell killing (also referred to herein as B cell depletion). Other anti-CD20 antibodies of the invention include those having specific changes that improve stability. In a specific embodiment, the humanized 2H7 variants with increased stability are as described in Example 6 below. Fucose-deficient variants that have improved ADCC function in vivo are also provided. In one embodiment, the chimeric anti-CD20 antibody has murine V regions and human C region. One such specific chimeric anti-CD20 antibody is Rituxan (Rituximab, Genentech, Inc.).

I en foretrukket utførelsesform av alle antistoffpreparatene og fremgangsmåtene for anvendelse av denne oppfinnelsen er det humaniserte CD20-antistoffet 2H7.vl6 som har lettkjede- og tungkjedeaminosyresekvensen i henholdsvis SEQ ID NO:21 og 22, som vist i fig. 6 og fig. 7. Når det refereres til polypeptidsekvensene i figurene 6, 7 og 8, skal det bli forstått at de første 19 eller så, aminosyrer som danner den sekretoriske signalsekvensen, ikke foreligger i det modne polypeptidet. V-regionen til alle andre varianter basert på versjon 16 vil ha aminosyresekvensen til vl6, bortsett fra på posisjonene for aminosyresubstitusjoner som er indikert i det som blir fremlagt her. Hvis ikke annet er indikert, vil 2H7-variantene ha den samme L-kjeden som den for vl6. In a preferred embodiment of all the antibody preparations and methods for use of this invention, the humanized CD20 antibody 2H7.vl6 which has the light chain and heavy chain amino acid sequence in respectively SEQ ID NO:21 and 22, as shown in fig. 6 and fig. 7. When referring to the polypeptide sequences in Figures 6, 7 and 8, it should be understood that the first 19 or so amino acids which form the secretory signal sequence are not present in the mature polypeptide. The V region of all other variants based on version 16 will have the amino acid sequence of vl6, except at the positions for amino acid substitutions indicated herein. Unless otherwise indicated, the 2H7 variants will have the same L chain as that of vl6.

Oppfinnelsen tilveiebringer et humanisert antistoff som binder human CD20, eller et antigenbindende fragment derav, der antistoffet er effektivt i forhold til å depletere primat-B-celler in vivo, der antistoffet i H-kjedevariabelregionen (VH) omfatter minst en CDR3-sekvens ifølge SEQ ID NO: 12 fra et antihumant CD20-antistoff og vesentlig de humane konsensusrammeverks (FR)-residiene i human tungkjedeundergruppe III (VHIH). I én utførelsesform er primat-B-cellene fra menneske og cynomolgusape. I en utførelsesform omfatter antistoffet ytterligere H-kjede-CDRl-sekvensen ifølge SEQ ID NO: 10 og CDR2-sekvensen i SEQ ID NO: 11.1 en annen utførelsesform omfatter det foregående antistoffet L-kjede-CDRl-sekvensen i SEQ ID NO: 4, CDR2-sekvensen i SEQ ID NO: 5, CDR3-sekvensen i SEQ ID NO: 6 med vesentlig de humane konsensusrammeverks(FR)-residiene i human lettkjede-K-undergruppe I (VkI). I en foretrukket utførelsesform har FR-regionen i VLen donorantistoffresidie på posisjon 46, i en spesifikk utførelsesform har FR2 i VLen aminosyresubstitusjon av leuL46pro (Leu i den humane Kl-konsensussekvensen endret til pro som er til stede i den tilsvarende posisjon i m2H7). VH-regionen omfatter ytterligere en donorantistoffresidie på minst aminosyreposisjoner 49, 71 og 73 i rammeverket. I én utførelsesform er de følgende FR-posisjoner i den humane tungkjedeundergruppen III i VH substituert: AlaH49Gly i FR2, ArgH71Val og AsnH73Lys i FR3.1 andre utførelsesformer omfatter (CDR-regionene i det humaniserte antistoffet ytterligere aminosyresubstitusjoner der residiene verken er fra donor- eller mottakerantistoff. The invention provides a humanized antibody that binds human CD20, or an antigen-binding fragment thereof, wherein the antibody is effective in depleting primate B cells in vivo, wherein the H-chain variable region (VH) of the antibody comprises at least one CDR3 sequence according to SEQ ID NO: 12 from an anti-human CD20 antibody and substantially the human consensus framework (FR) residues in human heavy chain subgroup III (VHIH). In one embodiment, the primate B cells are from human and cynomolgus monkey. In one embodiment, the antibody further comprises the H-chain CDR1 sequence according to SEQ ID NO: 10 and the CDR2 sequence in SEQ ID NO: 11.1 another embodiment comprises the preceding antibody L-chain CDR1 sequence in SEQ ID NO: 4, The CDR2 sequence of SEQ ID NO: 5, the CDR3 sequence of SEQ ID NO: 6 with substantially the human consensus framework (FR) residues of human light chain K subgroup I (VkI). In a preferred embodiment, the FR region of the VLen has the donor antibody residue at position 46, in a specific embodiment FR2 of the VLen has an amino acid substitution of leuL46pro (Leu in the human K1 consensus sequence changed to pro which is present at the corresponding position in m2H7). The VH region further comprises a donor antibody residue at at least amino acid positions 49, 71 and 73 in the framework. In one embodiment, the following FR positions in the human heavy chain subgroup III in VH are substituted: AlaH49Gly in FR2, ArgH71Val and AsnH73Lys in FR3.1 other embodiments comprise (the CDR regions of the humanized antibody further amino acid substitutions where the residues are neither from donor nor recipient antibody.

Antistoffet i de foregående utførelsesformer kan omfatte VH-sekvensen i SEQ ID NO: 8 for vl6, som vist i fig. IB. I en ytterligere utførelsesform av det foregående omfatter antistoffet ytterligere VL-sekvensen i SEQ ID NO: 2 i vl6, som vist i fig. IA. The antibody in the preceding embodiments may comprise the VH sequence in SEQ ID NO: 8 for v16, as shown in fig. IB. In a further embodiment of the foregoing, the antibody further comprises the VL sequence in SEQ ID NO: 2 in vl6, as shown in fig. IA.

I andre utførelsesformer er det humaniserte antistoffet 2H7.v31 som har lettkjede-og tungkjedeaminosyresekvensen i hhv. SEQ ID NO: 21 og 23, som vist i fig. 6 og fig. 8, 2H7.v31 som har tungkjedeaminosyresekvensen i SEQ ID NO: 23 som vist i fig. 8, 2H7.v96 med aminosyresubstitusjoner av D65A og N100A i H-kjeden og S92A i L-kjedentil vl6. In other embodiments, the humanized antibody is 2H7.v31 which has the light chain and heavy chain amino acid sequence in, respectively. SEQ ID NO: 21 and 23, as shown in fig. 6 and fig. 8, 2H7.v31 having the heavy chain amino acid sequence of SEQ ID NO: 23 as shown in fig. 8, 2H7.v96 with amino acid substitutions of D65A and N100A in the H chain and S92A in the L chain of vl6.

I separate utførelsesformer omfatter antistoffet ifølge enhver av de foregående utførelsesformene ytterligere minst én aminosyresubstitusjon i Fc-regionen som forbedrer ADCC- og/eller CDC-aktivitet i forhold til det opprinnelige eller mor-antistoffet fra hvilket det er avledet, der v. 16 er mor-antistoffet som det blir sammenlignet med i de fleste tilfeller, og Rituxan i andre tilfeller. Ett slikt antistoff med forbedret aktivitet omfatter trippel-Alaninsubstitusjonen med S298A/E333A/K334A i Fc-regionen. Ett antistoff som har S298A/E333A/K334A-substitusjon er 2H7.v31 som har tungkjedeaminosyresekvensen til SEQ ID NO: 23. Antistoff 2H7.v 114 og 2H7.vll5 viser minst 10 ganger forbedret ADCC-aktivitet sammenlignet med Rituxan. In separate embodiments, the antibody of any of the preceding embodiments further comprises at least one amino acid substitution in the Fc region that enhances ADCC and/or CDC activity relative to the original or parent antibody from which it is derived, wherein v. 16 is parent -the antibody to which it is compared in most cases, and Rituxan in other cases. One such antibody with improved activity comprises the triple Alanine substitution with S298A/E333A/K334A in the Fc region. One antibody having the S298A/E333A/K334A substitution is 2H7.v31 having the heavy chain amino acid sequence of SEQ ID NO: 23. Antibodies 2H7.v 114 and 2H7.vll5 show at least 10-fold improved ADCC activity compared to Rituxan.

I en annen utførelsesform omfatter antistoffet ytterligere minst én aminosyresubstitusjon i Fc-regionen som minsker CDC-aktivitet sammenlignet med mor-antistoffet fra hvilket det ble avledet, som er vl6 i de fleste tilfeller. Ett slikt antistoff med minsket CDC-aktivitet sammenlignet med vl6 omfatter minst substitusjon K322A i H-kjeden. Sammenligningen av ADCC- og CDC-aktivitet kan bli analysert som beskrevet i eksemplene. In another embodiment, the antibody further comprises at least one amino acid substitution in the Fc region that decreases CDC activity compared to the parent antibody from which it was derived, which is v16 in most cases. One such antibody with reduced CDC activity compared to vl6 comprises at least substitution K322A in the H chain. The comparison of ADCC and CDC activity can be analyzed as described in the examples.

I en foretrukket utførelsesform er antistoffene ifølge oppfinnelsen fullengdeantistoffer der VH-regionen er bundet til en human IgG-tungkjedekonstantregion. I foretrukne utførelsesformer er IgG humant IgGl eller IgG3. In a preferred embodiment, the antibodies according to the invention are full-length antibodies in which the VH region is linked to a human IgG heavy chain constant region. In preferred embodiments, the IgG is human IgG1 or IgG3.

I en utførelsesform er det CD20-bindende antistoffet konjugert til et cytotoksisk middel. I foretrukne utførelsesformer er det cytotoksiske midlet et toksin eller en radioaktiv isotop. In one embodiment, the CD20-binding antibody is conjugated to a cytotoxic agent. In preferred embodiments, the cytotoxic agent is a toxin or a radioactive isotope.

I en utførelsesform blir antistoffene ifølge oppfinnelsen til anvendelse til terapeutiske eller diagnostiske formål fremstilt i CHO-celler. In one embodiment, the antibodies according to the invention for use for therapeutic or diagnostic purposes are produced in CHO cells.

Også tilveiebrakt er et preparat som omfatter et antistoff ifølge enhver av de foregående utførelsesformene og en bærer. I en utførelsesform er bæreren en farmasøytisk akseptabel bærer. Disse preparatene kan bli tilveiebrakt i en fremstilt artikkel eller et sett. Also provided is a preparation comprising an antibody according to any of the preceding embodiments and a carrier. In one embodiment, the carrier is a pharmaceutically acceptable carrier. These preparations may be provided in a manufactured article or kit.

Oppfinnelsen tilveiebringer også en flytende formulering som omfatter et humanisert 2H7-antistoff ved 20 mg/ml antistoff, 10 mM histidinsulfat pH 5,8, 60 mg/ml sukrose (6 %), 0,2 mg/ml polysorbat-20 (0,02 %). The invention also provides a liquid formulation comprising a humanized 2H7 antibody at 20 mg/ml antibody, 10 mM histidine sulfate pH 5.8, 60 mg/ml sucrose (6%), 0.2 mg/ml polysorbate-20 (0, 02%).

Oppfinnelsen tilveiebringer også en isolert nukleinsyre som koder for ethvert av antistoffene som blir tilkjennegjort her, inkludert en ekspresjonsvektor for å uttrykke antistoffet. The invention also provides an isolated nucleic acid encoding any of the antibodies disclosed herein, including an expression vector for expressing the antibody.

Et annet aspekt av oppfinnelsen er vertsceller som omfatter de forutgående nukleinsyrene og vertscelle som produserer antistoffet. I en foretrukket utførelsesform av den forrige er vertscellen en CHO-celle. En fremgangsmåte for å fremstille disse antistoffene blir tilveiebrakt, der fremgangsmåten omfatter å dyrke vertscellen som produserer antistoffet og gjenvinne antistoffet fra cellekulturen. Another aspect of the invention is host cells that comprise the preceding nucleic acids and host cells that produce the antibody. In a preferred embodiment of the previous one, the host cell is a CHO cell. A method for producing these antibodies is provided, the method comprising culturing the host cell that produces the antibody and recovering the antibody from the cell culture.

Nok et annet aspekt av oppfinnelsen er en fremstilt artikkel som omfatter en beholder og et preparat, der preparatet omfatter et antistoff ifølge enhver av de forutgående utførelsesformene. For anvendelse ved behandling av NHL omfatter den fremstilte artikkelen ytterligere skrevne instruksjoner som indikerer at preparatet blir benyttet til å behandle non-Hodgkins lymfom. Yet another aspect of the invention is an article of manufacture comprising a container and a preparation, wherein the preparation comprises an antibody according to any of the preceding embodiments. For use in the treatment of NHL, the manufactured article further includes written instructions indicating that the preparation is used to treat non-Hodgkin's lymphoma.

Et ytterligere aspekt av oppfinnelsen er en fremgangsmåte for å indusere apoptose i B-celler in vivo, som omfatter å kontakte B-celler med antistoffet ifølge enhver av utførelsesformene ovenfor, for derved å drepe B-cellene. A further aspect of the invention is a method for inducing apoptosis in B cells in vivo, which comprises contacting B cells with the antibody according to any of the above embodiments, thereby killing the B cells.

Oppfinnelsen tilveiebringer også fremgangsmåte for å behandle sykdommene som er beskrevet her, ved acmiinistrering av et CD20-antistoff eller funksjonelt fragment derav, til et pattedyr slik som en human pasient som lider av sykdommen. I enhver av fremgangsmåtene for behandling av en autoimmun sykdom eller en CD20-positiv kreftform er antistoffet i en utførelsesform 2H7.vl6 som har lettkjede- og tungkjedeaminosyresekvensene i henholdsvis SEQ ID NO: 21 og 22, som vist i fig. 6 og fig. 7. Dermed er en utførelsesform en fremgangsmåte for å behandle en CD20-positiv kreftform, som omfatter å administrere til en pasient som lider av kreftformen, en terapeutisk effektiv mengde av et humanisert CD20-bindende antistoff ifølge oppfinnelsen. I foretrukne utførelsesformer er den CD20-positive kreftformen et B-cellelymfom eller leukemi inkludert non-Hodgkins lymfom (NHL) eller lymfocyttpredominant Hodgkins sykdom (LPHD), kronisk lymfocyttleukemi (CLL) eller SLL. I én utførelsesform av fremgangsmåten for å behandle et B-cellelymfom eller leukemi blir antistoffet administrert i et doseringsområde på omtrent 275-375 mg/m . I ytterligere utførelsesformer omfatter behandhngsfremgangsmåten ytterligere administrering til pasienten av minst ett kjemoterapeutisk middel, der det kjemoterapeutiske midlet for non-Hodgkins lymfom blir valgt fra gruppen som består av doxorubicin, syklofosfamid, vinkristin og prednisolon. The invention also provides methods of treating the diseases described herein by administering a CD20 antibody or functional fragment thereof to a mammal such as a human patient suffering from the disease. In any of the methods for treating an autoimmune disease or a CD20-positive cancer, the antibody is in one embodiment 2H7.vl6 having the light chain and heavy chain amino acid sequences of SEQ ID NO: 21 and 22, respectively, as shown in FIG. 6 and fig. 7. Thus, one embodiment is a method of treating a CD20-positive cancer, which comprises administering to a patient suffering from the cancer a therapeutically effective amount of a humanized CD20-binding antibody of the invention. In preferred embodiments, the CD20-positive cancer is a B-cell lymphoma or leukemia including non-Hodgkin's lymphoma (NHL) or lymphocyte-predominant Hodgkin's disease (LPHD), chronic lymphocytic leukemia (CLL) or SLL. In one embodiment of the method for treating a B-cell lymphoma or leukemia, the antibody is administered in a dosage range of about 275-375 mg/m . In further embodiments, the method of treatment further comprises administering to the patient at least one chemotherapeutic agent, wherein the chemotherapeutic agent for non-Hodgkin's lymphoma is selected from the group consisting of doxorubicin, cyclophosphamide, vincristine and prednisolone.

Også tilveiebrakt er en fremgangsmåte for å behandle en autoimmun sykdom, som omfatter å administrere til en pasient som lider av den autoimmune sykdommen en terapeutisk effektiv mengde av det humaniserte CD20-bindende antistoffet ifølge ethvert av de foregående krav. Den autoimmune sykdommen er valgt fra gruppen som består av reumatoid artritt, juvenil reumatoid artritt, systemisk lupus erytematosus (SLE), Wegeners sykdom, inflammatorisk bowelsykdom, ideopatisk trombocytopenisk purpura (ITP), trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP), autoimmun trombocytopeni, multippel sklerose, psoriasis, IgA-neuropati, IgM-polyneuropatier, myastenia gravis, vaskulitt, diabetes mellitus, Reynauds syndrom, Sjøgrens syndrom og glomerulonefritt. Der den autoimmune sykdommen er reumatoid artritt, kan antistoffet bli administrert sammen med et andre terapeutisk middel som foretrukket er metotreksat. Also provided is a method of treating an autoimmune disease, comprising administering to a patient suffering from the autoimmune disease a therapeutically effective amount of the humanized CD20 binding antibody according to any one of the preceding claims. The autoimmune disease is selected from the group consisting of rheumatoid arthritis, juvenile rheumatoid arthritis, systemic lupus erythematosus (SLE), Wegener's disease, inflammatory bowel disease, idiopathic thrombocytopenic purpura (ITP), thrombotic thrombocytopenic purpura (TTP), autoimmune thrombocytopenia, multiple sclerosis, psoriasis, IgA neuropathy, IgM polyneuropathies, myasthenia gravis, vasculitis, diabetes mellitus, Reynaud's syndrome, Sjøgren's syndrome and glomerulonephritis. Where the autoimmune disease is rheumatoid arthritis, the antibody may be administered together with a second therapeutic agent which is preferably methotrexate.

I disse behandlingsfremgangsmåtene kan de CD20-bindende antistoffene bli administrert alene eller sammen med et andre terapeutisk middel, slik som et andre antistoff, eller et kjemoterapeutisk middel eller et immundempende middel. Det andre antistoffet kan være et som binder CD20 eller et forskjellig B-celleantigen eller et NK-eller T-celleantigen. I en utførelsesform er det andre antistoffet et radiomerket anti-CD20-antistoff. I andre utførelsesformer er det CD20-bindende antistoffet konjugert med et cytotoksisk middel, inkludert et toksin eller en radioaktiv isotop. In these methods of treatment, the CD20-binding antibodies can be administered alone or together with a second therapeutic agent, such as a second antibody, or a chemotherapeutic agent or an immunosuppressive agent. The second antibody may be one that binds CD20 or a different B cell antigen or an NK or T cell antigen. In one embodiment, the second antibody is a radiolabeled anti-CD20 antibody. In other embodiments, the CD20-binding antibody is conjugated with a cytotoxic agent, including a toxin or a radioactive isotope.

I et annet aspekt tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for å behandle en autoimmun sykdom som er valgt fra gruppen som består av dermatomyositt, Wegeners granulomatose, ANCA, aplastisk anemi, autoimmun hemolytisk anemi (AIHA), faktor-Vlll-mangel, hemofili-A, autoimmun nøytropeni, Castlemans syndrom, Goodpastures syndrom, organtransplantasjonsfrastøtning, transplantat versus vertssykdom (GVHD), IgM-mediert trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP), Hashimotos tyroiditt, autoimmun hepatitt, lymfoid interstitiell pneumonitt (HIV), bronkiolitis obliterans (ikke-transplantat), vs. NSIP, Guillain-Barre-syndrom, storkarvaskulitt, kjempecelle (Takayasus) artritt, mellomkarvaskulitt, Kawasakis sykdom, polyartritt nodosa, som omfatter å administrere til en pasient som lider av sykdommen en terapeutisk effektiv mengde av et CD20-bindende-antistoff. I en utførelsesform av denne fremgangsmåten er det CD20- bindende-antistoffet rituxan. In another aspect, the invention provides a method of treating an autoimmune disease selected from the group consisting of dermatomyositis, Wegener's granulomatosis, ANCA, aplastic anemia, autoimmune hemolytic anemia (AIHA), factor VIII deficiency, hemophilia-A, autoimmune neutropenia, Castleman's syndrome, Goodpasture's syndrome, organ transplant rejection, graft versus host disease (GVHD), IgM-mediated thrombotic thrombocytopenic purpura (TTP), Hashimoto's thyroiditis, autoimmune hepatitis, lymphoid interstitial pneumonitis (HIV), bronchiolitis obliterans (non-graft), vs. NSIP, Guillain-Barre syndrome, large vessel vasculitis, giant cell (Takayasus) arthritis, interstitial vasculitis, Kawasaki disease, polyarthritis nodosa, comprising administering to a patient suffering from said disease a therapeutically effective amount of a CD20-binding antibody. In one embodiment of this method, the CD20 binding antibody is rituxan.

Oppfinnelsen tilveiebringer også en isolert nukleinsyre som omfatter nukleotidsekvensen i SEQ ID NO:24 i Cynomolgusape-CD20-antigen (vist i fig. 19), eller en degenerert variant av denne sekvensen. Én utførelsesform er en isolert nukleinsyre som omfatter en sekvens som koder for et polypeptid med aminosyresekvensen i SEQ ID NO:25 (vist i fig. 20) eller i SEQ ID NO:25 (fig. 20) med konservative aminosyresubstitusjoner. En annen utførelsesform er en vektor som omfatter nukleinsyren ovenfor, inkludert en ekspresjonsvektor for uttrykking i en vertscelle. Også inkludert er en vertscelle som omfatter en vektor. Også tilveiebrakt blir et isolert polypeptid som omfatter aminosyresekvensen [SEQ ID NO: 25, fig. 20] til Cynomolgusape-CD20. The invention also provides an isolated nucleic acid comprising the nucleotide sequence of SEQ ID NO:24 of Cynomolgus monkey CD20 antigen (shown in Fig. 19), or a degenerate variant of this sequence. One embodiment is an isolated nucleic acid comprising a sequence encoding a polypeptide having the amino acid sequence of SEQ ID NO:25 (shown in Fig. 20) or in SEQ ID NO:25 (Fig. 20) with conservative amino acid substitutions. Another embodiment is a vector comprising the above nucleic acid, including an expression vector for expression in a host cell. Also included is a host cell comprising a vector. Also provided is an isolated polypeptide comprising the amino acid sequence [SEQ ID NO: 25, fig. 20] to Cynomolgus monkey CD20.

Kort beskrivelse av figureneBrief description of the figures

FIG. IA er en sekvenssammenligning som sammenligner aminosyresekvensene for lettkjedevariabeldomene (VL) for hvert murine 2H7 (SEQ ID NO: 1), humanisert 2H7.vl6-variant (SEQ ID NO: 2) og human kappa-lettkjedeundergruppe I (SEQ ID NO: 3). CDR-ene i VLi 2H7 og hu2H7.vl6 er som følger: CDR1 (SEQ ID NO: 4), CDR2 (SEQ ID NO: 5) og CDR3 (SEQ ID NO: 6). FIG. IB er en sekvenssammenligning som sammenligner VH-sekvensene for murin 2H7 (SEQ ID NO: 7), humanisert 2H7.vl6-variant (SEQ ID NO: 8) og den humane konsensussekvensen for tungkjedeundergruppe III (SEQ ID NO: 9). CDR-ene i VH i 2H7 og hu2H7.vl6 er som følger: CDR1 (SEQ ID NO: 10), CDR2 (SEQ ID NO: 11) og CDR3 (SEQ ID NO: 12). FIG. IA is a sequence comparison comparing the variable light chain (VL) domain amino acid sequences of each murine 2H7 (SEQ ID NO: 1), humanized 2H7.vl6 variant (SEQ ID NO: 2) and human kappa light chain subgroup I (SEQ ID NO: 3) . The CDRs in VLi 2H7 and hu2H7.vl6 are as follows: CDR1 (SEQ ID NO: 4), CDR2 (SEQ ID NO: 5) and CDR3 (SEQ ID NO: 6). FIG. IB is a sequence comparison comparing the VH sequences of murine 2H7 (SEQ ID NO: 7), humanized 2H7.vl6 variant (SEQ ID NO: 8) and the human heavy chain subgroup III consensus sequence (SEQ ID NO: 9). The CDRs in the VH of 2H7 and hu2H7.vl6 are as follows: CDR1 (SEQ ID NO: 10), CDR2 (SEQ ID NO: 11) and CDR3 (SEQ ID NO: 12).

I FIG. IA og FIG. IB foreligger CDR1, CDR2 og CDR3 i hver kjede innenfor parenteser, flankert av rammeverksregionene FR1-FR4 som indikert. 2H7 refererer til det murine 2H7-antistoffet. Asteriskene mellom to rader av sekvenser indikerer posisjonene som er forskjellige mellom de to sekvensene. Residienummerering er i henhold til Kabat et al., Sequences of Immunological Interest. 5. utgave, Public Health Service, National Institutes of Health, Bethesda, Md. (1991), med innskudd vist som a, b, c, d og e. FIG. 2 viser sekvensen for fagemid-pVX4 (SEQ ID NO: 13) benyttet til konstruksjon av 2H7-Fab-plasmider (se eksempel 1) i tillegg til aminosyresekvensene for L-kjeden (SEQ ID NO: 14) og H-kjeden (SEQ ID NO: 15) for Fab for det CDR-transplanterte anti-IFN-a-humaniserte antistoffet. FIG. 3 viser sekvensen til ekspresjonsplasmidet som koder for det kimære 2h7.v6.8 Fab (SEQ ID NO: 16). Aminosyresekvensen til L-kjeden (SEQ ID NO: 17) og H-kjeden (SEQ ID NO: 18) er vist. FIG. 4 viser sekvensen til plasmidet pDRl (SEQ ID NO: 19, 5391 bp) for uttrykking av immunoglobulinlettkjeder som beskrevet i eksempel 1. pDRl inneholder sekvenser som koder for et irrelevant antistoff, lettkjeden for et humanisert anti-CD3-antistoff (Shalaby et al., J. Exp. Med. 175: 217-225 (1992)), startstrek og stoppkodoner for disse er indikert med fet skrift og understreket. FIG. 5 viser sekvensen til plasmid pDR2 (SEQ ID NO:20, 6135 bp) for uttrykking av immunoglobulintungkjeder som beskrevet i eksempel 1. pDR2 inneholder sekvenser som koder for et irrelevant antistoff, tungkjeden til et humanisert anti-CD3-antistoff (Shalaby et al., ovenfor), der startstrek og stoppkodoner for disse er indikert i fet skrift og understreket. FIG. 6 viser aminosyresekvensen for den fullstendige L-kjeden for 2H7.vl6 (SEQ ID NO:21). De første 19 aminosyrene før DIQ er den sekretoriske signalsekvensen som ikke foreligger i den modne polypeptidkjeden. FIG. 7 viser aminosyresekvensen for den fullstendige H-kjeden for 2H7.vl6 (SEQ ID NO:22). De første 19 aminosyrene før EVQ er den sekretoriske signalsekvensen som ikke foreligger i den modne polypeptidkjeden. Ved å sammenstille VH-sekvensen i fig. IB (SEQ ID NO:8) med den fullstendige H-sekvensen foreligger den humane yl-konstantregionen fra aminosyreposisjon 114-471 i (SEQ ID NO:22). FIG. 8 viser aminosyresekvensen for den komplette H-kjeden for 2H7.v31 (SEQ ID NO:23). De første 19 aminosyrene før EVQ er den sekretoriske signalsekvensen som ikke foreligger i den modne polypeptidkjeden. L-kjeden er den samme som for 2H7.vl6 (se fig. 6). FIG. 9 viser den relative stabiliteten til IgG-variantene 2H7.vl6 og 2H7.v73 som beskrevet i eksempel 6. Analyseresultater ble normalisert til verdiene før inkubering og rapportert som prosent gjenværende etter inkubering. FIG. 10 er et strørnningskart som oppsummerer ammosyreendringene fra den murine 2H7 til en undergruppe av humaniserte versjoner opp til v75. FIG. 11 er en oppsummering av gjennomsnittlig absolutt B-celletelling [CD3-/CD40+] i alle grupper (2H7-undersøkelse og Rituxan-undersøkelse kombinert) som beskrevet i eksempel 10. FIG. 12 viser resultatene fra en representativ ADCC-analyse på fukosemanglende 2H7-varianter som beskrevet i eksempel 11. FIG. 13 viser resultatene fra annexin-V-fargingen plottet som en funksjon av antistoffkonsentrasjon. Ramos-celler ble behandlet med et irrelevant IgGl-kontrollantistoff (Herceptin, sirkler), Rituximab (kvadrater) eller rhuMAb 2H7.vl6 (triangler) i nærvær av et kryssbindende sekundært antistoff og ble analysert ved hjelp av FACS. In FIG. 1A and FIG. IB CDR1, CDR2 and CDR3 are present in each chain within parentheses, flanked by the framework regions FR1-FR4 as indicated. 2H7 refers to the murine 2H7 antibody. The asterisks between two rows of sequences indicate the positions that differ between the two sequences. Residue numbering is according to Kabat et al., Sequences of Immunological Interest. 5th ed., Public Health Service, National Institutes of Health, Bethesda, Md. (1991), with deposits shown as a, b, c, d and e. FIG. 2 shows the sequence of the phagemid pVX4 (SEQ ID NO: 13) used for the construction of 2H7-Fab plasmids (see example 1) in addition to the amino acid sequences of the L-chain (SEQ ID NO: 14) and the H-chain (SEQ ID NO: 15) for Fab for the CDR-grafted anti-IFN-α humanized antibody. FIG. 3 shows the sequence of the expression plasmid encoding the chimeric 2h7.v6.8 Fab (SEQ ID NO: 16). The amino acid sequence of the L chain (SEQ ID NO: 17) and the H chain (SEQ ID NO: 18) is shown. FIG. 4 shows the sequence of the plasmid pDRl (SEQ ID NO: 19, 5391 bp) for the expression of immunoglobulin light chains as described in example 1. pDRl contains sequences that code for an irrelevant antibody, the light chain for a humanized anti-CD3 antibody (Shalaby et al. , J. Exp. Med. 175: 217-225 (1992)), start and stop codons for these are indicated in bold and underlined. FIG. 5 shows the sequence of plasmid pDR2 (SEQ ID NO:20, 6135 bp) for the expression of immunoglobulin heavy chains as described in example 1. pDR2 contains sequences that code for an irrelevant antibody, the heavy chain of a humanized anti-CD3 antibody (Shalaby et al. , above), where start and stop codons for these are indicated in bold and underlined. FIG. 6 shows the amino acid sequence of the complete L chain of 2H7.vl6 (SEQ ID NO:21). The first 19 amino acids before DIQ are the secretory signal sequence that is not present in the mature polypeptide chain. FIG. 7 shows the amino acid sequence of the complete H chain of 2H7.vl6 (SEQ ID NO:22). The first 19 amino acids before EVQ are the secretory signal sequence that is not present in the mature polypeptide chain. By compiling the VH sequence in fig. IB (SEQ ID NO:8) with the complete H sequence is present the human yl constant region from amino acid position 114-471 in (SEQ ID NO:22). FIG. 8 shows the amino acid sequence of the complete H chain of 2H7.v31 (SEQ ID NO:23). The first 19 amino acids before EVQ are the secretory signal sequence that is not present in the mature polypeptide chain. The L-chain is the same as for 2H7.vl6 (see Fig. 6). FIG. 9 shows the relative stability of the IgG variants 2H7.vl6 and 2H7.v73 as described in Example 6. Analysis results were normalized to the values before incubation and reported as percent remaining after incubation. FIG. 10 is a sequence map summarizing the amino acid changes from the murine 2H7 to a subset of humanized versions up to v75. FIG. 11 is a summary of mean absolute B-cell count [CD3-/CD40+] in all groups (2H7 study and Rituxan study combined) as described in Example 10. FIG. 12 shows the results from a representative ADCC analysis on fucose-deficient 2H7 variants as described in Example 11. FIG. 13 shows the results of the annexin-V staining plotted as a function of antibody concentration. Ramos cells were treated with an irrelevant IgG1 control antibody (Herceptin, circles), Rituximab (squares) or rhuMAb 2H7.vl6 (triangles) in the presence of a cross-linking secondary antibody and analyzed by FACS.

Figurene 13-15 er beskrevet i eksempel 13.Figures 13-15 are described in example 13.

FIG. 14 viser resultatene av annexin-V og propidiumjodid dobbelfarging, plottet som en funksjon antistoffkonsentrasjon. Ramos-celler ble behandlet med et irrelevant IgGl-kontrollantistoff (Herceptin, sirkler), Rituximab (kvadrater) eller rhuMAb 2H7.vl6 (triangler) i nærvær av et kryssbindende sekundært antistoff og ble analysert ved hjelp av FIG. 14 shows the results of annexin-V and propidium iodide double staining, plotted as a function of antibody concentration. Ramos cells were treated with an irrelevant IgG1 control antibody (Herceptin, circles), Rituximab (squares) or rhuMAb 2H7.vl6 (triangles) in the presence of a cross-linking secondary antibody and were analyzed by

FACS.FAX.

FIG. 15 viser tellingene (per 10 s) av levende ufargede celler plottet som en funksjon av antistoffkonsentrasjonen. Ramos-celler ble behandlet med et irrelevant IgGl-kontrollantistoff (Herceptin, sirkler), Rituximab (kvadrater) eller rhuMAb 2H7.vl6 (triangler) i nærvær av et kryssbindende sekundært antistoff og ble analysert ved hjelp av FIG. 15 shows the counts (per 10 s) of live unstained cells plotted as a function of antibody concentration. Ramos cells were treated with an irrelevant IgG1 control antibody (Herceptin, circles), Rituximab (squares) or rhuMAb 2H7.vl6 (triangles) in the presence of a cross-linking secondary antibody and were analyzed by

FACS.FAX.

FIG. 16, 17, 18 viser inhibering av Raji-celletumorvekst i nakenmus som beskrevet i eksempel 14. De ble behandlet ukentlig (som indikert ved vertikale piler, n = 8 mus per gruppe) i 6 uker med PBS (kontroll) eller med Rituxan eller rhuMAb 2H7.vl6 ved 5 mg/kg (fig. 16), 0,5 mg/kg (fig. 17) eller 0,05 mg/kg (fig. 18). FIG. 19 viser nukleotidsekvensen (SEQ ID NO:24) og aminosyresekvensen (SEQ ID NO:25) for CD20 fra cynomolgusape som beskrevet i eksempel 15. FIG. 20 viser aminosyresekvensen for CD20 fra cynomolgusape (SEQ ID NO:25). Residier som er forskjellige fra human CD20 er understreket, og de humane residiene (SEQ ID NO:26) er indikert rett under ape-residuen. Det antatte ekstracellulære domene til ape-CD20 er i fet skrift. FIG. 21 viser resultatene fra cynomolgusapeceller som uttrykker CD20 og som binder til hu2H7.vl6, .v31 og Rituxan, som beskrevet i eksempel 15. Antistoffene ble analysert for evnen til å binde og fortrenge FITC-konjugert murin 2H7-binding til cynomolgus-CD20. FIG. 22 viser doseeskaleringskjema for reumatoid artritt fase I/II klinisk prøve. FIG. 16, 17, 18 show inhibition of Raji cell tumor growth in nude mice as described in Example 14. They were treated weekly (as indicated by vertical arrows, n = 8 mice per group) for 6 weeks with PBS (control) or with Rituxan or rhuMAb 2H7.vl6 at 5 mg/kg (Fig. 16), 0.5 mg/kg (Fig. 17) or 0.05 mg/kg (Fig. 18). FIG. 19 shows the nucleotide sequence (SEQ ID NO:24) and the amino acid sequence (SEQ ID NO:25) of cynomolgus monkey CD20 as described in example 15. FIG. 20 shows the amino acid sequence of cynomolgus monkey CD20 (SEQ ID NO:25). Residues different from human CD20 are underlined, and the human residues (SEQ ID NO:26) are indicated immediately below the monkey residue. The putative extracellular domain of monkey CD20 is in bold. FIG. 21 shows the results from cynomolgus monkey cells expressing CD20 and binding to hu2H7.vl6, .v31 and Rituxan, as described in Example 15. The antibodies were analyzed for the ability to bind and displace FITC-conjugated murine 2H7 binding to cynomolgus CD20. FIG. 22 shows a dose escalation scheme for rheumatoid arthritis phase I/II clinical trial.

FIG. 23 viser vektoren for uttrykking av 2H7.vl6 i CHO-celler.FIG. 23 shows the vector for expression of 2H7.vl6 in CHO cells.

Detaljert beskrivelse av foretrukne utførelsesformerDetailed description of preferred embodiments

CD20-antigenet er et ikke-glykosylert transmembranfosfoprotein med en molekylvekt på omtrent 35 kD som er funnet på overflaten til mer enn 90 % av B-celler fra perifert blod eller lymfoide organer. CD20 blir uttrykt under tidlig pre-B-celleutvikling og ble uttrykt inntil plasmadifferensiering, det er ikke funnet på humane stamceller, lymfoide forløperceller eller normale plasmaceller. CD20 foreligger både på normale B-celler i tillegg til på maligne B-celler. Andre navn for CD20 i litteraturen inkluderer B-lymfocytt(hfferensieringsantigen og Bp35. CD20-antigenet er for eksempel beskrevet i Clark and Ledbetter, Adv. Can. Res. 52-81-149 (1989) og Valentine et al. J. Biol. Chem. 264(19): 11282-11287(1989). The CD20 antigen is a non-glycosylated transmembrane phosphoprotein with a molecular weight of approximately 35 kD that is found on the surface of more than 90% of B cells from peripheral blood or lymphoid organs. CD20 is expressed during early pre-B cell development and was expressed until plasma differentiation, it is not found on human stem cells, lymphoid progenitor cells or normal plasma cells. CD20 is present both on normal B cells as well as on malignant B cells. Other names for CD20 in the literature include B-lymphocyte (h)differentiation antigen and Bp35. The CD20 antigen is described, for example, in Clark and Ledbetter, Adv. Can. Res. 52-81-149 (1989) and Valentine et al. J. Biol. Chem.264(19):11282-11287(1989).

Uttrykket "antistoff blir benyttet i den bredeste belydning og dekker spesifikt monoklonale antistoffer (inkludert monoklonale fullengdeantistoffer), multispesifikke antistoffer (for eksempel bispesifikke antistoffer) og antistoff-fragmenter så lenge de oppviser den ønskede biologiske aktivitet eller funksjon. The term "antibody" is used in the broadest sense and specifically covers monoclonal antibodies (including full-length monoclonal antibodies), multispecific antibodies (for example bispecific antibodies) and antibody fragments as long as they exhibit the desired biological activity or function.

Den biologiske aktiviteten til de CD20-bindende og humaniserte CD20-bindende antistoffene ifølge oppfinnelsen vil i det minste inkludere binding av antistoffet til human CD20, mer foretrukket binding til human og annen primat-CD20 (inkludert cynomolgusape, rhesusape, sjimpanser). Antistoffene vil binde CD20 med en Kd-verdi som ikke er høyere enn 1x10", foretrukket en Kd-verdi som ikke er høyere enn omtrent 1 x IO"<9>, og vil være i stand til å drepe eller depletere B-celler in vivo, foretrukket med minst 20 % når det sammenlignes med den hensiktsmessige, negative kontrollen som ikke er behandlet med et slikt antistoff. B-celleuttømming kan være et resultat av én eller flere av ADCC, CDC, apoptose eller annen mekanisme. I noen utførelsesformer av sykdoms-behandling som beskrives her, kan spesifikke effektorfunksjoner eller mekanismer være foretrukket istedenfor andre, og visse varianter av humanisert 2H7 er foretrukket for å oppnå disse biologiske funksjonene, slik som ADCC. The biological activity of the CD20-binding and humanized CD20-binding antibodies according to the invention will at least include binding of the antibody to human CD20, more preferably binding to human and other primate CD20 (including cynomolgus monkeys, rhesus monkeys, chimpanzees). The antibodies will bind CD20 with a Kd value no greater than 1x10", preferably a Kd value no greater than about 1x10"<9>, and will be capable of killing or depleting B cells in vivo, preferred by at least 20% when compared to the appropriate negative control not treated with such antibody. B-cell depletion may result from one or more of ADCC, CDC, apoptosis, or other mechanisms. In some embodiments of disease treatment described herein, specific effector functions or mechanisms may be preferred over others, and certain variants of humanized 2H7 are preferred to achieve these biological functions, such as ADCC.

"Antistoff-fragmenter" omfatter en del av et fullengdeantistoff, generelt den antigenbindende regionen eller den variable regionen derav. Eksempler på antistoff-fragmenter inkluderer Fab-, Fab'-, F(ab')2- og Fv-fragmenter, dialegemer, lineære antistoffer, enkeltkjedeantistoffmolekyler og multispesifikke antistoffer som er dannet fra antistoff-fragmenter. "Antibody fragments" include a portion of a full-length antibody, generally the antigen-binding region or the variable region thereof. Examples of antibody fragments include Fab, Fab', F(ab') 2 , and Fv fragments, dialegmes, linear antibodies, single chain antibody molecules, and multispecific antibodies formed from antibody fragments.

"Fv" er det minste antistoff-fragmentet som inneholder et komplett antigengjen-kjennings- og bindingssete. Dette fragmentet består av en dimer av et tungkjede- og et lettkjedevariabelregiondomene med tett, ikke-kovalent assosiering. Fra foldingen av disse to domenene utgår seks hypervariable løkker (3 løkker hver fra H- og L-kjeden) som bidrar med aminosyreresidiene for antigenbinding og som overfører antigenbindings-spesifisitet til antistoffet. Likevel har selv et enkelt variabeldomene (eller halvparten av en Fv som omfatter kun tre CDRer som er spesifikke for et antigen) evnen til å gjenkjenne og binde antigen, selv om dette skjer med en lavere affinitet enn for hele bindingssetet. "Fv" is the smallest antibody fragment that contains a complete antigen recognition and binding site. This fragment consists of a dimer of a heavy chain and a light chain variable region domain with tight, non-covalent association. From the folding of these two domains, six hypervariable loops (3 loops each from the H and L chain) emerge which contribute the amino acid residues for antigen binding and which transfer antigen binding specificity to the antibody. Nevertheless, even a single variable domain (or half of an Fv comprising only three CDRs specific for an antigen) has the ability to recognize and bind antigen, although this occurs with a lower affinity than for the entire binding site.

Uttrykket "monoklonalt antistoff, slik som det blir benyttet her, refererer til et antistoff som er fremskaffet fra en populasjon av vesentlig homogene antistoffer, det vil si de individuelle antistoffene som omfatter populasjonen er identiske bortsett fra for mulige, naturlig forekommende mutasjoner som kan foreligge i mindre mengder. Monoklonale antistoffer er svært spesifikke og er rettet mot et enkelt antigent sete. Videre, i motsetning til konvensjonelle (polyklonale) antistoffpreparater som typisk inkluderer ulike antistoffer rettet mot ulike determinanter (epitoper), er hvert monoklonale antistoff rettet mot én enkel determinant på antigenet. Uttykket "monoklonal" betegner at antistoffet er fremskaffet fra en vesentlig homogen populasjon av antistoffer og skal ikke bli ansett som at det krever produksjon av antistoffet ved en spesiell fremgangsmåte. For eksempel kan de monoklonale antistoffene som skal bli benyttet i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse blir fremstilt ved hjelp av hybridomfremgangsmåten som først ble beskrevet av Kohler et al., Nature 256:495 (1975), eller bli fremstilt ved hjelp av rekombinante DNA-fremgangsmåter (se for eksempel U.S. patentskrift nr. 4 816 567). De "monoklonale antistoffene" kan også bh isolert fra fagantistoffbiblioteker ved å benytte teknikkene som er beskrevet i Clackson et al., Nature 352-624-628 (1991) og Marks et al., J. Mol. Biol. 222-581-597 (1991), for eksempel. The term "monoclonal antibody" as used herein refers to an antibody obtained from a population of substantially homogeneous antibodies, that is, the individual antibodies comprising the population are identical except for possible naturally occurring mutations that may be present in smaller amounts. Monoclonal antibodies are highly specific and target a single antigenic site. Furthermore, unlike conventional (polyclonal) antibody preparations that typically include different antibodies directed against different determinants (epitopes), each monoclonal antibody is directed against a single determinant on the antigen. The term "monoclonal" denotes that the antibody is obtained from a substantially homogeneous population of antibodies and should not be construed as requiring production of the antibody by a particular method. For example, the monoclonal antibodies to be used in accordance with the present invention may is produced v ed by the hybridoma method first described by Kohler et al., Nature 256:495 (1975), or be prepared by recombinant DNA methods (see, for example, U.S. patent document no. 4 816 567). The "monoclonal antibodies" can also be isolated from phage antibody libraries using the techniques described in Clackson et al., Nature 352-624-628 (1991) and Marks et al., J. Mol. Biol. 222-581-597 (1991), for example.

"Funksjonelle fragmenter" av de CD20-bindende antistoffene ifølge oppfinnelsen er de fragmentene som opprettholder binding til CD20 med vesentlig den samme aktiviteten som det intakte fullengdemolekylet fra hvilket de er avledet og viser biologisk "Functional fragments" of the CD20-binding antibodies of the invention are those fragments which maintain binding to CD20 with substantially the same activity as the intact full-length molecule from which they are derived and exhibit biological

aktivitet inkludert uttømming av B-celler som målt ved hjelp av in vitro- eller in vivo-analyser slik som de som er beskrevet her. activity including depletion of B cells as measured by in vitro or in vivo assays such as those described herein.

Uttrykket "variabel" refererer til det faktum at visse segmenter av variabeldomenene er svært forskjellige i sekvens blant antistoffer. V-domenet medierer antigenbinding og definerer spesifisitet for et spesielt antistoff for dets spesielle antigen. Likevel er variabiliteten ikke jevnt fordelt over de 110 aminosyrene til variabeldomenene. Isteden består V-regionene av relativt invariante strekninger kalt rammeverksregioner (FR) på 15 - 30 aminosyrer, avbrutt av kortere regioner med ekstrem variabilitet kalt "hypervariabelregioner", som hver er 9-12 aminosyrer lange. De variable domenene til native tunge og lette kjeder omfatter hver fire FR, som i stor grad inntar en P-flatekonfigurasjon, sammen-bundet med tre hypervariabelregioner som danner løkker som binder sammen, og i noen tilfeller, som danner en del av P-flatestrukturen. De hypervariable regionene i hver kjede blir holdt tett sammen ved hjelp av FRene og bidrar sammen med hypevariabelregionene fra den andre kjeden til dannelsen av det antigenbindende setet til antistoffer (se Kabat et al. Sequences of Proteins of Immunological Interest, 5. utg. Public Health Service, National Institutes of Health, Bethesda, MD. (1991)). De konstante domenen er ikke direkte involvert i bindingen av et antistoff til et antigen, men oppviser ulike effektorfunksjoner slik som deltakelse for antistoffet i antistoffavhengig cellulær cytotoksisitet (ADCC). The term "variable" refers to the fact that certain segments of the variable domains are highly divergent in sequence among antibodies. The V domain mediates antigen binding and defines the specificity of a particular antibody for its particular antigen. Nevertheless, the variability is not evenly distributed over the 110 amino acids of the variable domains. Instead, the V regions consist of relatively invariant stretches called framework regions (FR) of 15-30 amino acids, interrupted by shorter regions of extreme variability called "hypervariable regions", each 9-12 amino acids long. The variable domains of native heavy and light chains each comprise four FRs, largely occupying a P-face configuration, linked by three hypervariable regions that form loops that bind together and, in some cases, form part of the P-face structure . The hypervariable regions of each chain are held together by FRenes and contribute together with the hypervariable regions from the other chain to the formation of the antigen-binding site of antibodies (see Kabat et al. Sequences of Proteins of Immunological Interest, 5th ed. Public Health Service, National Institutes of Health, Bethesda, MD (1991)). The constant domains are not directly involved in the binding of an antibody to an antigen, but exhibit various effector functions such as participation of the antibody in antibody-dependent cellular cytotoxicity (ADCC).

Uttrykket "hypervariabelregion", når det blir benyttet her, refererer til aminosyreresidiene til et antistoff som er ansvarlig for antigenbinding. Hypervariabel-regionen omfatter generelt aminosyreresidier fra en "komplementaritetsbestemmende region" eller "CDR" (omtrent ved residiene 24 - 34 (LI), 50 - 56 (L2) og 89 - 97 (L3) i VL, og ved omtrent 31 - 35B (Hl), 50 - 65 (H2) og 95 - 102 (H3) i VH (Kabat et al. Sequences of Proteins of Immunological Interest, 5. utg. Public Health Service, National Institutes of Health, Bethesda, MD. (1991)) og/eller residiene fra en hypervariabel løkke (for eksempel residiene 26 - 32 (LI), 50 - 52 (L2) og 91 - 96 (L3) i VLog 26 - 32 (Hl), 52A - 55 (H2) og 96-101 (H3) i VH (Chothia og Lesk J. Mol. Biol, 196 : 901 - 917 The term "hypervariable region", when used herein, refers to the amino acid residues of an antibody responsible for antigen binding. The hypervariable region generally comprises amino acid residues from a "complementarity determining region" or "CDR" (at approximately residues 24 - 34 (LI), 50 - 56 (L2) and 89 - 97 (L3) of VL, and at approximately 31 - 35B ( Hl), 50 - 65 (H2) and 95 - 102 (H3) in VH (Kabat et al. Sequences of Proteins of Immunological Interest, 5th ed. Public Health Service, National Institutes of Health, Bethesda, MD. (1991) ) and/or the residues from a hypervariable loop (for example residues 26 - 32 (LI), 50 - 52 (L2) and 91 - 96 (L3) in VLog 26 - 32 (Hl), 52A - 55 (H2) and 96 -101 (H3) in VH (Chothia and Lesk J. Mol. Biol, 196 : 901 - 917

(1987)). (1987)).

Som referert her er "konsensussekvensen" eller konsensus-V-domenesekvensen en kunstig sekvens som er avledet fra en sammenligning av aminosyresekvensene til kjente, humane immunoglobulinvariabehegionsekvenser. Basert på disse sammenligningene ble rekombinante nukleinsyresekvenser som koder for V-domeneaminosyrer som er en konsensus av sekvensene som er avledet fra det humane k-og det humane H-kjedeundergruppe-III-V-domenet fremstilt. Konsensus-V-sekvensen har ingen kjent antistoffbmdingsspesifisitet eller affinitet. As referred to herein, the "consensus sequence" or consensus V domain sequence is an artificial sequence derived from a comparison of the amino acid sequences of known human immunoglobulin variant homology sequences. Based on these comparisons, recombinant nucleic acid sequences encoding V domain amino acids that are a consensus of the sequences derived from the human k and the human H chain subgroup III-V domain were prepared. The consensus V sequence has no known antibody binding specificity or affinity.

"Kimere" antistoffer (immunoglobuliner) har en del av tungkjeden og/eller lettkjeden identisk med eller er homolog med tilsvarende sekvenser i antistoffer som er "Chimeric" antibodies (immunoglobulins) have part of the heavy chain and/or light chain identical to or homologous to corresponding sequences in antibodies that are

avledet fra en spesiell art eller som tilhører en spesiell antistoffklasse eller underklasse, mens resten av kjeden/kjedene er identisk med eller homolog med tilsvarende sekvenser i antistoffer som er avledet fra en annen art, eller som tilhører en annen antistoffklasse eller underklasse, i tillegg til fragmenter av slike antistoffer, så lenge de oppviser den ønskede biologiske aktivitet (U.S. patentskrift nr. 4 816 567 og Morrison et al., Proe. Nati. Acad. Sei. USA 81:6851 - 6855 (1984)). Humaniserte antistoffer som benyttet her er en undergruppe av kimere antistoffer. derived from a particular species or belonging to a particular antibody class or subclass, while the rest of the chain(s) is identical to or homologous to corresponding sequences in antibodies derived from another species, or belonging to another antibody class or subclass, in addition to fragments of such antibodies, as long as they exhibit the desired biological activity (U.S. Patent No. 4,816,567 and Morrison et al., Proe. Nat. Acad. Sei. USA 81:6851-6855 (1984)). Humanized antibodies used here are a subset of chimeric antibodies.

"Humaniserte" former av ikke-humane (for eksempel murine) antistoffer er kimere antistoffer som inneholder minimalt med sekvenser avledet fra ikke-humant immunoglobulin. For det meste er humaniserte antistoffer humane immunoglobuliner (mottaker eller akseptorantistoff) der hypervariabekegionresidier i mottakeren blir erstattet med hypervariabekegionresidier fra en ikke-human art (donorantistoff), slik som mus, rotte, kanin eller ikke-human primat som har den ønskede spesifisitet, affinitet og kapasitet. I noen tilfeller blir Fv-rammeverksregion (FR)-residier i det humane immunoglobulinet erstattet med tilsvarende ikke-humane residier. Videre kan humaniserte antistoffer omfatte residier som ikke er funnet i mottakerantistoffet eller i donorantistoffet. Disse modifikasjonene blir utført for å ytterligere raffinere antistoffytelse slik som bindingsaffinitet. Generelt vil det humaniserte antistoffet omfatter vesentlig hele av minst én, og typisk to, variabeldomener, der alle eller vesentlig alle av hypervariabelløkkene tilsvarer de i et ikke-humant immunoglobulin og hele eller vesentlig hele av FR-regionene er de fra en human immunoglobulinsekvens, selv om FR-regionene kan inkludere én eller flere aminosyresubstitusjoner som forbedrer bmcmigsaffinitet. Antallet av disse aminosyresubstitusjonene i FR er typisk ikke mer enn 6 i H-kjeden og i L-kjeden ikke mer enn 3. Det humaniserte antistoffet vil eventuelt også omfatter minst én del av en immunoglobulinkonstantregion (Fc), typisk den fra et humant immunoglobulin. For ytterligere detaljer, se Jones et al., Nature 321:522 - 525 (1986), Reichmann et al., Nature 332:323 - 329 (1988) og Presta, Curr. Op. Struct. Biol. 2:593 - 596 (1992). "Humanized" forms of non-human (eg, murine) antibodies are chimeric antibodies containing minimal sequences derived from non-human immunoglobulin. For the most part, humanized antibodies are human immunoglobulins (recipient or acceptor antibody) in which hypervariable region residues in the recipient are replaced with hypervariable region residues from a non-human species (donor antibody), such as mouse, rat, rabbit or non-human primate that has the desired specificity, affinity and capacity. In some cases, Fv framework region (FR) residues in the human immunoglobulin are replaced with corresponding non-human residues. Furthermore, humanized antibodies may include residues that are not found in the recipient antibody or in the donor antibody. These modifications are performed to further refine antibody performance such as binding affinity. In general, the humanized antibody will comprise substantially all of at least one, and typically two, variable domains, where all or substantially all of the hypervariable loops correspond to those in a non-human immunoglobulin and all or substantially all of the FR regions are those from a human immunoglobulin sequence, even whether the FR regions may include one or more amino acid substitutions that improve bmcmig affinity. The number of these amino acid substitutions in the FR is typically no more than 6 in the H chain and no more than 3 in the L chain. The humanized antibody will possibly also comprise at least one part of an immunoglobulin constant region (Fc), typically that from a human immunoglobulin. For further details, see Jones et al., Nature 321:522-525 (1986), Reichmann et al., Nature 332:323-329 (1988) and Presta, Curr. Op. Struct. Biol. 2:593-596 (1992).

Antistoffets "effektorfunksjoner" refererer til de biologiske aktivitetene som kan knyttes til Fc-regionen (en nativsekvens-Fc-region eller aminosyresekvensvariant-Fc-region) til et antistoff og varierer med antistoffundertype. Eksempler på antistoffeffektor-funksjoner inkluderer: Clq-binding og komplementavhengig cytotoksisitet, Fc-reseptorbinding, antistoffavhengig cellemediert cytotoksisitet (ADCC), fagocytose, nedregulering av celleoverflatereseptorer (for eksempel B-cellereseptor) og B-celle-aktivering. Antibody "effector functions" refer to the biological activities that can be linked to the Fc region (a native sequence Fc region or amino acid sequence variant Fc region) of an antibody and vary by antibody subtype. Examples of antibody effector functions include: Clq binding and complement-dependent cytotoxicity, Fc receptor binding, antibody-dependent cell-mediated cytotoxicity (ADCC), phagocytosis, down-regulation of cell surface receptors (eg B-cell receptor) and B-cell activation.

"Antistoffavhengige cellemediert cytotoksisitet" eller "ADCC" referer til en form for cytotoksisitet der utskilt lg bundet på Fc-reseptorer (FcRs) til stede på visse cytotoksiske celler (for eksempel naturlige dreperceller (NK)-celler, nøytrofiler og makrofager) og som gjør disse cytotoksiske effektorcellene i stand til å binde spesifikt til "Antibody-dependent cell-mediated cytotoxicity" or "ADCC" refers to a form of cytotoxicity in which secreted IgG binds to Fc receptors (FcRs) present on certain cytotoxic cells (eg, natural killer (NK) cells, neutrophils and macrophages) and which these cytotoxic effector cells able to bind specifically to

en antigenbærende målcelle og deretter drepe målcellen med cytotoksiner. Antistoffenes "arm" og de cytotoksiske cellene er absolutt nødvendige for slik dreping. De primære cellene for å mediere ADCC, NK-celler, uttrykker kun FcyRIII, mens monocytter uttrykker FcyRI, FcyRII og FcyRIII. FcR-uttrykking på hematopoietiske celler er oppsummert i tabell 3 på side 464 i Ravetch og Kinet, Annu. Rev. Immunol 9:457 - 92 an antigen-bearing target cell and then kill the target cell with cytotoxins. The "arm" of the antibodies and the cytotoxic cells are absolutely necessary for such killing. The primary cells to mediate ADCC, NK cells, express only FcγRIII, whereas monocytes express FcγRI, FcγRII and FcγRIII. FcR expression on hematopoietic cells is summarized in Table 3 on page 464 of Ravetch and Kinet, Annu. Fox. Immunol 9:457 - 92

(1991). For å undersøke ADCC-aktivitet for et molekyl av interesse kan en in vitro ADCC-analyse, slik som den som er beskrevet i U.S. patentskrift nr. 5 500 362 eller 5 821 337 bli utført. Nyttige effektorceller for slike analyser inkluderer perifere blodmononukleære celler (PBMC) og naturlige dreperceller (NK)-celler. Alternativt eller i tillegg kan ADCC-aktivitet for molekylet av interesse bli undersøkt in vivo, for eksempel i en dyremodell, slik som den som er tilkjennegitt i Clynes et al. PNAS (USA) 95:652 - 656 (1998). "Fc-reseptor" eller "FcR" beskriver en reseptor som binder til Fc-regionen til et antistoff. Den foretrukne FcR er en nativsekvens human FcR. Videre er en foretrukket FcR en som binder et IgG-antistoff (en gammareseptor) og inkluderer reseptorer av underklassene FcyRI, FcyRII og FcyRIII, inkludert allele varianter og alternativt spleisede former av disse reseptorene. FcyRII-reseptorer inkluderer FcyRIIA (en "aktiverende reseptor") og FcyRIIB (en "inhiberende reseptor"), som har tilsvarende aminosyre-sekvenser som primært er forskjellige i de cytoplasmiske domenene derav. Aktiverende reseptor FcyRIIA inneholder et immunoreseptortyrosinbasert aktiveringsmotiv (ITAM) på sitt cytoplasmiske domene. Inhiberende reseptor FcyRIIB inneholder et immunoreseptortyrosinbasert inhiberingsmotiv (ITIM) i sitt cytoplasmiske domene. (Se gjennomgang i Daéron, Annu. Rev. Immunol 15:203 - 234 (1997)). FcRer er gjennomgått i Ravetch og Kinet, Annu. Rev. Immunol 9:457 - 92 (1991), Capel et al. Immunomethods 4:25 - 34 (1991). To examine ADCC activity for a molecule of interest, an in vitro ADCC assay, such as that described in U.S. Pat. patent no. 5 500 362 or 5 821 337 be carried out. Useful effector cells for such assays include peripheral blood mononuclear cells (PBMC) and natural killer (NK) cells. Alternatively or additionally, ADCC activity of the molecule of interest can be examined in vivo, for example in an animal model, such as that disclosed in Clynes et al. PNAS (USA) 95:652 - 656 (1998). "Fc receptor" or "FcR" describes a receptor that binds to the Fc region of an antibody. The preferred FcR is a native sequence human FcR. Furthermore, a preferred FcR is one that binds an IgG antibody (a gamma receptor) and includes receptors of the FcγRI, FcγRII and FcγRIII subclasses, including allelic variants and alternatively spliced forms of these receptors. FcγRII receptors include FcγRIIA (an "activating receptor") and FcγRIIB (an "inhibitory receptor"), which have similar amino acid sequences that differ primarily in their cytoplasmic domains. Activating receptor FcγRIIA contains an immunoreceptor tyrosine-based activation motif (ITAM) on its cytoplasmic domain. Inhibitory receptor FcγRIIB contains an immunoreceptor tyrosine-based inhibitory motif (ITIM) in its cytoplasmic domain. (See review in Daéron, Annu. Rev. Immunol 15:203-234 (1997)). FcRs are reviewed in Ravetch and Kinet, Annu. Fox. Immunol 9:457-92 (1991), Capel et al. Immunomethods 4:25 - 34

(1994), og de Haas et al., J. Lab. Clin. Med. 126:330 - 41 (1995). Andre FcRer, inkludert de som kommer til å bli identifisert i fremtiden, er omfattet av uttrykket "FcR" her. Uttrykket inkluderer også den neonatal reseptoren FcRn, som er ansvarlig for overføringen av maternale IgG til fostere (Guyer et al., J. Immunol. 117:587 (1976) og Kim et al. J. Immunol. 24:249 (1994)). (1994), and de Haas et al., J. Lab. Clin. With. 126:330-41 (1995). Other FcRs, including those to be identified in the future, are encompassed by the term "FcR" herein. The term also includes the neonatal receptor FcRn, which is responsible for the transfer of maternal IgG to fetuses (Guyer et al., J. Immunol. 117:587 (1976) and Kim et al. J. Immunol. 24:249 (1994)) .

WO 00/42072 (Presta) beskriver antistoffvarianter med forbedret eller minsket binding til FcRer. Innholdet i denne patentpublikasjonen er spesifikt inkorporert her ved referanse. Se også Shields et al. J. Biol. Chem. 9(2): 6591 - 6604 (2001). "Humane effektorceller" er leukocytter som uttrykker én eller flere FcRer og utfører effektorfunksjoner. Foretrukket uttrykker cellene minst Fcylll og utfører ADCC-funksjon. Eksempler på humane leukocytter som medierer ADCC, inkluderer perifere blodmononukleære celler (PBMC), naturlige dreperceller (NK)-celler, monocytter, cytotoksiske T-celler og nøytrofiler der PBMC- og NK-celler er foretrukket. Effektorcellene kan bli isolert fra en nativ kilde, for eksempel fra blod. "Komplementavhengig cytotoksisitet" eller "CDC" refererer til lyseringen av en målcelle i nærvær av komplement. Aktivering av den klassiske komplementveien blir initiert ved bindingen av den første komponenten i komplementsystemet (Clq) til antistoffer (av hensiktsmessig underklasse) som er bundet til deres tilhørende antigen. For å undersøke komplementaktivering kan en CDC-analyse, for eksempel som beskrevet i Gazzano-Santoro et al., J. Immunol Methods 202:163 (1996) bli utført. WO 00/42072 (Presta) describes antibody variants with improved or reduced binding to FcRer. The contents of this patent publication are specifically incorporated herein by reference. See also Shields et al. J. Biol. Chem. 9(2): 6591 - 6604 (2001). "Human effector cells" are leukocytes that express one or more FcRs and perform effector functions. Preferably, the cells express at least Fcylll and perform ADCC function. Examples of human leukocytes that mediate ADCC include peripheral blood mononuclear cells (PBMC), natural killer (NK) cells, monocytes, cytotoxic T cells, and neutrophils with PBMC and NK cells being preferred. The effector cells can be isolated from a native source, for example from blood. "Complement dependent cytotoxicity" or "CDC" refers to the lysis of a target cell in the presence of complement. Activation of the classical complement pathway is initiated by the binding of the first component of the complement system (Clq) to antibodies (of the appropriate subclass) bound to their associated antigen. To examine complement activation, a CDC assay, for example as described in Gazzano-Santoro et al., J. Immunol Methods 202:163 (1996), can be performed.

Polypeptidvarianter med endrede Fc-regionaminosyresekvenser og økt eller minsket Clq-bindingsevne er beskrevet i U.S. patentskrift nr. 6 194 551B1 og WO 99/51642. Innholdet i disse patentpublikasjonene er spesifikt inkorporert her ved referanse. Se også Idusogie et al. J. Immunol. 164: 4178 - 4184 (2000). Polypeptide variants with altered Fc region amino acid sequences and increased or decreased Clq binding ability are described in U.S. Pat. patent document no. 6 194 551B1 and WO 99/51642. The contents of these patent publications are specifically incorporated herein by reference. See also Idusogie et al. J. Immunol. 164: 4178-4184 (2000).

N-glykosyleringssetet i IgG er på Asn297 i CH2-domenet. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også preparater av et CD20-bindende, humanisert antistoff som har en Fc-region der omtrent 80 - 100 % (og foretrukket omtrent 90 - 99 %) av antistoffet i preparatet omfatter en moden kjemekarbohyckatstruktur som mangler fukose, bundet til Fc-regionen til glykoproteinet. Slike preparater ble her vist å utvise en overraskende forbedring i binding til Fc^RIIIA(F158) som ikke er så effektiv som Fc^RIIIA(V158) i å reagere med human IgG. Dermed er preparatene her forventet å være overlegne i forhold til tidligere beskrevne anti-CD20-antistoffpreparater, spesielt for terapi av humane pasienter som uttrykker Fc^RIIIA(F158). Fc(RIIIA (F158) er mer vanlig enn Fc(RIIIA (V158) hos normale, friske afroamerikanere og hos hvit befolkning. Se Lehrnbecher et al. Blood 94:4220 (1999). Foreliggende søknad viser videre den synergistiske økningen i Fc^RIII-binding og/eller ADCC-funksjon som er et resultat av å kombinere glyko-syleringsvariasjonene her med aminosyresekvensmodifikasjoner i Fc-regionen til glykoproteinet. The N-glycosylation site in IgG is on Asn297 in the CH2 domain. The present invention also provides preparations of a CD20-binding, humanized antibody having an Fc region in which approximately 80-100% (and preferably approximately 90-99%) of the antibody in the preparation comprises a mature chemical carbohydrate structure that lacks fucose, bound to the Fc- region of the glycoprotein. Such preparations were shown here to exhibit a surprising improvement in binding to Fc^RIIIA(F158) which is not as efficient as Fc^RIIIA(V158) in reacting with human IgG. Thus, the preparations here are expected to be superior to previously described anti-CD20 antibody preparations, especially for therapy of human patients expressing Fc^RIIIA(F158). Fc(RIIIA (F158) is more common than Fc(RIIIA (V158) in normal, healthy African Americans and in the white population. See Lehrnbecher et al. Blood 94:4220 (1999). The present application further demonstrates the synergistic increase in Fc^RIII -binding and/or ADCC function resulting from combining the glycosylation variations herein with amino acid sequence modifications in the Fc region of the glycoprotein.

Et "isolert" antistoff er ett som har blitt identifisert og separert og/eller gjenvunnet fra en komponent som finnes i dets naturlige miljø. Kontaminerende komponenter i dets naturlige miljø er materialer som vil interferere med diagnostiske eller terapeutiske anvendelser for antistoffet, og kan inkludere enzymer, hormoner og andre proteininneholdende eller ildce-proteininneholdende, løste komponenter. I foretrukne utførelses-former vil antistoffet bli renset (1) til mer enn 95 vekt% i forhold til antistoff som bestemt ved hjelp av Lowry-fremgangsmåten, og mest foretrukket mer enn 99 vekt%, (2) til en grad som er tilstrekkelig til å oppnå minst 15 residier av N-terminal eller intern aminosyresekvens ved å benytte en roteringskoppsekvenator, eller (3) til homogenitet ved hjelp av SDS-PAGE ved reduserende eller ikke-reduserende betingelser ved å benytte coomassieblått eller, foretrukket, sølvfarging. Isolert antistoff inkluderer antistoffet in situ i rekombinante celler siden minst én komponent i antistoffets naturlige miljø ikke vil være til stede. Likevel vil vanligvis isolert antistoff bli fremstilt ved hjelp av minst ett rensetrinn. An "isolated" antibody is one that has been identified and separated and/or recovered from a component found in its natural environment. Contaminating components in its natural environment are materials that would interfere with diagnostic or therapeutic applications of the antibody, and may include enzymes, hormones, and other proteinaceous or ildce proteinaceous dissolved components. In preferred embodiments, the antibody will be purified (1) to greater than 95% by weight relative to antibody as determined by the Lowry method, and most preferably greater than 99% by weight, (2) to a degree sufficient to to obtain at least 15 residues of N-terminal or internal amino acid sequence using a rotating cup sequencer, or (3) to homogeneity by SDS-PAGE under reducing or non-reducing conditions using coomassie blue or, preferably, silver staining. Isolated antibody includes the antibody in situ in recombinant cells since at least one component of the antibody's natural environment will not be present. Nevertheless, usually isolated antibody will be prepared by means of at least one purification step.

Et "isolert" nukleinsyremolekyl er et nukleinsyremolekyl som er identifisert og separert fra minst ett kontaminerende nukleinsyremolekyl, med hvilket det vanligvis er assosiert i den naturlige kilden til antistoffnukleinsyren. Et isolert nukleinsyremolekyl er forskjellig fra den formen eller settingen der det blir funnet i naturen. Isolerte nukleinsyremolekyler er derfor forskjellig fra nukleinsyremolekylet som det foreligger i naturlige celler. Likevel inkluderer et isolert nukleinsyremolekyl et nukleinsyremolekyl som forekommer i celler som vanligvis uttrykker antistoffet der for eksempel nukleinsyremolekylet foreligger på en kromosomal lokalisering som er forskjellig fra den i naturlige celler. An "isolated" nucleic acid molecule is a nucleic acid molecule that has been identified and separated from at least one contaminating nucleic acid molecule with which it is usually associated in the natural source of the antibody nucleic acid. An isolated nucleic acid molecule is different from the form or setting in which it is found in nature. Isolated nucleic acid molecules are therefore different from the nucleic acid molecule that exists in natural cells. Nevertheless, an isolated nucleic acid molecule includes a nucleic acid molecule present in cells that normally express the antibody where, for example, the nucleic acid molecule is present at a chromosomal location different from that in natural cells.

Uttrykket "kontrollsekvenser" referer til DNA-sekvenser som er nødvendige for uttrykkingen av en opererbart bundet, kodende sekvens i en spesiell vertsorganisme. Kontrollsekvensene som er hensiktsmessige for prokaryoter, inkluderer for eksempel en promotor, eventuelt en operatorsekvens og et ribosombindingssete. Eukaryote celler er kjent for å benytte promotorer, polyadenyleringssignaler og enhancere. The term "control sequences" refers to DNA sequences necessary for the expression of an operably linked coding sequence in a particular host organism. The control sequences suitable for prokaryotes include, for example, a promoter, optionally an operator sequence and a ribosome binding site. Eukaryotic cells are known to use promoters, polyadenylation signals and enhancers.

En nukleinsyre er "opererbart bundet" når den blir plassert i et funksjonelt avhengighetsforhold med en annen nukleinsyresekvens. For eksempel er DNA for en presekvens eller sekretorisk leder opererbart bundet til DNA for et polypeptid hvis det blir uttrykt som et preprotein som deltar i utskillingen av polypeptidet, en promotor eller enhancer er opererbart bundet til en kodende sekvens hvis den påvirker transkripsjonen av sekvensen, eller et ribosombindingssete er opererbart bundet til en kodende sekvens hvis den er posisjonert slik at den fremmer translasjon. Generelt betyr "opererbart bundet" at DNA-sekvensene som er bundet, er tilgrensende, og i tilfellet med en sekretorisk leder, tilgrensende og i lesefase. Likevel trenger ikke enhancere å være tilgrensende. Binding blir utført ved ligering på hensiktsmessige restriksjonsseter. Hvis slike seter ikke eksisterer, blir syntetiske oligonukleotidadaptere eller linkere benyttet i overensstemmelse med konvensjonell praksis. "Vektor" inkluderer shuttle- og ekspresjonsvektorer. Typisk vil plasmid-konstruksjonen også inkludere et startsted for replikasjon (for eksempel ColEl-startstedet for replikasjon) og en selekterbar markør (for eksempel ampicillin eller tetrasyklin-resistens), for henholdsvis replikasjon og seleksjon, av plasmidene i bakterier. En "ekspresjonsvektor" refererer til en vektor som inneholder de nødvendige kontr oll - sekvenser eller regulatoriske elementer for uttrykking av antistoffene inkludert antistoff-fragment ifølge oppfinnelsen i bakterieceller eller eukaryote celler. Passende vektorer er tilkjennegitt nedenfor. A nucleic acid is "operably linked" when it is placed in a functionally dependent relationship with another nucleic acid sequence. For example, DNA for a presequence or secretory leader is operably linked to DNA for a polypeptide if it is expressed as a preprotein that participates in the secretion of the polypeptide, a promoter or enhancer is operably linked to a coding sequence if it affects the transcription of the sequence, or a ribosome binding site is operably linked to a coding sequence if it is positioned to promote translation. In general, "operably linked" means that the DNA sequences that are linked are contiguous, and in the case of a secretory leader, contiguous and in reading phase. However, enhancers need not be contiguous. Binding is performed by ligation at appropriate restriction sites. If such sites do not exist, synthetic oligonucleotide adapters or linkers are used in accordance with conventional practice. "Vector" includes shuttle and expression vectors. Typically, the plasmid construction will also include an initiation site for replication (for example the ColEl initiation site for replication) and a selectable marker (for example ampicillin or tetracycline resistance), for respectively replication and selection of the plasmids in bacteria. An "expression vector" refers to a vector containing the necessary control sequences or regulatory elements for expression of the antibodies including antibody fragment according to the invention in bacterial cells or eukaryotic cells. Appropriate vectors are indicated below.

Cellen som produserer et humanisert CD20-bindende antistoff ifølge oppfinnelsen vil inkludere de bakterielle og eukaryote vertcellene i hvilke nukleinsyrer som koder for antistoffene har blitt introdusert. Passende vertceller er tilkjennegitt nedenfor. The cell that produces a humanized CD20-binding antibody according to the invention will include the bacterial and eukaryotic host cells into which nucleic acids encoding the antibodies have been introduced. Suitable host cells are indicated below.

Ordet "merke", når det blir benyttet her, refererer til en påvisbar forbindelse eller et preparat som er konjugert direkte eller mdirekte til antistoffet. Merket kan selv være påvisbart i seg selv (for eksempel radioisotopmerker eller fluorescerende merker) eller, i tilfellet med et enzymatisk merke, kan katalysere kjemisk endring av en substrat-forbindelse eller preparat som er påvisbart. The word "label", as used herein, refers to a detectable compound or preparation conjugated directly or indirectly to the antibody. The label may itself be detectable in itself (eg radioisotope labels or fluorescent labels) or, in the case of an enzymatic label, may catalyze chemical change of a substrate compound or preparation that is detectable.

En "autoimmun sykdom" her er en ikke-malign sykdom eller forstyrrelse som oppstår fra og er rettet mot et individs egne (selv) antigener og/eller vev. An "autoimmune disease" here is a non-malignant disease or disorder arising from and directed against an individual's own (self) antigens and/or tissues.

Som benyttet her refererer "B-celleuttømming" til en reduksjon i B-cellenivåer i et dyr eller menneske etter legemiddel- eller antistoffbehandling, sammenlignet med B-cellenivået før behandling. B-cellenivåer er målbare ved å benytte velkjente analyser slik som de som er beskrevet i de eksperimentelle eksemplene. B-celleuttømming kan være fullstendig eller partiell. I en utførelsesform er uttørnmingen av CD20-uttrykkende B-celler minst 25 %. Uten å være begrenset av en enkelt mekanisme, inkluderer mulige mekanismer for B-celleuttømming ADCC, CDC, apoptose, modellering av kalsiumstrøm eller en kombinasjon av to eller flere av de forutgående. As used herein, "B cell depletion" refers to a reduction in B cell levels in an animal or human after drug or antibody treatment, compared to the B cell level before treatment. B-cell levels are measurable using well-known assays such as those described in the Experimental Examples. B-cell depletion can be complete or partial. In one embodiment, the depletion of CD20-expressing B cells is at least 25%. Without being limited by a single mechanism, possible mechanisms of B cell depletion include ADCC, CDC, apoptosis, calcium current modeling, or a combination of two or more of the foregoing.

Uttrykket "cytotoksisk middel", som benyttet her, refererer til en substans som inhiberer eller forhindrer funksjonen til celler og/eller forårsaker ødeleggelse av celler. Uttrykket er ment å skulle inkludere radioaktive isotoper (for eksempel I131,1<12>5,Y9<0>og Re ), kjemoterapeutiske midler og toksiner slik som enzymatisk aktive toksiner av bakterielt opphav, soppopphav, plante- eller dyreopphav, eller fragmenter derav. The term "cytotoxic agent", as used herein, refers to a substance that inhibits or prevents the function of cells and/or causes destruction of cells. The term is intended to include radioactive isotopes (for example I131,1<12>5,Y9<0>and Re ), chemotherapeutic agents and toxins such as enzymatically active toxins of bacterial, fungal, plant or animal origin, or fragments thereof .

Et "kjemoterapeutisk middel" er en kjemisk forbindelse som er nyttig i behandlingen av kreft. Eksempler på kjemoterapeutiske midler inkluderer alkaliserende eller alkylerende midler slik som tiotepa og syklofosfamid (CYTOXAN), alkylsulfonater slik som busulfan, improsulfan og piposulfan, aziridiner slik som benzodopa, karbokvon, meturedopa og uredopa, etyleneminer og metylamelaminer inkludert altretamin, trietylenmelamin, trietylenfosforamid, trietylentiofosforamid og trimetylolomelamin, nitrogensenneper slik som klorambusil, klornafazin, cholofosfamid, estramustin, ifosfamid, mekloretamin, mekloretaminoksidhydroklorid, melfalan, novembichin, fenesterin, prednimustin, trofosfamid, urasilsennep, nitrosureaer slik som carmustin, klorzotosin, fotemustin, lomustin, nimustin, ranimustin, antibiotika slik som aklasinomyciner, aktinomycin, autramycin, azaserin, bleomyciner, kaktinomycin, kalicheamisin, karabisin, karminomycin, karsinofilin, krommyciner, daktinomycin, daunorubicin, detorubicin, 6-diazo-5-okso-L-norleusin, doksorubicin (adriamycin), epirubicin, esorubicin, idarubicin, marcellomycin, mitomyciner, mykofenolsyre, nogalamycin, olivomyciner, peplomycin, potfiromycin, puromycin, quelamycin, rodorubicin, streptonigrin, streptozocin, tubercidin, ubenimeks, zinostatin, zorubicin, anti-metabolitter slik som metotreksat og 5-fluorurasil (5-FU), folsyreanaloger slik som denopterin, metotreksat, pteropterin, trimetreksat, purinanaloger slik som fludarabin, 6- merkaptopurin, tiamiprin, tioguanin, pyrirnidinanaloger slik som ancitabin, azacitidin, 6-azauridin, carmofur, cytarabin, (udeoksyuridin, doksifluridin, enocitabin, floksuridin, 5-FU, androgener slik som calusteron, dromostanolonpropionat, epitiostanol, mepitiostan, testolakton, antiadrenaler slik som aminoglutetimid, mitotan, trilostan, folsyre-erstattere slik som folinsyre, aceglaton, aldofosfamidglykosid, ammolevulininsyre, amsacrin, bestrabusil, bisantren, edatraksat, defofamin, demecolcin, diazikvon, elfornitin, elliptiniumacetat, etoglusid, galliumnitrat, hydroksyurea, lentinan, lonidamin, mitoguazon, mitoksantron, mopidamol, nitrakrin, pentostatin, fenamet, pirarubicin, podofyllinsyre, 2-etylhydrasid, prokarbazin, PSK, razoksan, sizofiran, spirogermanium, tenuazonsyre, triazikon, 2,2<\>2''-triklortrietylamin, uretan, vindesin, dakarbazin, mannomustin, mitobronitol, mitolaktol, pipobroman, gacytosin, arabinosid ("Ara-C"), tiotepa, taksoider for eksempel paklitaxel (TAXOL, Bristol-Myers Squibb Oncology, Princeton, NJ) og doxetaxel (TAXOTERE, Rhone-Poulenc Rorer, Antony, Frankrike), klorambucil, gemcitabin, 6-tioguanin, merkaptopurin, metotrexat, platiniumanaloger slik som cisplatin og karboplatin, platinum, etopsid (VP-16), ifosfamid, mitomycin C, mitoxantron, vinkristin, vinblastin, vinorelbin, navelbin, novantron, teniposid, daunomycin, aminopterin, xeloda, ibandronat, CPT-11, topoisomeraseinhibitor RFS 2000, (kflurmetylormtin (DMFO), retinolsyre, esperamiciner, capecitabin og farmasøytisk akseptable salter, syrer eller derivater av enhver av de ovenstående. Også inkludert i denne definisjonen er antihormonmidler som virker for å regulere eller inhibere hormonvkkning på tumorer slik som antiøstrogener inkludert for eksempel tamoksifen, raloksifen, aromataseinhiberende 4(5)-imidazoler, 4-hydroksytamoksifen, trioksifen, keoksifen, LY117018, onapriston og toremifen (Fareston), antiandrogener slik som flutamid, nilutamid, bikalutamid, leuprolid og goserelin, andre kjemoterapeutiske midler slik som prednisolon. Farmasøytisk akseptable salter, syrer eller derivater av enhver av de ovenstående er inkludert. "Behandle" eller "behandling" eller "lindring" refererer til både terapeutisk behandling og profylaktiske eller preventive utførelser, der målet er å forhindre eller bremse (minske) den gjeldende, patologiske tilstand eller forstyrrelser. Et individ er vellykket "behandlet" for en CD20-positiv kreftform eller en autoimmun sykdom hvis individet, etter å ha mottatt en terapeutisk mengde av et CD20-bindende antistoff ifølge oppfinnelsen i henhold til fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse, viser observerbar og/eller målbar reduksjon i eller fravær av ett eller flere tegn og symptomer på den spesielle sykdommen. For eksempel for kreft, reduksjon i antallet av kreftceller eller fravær av kreftcellene, reduksjon i tumorstørrelsen, inhibering (dvs. i noen grad bremse omfanget og fortrinnsvis stoppe) av tumormetastaser, inhibering, i noen grad, av tumorvekst, økning i lengden av remisjon og/eller lindring i noen grad, ett eller flere av symptomene som er assosiert med den spesifikke formen, redusert sykelighet og dødelighet og forbedring i livskvalitet. Reduksjon av tegnene eller symptomene på en sykdom kan også bli følt av pasienten. Behandling kan oppnå en fullstendig respons, definert som forsvinning av alle tegn på kreft, eller en partiell respons, der størrelsen på tumoren blir minsket, foretrukket med mer enn 50 %, mer foretrukket med 75 %. En pasient er også ansett for å være behandlet hvis pasienten opplever en stabil sykdom. I en foretrukket utførelsesform er kreftpasientene fremdeles progresjonsfrie i forhold til kreften etter ett år, foretrukket etter 15 måneder. Disse parametrene for å vurdere vellykket behandling og forbedring i sykdommen er lett målbare ved hjelp av rutine-prosedyrer som er kjente for en lege som er hensiktsmessig erfaren på fagområdet. A "chemotherapeutic agent" is a chemical compound useful in the treatment of cancer. Examples of chemotherapeutic agents include alkalizing or alkylating agents such as thiotepa and cyclophosphamide (CYTOXAN), alkylsulfonates such as busulfan, improsulfan and piposulfan, aziridines such as benzodopa, carboquone, meturedopa and uredopa, ethylenemines and methylmelamines including altretamine, triethylenemelamine, triethylenephosphoramide, triethylenethiophosphoramide and trimethylolomelamine, nitrogen mustards such as chlorambucil, chlornafazine, cholophosphamide, estramustine, ifosfamide, mechlorethamine, mechlorethamine oxide hydrochloride, melphalan, novembiquine, fenesterin, prednimustine, trophosphamide, uracil mustard, nitrosoureas such as carmustine, chlorzotosin, fotemustine, lomustine, nimustine, ranimustine, antibiotics such as aclasinomycins , actinomycin, autramycin, azaserin, bleomycins, cactinomycin, calicheamicin, carabicin, carminomycin, carcinophilin, chrommycins, dactinomycin, daunorubicin, detorubicin, 6-diazo-5-oxo-L-norleucine, doxorubicin (adriamycin), epirubicin, esorubicin, idarubicin, m arcellomycin, mitomycins, mycophenolic acid, nogalamycin, olivomycins, peplomycin, potfiromycin, puromycin, quelamycin, rodorubicin, streptonigrin, streptozocin, tubercidin, ubenimex, zinostatin, zorubicin, anti-metabolites such as methotrexate and 5-fluorouracil (5-FU), folic acid analogues such such as denopterin, methotrexate, pteropterin, trimetrexate, purine analogues such as fludarabine, 6-mercaptopurine, thiamiprin, thioguanine, pyrrinidine analogues such as ancitabine, azacitidine, 6-azauridine, carmofur, cytarabine, (udeoxyuridine, doxifluridine, enocitabine, floxuridine, 5-FU, androgens such as calusterone, dromostanolone propionate, epithiostanol, mepitiostan, testolactone, antiadrenals such as aminoglutethimide, mitotane, trilostane, folic acid substitutes such as folic acid, aceglatone, aldophosphamide glycoside, ammolevulinic acid, amsacrine, bestrabusil, bisantren, edatraksate, defofamine, demecolcin, diaziquone, elfornitine , elliptinium acetate, etogluside, gallium nitrate, hydroxyurea, lentinan, lonidamine, mitoguazone, mitoxantrone, mopidamol, nitracrine, pentostatin, fenamet, pirarubicin, podophyllic acid, 2-ethylhydrazide, procarbazine, PSK, razoxane, sizofiran, spirogermanium, tenuazonic acid, triazicon, 2,2<\>2''-trichlorotriethylamine, urethane, vindesine, dacarbazine, mannomustine, mitobronitol, mitolactol, pipobroman, gacytosine, arabinoside ("Ara-C"), thiotepa, taxoids such as paclitaxel (TAXOL, Bristol-Myers Squibb Oncology, Princeton, NJ) and doxetaxel (TAXOTERE, Rhone-Poulenc Rorer, Antony, France), chlorambucil, gemcitabine, 6-thioguanine, mercaptopurine, methotrexate, platinum analogues such as cisplatin and carboplatin, platinum, etopside (VP-16), ifosfamide, mitomycin C, mitoxantrone, vincristine, vinblastine, vinorelbine, navelbine, novantrone, teniposide, daunomycin, aminopterin, xeloda, ibandronate, CPT-11, topoisomerase inhibitor RFS 2000, (kfluromethylormtin (DMFO), retinoic acid, esperamycins, capecitabine and pharmaceutically acceptable salts, acids or derivatives of any of the above. Also included in this definition are antihormonal agents that act to regulate or inhibit hormone production on tumors such as antiestrogens including, for example, tamoxifen, raloxifene, aromatase-inhibiting 4(5)-imidazoles, 4-hydroxytamoxifen, trioxifene, keoxifene, LY117018, onapristone and toremifene (Fareston ), antiandrogens such as flutamide, nilutamide, bicalutamide, leuprolide and goserelin, other chemotherapeutic agents such as prednisolone. Pharmaceutically acceptable salts, acids or derivatives of any of the above are included. "Treat" or "treatment" or "alleviation" refers to both therapeutic treatment and prophylactic or preventive measures, where the aim is to prevent or slow down (reduce) the current, pathological condition or disorders. A subject is successfully "treated" for a CD20-positive cancer or an autoimmune disease if, after receiving a therapeutic amount of a CD20-binding antibody of the invention according to the method of the present invention, the subject shows observable and/or measurable reduction in or absence of one or more signs and symptoms of the particular disease. For example, for cancer, reduction in the number of cancer cells or absence of the cancer cells, reduction in tumor size, inhibition (ie to some extent slowing down the extent and preferably stopping) of tumor metastases, inhibition, to some extent, of tumor growth, increase in the length of remission and /or relief to some degree, one or more of the symptoms associated with the specific form, reduced morbidity and mortality and improvement in quality of life. Reduction of the signs or symptoms of a disease may also be felt by the patient. Treatment can achieve a complete response, defined as the disappearance of all signs of cancer, or a partial response, in which the size of the tumor is reduced, preferably by more than 50%, more preferably by 75%. A patient is also considered to be treated if the patient experiences a stable disease. In a preferred embodiment, the cancer patients are still progression-free in relation to the cancer after one year, preferably after 15 months. These parameters for assessing successful treatment and improvement in the disease are easily measurable using routine procedures known to a physician suitably skilled in the art.

En "terapeutisk effektiv mengde" refererer til en mengde av et antistoff eller et legemiddel som er effektivt i å "behandle" en sykdom eller forstyrrelse hos et individ. I tilfellet med kreft kan den terapeutisk effektive mengden av legemiddelet redusere antallet kreftceller, redusere tumorstørrelse, inhibere (dvs. bremse i noen utstrekning og fortrinnsvis stoppe) kreftcelleinfiltrering i perifere organer, inhibere (dvs. bremse i noen utstrekning og fortrinnsvis stoppe) tumormetastase, inhibere, i noen utstrekning, tumorvekst og/eller lindre i noen utstrekning ett eller flere av symptomene som er assosiert med kreftformen. Se tidligere definisjon av "behandling". "Kronisk" administrering refererer til administrering av middelet/midlene på en kontinuerlig måte i motsetning til en akutt måte, for å opprettholde den opprinnelige terapeutiske effekten (aktiviteten) for en forlenget tidsperiode. "Avbrutt" administrering er behandling som ikke blir gjort påfølgende uten avbrudd, men som heller er syklisk i natur. A "therapeutically effective amount" refers to an amount of an antibody or drug that is effective in "treating" a disease or disorder in an individual. In the case of cancer, the therapeutically effective amount of the drug can reduce the number of cancer cells, reduce tumor size, inhibit (ie slow to some extent and preferably stop) cancer cell infiltration in peripheral organs, inhibit (ie slow to some extent and preferably stop) tumor metastasis, inhibit , to some extent, tumor growth and/or alleviate to some extent one or more of the symptoms associated with the cancer. See previous definition of "treatment". "Chronic" administration refers to the administration of the agent(s) in a continuous manner as opposed to an acute manner, to maintain the original therapeutic effect (activity) for an extended period of time. "Interrupted" administration is treatment that is not done consecutively without interruption, but rather is cyclical in nature.

Preparater og fremgangsmåter ifølge oppfinnelsenPreparations and methods according to the invention

Oppfinnelsen tilveiebringer humaniserte antistoffer som binder humant CD20 og fortrinnsvis andre primat-CD20 i tillegg, som omfatter en H-kjede som har minst én, fortrinnsvis to eller alle H-kjede-CDRene til et antihumant CD20-antistoff fra en ikke-human art (donorantistoff) og vesentlig alle rammeverksresidiene til et humant konsensusantistoff som mottakerantistoffet. Donorantistoffet kan være fra ulike ikke-humane arter inkludert mus, rotte, marsvin, geit, kanin, hest, primat, men oftest vil det være et murint antistoff. "Vesentlig hele" i denne konteksten betyr at mottaker-FR-regionene i det humaniserte antistoffet kan inkludere én eller flere aminosyresubstitusjoner som ikke opprinnelig foreligger i den humane konsensus-FR-sekvensen. Disse FR-endringene kan omfatte residier som ikke finnes i mottakeren eller i donorantistoffet. The invention provides humanized antibodies that bind human CD20 and preferably other primate CD20 in addition, comprising an H chain having at least one, preferably two or all of the H chain CDRs of an antihuman CD20 antibody from a non-human species ( donor antibody) and substantially all of the framework residues of a human consensus antibody as the recipient antibody. The donor antibody can be from various non-human species including mouse, rat, guinea pig, goat, rabbit, horse, primate, but most often it will be a murine antibody. "Substantially entire" in this context means that the recipient FR regions of the humanized antibody may include one or more amino acid substitutions not originally present in the human consensus FR sequence. These FR changes may include residues that are not found in the recipient or in the donor antibody.

I en utførelsesform er donorantistoffet det murine 2H7-antistoffet, V-regionen inkludert CDR- og FR-sekvensene til hver av H- og L-kjedene som er vist i figur IA og IB. I en spesifikk utførelsesform tilsvarer residiene for det humane Fab-rammeverket konsensussekvensen til human VK-undergruppe I og VH-undergruppe III, der disse konsensussekvensene henholdsvis er vist i figur IA og figur IB. Det humaniserte 2H7-antistoffet ifølge oppfinnelsen vil ha minst én av CDRene i H-kjeden til det murine donorantistoffet. I en utførelsesform omfatter det humaniserte 2H7-antistoffet som binder human CD20 CDRene i både H- og L-kjedene til donorantistoffet. In one embodiment, the donor antibody is the murine 2H7 antibody, the V region including the CDR and FR sequences of each of the H and L chains shown in Figures IA and IB. In a specific embodiment, the residues of the human Fab framework correspond to the consensus sequence of human VK subgroup I and VH subgroup III, where these consensus sequences are shown in Figure IA and Figure IB, respectively. The humanized 2H7 antibody according to the invention will have at least one of the CDRs in the H chain of the murine donor antibody. In one embodiment, the humanized 2H7 antibody that binds human CD20 comprises the CDRs in both the H and L chains of the donor antibody.

I et fullengdeantistoff vil det humaniserte CD20-bindende antistoffet ifølge oppfinnelsen omfatte et humanisert V-domene bundet til et C-domene fra et humant immunoglobulin. I en foretrukket utførelsesform er H-kjede-C-regionen fra humant IgG, fortrinnsvis IgGl eller IgG3. L-kjede-C-domenet er fortrinnsvis fra human K-kjede. In a full-length antibody, the humanized CD20-binding antibody according to the invention will comprise a humanized V-domain linked to a C-domain from a human immunoglobulin. In a preferred embodiment, the H chain C region is from human IgG, preferably IgG1 or IgG3. The L chain C domain is preferably from human K chain.

Hvis ikke annet er indikert, vil en humanisert 2H7-antistoffversjon her ha V- og C-domenesekvensene til 2H7.vl6-L-kjede (figur 6, SEQ ID NO: 21) og -H-kjede (figur 7, SEQ ID NO: 22) bortsett fra på posisjonene for aminosyresubstitusjoner eller endringer som er indikert i de eksperimentelle eksemplene nedenfor. Unless otherwise indicated, a humanized 2H7 antibody version herein will have the V and C domain sequences of 2H7.vl6 L chain (Figure 6, SEQ ID NO: 21) and -H chain (Figure 7, SEQ ID NO : 22) except at the positions of amino acid substitutions or changes indicated in the experimental examples below.

De humaniserte CD20-bindende antistoffene vil minst binde human CD20 og fortrinnsvis binde andre primat-CD20, slik som den for aper, inkludert cynomolgusaper og resusaper og sjimpanser. Sekvensen for cynomolgusape-CD20 er tilkjennegjort i eksempel 15 og figur 19. The humanized CD20-binding antibodies will least bind human CD20 and preferentially bind other primate CD20, such as that of monkeys, including cynomolgus monkeys and rhesus monkeys and chimpanzees. The sequence for cynomolgus monkey CD20 is disclosed in Example 15 and Figure 19.

Den biologiske aktiviteten til de CD20-bindende antistoffene og humaniserte CD20-bindende antistoffene ifølge oppfinnelsen vil minst inkludere binding av antistoffet til human CD20, mer foretrukket binding til human CD20 og primat-CD20 (inkludert cynomolgusape, rhesusape, sjimpanser) med en Kj-verdi som ikke er høyere enn 1 x 10" , foretrukket en Kd-verdi som ikke er høyere enn omtrent 1 x IO"<9>, enda mer foretrukket en Kd-verdi som ikke er høyere en omtrent 1 x IO"<10>, og være i stand til å drepe eller depletere B-celler in vitro eller in vivo, fortrinnsvis med minst 20 % sammenlignet med baselinjenivåer eller hensiktsmessig negativ kontroll som ikke er behandlet med et slikt antistoff. The biological activity of the CD20-binding antibodies and humanized CD20-binding antibodies according to the invention will at least include binding of the antibody to human CD20, more preferably binding to human CD20 and primate CD20 (including cynomolgus monkeys, rhesus monkeys, chimpanzees) with a Kj value which is no higher than 1 x 10" , preferably a Kd value no higher than about 1 x IO"<9>, even more preferably a Kd value no higher than about 1 x IO"<10>, and be capable of killing or depleting B cells in vitro or in vivo, preferably by at least 20% compared to baseline levels or appropriate negative control not treated with such antibody.

Det ønskede nivået av B-celleuttømming vil være avhengig av sykdommen. For behandlingen av en CD20-positiv kreftform vil det være ønskelig å maksimere uttømmingen av B-cellene som er målet for anti-CD20-antistoffene ifølge oppfinnelsen. For behandlingen av en CD20-positiv B-celleneoplasma er det dermed ønskelig at B-celleuttømmingen er tilstrekkelig til i det minste å forhindre progresjon av sykdommen som kan bli vurdert av den erfarne legen på fagområdet, for eksempel ved å overvåke tumorvekst (størrelse), proliferasjon av den kreftrammede celletypen, metastase, andre tegn og symptomer på den spesielle krefttypen. Fortrinnsvis er B-celleuttømmingen tilstrekkelig til å forhindre progresjon av sykdom i minst 2 måneder, mer foretrukket 3 måneder, enda mer foretrukket 4 måneder, mer foretrukket 5 måneder, enda mer foretrukket 6 eller flere måneder. I enda mer foretrukne utførelsesformer er B-celleuttømmingen tilstrekkelig til å øke tiden i remisjon med minst 6 måneder, mer foretrukket 9 måneder, mer foretrukket 1 år, mer foretrukket 2 år, mer foretrukket 3 år, enda mer foretrukket 5 eller flere år. I en mest foretrukket utførelsesform er B-celle-uttømmingen tilstrekkelig til å kurere sykdommen. I foretrukne utførelsesformer er B-celleuttømmingen i en kreftpasient minst omtrent 75 % og mer foretrukket 80 %, 85 %, 90 %, 95 %, 99 % og til og med 100 % av baselinjenivået før behandling. The desired level of B-cell depletion will depend on the disease. For the treatment of a CD20-positive form of cancer, it will be desirable to maximize the depletion of the B cells which are the target of the anti-CD20 antibodies according to the invention. For the treatment of a CD20-positive B-cell neoplasm, it is therefore desirable that the B-cell depletion is sufficient to at least prevent progression of the disease which can be assessed by the experienced doctor in the field, for example by monitoring tumor growth (size), proliferation of the cancerous cell type, metastasis, other signs and symptoms of the particular type of cancer. Preferably, the B cell depletion is sufficient to prevent progression of disease for at least 2 months, more preferably 3 months, even more preferably 4 months, more preferably 5 months, even more preferably 6 or more months. In even more preferred embodiments, the B cell depletion is sufficient to increase the time in remission by at least 6 months, more preferably 9 months, more preferably 1 year, more preferably 2 years, more preferably 3 years, even more preferably 5 or more years. In a most preferred embodiment, the B-cell depletion is sufficient to cure the disease. In preferred embodiments, the B cell depletion in a cancer patient is at least about 75% and more preferably 80%, 85%, 90%, 95%, 99% and even 100% of the pre-treatment baseline level.

For behandling av en autoimmun sykdom kan det være ønskelig å modulere omfanget av B-celleuttømming avhengig av sykdommen og/eller alvorligheten av tilstanden hos den individuelle pasienten ved å justere doseringen av CD20-bindende antistoff. Dermed kan B-celleuttømming være fullstendig, men behøver ikke være fullstendig. Eller, total B-celleuttømming kan være ønskelig i en første behandling, men i påfølgende behandlinger kan doseringen bli justert for kun å oppnå partiell uttømming. I en utførelsesform er B-celleuttømmingen minst 20 %, dvs. 80 % eller mindre CD20-positive B-celler er tilbake sammenlignet med baselinjenivået før behandling. I andre utførelsesformer er B-celleutømmingen 25 %, 30 %, 40 %, 50 %, 60 %, 70 % eller større. Fortrinnsvis er B-celleutømmingen tilstrekkelig til å stoppe progresjon av sykdommen, mer foretrukket til å lindre tegnene og symptomene på den spesielle sykdommen under behandling, enda mer foretrukket å kurere sykdommen. For the treatment of an autoimmune disease, it may be desirable to modulate the extent of B-cell depletion depending on the disease and/or the severity of the condition in the individual patient by adjusting the dosage of CD20-binding antibody. Thus, B-cell depletion can be complete, but need not be complete. Or, total B-cell depletion may be desirable in an initial treatment, but in subsequent treatments the dosage may be adjusted to achieve only partial depletion. In one embodiment, the B-cell depletion is at least 20%, i.e., 80% or less CD20-positive B-cells have returned compared to the pre-treatment baseline level. In other embodiments, the B cell depletion is 25%, 30%, 40%, 50%, 60%, 70% or greater. Preferably, the B cell depletion is sufficient to halt progression of the disease, more preferably to alleviate the signs and symptoms of the particular disease under treatment, even more preferably to cure the disease.

Oppfinnelsen tilveiebringer også bispesifikke CD20-bindende antistoffer der én arm av antistoffet har en humanisert H- og L-kjede i det humaniserte CD20-bindende antistoffet ifølge oppfinnelsen, og den andre armen har V-regionbindingsspesifisitet for et annet antigen. I spesifikke utførelsesformer er det andre antigenet valgt fra gruppen som består av CD3, CD64, CD32A, CD16, NKG2D eller andre NK-aktiverende ligander. The invention also provides bispecific CD20-binding antibodies where one arm of the antibody has a humanized H and L chain in the humanized CD20-binding antibody according to the invention, and the other arm has V region binding specificity for another antigen. In specific embodiments, the second antigen is selected from the group consisting of CD3, CD64, CD32A, CD16, NKG2D or other NK activating ligands.

Sammenlignet med Rituxan (rituximab), oppviser vl6 omtrent 2 til 5 ganger økt ADCC-styrke, ca 3 - 4 ganger minsket CDC enn Rituxan. Compared to Rituxan (rituximab), vl6 exhibits approximately 2 to 5 times increased ADCC potency, approximately 3 to 4 times decreased CDC than Rituxan.

Antistoffp roduksj onAntibody production

Monoklonale antistofferMonoclonal antibodies

Monoklonale antistoffer kan bli fremstilt ved å benytte hybridomfremgangsmåten som først ble beskrevet av Kohler et al. Nature, 256:495 (1975) eller kan bli fremstilt ved hjelp av rekombinante DNA-fremgangsmåter (U.S. patentskrift nr. 4 816 567). Monoclonal antibodies can be prepared using the hybridoma method first described by Kohler et al. Nature, 256:495 (1975) or can be prepared by recombinant DNA methods (U.S. Patent No. 4,816,567).

I hybridomfremgangsmåten blir en mus eller et annet hensiktsmessig vertsdyr, slik som en hamster, immunisert som beskrevet ovenfor for å utløse lymfocytter som produserer eller er i stand til å produsere antistoffer som spesifikt vil binde til proteinet som blir benyttet til immunisering. Alternativt kan lymfocytter bli immunisert in vitro. Etter immunisering blir lymfocytter isolert og deretter fusjonert med en myelomcellelinje ved å benytte et hensiktsmessig fusjoneringsmiddel, slik som polyetylenglykol, for å danne en hybridomcelle (Goding, Monoclonal Antibodies, Principles and Practice, s. 59 - 103 (Academic Press, 1986)). In the hybridoma method, a mouse or other suitable host animal, such as a hamster, is immunized as described above to elicit lymphocytes that produce or are capable of producing antibodies that will specifically bind to the protein used for immunization. Alternatively, lymphocytes can be immunized in vitro. After immunization, lymphocytes are isolated and then fused with a myeloma cell line using an appropriate fusing agent, such as polyethylene glycol, to form a hybridoma cell (Goding, Monoclonal Antibodies, Principles and Practice, pp. 59-103 (Academic Press, 1986)).

Hybridomcellene som blir fremstilt på denne måten blir sådd ut og dyrket i et passende kulturmediurn der dette mediet fortrinnsvis inneholder ett eller flere substanser som inhiberer veksten eller overlevelsen av de ufusjonerte mor-myelomcellene (også referert til som fusjonspartner). For eksempel, hvis mor-myelomcellene mangler enzymet hypoksantinguaninfosforibosyltransferase (HGPRT eller HPRT) vil det selektive kulturmediet for hybridomene typisk inkludere hypoksantin, aminopterin og tymidin (HAT-medium) der disse substansene forhindrer veksten av HGPRT-manglende celler. The hybridoma cells that are produced in this way are seeded and grown in a suitable culture medium, where this medium preferably contains one or more substances that inhibit the growth or survival of the unfused parent myeloma cells (also referred to as fusion partner). For example, if the parent myeloma cells lack the enzyme hypoxanthine phosphoribosyltransferase (HGPRT or HPRT), the selective culture medium for the hybridomas will typically include hypoxanthine, aminopterin and thymidine (HAT medium) where these substances prevent the growth of HGPRT-deficient cells.

Foretrukne fusjonspartnermyelomceller er de som fusjonerer effektivt, støtter stabil høynivåproduksjon av antistoff ved de selekterte antistoffproduserende cellene og er sensitive for et selektivt medium som selekterer mot de ufusjonerte morcellene. Foretrukne myelomcellelinjer er murine myelomcellelinjer, slik som de som er avledet fra MOPC-21- og MPC-11-musetumorer som er tilgjengelige fra Salk Institute Cell Distribution Center, San Diego, California USA og SP-2 og derivater, for eksempel X63-Ag8-653-celler som er tilgjengelige fra the American Type Culture Collection, Rockville, Maryland USA. Humane myelomcellelinjer og muse-humane heteromyelomcellelinjer har også blitt beskrevet for produksjonen av humane monoklonale antistoffer (Kozbor, J. Immunol, 133:3001 (1984) og Brodeur et al., Monoclonal Antibody Production Techniques and Applications, s. 51 - 63 (Marcel Dekker, Inc., New York, 1987)). Preferred fusion partner myeloma cells are those that fuse efficiently, support stable high-level production of antibody by the selected antibody-producing cells, and are sensitive to a selective medium that selects against the unfused parent cells. Preferred myeloma cell lines are murine myeloma cell lines, such as those derived from MOPC-21 and MPC-11 mouse tumors available from the Salk Institute Cell Distribution Center, San Diego, California USA and SP-2 and derivatives, such as X63-Ag8 -653 cells available from the American Type Culture Collection, Rockville, Maryland USA. Human myeloma cell lines and mouse-human heteromyeloma cell lines have also been described for the production of human monoclonal antibodies (Kozbor, J. Immunol, 133:3001 (1984) and Brodeur et al., Monoclonal Antibody Production Techniques and Applications, pp. 51-63 (Marcel Dekker, Inc., New York, 1987)).

Kulturmedium der hybridomceller blir dyrket, blir undersøkt for produksjon av monoklonale antistoffer direkte mot antigenet. Fortrinnsvis blir bindingsspesifisiteten til monoklonale antistoffer som blir produsert av hybridomceller bestemt ved hjelp av immunpresipitering eller ved hjelp av in v/fra-bindingsanalyse, slik som radioimmuno-analyse (RIA) eller enzymbundet immunosorbent analyse (ELISA). Culture medium in which hybridoma cells are grown is examined for the production of monoclonal antibodies directly against the antigen. Preferably, the binding specificity of monoclonal antibodies produced by hybridoma cells is determined by immunoprecipitation or by in v/fra binding assay, such as radioimmunoassay (RIA) or enzyme-linked immunosorbent assay (ELISA).

Bmcmi<g>saffiniteten til det monoklonale antistoffet kan for eksempel bli bestemt ved hjelp av Scatchard-analysen som er beskrevet i Munson et al., Anal. Biochem., 107:220 (1980). The Bmcmi<g>affinity of the monoclonal antibody can be determined, for example, by the Scatchard assay described in Munson et al., Anal. Biochem., 107:220 (1980).

Straks hybridomceller som produserer antistoffer med den ønskede spesifisiteten, affiniteten og/eller aktiviteten er identifisert, kan klonene bli subklonet ved hjelp av begrensende fortynningsprosedyrer og dyrket ved hjelp av standardfremgangsmåter (Goding, Monoclonal Antibodies, Principles and Practice, s.59 - 103 (Academic Press, 1986)). Passende kulturmedium for dette formålet inkluderer for eksempel D-MEM- eller RPMI-1640-medium. I tillegg kan hybridomcellene bli dyrket in vivo som ascitestumorer i et dyr, for eksempel ved hjelp av i.p. injeksjon av cellene inn i mus. Once hybridoma cells producing antibodies with the desired specificity, affinity and/or activity are identified, the clones can be subcloned using limiting dilution procedures and cultured using standard procedures (Goding, Monoclonal Antibodies, Principles and Practice, pp.59 - 103 (Academic Press, 1986)). Suitable culture medium for this purpose includes, for example, D-MEM or RPMI-1640 medium. In addition, the hybridoma cells can be grown in vivo as ascites tumors in an animal, for example by i.p. injection of the cells into mice.

De monoklonale antistoffene som blir utskilt av subklonen blir hensiktsmessig separert fra kulturmediet, ascitesfluidiumet eller serumet ved hjelp av konvensjonelle antistoffrenseprosedyrer slik som for eksempel affinitetskromatografi (for eksempel ved å benytte protein-A- eller protein-G-sefarose) eller ionebytterkromatografi, hydroksylapatittkromatografi, gelelektroforese, dialyse osv. The monoclonal antibodies that are secreted by the subclone are suitably separated from the culture medium, the ascites fluid or the serum by means of conventional antibody purification procedures such as, for example, affinity chromatography (for example by using protein A or protein G Sepharose) or ion exchange chromatography, hydroxylapatite chromatography, gel electrophoresis , dialysis etc.

DNA som koder for de monoklonale antistoffene blir enkelt isolert og sekvensert ved å benytte konvensjonelle prosedyrer (for eksempel ved å benytte oligonukleotidprober som er i stand til å binde spesifikt til gener som koder for tungkjeder og lettkjeder for murine antistoffer). Hybridomcellene tjener som en foretrukket kilde for slikt DNA. Straks det er isolert, kan DNA bli plassert i ekspresjonsvektorer som deretter blir transfektert inn i vertscellene, slik som i E. cø//-celler, simian COS-celler, kinesiske hamsterovarie (CHO) -celler eller myelomceller som ikke ellers produserer antistoffprotein, for å oppnå syntesen av monoklonale antistoffer i de rekombinante vertscellene. Oversikts-artikler på rekombinant uttrykking i bakterier av DNA som koder for antistoffet inkluderer Skerra et al, Curr. Opinion in Immunolol., 5:256-262 (1993) og Pluckthun, Immunol. Revs., 130:151-188 (1992). DNA encoding the monoclonal antibodies is easily isolated and sequenced using conventional procedures (for example, using oligonucleotide probes capable of binding specifically to genes encoding heavy chains and light chains of murine antibodies). The hybridoma cells serve as a preferred source for such DNA. Once isolated, the DNA can be placed into expression vectors that are then transfected into host cells, such as in E. cø// cells, simian COS cells, Chinese hamster ovary (CHO) cells, or myeloma cells that do not otherwise produce antibody protein, to achieve the synthesis of monoclonal antibodies in the recombinant host cells. Review articles on recombinant expression in bacteria of DNA encoding the antibody include Skerra et al, Curr. Opinion in Immunol., 5:256-262 (1993) and Pluckthun, Immunol. Revs., 130:151-188 (1992).

I en ytterligere utførelsesform kan monoklonale antistoffer eller antistoffragmenter bli isolert fra antistoffagbiblioteker som er generert ved å benytte teknikkene som er beskrevet i McCafferty et al., Nature, 348:552-554 (1990), Clackson et al, Nature, 352:624-628 (1991) og Marks et al, J. Mol. Biol., 222:581-597 (1991) beskriver hhv. isoleringen av murine og humane antistoffer ved å benytte fagbiblioteker. Senere publikasjoner beskriver produksjon av liøyaffinitets-(nM-område) humane antistoffer ved hjelp av kjedeflytting (Marks et al, Bio/Technology, 10:779-783 (1992)), i tillegg til kombinatorisk infeksjon og in v/vø-rekombinasjon som en strategi for å konstruere svært store fagbiblioteker (Waterhouse et al, Nuc. Acids. Res., 21:2265-2266 In a further embodiment, monoclonal antibodies or antibody fragments can be isolated from antibody phage libraries generated using the techniques described in McCafferty et al., Nature, 348:552-554 (1990), Clackson et al, Nature, 352:624- 628 (1991) and Marks et al., J. Mol. Biol., 222:581-597 (1991) describes respectively the isolation of murine and human antibodies by using subject libraries. Later publications describe the production of low-affinity (nM range) human antibodies by chain transfer (Marks et al, Bio/Technology, 10:779-783 (1992)), in addition to combinatorial infection and in vivo recombination as a strategy for constructing very large subject libraries (Waterhouse et al, Nuc. Acids. Res., 21:2265-2266

(1993)). Dermed er disse teknikkene gode alternativer til tradisjonelle monoklonale antistoffhybridomteknikker for isolering av monoklonale antistoffer. (1993)). Thus, these techniques are good alternatives to traditional monoclonal antibody hybridoma techniques for the isolation of monoclonal antibodies.

DNA som koder for antistoffer kan bli modifisert til å produsere kimære eller fusjonsantistoffpolypeptider, for eksempel ved å substituere humane tungkjede- og lettkjedekonstantdomenesekvenser (CH og CL) med de homologe murine sekvensene (U.S. patentskrift nr. 4 816 567; og Morrison et al, Proe. Nati. Acad. Sei. USA, 81:6851 DNA encoding antibodies can be modified to produce chimeric or fusion antibody polypeptides, for example, by substituting human heavy chain and light chain constant domain (CH and CL) sequences with the homologous murine sequences (U.S. Patent No. 4,816,567; and Morrison et al, Proe .Nati.Acad.Sei.USA, 81:6851

(1984)), eller ved å fusjonere den immunoglobulinkodende sekvensen med hele eller deler av den kodende sekvensen for et iMce-immunoglobulinpolypeptid (heterologt polypeptid). Ildce-immunoglobulinpolypeptidsekvensene kan bli substituert med konstantdomener til et antistoff, eller de blir substituert med variabeldomener til et antigenkombinerende sete til et antistoff for å danne et kimært bivalent antistoff som omfatter et antigenkombinerende sete som har spesifisitet for et antigen, og et annet antigenkombinerende sete som har spesifisitet for et annet antigen. (1984)), or by fusing the immunoglobulin coding sequence with all or part of the coding sequence for an iMce immunoglobulin polypeptide (heterologous polypeptide). The Ildce immunoglobulin polypeptide sequences may be substituted with constant domains of an antibody, or they may be substituted with variable domains of an antigen-binding site of an antibody to form a chimeric bivalent antibody comprising an antigen-binding site having specificity for an antigen, and another antigen-binding site that has specificity for a different antigen.

Humaniserte antistofferHumanized antibodies

Fremgangsmåter for humanisering av ikke-humane antistoffer har blitt beskrevet på fagområdet. Foretrukket har et humanisert antistoff én eller flere aminosyreresidier introdusert som stammer fra en kilde som er ikke-human. Disse ikke-humane aminosyreresidiene blir ofte referert til som "importerte" residier som typisk er tatt fra et "importert" variabeldomene. Humanisering kan i hovedsak bli utført ved å følge fremgangsmåten til Winter og samarbeidspartnere (Jones et al, Nature, 321:522-525 Procedures for humanizing non-human antibodies have been described in the field. Preferably, a humanized antibody has one or more amino acid residues introduced originating from a non-human source. These non-human amino acid residues are often referred to as "imported" residues that are typically taken from an "imported" variable domain. Humanization can essentially be performed by following the procedure of Winter et al (Jones et al, Nature, 321:522-525

(1986); (Reichmann et al, Nature, 332:323-327 (1988); Verhoeyen et al, Science, 239: 1534-1536 (1988)), ved å substituere hypervariabel regionssekvenser med de tilsvarende sekvensene for et humant antistoff. Slike "humaniserte" antistoffer er kimære antistoffer (U.S. patentskrift nr. 4 816 567) der vesentlig mindre enn et intakt humant variabeldomene har blitt substituert med den tilsvarende sekvensen fra en ikke-human art. I praksis er humaniserte antistoffer typisk humane antistoffer der noen hypervariabelregionresidier og muligens noen FR-residier er substituert med residier fra analoge seter i gnagerantistoffer. (1986); (Reichmann et al, Nature, 332:323-327 (1988); Verhoeyen et al, Science, 239: 1534-1536 (1988)), by substituting hypervariable region sequences with the corresponding sequences for a human antibody. Such "humanized" antibodies are chimeric antibodies (U.S. Patent No. 4,816,567) in which substantially less than an intact human variable domain has been substituted with the corresponding sequence from a non-human species. In practice, humanized antibodies are typically human antibodies in which some hypervariable region residues and possibly some FR residues are substituted with residues from analogous sites in rodent antibodies.

Valget av humane variabeldomener, både lette og tunge, som skal benyttes i fremstillingen av de humaniserte antistoffene, er svært viktige for å redusere antigenisitet og HAMA-respons (humant anti-mus-antistoff) når antistoffet er ment å skulle benyttes til human terapeutisk anvendelse. I henhold til den såkalte "beste tilpasnings"-fremgangsmåten, blir sekvensen til variabeldomenet til et gnagerantistoff screenet mot hele biblioteket av kjente humane variabeldomenesekvenser. Den humane V-domenesekvensen som ligger nærmest den tilsvarende fra en gnager, blir identifisert og den humane rammeverksregionen (FR) innenfor den blir akseptert for det humaniserte antistoffet (Sims et al, J. Immunol., 151:2296 (1993), Chothia et al, J. Mol. Biol., 196:901 (1987)). En annen fremgangsmåte benytter en spesiell rammeverksregion som er avledet fra konsensussekvensen til alle humane antistoffer i en spesiell undergruppe av lettkjeder eller tungkjeder. Det samme rammeverket kan bh benyttet til flere ulike humaniserte antistoffer (Carter et al, Proe. Nati. Acad. Sei. USA, 89:4285 (1992); Presta et al, J. Immunol., 151:2623 (1993)). The choice of human variable domains, both light and heavy, to be used in the production of the humanized antibodies is very important to reduce antigenicity and HAMA response (human anti-mouse antibody) when the antibody is intended to be used for human therapeutic use . According to the so-called "best match" method, the sequence of the variable domain of a rodent antibody is screened against the entire library of known human variable domain sequences. The human V domain sequence closest to the rodent equivalent is identified and the human framework region (FR) within it is accepted for the humanized antibody (Sims et al, J. Immunol., 151:2296 (1993), Chothia et al. al, J. Mol. Biol., 196:901 (1987)). Another method uses a particular framework region derived from the consensus sequence of all human antibodies in a particular subset of light chains or heavy chains. The same framework can be used for several different humanized antibodies (Carter et al, Proe. Nati. Acad. Sei. USA, 89:4285 (1992); Presta et al, J. Immunol., 151:2623 (1993)).

Det er videre viktig at antistoffene blir humanisert med bibeholdelse av høy bmchn<g>saffinitet for antigenet og andre fordelaktige biologiske egenskaper. For å oppnå dette målet blir humaniserte antistoffer i henhold til en foretrukket fremgangsmåte fremstilt ved hjelp av en prosess med analyse av morsekvensene og ulike konseptuelle humaniserte produkter ved å benytte tredimensjonale modeller av morsekvensene og de humaniserte sekvensene. Tredimensjonale immunoglobulinmodeller er allment tilgjengelige og er kjent for fagfolk på området. Dataprogrammer er tilgjengelige som illustrerer og viser sannsynlige tredimensjonale koriformasjonsstrukturer av valgte kanchdatimmunoglobulinsekvenser. Inspeksjon av disse mulige analyser av den sannsynlige rollen for residiene i funksjonen til kandidatimmunoglobulinsekvens, dvs. analysen av resider som påvirker kanchdatimmunoglobulinets evne til å binde sitt antigen. På denne måten kan FR-residiet bli valgt og kombinert fra mottakersekvensene og de importerte sekvensene, slik at de ønskede antistoffkarakteristika, slik som økt affinitet for målantigenet/antigenet blir oppnådd. Generelt er hypervariabekegionresidiene direkte og svært vesentlig involvert i påvirkning av antigenbinding. It is also important that the antibodies are humanized while retaining a high bmchn<g>affinity for the antigen and other advantageous biological properties. To achieve this goal, according to a preferred method, humanized antibodies are produced by means of a process of analysis of the parent sequences and various conceptual humanized products by using three-dimensional models of the parent sequences and the humanized sequences. Three-dimensional immunoglobulin models are widely available and are known to those skilled in the art. Computer programs are available that illustrate and display probable three-dimensional core formation structures of selected kanchda immunoglobulin sequences. Inspection of these possible analyzes of the probable role of the residues in the function of the candidate immunoglobulin sequence, i.e., the analysis of residues that affect the ability of the candidate immunoglobulin to bind its antigen. In this way, the FR residue can be selected and combined from the recipient sequences and the imported sequences, so that the desired antibody characteristics, such as increased affinity for the target antigen(s) are achieved. In general, the hypervariable region residues are directly and very significantly involved in influencing antigen binding.

Det humaniserte antistoffet kan være et antistoffragment slik som en Fab som eventuelt er konjugert med ett eller flere cytotoksiske midler for å generere et immunkonjugat. Alternativt kan det humaniserte antistoffet være et fullengdeantistoff, slik som et fullengde-IgGl-antistoff. The humanized antibody may be an antibody fragment such as a Fab which is optionally conjugated with one or more cytotoxic agents to generate an immunoconjugate. Alternatively, the humanized antibody may be a full-length antibody, such as a full-length IgG1 antibody.

Humane antistoffer og phage- display- metodikkHuman antibodies and phage display methodology

Som et alternativ til humanisering kan humane antistoffer bli generert. For eksempel er det nå mulig å produsere transgene dyr (f.eks. mus) som ved immunisering er i stand til å produsere et fullt repertoar av humane antistoffer i fravær av endogen immunoglobulinproduksjon. For eksempel har det blitt beskrevet at den homozygote delesjonen av genet for antistoffnm<g>kjedesammenbmdin<g>sre<g>ionen (JH) i kimære og kjønnslinjemutante mus fører til fullstendig inhibering av endogen antistoffproduksjon. Overføring av den humane kjønnslmjeimmunoglobulingensamlingen inn i en slik kjønnslinjemutant mus, vil føre til produksjon av humane antistoffer som følge av antigenutfordring. Se f.eks. Jakobovits et al., Proe. Nati. Acad. Sei. USA, 90:2551 (1993); Jakobovits et al., Nature, 362:255-258 (1993); Bruggeman et al., Year in Immuno, 7:33 As an alternative to humanization, human antibodies can be generated. For example, it is now possible to produce transgenic animals (eg mice) which, upon immunization, are capable of producing a full repertoire of human antibodies in the absence of endogenous immunoglobulin production. For example, it has been described that the homozygous deletion of the antibody nm<g>chain joining<g>sre<g>ion (JH) gene in chimeric and germline mutant mice leads to complete inhibition of endogenous antibody production. Transfer of the human gonad immunoglobulin assembly into such a germline mutant mouse will lead to the production of human antibodies as a result of antigen challenge. See e.g. Jakobovits et al., Proe. Nati. Acad. Pollock. USA, 90:2551 (1993); Jakobovits et al., Nature, 362:255-258 (1993); Bruggeman et al., Year in Immuno, 7:33

(1993); U.S. patentskrift nr. 5 545 806, 5 591 669 (alle fra GenPharm); 5 545 807 og WO 97/17852. (1993); U.S. Patent Document No. 5,545,806, 5,591,669 (all from GenPharm); 5,545,807 and WO 97/17852.

Alternativt kan phage-display-teknologi (McCafferty et al., Nature 348:552-553 Alternatively, phage display technology (McCafferty et al., Nature 348:552-553

[1990]) bli benyttet for å fremstille humane antistoffer og antistoffragmenter in vitro fra variabel-(V)-domengenrepertoaret for immunoglobuliner fra uimmuniserte donorer. I henhold til denne teknikken blir antistoff-V-domenegener klonet i ramme inn i enten et stort eller lite kappeproteingen fra en filamentøs bakteriofag, slik som Ml3 eller fd, og fremvist som funksjonelle antistoffragmenter på overflaten til fagpartikkelen. Fordi den filamentøse partikkelen inneholder en enkelttrådet DNA-kopi av faggenomet, fører seleksjoner basert på de funksjonelle egenskapene til antistoffet også til seleksjon av genet som koder for antistoffet som utviser disse egenskapene. Dermed etterligner fagen også noen av egenskapene til B-cellen. Phage-display kan bli utført i en mengde ulike formater som er gjennomgått i f.eks. Johnson, Kevin S. og Chiswell, David J., Current in Structural Biology 3:564-571 (1993). Flere kilder for V-gensegmenter kan bli benyttet til phage-display. Clackson et al., Nature, 352:624-628 (1991) isolerte en uensartet samling av anti-oksazolonantistoffer fra et lite tilfeldig kombinatorisk bibliotek av V-gener som er avledet fra milten til immuniserte mus. Et repertoar av V-gener fira uimmuniserte humane donorer kan bli konstruert og antistoffer mot en uensartet samling av antigener (inkludert (selv-antigener) kan bli isolert ved essensielt å følge teknikkene som er beskrevet av Marks et al, J. Mol. Biol. 222:581-597 (1991) eller Griffith et al, EMBO J. 12:725-734 [1990]) be used to produce human antibodies and antibody fragments in vitro from the variable (V) domain gene repertoire of immunoglobulins from unimmunized donors. According to this technique, antibody V domain genes are cloned in frame into either a large or small coat protein gene from a filamentous bacteriophage, such as Ml3 or fd, and displayed as functional antibody fragments on the surface of the phage particle. Because the filamentous particle contains a single-stranded DNA copy of the phage genome, selections based on the functional properties of the antibody also lead to selection of the gene encoding the antibody exhibiting those properties. Thus, the phage also mimics some of the properties of the B cell. Phage display can be carried out in a number of different formats which are reviewed in e.g. Johnson, Kevin S. and Chiswell, David J., Current in Structural Biology 3:564-571 (1993). Several sources of V gene segments can be used for phage display. Clackson et al., Nature, 352:624-628 (1991) isolated a heterogeneous collection of anti-oxazolone antibodies from a small random combinatorial library of V genes derived from the spleen of immunized mice. A repertoire of V genes from unimmunized human donors can be constructed and antibodies against a heterogeneous collection of antigens (including (self-antigens)) can be isolated by essentially following the techniques described by Marks et al, J. Mol. Biol. 222:581-597 (1991) or Griffith et al, EMBO J. 12:725-734

(1993). Se også U.S. patentskrift nr. 5 565 332 og 5 573 905. (1993). See also U.S. patent documents no. 5 565 332 and 5 573 905.

Som diskutert ovenfor kan humane antistoffer også bli generert ved hjelp av in v/frø-aktiverte B-celler (se U.S. patentskrift nr. 5 567 610 og 5 229 275). As discussed above, human antibodies can also be generated using in vitro seed-activated B cells (see U.S. Patent Nos. 5,567,610 and 5,229,275).

AntistoffragmenterAntibody fragments

I visse tilfeller er det fordelaktig å benytte antistoffragmenter i stedet for hele antistoffer. Den mindre størrelsen til fragmentene medfører rask fjerning og kan føre til forbedret tilgang til faste tumorer. In certain cases, it is advantageous to use antibody fragments instead of whole antibodies. The smaller size of the fragments allows for rapid removal and may lead to improved access to solid tumors.

Ulike teknikker har blitt utviklet for produksjon av antistoffragmenter. Tradisjonelt ble disse fragmentene avledet via proteolytisk fordøying av intakte antistoffer (se f.eks. Morimoto et al, Journal of Biochemical and Biophysical Methods 24:107-117 Various techniques have been developed for the production of antibody fragments. Traditionally, these fragments were derived via proteolytic digestion of intact antibodies (see, e.g., Morimoto et al, Journal of Biochemical and Biophysical Methods 24:107-117

(1992); og Brennan et al, Science, 229:81 (1985)). Likevel kan disse fragmentene nå bli fremstilt direkte ved hjelp av rekombinante vertsceller. Fab-, Fv- og ScFv-antistoff-fragmenter kan alle bli uttrykt i og utskilt fra E. coli for derved å tillate den behendige produksjonen av store mengder av fragmentene. Antistoffragmenter kan bli isolert fra antistoffagbibliotekene som er diskutert ovenfor. Alternativt kan Fab'-SH-fragmenter bli direkte gjenvunnet fra E. coli og kjemisk koplet for å danne F(ab')2-fragmenter (Carter et al, Bio/Technology 10:163-167 (1992). I overensstemmelse med en annen tilnærming kan F(ab')2-fragmenter bli isolert direkte fra rekombinant vertscellekultur. Fab og F(ab')2-fragmenter med økt halveringstid in vivo som omfatter bergmgsreseptorbmdingsepitopresidier, er beskrevet i U.S. patentskrift nr. 5 869 046. Andre teknikker for fremstillingen antistoffragmenter vil være tilgjengelige for fagfolk på området. I andre utførelsesformer er antistoffet som ble valgt, et enkeltkjede-Fv-fragment (scFv). Se WO 93/16185; U.S. patentskrift nr. 5 571 894 og U.S. patentskrift nr. 5 587 458. Fv og sFv er de eneste enhetene med intakte kombinasjonsseter som er frie for konstante regioner, og dermed er de hensiktsmessige for redusert uspesifikk bmding under anvendelse in vivo. sFv-fusjonsproteiner kan bli konstruert for å gi fusjon av et effektorprotein enten på aminoterminalen eller karboksyterminalen til en sFv. Se Antibody Engineering, utgiver Borrebaeck, ovenfor. Antistoffragmenter kan også være et "lineært antistoff, for eksempel som beskrevet i U.S. patentskrift nr. 5 641 870. Slike lineære antistoffragmenter kan være monospesifikke eller bispesifikke. (1992); and Brennan et al, Science, 229:81 (1985)). Nevertheless, these fragments can now be produced directly using recombinant host cells. Fab, Fv and ScFv antibody fragments can all be expressed in and secreted from E. coli thereby allowing the convenient production of large quantities of the fragments. Antibody fragments can be isolated from the antibody tag libraries discussed above. Alternatively, Fab'-SH fragments can be directly recovered from E. coli and chemically coupled to form F(ab')2 fragments (Carter et al, Bio/Technology 10:163-167 (1992). In accordance with a In another approach, F(ab')2 fragments can be isolated directly from recombinant host cell culture. Fab and F(ab')2 fragments with increased half-life in vivo that include receptor binding epitopesides are described in U.S. Patent No. 5,869,046. Other techniques for the preparation antibody fragments will be available to those skilled in the art. In other embodiments, the antibody selected is a single-chain Fv fragment (scFv). See WO 93/16185; U.S. Patent No. 5,571,894 and U.S. Patent No. 5,587 458. Fv and sFv are the only entities with intact combination sites that are free of constant regions, and thus are suitable for reduced non-specific binding during in vivo use. sFv fusion proteins can be engineered to provide fusion of an effector protein either at amino acids minal or carboxy terminus of an sFv. See Antibody Engineering, publisher Borrebaeck, above. Antibody fragments can also be a "linear antibody, for example as described in U.S. Patent No. 5,641,870. Such linear antibody fragments can be monospecific or bispecific.

Bispesifikke antistofferBispecific antibodies

Bispesifikke antistoffer er antistoffer som har bmdingspesifisiteter for minst to ulike epitoper. Eksempelmessige bispesifikke antistoffer kan binde til to ulike epitoper på Bispecific antibodies are antibodies that have binding specificities for at least two different epitopes. Exemplary bispecific antibodies can bind to two different epitopes on

CD20-proteinet. Andre slike antistoffer kan kombinere et CD20-bindende sete med et bindingssete for et annet protein. Alternativt kan en anti-CD20-arm bli kombinert med en arm som binder til et utløsende molekyl på en leukocytt, slik som et T-cellereseptormolekyl (f. eks. CD3) eller Fc-reseptorer for IgG (FcyR), slik som FcyRI (CD64), FcyRII (CD32) og FcyRIII (CD 16) eller NKG2D eller annen NK-celleaktiverende ligand, for å fokusere og lokalisere cellulære forsvarsmekanismer mot den CD20-uttrykkende cellen. Bispesifikke antistoffer kan også bli benyttet for å lokalisere cytotoksiske midler til celler som uttrykker CD20. Disse antistoffene innehar en CD20-bindende arm og en arm som binder det cytotoksiske midlet (f. eks. saporin, anti-interferon-a, vinca-alkaloid, ricin-A-kjede, metotreksat eller radioaktivt isotophapten). Bispesifikke antistoffer kan bli fremstilt som fullengdeantistoffer eller antistoffragmenter (f. eks. F(ab')2-bispesifikke antistoffer). the CD20 protein. Other such antibodies may combine a CD20 binding site with a binding site for another protein. Alternatively, an anti-CD20 arm can be combined with an arm that binds to a trigger molecule on a leukocyte, such as a T-cell receptor molecule (eg, CD3) or Fc receptors for IgG (FcγR), such as FcγRI ( CD64), FcγRII (CD32) and FcγRIII (CD 16) or NKG2D or other NK cell activating ligand, to focus and localize cellular defense mechanisms against the CD20-expressing cell. Bispecific antibodies can also be used to localize cytotoxic agents to cells expressing CD20. These antibodies contain a CD20-binding arm and an arm that binds the cytotoxic agent (eg, saporin, anti-interferon-a, vinca alkaloid, ricin-A chain, methotrexate, or radioactive isotope hapten). Bispecific antibodies can be prepared as full-length antibodies or antibody fragments (eg, F(ab')2-bispecific antibodies).

WO 96/16673 beskriver et bispesifikt anti-ErbB2/anti-FcyRIII-antistoff og U.S. patentskrift nr. 5 837 234 tilkjennegir et bispesifikt anti-ErbB2/anti-FcYRI-antistoff. Et bispesifikt anti-ErbB2/Fca-antistoff er vist i WO 98/02463. U.S. patentskrift nr. 5 821 337 beskriver et bispesifikt anti-ErbB2/anti-CD3-antistoff. WO 96/16673 discloses a bispecific anti-ErbB2/anti-FcγRIII antibody and U.S. Pat. U.S. Patent No. 5,837,234 discloses a bispecific anti-ErbB2/anti-FcYRI antibody. A bispecific anti-ErbB2/Fca antibody is disclosed in WO 98/02463. U.S. patent document no. 5,821,337 describes a bispecific anti-ErbB2/anti-CD3 antibody.

Fremgangsmåter for å fremstille bispesifikke antistoffer er kjent på fagområdet. Tradisjonell fremstilling av fullengde bispesifikke antistoffer er basert på ko-uttrykkingen av to immunoglobulmtungkjede-lettkjedepar der de to kjedene har ulike spesifisiteter (Millstein et al., Nature, 305:537-539 (1983)). På grunn av det tilfeldige assortimentet av immunoglobulintungkjeder og -lettkjeder produserer disse hybridomene (kvadromer) en potensiell blanding av 10 ulike antistoffmolekyler der kun ett har den korrekte bispesifikke strukturen. Rensing av det korrekte molekylet, som vanligvis blir utført ved hjelp av affinitetslo-omatografitrinn er ganske besværlig og produktutbyttet er lavt. Tilsvarende prosedyrer er tilkjennegitt i WO 93/08829 og i Traunecker et al., EMBO J., 10:3655-3659 (1991). Methods for producing bispecific antibodies are known in the art. Traditional production of full-length bispecific antibodies is based on the co-expression of two immunoglobulin heavy chain-light chain pairs where the two chains have different specificities (Millstein et al., Nature, 305:537-539 (1983)). Due to the random assortment of immunoglobulin heavy and light chains, these hybridomas (quadromes) produce a potential mixture of 10 different antibody molecules of which only one has the correct bispecific structure. Purification of the correct molecule, which is usually carried out by means of affinity chromatography steps, is quite difficult and the product yield is low. Similar procedures are disclosed in WO 93/08829 and in Traunecker et al., EMBO J., 10:3655-3659 (1991).

I henhold til en annen tilnærming blir antistoffvariabeldomener med de ønskede bindingsspesifisiteter (antistoff-antigenkombinerende seter) fusjonert til immuno-globulinkonstantdomenesekvenser. Foretrukket er fusjonen med et Ig-tungkjedekonstant-domene som omfatter minst én del av CH2- og CH3-hengsleregionene. Det er foretrukket at den første tungkjedekonstantregionen (CH1) inneholder setet som er nødvendig for lettkjedebmding til stede i minst én av fusjonene. DNA som koder for immunoglobulintungkjedefusjonene og, hvis ønskelig immunoglobulinlettkjeden, blir innsatt i separate ekspresjonsvektorer og blir ko-transfektert inn i en passende vertcelle. Dette gir større fleksibilitet i justeringen av de gjensidige proporsjoner for de tre polypeptidfragmentene i utførelsesformer når ulike forhold av de tre polypeptidkjedene som blir benyttet i konstruksjonen tilveiebringer det optimale utbyttet av det ønskede bispesifikke antistoffet. Det er likevel mulig å sette inn den kodende sekvensen for to eller alle tre polypeptidkjeder inn i en enkelt ekspresjonsvektor når uttrykkingen av minst to polypeptidkjeder i like forhold fører til høye utbytter eller når forholdene ikke har noen signifikant effekt på utbyttet av den ønskede kjedekombinasjonen. According to another approach, antibody variable domains with the desired binding specificities (antibody-antigen combining sites) are fused to immunoglobulin constant domain sequences. Preferred is the fusion with an Ig heavy chain constant domain comprising at least one part of the CH2 and CH3 hinge regions. It is preferred that the first heavy chain constant region (CH1) contains the site necessary for light chain binding present in at least one of the fusions. DNA encoding the immunoglobulin heavy chain fusions and, if desired, the immunoglobulin light chain, is inserted into separate expression vectors and co-transfected into an appropriate host cell. This provides greater flexibility in the adjustment of the mutual proportions for the three polypeptide fragments in embodiments when different ratios of the three polypeptide chains used in the construction provide the optimal yield of the desired bispecific antibody. It is nevertheless possible to insert the coding sequence for two or all three polypeptide chains into a single expression vector when the expression of at least two polypeptide chains in equal proportions leads to high yields or when the conditions have no significant effect on the yield of the desired chain combination.

I en foretrukket utførelsesform av denne tilnærmingen er de bispesifikke antistoffene sammensatt av en hybrid irnmunoglobulintungkjede med en første bindings-spesifisitet i én arm og et hybrid irnmunoglobulintungkjede - lettkjedepar (som tilveiebringer en andre bmdingsspesifisitet) i den andre armen. Det ble funnet at denne asymmetriske strukturen fremmer separasjonen av den ønskede bispesifikke forbindelsen fra uønskede immunoglobulinkjedekombinasjoner siden tilstedeværelsen av en immunoglobulinlettkjede i kun halvparten av det bispesifikke molekylet tilveiebringer en lettvint separasjonsmåte. Denne tilnærmingen er tilkjennegitt i WO 94/04690. For ytterligere detaljer når det gjelder generering av bispesifikke antistoffer, se for eksempel Suresh et al. Methods in Enzymology, 121:210 (1986). In a preferred embodiment of this approach, the bispecific antibodies are composed of a hybrid immunoglobulin heavy chain with a first binding specificity in one arm and a hybrid immunoglobulin heavy chain - light chain pair (providing a second binding specificity) in the other arm. It was found that this asymmetric structure promotes the separation of the desired bispecific compound from undesired immunoglobulin chain combinations since the presence of an immunoglobulin light chain in only one half of the bispecific molecule provides an easy means of separation. This approach is disclosed in WO 94/04690. For further details regarding the generation of bispecific antibodies, see, for example, Suresh et al. Methods in Enzymology, 121:210 (1986).

I henhold til en annen tilnærming som er beskrevet i U.S. patentskrift nr.According to another approach described in U.S. Pat. patent document no.

5 731 168 kan grenseflaten mellom et par av antistoffmolekyler bli fremstilt for å maksimere prosentandelen av heterodirnerer som blir gjenvunnet fra rekombinant cellekultur. Den foretrukne grenseflaten omfatter minst en del av CH3-domenet. I denne fremgangsmåten blir én eller flere små aminosyresidekjeder fra grenseflaten til det første antistoffmolekylet erstattet med større sidekjeder (for eksempel tyrosin eller tryptofan). Kompensatoriske "hulrom" av identisk eller tilsvarende størrelse som de større sidekjedene blir dannet på grenseflaten til det andre antistoffmolekylet ved å erstatte store aminosyresidekjeder med mindre (for eksempel alanin eller treonin). Dette tilveiebringer en mekanisme for å øke utbyttet av heterodimeren i forhold til andre uønskede ende-produkter slik som homodimerer. 5,731,168 the interface between a pair of antibody molecules can be engineered to maximize the percentage of heterodimers recovered from recombinant cell culture. The preferred interface comprises at least part of the CH3 domain. In this method, one or more small amino acid side chains from the interface of the first antibody molecule are replaced with larger side chains (eg tyrosine or tryptophan). Compensatory "cavities" of identical or similar size to the larger side chains are formed at the interface of the second antibody molecule by replacing large amino acid side chains with smaller ones (eg, alanine or threonine). This provides a mechanism to increase the yield of the heterodimer relative to other undesired end products such as homodimers.

Bispesifikke antistoffer inkluderer kryssbundne eller "heterokonjugate" antistoffer. For eksempel kan ett av antistoffene i heterokonjugatet blir koblet til avidin og den andre til biotin. Slike antistoffer har for eksempel blitt foreslått å angripe irnmun-systemceller til uønskede celler (U.S. patentskrift nr. 4 676 980) og for behandling av HIV-infeksjon (WO 91/00360, WO 92/200373 og EP 03089). Heterokonjugatantistoffer kan bli fremstilt ved å benytte enhver hensiktsmessig kryssbindingsfremgangsmåte. Hensiktsmessige kryssbindende midler er velkjente på fagområdet og er tilkjennegitt i U.S. patentskrift nr. 4 676 980 sammen med et antall loyssbmclrngsteloiikker. Bispecific antibodies include cross-linked or "heteroconjugate" antibodies. For example, one of the antibodies in the heteroconjugate can be linked to avidin and the other to biotin. Such antibodies have been proposed, for example, to attack immune system cells to unwanted cells (U.S. Patent No. 4,676,980) and for the treatment of HIV infection (WO 91/00360, WO 92/200373 and EP 03089). Heteroconjugate antibodies can be prepared using any convenient cross-linking method. Suitable cross-linking agents are well known in the art and are disclosed in U.S. Pat. patent document no. 4 676 980 together with a number of patent applications.

Teknikker for å fremstille bispesifikke antistoffer fra antistoff-fragmenter er også blitt beskrevet i litteraturen. For eksempel kan bispesifikke antistoffer bli fremstilt ved å benytte kjemisk kobling. Brennan et al. Science, 229: 81 (1985) beskriver en prosedyre der intakte antistoffer blir proteolytisk kløyvd for å generere F(ab')2-fragmenter. Disse fragmentene blir redusert i nærvær av ditiolkomplekseringsmiddelet natriumarsenitt for å stabilisere nærliggende ditioler og forhindre intermolekylær disulfiddannelse. Fab'- fragmentene som blir fremstilt, blir deretter konvertert til tionitrobenzoat (TNB)-derivater. Et av Fab'-TNB-derivatene blir deretter rekonvertert til Fab'-tiolen ved reduksjon med merkaptoetylamin og blir blandet med en ekvimolar mengde av det andre Fab'-TNB-derivatet for å danne det bispesifikke antistoffet. De bispesifikke antistoffene som blir fremstilt kan bli benyttet som midler til den selektive immobiliseringen av enzymer. Techniques for producing bispecific antibodies from antibody fragments have also been described in the literature. For example, bispecific antibodies can be prepared by using chemical coupling. Brennan et al. Science, 229: 81 (1985) describes a procedure in which intact antibodies are proteolytically cleaved to generate F(ab') 2 fragments. These fragments are reduced in the presence of the dithiol complexing agent sodium arsenite to stabilize nearby dithiols and prevent intermolecular disulfide formation. The Fab' fragments produced are then converted to thionitrobenzoate (TNB) derivatives. One of the Fab'-TNB derivatives is then reconverted to the Fab' thiol by reduction with mercaptoethylamine and is mixed with an equimolar amount of the other Fab'-TNB derivative to form the bispecific antibody. The bispecific antibodies that are produced can be used as agents for the selective immobilization of enzymes.

Nylige fremganger har fremmet den direkte gjenvinningen av Fab'-SH-fragmentet fra E. Coli som kan bli kjemisk koblet for å danne bispesifikke antistoffer. Shalaby et al. J. Exp. Med., 175: 217-225 (1992) beskriver fremstillingen av et fullt humanisert bispesifikt antistoff-F(ab')2-molekyl. Hvert Fab'-fragment ble separat utskilt fra E. Coli og utsatt for rettet kjemisk kobling in vitro for å danne det bispesifikke antistoffet. Det bispesifikke antistoffet dannet på denne måten var i stand til å binde til celler som overuttrykte ErbB2-reseptoren og normale, humane T-celler, i tillegg til å utløse den lyriske aktiviteten til humane cytotoksiske lymfocytter mot humane brysttumormål. Recent advances have promoted the direct recovery of the Fab'-SH fragment from E. Coli which can be chemically linked to form bispecific antibodies. Shalaby et al. J. Exp. Med., 175: 217-225 (1992) describes the preparation of a fully humanized bispecific antibody F(ab') 2 molecule. Each Fab' fragment was separately isolated from E. Coli and subjected to directed chemical coupling in vitro to form the bispecific antibody. The bispecific antibody thus generated was able to bind to cells overexpressing the ErbB2 receptor and normal human T cells, in addition to triggering the lyrical activity of human cytotoxic lymphocytes against human breast tumor targets.

Ulike teknikker for å fremstille og isolere bispesifikke antistoff-fragmenter direkte fra rekombinant cellekultur har også blitt beskrevet. For eksempel har bispesifikke antistoffer blitt fremstilt ved å benytte leucinzippere. Kostelny et al. J. Immunol, 148(5): 1547-1553 (1992). Leucinzipperpeptidene fra Fos- og Jun-proteinene ble bundet til Fab'-delen av to ulike antistoffer ved hjelp av genfusjon. Antistoffhomodimerene ble redusert på hengsleregionen for å danne monomerer og deretter reoksidert for å danne antistoffheterodimerene. Denne fremgangsmåten kan også bli benyttet i fremstillingen av antistoffhomodimerer. "Dialegeme"-teknologien som er beskrevet av Hollinger et al. Proe. Nati. Acad. Sei. USA 90: 6444-6448 (1993) har tilveiebrakt en alternativ mekanisme for å fremstille bispesifikke antistoff-fragmenter. Fragmentene omfatter en VH bundet til en VLved hjelp av en linker som er for kort til å tillate parring mellom de to domenene på den samme kjeden. Dermed blir VH- og VL-domenene på et fragment tvunget til å pare med de komplementære VL- og VH-domenene på et annet fragment for derved å danne to antigenbmdingsseter. En annen strategi for å fremstille bispesifikke antistoff-fragmenter ved hjelp av enkeltkjede-Fv (sFv)-dimerer har også blitt rapportert. Se Gruber et al., J. Immunol., 152:5368 (1994). Various techniques for preparing and isolating bispecific antibody fragments directly from recombinant cell culture have also been described. For example, bispecific antibodies have been prepared using leucine zippers. Kostelny et al. J. Immunol, 148(5): 1547-1553 (1992). The leucine zipper peptides from the Fos and Jun proteins were bound to the Fab' part of two different antibodies by means of gene fusion. The antibody homodimers were reduced at the hinge region to form monomers and then reoxidized to form the antibody heterodimers. This method can also be used in the preparation of antibody homodimers. The "Dialegeme" technology described by Hollinger et al. Pro. Nati. Acad. Pollock. USA 90: 6444-6448 (1993) has provided an alternative mechanism for preparing bispecific antibody fragments. The fragments comprise a VH linked to a VL by means of a linker that is too short to allow pairing between the two domains on the same chain. Thus, the VH and VL domains of one fragment are forced to pair with the complementary VL and VH domains of another fragment to thereby form two antigen binding sites. Another strategy to prepare bispecific antibody fragments using single-chain Fv (sFv) dimers has also been reported. See Gruber et al., J. Immunol., 152:5368 (1994).

Antistoffer med mer enn to valenser er omfattet. For eksempel kan trispesifikke antistoffer bli fremstilt. Tutt et al. J. Immunol. 147:60 (1991). Antibodies with more than two valences are included. For example, trispecific antibodies can be prepared. Tutt et al. J. Immunol. 147:60 (1991).

Multivalente antistofferMultivalent antibodies

Et multivalent antistoff kan bli internalisert (og/eller katabolisert) raskere enn et bivalent antistoff av en celle som uttrykker et antigen til hvilket antistoffene binder. Antistoffene ifølge foreliggende oppfinnelse kan være multivalente antistoffer (som ikke er av IgM-klasse) med tre eller flere antigenbindende seter (for eksempel tetravalente antistoffer) som enkelt kan bli produsert ved hjelp av rekombinant uttrykking av nukleinsyrer som koder for polypeptidkjedene til antistoffet. Det multivalente antistoffet kan omfatte et dimeriseringsdomene og tre eller flere antigenbindende seter. Det foretrukne dimeriseringsdomenet omfatter (eller består av) en Fc-region eller en hengsleregion. I dette scenarioet vil antistoffet omfatte en Fc-region og tre eller flere antigenbindende seter aminoterminalt i forhold til Fc-regionen. Det foretrukne multivalente antistoffet her omfatter (eller består av) tre til omtrent åtte, men foretrukket fire, antigenbindende seter. Det multivalente antistoffet omfatter minst én polypeptidkjede (og fortrinnsvis to polypeptidkjeder) der polypeptidkj eden/kjedene omfatter to eller flere variabeldomener. For eksempel kan polypeptidkjeden/kjedene omfatte VD1- (Xl)n-VD2-(X2)n-Fc, der VD1 er et førstevariabeldomene, VD2 er et andrevariabeldomene, Fc er en polypeptidkjede av en Fc-region, XI og X2 representerer en aminosyre eller polypeptid, og n er 0 eller 1. For eksempel kan polypeptidkjeden/kjedene omfatte: VH-CH1-fleksibellinker-VH-CHl-Fc-regionkjede, eller VH-CHl-VH-CHl-Fc-regionkjede. Det multivalente antistoffet her omfatter fortrinnsvis ytterligere minst to (og fortrinnsvis fire) lettkjedevariabeldomenepolypeptider. Det multivalente antistoffet her kan for eksempel omfatte fra omtrent to til omtrent åtte lettkjedevariabeldomenepolypeptider. Lettkjedevariabeldomenepolypeptidene her omfatter et lettkjedevariabeldomene og eventuelt ytterligere et CL-domene. A multivalent antibody can be internalized (and/or catabolized) faster than a bivalent antibody by a cell expressing an antigen to which the antibodies bind. The antibodies according to the present invention can be multivalent antibodies (which are not of the IgM class) with three or more antigen-binding sites (for example tetravalent antibodies) which can be easily produced by means of recombinant expression of nucleic acids which code for the polypeptide chains of the antibody. The multivalent antibody may comprise a dimerization domain and three or more antigen binding sites. The preferred dimerization domain comprises (or consists of) an Fc region or a hinge region. In this scenario, the antibody will comprise an Fc region and three or more antigen-binding sites amino-terminal to the Fc region. The preferred multivalent antibody herein comprises (or consists of) three to about eight, but preferably four, antigen binding sites. The multivalent antibody comprises at least one polypeptide chain (and preferably two polypeptide chains) where the polypeptide chain/chains comprise two or more variable domains. For example, the polypeptide chain(s) may comprise VD1- (Xl)n-VD2-(X2)n-Fc, where VD1 is a first variable domain, VD2 is a second variable domain, Fc is a polypeptide chain of an Fc region, XI and X2 represent an amino acid or polypeptide, and n is 0 or 1. For example, the polypeptide chain(s) may comprise: VH-CH1 flexible linker-VH-CH1-Fc region chain, or VH-CH1-VH-CH1-Fc region chain. The multivalent antibody here preferably comprises a further at least two (and preferably four) light chain variable domain polypeptides. For example, the multivalent antibody herein may comprise from about two to about eight light chain variable domain polypeptides. The light chain variable domain polypeptides here comprise a light chain variable domain and optionally a further CL domain.

Andre aminosyresekvensmodifiseringerOther amino acid sequence modifications

Aminosyresekvensmodifiseringer av de CD20-bindende antistoffene som er beskrevet her er omfattet. For eksempel kan det være ønskelig å forbedre bindings-affiniteten og/eller andre biologiske egenskaper for antistoffet. Aminosyresekvensvarianter av anti-CD20-antistoffet blir fremstilt ved å introdusere hensiktsmessige nukleotidendringer i anti-CD20-antistoffnukleinsyren eller ved hjelp av peptidsyntese. Slike modifikasjoner inkluderer for eksempel delesjoner fra, og/eller innskudd i, og/eller substitusjoner av residier i aminosyresekvensen til anti-CD20-antistoffet. Enhver kombinasjon av delesjon, innskudd og substitusjon blir utført for å komme frem til sluttkonstruksjonen, gitt at sluttkonstruksjonen innehar de ønskede karakteristika. Aminosyre-endringene kan også endre postranslasjonelle prosesser av anti-CD20-antistoffet, slik som å endre antallet eller posisjonen til glykosyleringseter. Amino acid sequence modifications of the CD20 binding antibodies described herein are encompassed. For example, it may be desirable to improve the binding affinity and/or other biological properties of the antibody. Amino acid sequence variants of the anti-CD20 antibody are prepared by introducing appropriate nucleotide changes into the anti-CD20 antibody nucleic acid or by peptide synthesis. Such modifications include, for example, deletions from, and/or insertions into, and/or substitutions of residues in the amino acid sequence of the anti-CD20 antibody. Any combination of deletion, insertion and substitution is performed to arrive at the final construct, provided that the final construct possesses the desired characteristics. The amino acid changes can also alter post-translational processes of the anti-CD20 antibody, such as changing the number or position of glycosylation ethers.

En nyttig fremgangsmåte for identifisering av visse residier eller regioner i anti-CD20-antistoffet som er foretrukne lokaliseringer for mutagenese blir kalt "alanin-scanningsmutagenese" som beskrevet av Cunningham og Wells i Science, 244:1081-0185 A useful method for identifying certain residues or regions of the anti-CD20 antibody that are preferred locations for mutagenesis is called "alanine scanning mutagenesis" as described by Cunningham and Wells in Science, 244:1081-0185

(1989). Her blir en residie eller gruppe av målresidier identifisert (for eksempel ladde residier slik som arg, asp, his, lys og glu) og erstattet med en nøytral eller negativt ladd aminosyre (mest foretrukket alanin eller polyalanin) for å påvirke interaksjonen av aminosyrene med CD20-antigen. Disse aminosyrelokaliseringene som viser funksjonell sensitivitet overfor substitusjonene blir deretter forbedret ved å introdusere ytterligere eller andre varianter på, eller istedenfor, setene for substitusjon. Mens setet for intro-dusering av en aminosyresekvensvariasjon er forhåndsbestemt, trenger ikke karakteren til mutasjonen per se å være forhåndsbestemt. For eksempel, for å analysere vkkningen av en mutasjon på et gitt sete, blir ala-scanning eller tilfeldig mutagenese utført på mål-kodonet eller målregionen, og de uttrykte anti-CD20-antistoffvariantene blir screenet for den ønskede aktiviteten. (1989). Here, a residue or group of target residues is identified (for example charged residues such as arg, asp, his, lys and glu) and replaced with a neutral or negatively charged amino acid (most preferably alanine or polyalanine) to influence the interaction of the amino acids with CD20 -antigen. Those amino acid locations that show functional sensitivity to the substitutions are then improved by introducing additional or other variants at, or instead of, the sites of substitution. While the site of introduction of an amino acid sequence variation is predetermined, the nature of the mutation per se need not be predetermined. For example, to analyze the induction of a mutation at a given site, ala-scanning or random mutagenesis is performed on the target codon or region, and the expressed anti-CD20 antibody variants are screened for the desired activity.

Aminosyresekvensinnskudd inkluderer amino- og/eller karboksylterminalfusjoner som varierer i lengde fra én residie til polypeptider som inneholder 100 eller flere residier, i tillegg til intrasekvensinnskudd av enkle eller multiple aminosyreresidier. Eksempler på terminale innskudd inkluderer et anti-CD20-antistoff med en N-terminal metionylresidie eller antistoffet fusjonert til et cytotoksisk polypeptid. Andre innskuddsvarianter av anti-CD20-antistoffmolekylet inkluderer fusjonen til N- eller C-terminalen til anti-CD20-antistoffet til et enzym (for eksempel for ADEPT) eller et polypeptid som øker halveringstiden i serum for antistoffet. Amino acid sequence insertions include amino and/or carboxyl terminal fusions ranging in length from one residue to polypeptides containing 100 or more residues, as well as intrasequence insertions of single or multiple amino acid residues. Examples of terminal inserts include an anti-CD20 antibody with an N-terminal methionyl residue or the antibody fused to a cytotoxic polypeptide. Other insert variants of the anti-CD20 antibody molecule include the fusion of the N- or C-terminus of the anti-CD20 antibody to an enzyme (eg for ADEPT) or a polypeptide that increases the serum half-life of the antibody.

En annen type variant er en aminosyresubstitusjonsvariant. Disse variantene har minst én aminosyreresidie i anti-CD20-antistoffmolekylet erstattet med en annen residie. Setene av størst interesse for substitusjonsmutagenese inkluderer de hypervariable regionene, men FR-endringer er også omfattet. Konservative substitusjoner er vist i tabellen nedenfor under overskriften "foretrukne substitusjoner". Hvis slike substitusjoner fører til en endring i biologisk aktivitet, da kan mer omfattende endringer, kalt "eksemplariske substitusjoner" i tabellen, eller som videre beskrevet nedenfor med referanse til aminosyreklasser, bli introdusert og produktene bli screenet. Another type of variant is an amino acid substitution variant. These variants have at least one amino acid residue in the anti-CD20 antibody molecule replaced by another residue. The sites of greatest interest for substitution mutagenesis include the hypervariable regions, but FR changes are also encompassed. Conservative substitutions are shown in the table below under the heading "preferred substitutions". If such substitutions lead to a change in biological activity, then more extensive changes, called "exemplary substitutions" in the table, or as further described below with reference to amino acid classes, can be introduced and the products screened.

Omfattende modifikasjoner i de biologiske egenskapene til antistoffet blir utført ved å velge substitusjoner som skiller seg vesenlig når det gjelder deres effekt i å opprettholde (a) strukturen til polypeptidryggraden i området for substitusjonen, for eksempel som en flatekonformasjon eller en helisk konformasjon (b) ladningen eller hydrofobisiteten til molekylet på målsetet eller (c) omfanget av sidekjeden. Naturlig forekommende residier blir delt i grupper basert på felles sidekjedeegenskaper: Extensive modifications in the biological properties of the antibody are effected by selecting substitutions that differ substantially in their effectiveness in maintaining (a) the structure of the polypeptide backbone in the region of the substitution, for example as a planar conformation or a helical conformation (b) the charge or the hydrophobicity of the molecule at the target site or (c) the extent of the side chain. Naturally occurring residues are divided into groups based on shared side chain properties:

(1) hydrofobe: norleucin, met, ala, val, leu, ile,(1) hydrophobic: norleucine, met, ala, val, leu, ile,

(2) nøytral hydrofil: cys, ser, thr,(2) neutral hydrophilic: cys, ser, thr,

(3) sure: asp, glu,(3) acids: asp, glu,

(4) basiske: asn, gin, his, lys, arg,(4) basic: asn, gin, his, light, arg,

(5) residier som påvirker kjedeorientering: gly, pro og(5) residues affecting chain orientation: gly, pro and

(6) aromatiske, trp, tyr, phe.(6) aromatic, trp, tyr, phe.

Ikke-konservative substitusjoner vil innebære å bytte et medlem av en av disse klassene med en annen klasse. Non-conservative substitutions would involve swapping a member of one of these classes for another class.

Enhver cysteinresidie som ikke er involvert i å opprettholde den hensiktsmessige konformasjonen til anti-CD20-antistoffet kan også bli substituert, generelt med serin, for å forbedre den oksidative stabiliteten til molekylet og forhindre feilaktig loyssbinding. Motsatt kan cystembmclmgÆmdinger bli innført i antistoffet for å forbedre dets stabilitet (spesielt der antistoffet er et antistoff-fragment slik som et Fv-fragment). Any cysteine residue not involved in maintaining the appropriate conformation of the anti-CD20 antibody may also be substituted, generally with serine, to improve the oxidative stability of the molecule and prevent improper Loys binding. Conversely, modifications may be introduced into the antibody to improve its stability (especially where the antibody is an antibody fragment such as an Fv fragment).

En spesielt foretrukket type av en substitusjonsvariant involverer å substituere én eller flere hypervariabelregionresidier i et mor-antistoff (for eksempel et humanisert eller humant antistoff). Generelt vil den resulterende varianten/variantene som er valgt for ytterligere utvikling, ha forbedrede biologiske egenskaper relativt i forhold til mor-antistoffet fra hvilket de er generert. En hensiktsmessig måte for å generere slike substitusjonsvarianter involverer affinitetsmodning ved å benytte phage-display. Kort fortalt blir flere hypervariabelregionseter (for eksempel 6-7 seter) mutert for å generere alle mulige aminosyresubstitusjoner på hvert sete. Antistoffvariantene som dermed blir generert, blir fremvist på en monovalent måte fra filamentøse fagpartikler som fusjoner med produktet av gen-III i M13 pakket inne i hver partikkel. Phage-display-variantene blir deretter screenet for deres biologiske aktivitet (for eksempel binclmgsaffinitet) som tilkjennegjort her. For å kunne identifisere hypervariabehegionkandidatseter for modifisering, kan alanmscanningsmutagenese bli utført for å identifisere hypervariabekegionresidier som bidrar vesentlig til antigenbinding. Alternativt, eller i tillegg, kan det være fordelaktig å analysere en loystallstruktur av antigen-antistoffkomplekset for å identifisere kontaktpunkter mellom antistoffet og human CD20. Slike kontaktresidier og naboresidier er kandidater for substitusjon ifølge teknikkene som blk benyttet her. Straks slike varianter har blitt generert blk panelet av varianter utsatt for screening som beskrevet her, og antistoffer med overlegne egenskaper i én eller flere relevante analyser kan bli valgt for ytterligere utvikling. A particularly preferred type of a substitution variant involves substituting one or more hypervariable region residues in a parent antibody (eg, a humanized or human antibody). In general, the resulting variant(s) selected for further development will have improved biological properties relative to the parent antibody from which they are generated. A convenient way to generate such substitution variants involves affinity maturation using phage display. Briefly, multiple hypervariable region sites (eg 6-7 sites) are mutated to generate all possible amino acid substitutions at each site. The antibody variants thus generated are displayed in a monovalent manner from filamentous phage particles as fusions with the product of gene III in M13 packaged within each particle. The phage display variants are then screened for their biological activity (eg binding affinity) as disclosed herein. In order to identify candidate hypervariable region sites for modification, genome-wide scanning mutagenesis can be performed to identify hypervariable region residues that contribute significantly to antigen binding. Alternatively, or in addition, it may be advantageous to analyze a loystal structure of the antigen-antibody complex to identify points of contact between the antibody and human CD20. Such contact residues and neighboring residues are candidates for substitution according to the techniques blk used here. Immediately such variants have been generated from the panel of variants subjected to screening as described here, and antibodies with superior properties in one or more relevant assays may be selected for further development.

En annen type av aminosyrevariant av antistoffet endrer det opprinnelige glykosyleringsmønsteret til antistoffet. Med endring er det ment fjerning av én eller flere karbohydratenheter som er funnet på antistoffet og/eller innføring av ett eller flere glykosyleringsseter som ikke foreligger i antistoffet. Another type of amino acid variant of the antibody changes the original glycosylation pattern of the antibody. By change is meant the removal of one or more carbohydrate units that are found on the antibody and/or the introduction of one or more glycosylation sites that are not present in the antibody.

Glykosylering av antistoffer er typisk enten N-bundet eller O-bundet. N-bundet refererer til koblingen av karbohydratenheten på sidekjeden til en asparaginresidie. Tripeptidsekvensene asparagin-X-serin og asparagm-X-treonin, der X er enhver aminosyre bortsett fra prolin, er gjenkjenningssekvensene for enzymatisk påkobling av karbohydratenheten til asparaginsidekjeden. Dermed danner tilstedeværelsen av enhver av disse tripeptidsekvensene i et polypeptid et potensielt glykosyleringssete. O-bundet glykosylering refererer til påkoblingen av ett av sukkerenhetene N-acetylgalaktosamin, galaktose eller xylose til en hydroksyaminosyre, vanligst serin eller treonin, selv om 5-hydroksyprolin eller 5-hydroksylysin også kan bli benyttet. Glycosylation of antibodies is typically either N-linked or O-linked. N-linked refers to the linkage of the carbohydrate unit on the side chain to an asparagine residue. The tripeptide sequences asparagine-X-serine and asparagm-X-threonine, where X is any amino acid except proline, are the recognition sequences for enzymatic attachment of the carbohydrate unit to the asparagine side chain. Thus, the presence of any of these tripeptide sequences in a polypeptide creates a potential glycosylation site. O-linked glycosylation refers to the attachment of one of the sugar units N-acetylgalactosamine, galactose or xylose to a hydroxyamino acid, usually serine or threonine, although 5-hydroxyproline or 5-hydroxylysine can also be used.

Innføring av glykosyleringsseter på antistoffet blk hensiktsmessig utført ved å endre aminosyresekvensen slik at den inneholder én eller flere av de ovenfor beskrevne tripeptidsekvensene (for N-bundne glykosyleringsseter). Endringen kan også bli utført ved tilsetningen av, eller substitusjonen med, én eller flere serin- eller treoninresiduer i sekvensen til det opprinnelige antistoffet (for O-bundne glykosyleringsseter). Introduction of glycosylation sites on the antibody blk conveniently carried out by changing the amino acid sequence so that it contains one or more of the above-described tripeptide sequences (for N-linked glycosylation sites). The change can also be effected by the addition of, or the substitution with, one or more serine or threonine residues in the sequence of the original antibody (for O-linked glycosylation sites).

Nukleinsyremolekyler som koder for aminosyresekvensvarianter av anti-CD20-antistoffet blk fremstilt ved hjelp av en mengde ulike fremgangsmåter som er kjent på fagområdet. Disse fremgangsmåtene inkluderer, men er ikke begrenset til, isolering fra en naturlig kilde (i tilfellet med naturlig forekommende aminosyresekvensvarianter) eller fremstilling ved hjelp av oligonukleotidmediert (eller seterettet) mutagenese, PCR- mutagenese og kassettmutagenese av en tidligere fremstilt variant eller en ikke-variant-versjon av anti-CD20-antistoffet. Nucleic acid molecules that code for amino acid sequence variants of the anti-CD20 antibody blk are produced using a number of different methods known in the art. These methods include, but are not limited to, isolation from a natural source (in the case of naturally occurring amino acid sequence variants) or production by oligonucleotide-mediated (or site-directed) mutagenesis, PCR mutagenesis and cassette mutagenesis of a previously produced variant or a non-variant -version of the anti-CD20 antibody.

Det kan være ønskelig å modifisere antistoffet ifølge oppfinnelsen med hensyn til effektorfunksjon, for eksempel for å forbedre antigenavhengig, cellemediert cytotoksisitet (ADCC) og/eller komplementavhengig cytotoksisitet (CDC) for antistoffet. Dette kan bli oppnådd ved å introdusere én eller flere aminosyresubstitusjoner i en Fc-region i antistoffet. Alternativt eller i tillegg kan cysteinresidier bli introdusert i Fc-regionen for derved å tillate mterkjedechsulfidbmdingsdannelse i denne regionen. Det homodimere antistoffet som på denne måten blir generert, kan ha forbedret internaliseringskapasitet og/eller økt komplementmediert celledreping og antistoffavhengig celluær cytotoksisitet (ADCC). Se Caron et al., J. Exp Med. 176:1191-1195 (1992) og Shopes, B.J. Immunol. 148: 2918-2922 (1992). Homodimere antistoffer med forbedret antitumoraktivitet kan også bli fremstilt ved å benytte heterobifunksjonelle krysslinkere som beskrevet i Wolff et al. Cancer Research 53: 2560-2565 (1993). Alternativt kan et antistoff som har to Fc-regioner bli utviklet og som derved kan ha forbedret komplementmediert lysering og ADCC-kapasiteter. Se Stevenson et al. Anti-Cancer Drug Design 3: 219-230 (1989). It may be desirable to modify the antibody according to the invention with regard to effector function, for example to improve antigen-dependent, cell-mediated cytotoxicity (ADCC) and/or complement-dependent cytotoxicity (CDC) for the antibody. This can be achieved by introducing one or more amino acid substitutions in an Fc region of the antibody. Alternatively or additionally, cysteine residues can be introduced into the Fc region to thereby allow cross-chain disulfide bond formation in this region. The homodimeric antibody thus generated may have improved internalization capacity and/or increased complement-mediated cell killing and antibody-dependent cellular cytotoxicity (ADCC). See Caron et al., J. Exp Med. 176:1191-1195 (1992) and Shopes, B.J. Immunol. 148: 2918-2922 (1992). Homodimeric antibodies with improved antitumor activity can also be prepared by using heterobifunctional cross-linkers as described in Wolff et al. Cancer Research 53: 2560-2565 (1993). Alternatively, an antibody having two Fc regions could be developed and thereby have improved complement-mediated lysis and ADCC capacities. See Stevenson et al. Anti-Cancer Drug Design 3: 219-230 (1989).

For å øke halveringstid av antistoffet i serum, kan man inkorporere en rednings-reseptorbindingsepitop i antistoffet (spesielt et antistoff-fragment) som beskrevet i U.S. patentskrift nr. 5 739 277 for eksempel. Som benyttet her, refererer uttrykket "rednings-reseptorbindingsepitop" til en epitop i Fc-regionen til et IgG-molekyl (for eksempel IgGi, IgG2, IgG3 eller IgG4) som er ansvarlig for å øke halveringstiden for IgG-molekylet in vivo i serum. To increase the half-life of the antibody in serum, one can incorporate a rescue receptor-binding epitope into the antibody (especially an antibody fragment) as described in U.S. Pat. patent document no. 5 739 277 for example. As used herein, the term "rescue receptor binding epitope" refers to an epitope in the Fc region of an IgG molecule (eg, IgGi, IgG2, IgG3, or IgG4) that is responsible for increasing the half-life of the IgG molecule in vivo in serum.

Andre antistoffmodifikasjonerOther antibody modifications

Andre modifikasjoner av antistoffet er omfattet her. For eksempel kan antistoffet bli koblet til én av en mengde ulike ikke-proteinpolymerer, for eksempel polyetylenglykol, polypropylenglykol, polyoksyalkylener eller kopolymerer av polyetylenglykol og polypropylenglykol. Antistoffet kan også bli innfanget i mikrokapsler, fremstilt for eksempel ved hjelp av konserveringsteknikker eller ved hjelp av interfasepolymerisering (for eksempel hydroksymetyllcellulose- eller gelatinmikrokapsler og poly-(metyl-metacylat) mikrokapsler) i kolloidale legemiddelleveringssystemer (for eksempel liposomer, albuminmikrokuler, mikroemulsjoner, nanopartikler og nanokapsler) eller i makroemulsjoner. Slike teknikker er tilkjennegitt i (Remington's Pharmaceutical Sciences, 16. utgave, Oslo, A., utg. (1980). Other modifications of the antibody are covered here. For example, the antibody can be linked to one of a number of different non-protein polymers, for example polyethylene glycol, polypropylene glycol, polyoxyalkylenes or copolymers of polyethylene glycol and polypropylene glycol. The antibody can also be entrapped in microcapsules, prepared for example by means of preservation techniques or by means of interphase polymerization (for example hydroxymethyl cellulose or gelatin microcapsules and poly-(methyl methacylate) microcapsules) in colloidal drug delivery systems (for example liposomes, albumin microspheres, microemulsions, nanoparticles and nanocapsules) or in macroemulsions. Such techniques are disclosed in (Remington's Pharmaceutical Sciences, 16th edition, Oslo, A., ed. (1980).

Screening for antistoffer med de ønskede egenskaperScreening for antibodies with the desired properties

Antistoffer med visse biologiske karakteristika kan bh valgt som beskrevet i eksemplene. Antibodies with certain biological characteristics can be selected as described in the examples.

De vekstinhibitoriske effektene av et anti-CD20-antistoff ifølge oppfinnelsen kan bli undersøkt ved hjelp av fremgangsmåter som er kjent på fagområdet, for eksempel ved å benytte celler som uttrykker CD20 enten endogent eller etter transfeksjon med CD20-genet. For eksempel kan tumorcellelinjer og CD20-transfekterte celler bh behandlet med et monoklonalt anti-CD20-antistoff ifølge oppfinnelsen ved ulike konsentrasjoner i noen få dager (for eksempel 2-7 dager) og farget med krystallfiolett eller MTT eller analysert ved hjelp av en annen kolorimetrisk analyse. En annen fremgangsmåte for å måle proliferasjon vil være å sammenligne H-tymidinopptak for cellene som er behandlet i nærvær eller fravær av et anti-CD20-antistoff ifølge oppfinnelsen. Etter antistoffbehandling blir cellene høstet og mengden av radioaktivitet som er inkorporert i DNA blir kvantitert i en scintillasjonsteller. Hensiktsmessige, positive kontroller inkluderer behandling av en valgt cellelinje med et vekstinhibitorisk antistoff som er kjent for å inhibere vekst av denne cellelinjen. The growth inhibitory effects of an anti-CD20 antibody according to the invention can be investigated using methods known in the field, for example by using cells that express CD20 either endogenously or after transfection with the CD20 gene. For example, tumor cell lines and CD20-transfected cells can be treated with a monoclonal anti-CD20 antibody according to the invention at various concentrations for a few days (eg 2-7 days) and stained with crystal violet or MTT or analyzed using another colorimetric analysis. Another method for measuring proliferation would be to compare H-thymidine uptake for the cells that have been treated in the presence or absence of an anti-CD20 antibody according to the invention. After antibody treatment, the cells are harvested and the amount of radioactivity incorporated into the DNA is quantified in a scintillation counter. Appropriate positive controls include treatment of a selected cell line with a growth inhibitory antibody known to inhibit growth of that cell line.

For å selektere for antistoffer som induserer celledød kan tap av membraninte-gritet, som indikert ved for eksempel propidiumjodid (PI), trypanblått eller 7AAD-opptak, bli undersøkt relativt i forhold til kontroll. En Pl-opptaksanalyse kan bli utført i fravær av komplement og immuneffektorceller. CD20-uttrykkende tumorceller blir inkubert med medium alene eller medium inneholdende det hensiktsmessige, monoklonale antistoff ved for eksempel omtrent 10 ug/ml. Cellene blir inkubert i en 3-dagers tidsperiode. Etter hver behandling blir celler vasket og fordelt i 35 mm filterkorkede 12 x 75 rør (1 ml per rør, 3 rør per behandlingsgruppe) for fjerning av celleklumper. Rørene mottar deretter PI (10Hg/ml). Prøver kan bli analysert ved å benytte et FACSCAN-flowcytometer og FACSCONVERT-CellQuest-programvare (Becton Dickinson). De antistoffene som induserer statistisk signifikante nivåer av celledød som bestemt ved Pl-opptak, kan bli valgt som celledødinduserende antistoffer. To select for antibodies that induce cell death, loss of membrane integrity, as indicated by, for example, propidium iodide (PI), trypan blue or 7AAD uptake, can be examined relative to control. A P1 uptake assay can be performed in the absence of complement and immune effector cells. CD20-expressing tumor cells are incubated with medium alone or medium containing the appropriate monoclonal antibody at, for example, about 10 µg/ml. The cells are incubated for a 3-day time period. After each treatment, cells are washed and distributed into 35 mm filter-stoppered 12 x 75 tubes (1 ml per tube, 3 tubes per treatment group) to remove cell clumps. The tubes then receive PI (10Hg/ml). Samples can be analyzed using a FACSCAN flow cytometer and FACSCONVERT-CellQuest software (Becton Dickinson). Those antibodies that induce statistically significant levels of cell death as determined by P1 uptake may be selected as cell death-inducing antibodies.

For å screene for antistoffer som binder til en epitop på CD20 bundet av et antistoff av interesse, kan en rutinemessig kryssblokkeringsanalyse slik som den som er beskrevet i Antibodies, A Laboratory Manual, Cold Spring Harbor Laboratory, utg. Harlow og David Lane (1988) bli utført. Denne analysen kan bli benyttet for å bestemme hvorvidt et testantistoff binder på det samme setet eller epitop som et anti-CD20-antistoff ifølge oppfinnelsen. Alternativt, eller i tillegg, kan epitopkartlegging bli utført ved hjelp av fremgangsmåter som er kjent på fagområdet. For eksempel kan antistoffsekvensen bli mutagenisert, slik som ved alanmscanning, for å identifisere kontaktresidier. Det mutante antistoffet blir i utgangspunktet testet for bmding med polyklonalt antistoff for å sikre riktig folding. I en annen fremgangsmåte kan peptider som tilsvarer ulike regioner på CD20 bli benyttet i konkurrerende analyser med testantistoffene eller med et testantistoff og et antistoff med enkarakteriserteller kjent epitop. To screen for antibodies that bind to an epitope on CD20 bound by an antibody of interest, a routine cross-blocking assay such as that described in Antibodies, A Laboratory Manual, Cold Spring Harbor Laboratory, ed. Harlow and David Lane (1988) be carried out. This assay can be used to determine whether a test antibody binds to the same site or epitope as an anti-CD20 antibody of the invention. Alternatively, or in addition, epitope mapping can be performed using methods known in the art. For example, the antibody sequence can be mutagenized, such as in Alanm scanning, to identify contact residues. The mutant antibody is initially tested for binding with polyclonal antibody to ensure proper folding. In another method, peptides corresponding to different regions of CD20 can be used in competitive analyzes with the test antibodies or with a test antibody and an antibody with a characterized or known epitope.

Vektorer, vertceller og rekombinante fremgangsmåterVectors, host cells and recombinant methods

Oppfinnelsen tilveiebringer også en isolert nukleinsyre som koder for et humanisert CD20-bindende antistoff, vektorer og vertceller som omfatter nukleinsyren og rekombinante teknikker for fremstillingen av antistoffet. The invention also provides an isolated nucleic acid encoding a humanized CD20-binding antibody, vectors and host cells comprising the nucleic acid, and recombinant techniques for the production of the antibody.

For rekombinant produksjon av antistoffet, blir nukleinsyren som koder for det isolert og innsatt i en replikerbar vektor for videre kloning (amplifisering av DNA) eller for uttrykking. DNA som koder for det monoklonale antistoffet kan med letthet bli isolert og sekvensert ved å benytte konvensjonelle prosedyrer (for eksempel ved å benytte oligonukleotidprober som er i stand til å binde spesifikt til gener som koder for de tunge og lette kjedene til antistoffet). Mange vektorer er tilgjengelige. Vektorkomponentene inkluderer generelt, men er ikke begrenset til, én eller flere av de følgende: en signalsekvens, et startsted for replikasjon, ett eller flere markørgener, et enhancerelement, en promotor og en transkripsjonstermineringssekvens. For recombinant production of the antibody, the nucleic acid encoding it is isolated and inserted into a replicable vector for further cloning (amplification of DNA) or for expression. DNA encoding the monoclonal antibody can be readily isolated and sequenced using conventional procedures (for example, using oligonucleotide probes capable of binding specifically to genes encoding the heavy and light chains of the antibody). Many vectors are available. The vector components generally include, but are not limited to, one or more of the following: a signal sequence, an origin of replication, one or more marker genes, an enhancer element, a promoter, and a transcription termination sequence.

( i) Signalsekvenskomponent(i) Signal sequence component

Det CD20-bindende antistoffet ifølge oppfinnelsen kan bli produsert rekombinant, ikke bare direkte, men også som et fusjonspolypeptid med et heterologt polypeptid som fortrinnsvis er en signalsekvens eller annet polypeptid som har et spesifikt kløyvingssete på N-terminalen til det modne proteinet eller polypeptidet. Den heterologe signalsekvensen som ble valgt er fortrinnsvis én som blir gjenkjent og prosessert (dvs. kløyvd ved hjelp av en signalpeptidase) av vertcellen. For prokaryote vertceller som ikke gjenkjenner og prosesserer den native CD20-bindende antistoffsignalsekvensen, blir signalsekvensen substituert med en prokaryot signalsekvens som for eksempel er valgt fra gruppen av alkalisk fosfatase, penicillinase, lpp eller varmestabile enterotoksin-II-ledere. For utskilling i gjær kan den native signalsekvensen bli substituert med for eksempel gjærinvertaselederen, a-faktorlederen (inkludert Saccharomyces og Kluyveromyces a-faktorlederne) eller syrefosfataselederen, C. a/6/caHs-glukoamylaselederen eller signalet som er beskrevet i WO 90/13646.1 pattedyrcelleuttrykking er pattedyrsignalsekvenser i tillegg til virale, sekretoriske ledere, for eksempel herpes simplex gD-signalet tilgjengelige. The CD20-binding antibody according to the invention can be produced recombinantly, not only directly, but also as a fusion polypeptide with a heterologous polypeptide which is preferably a signal sequence or other polypeptide which has a specific cleavage site at the N-terminus of the mature protein or polypeptide. The heterologous signal sequence chosen is preferably one that is recognized and processed (ie cleaved by a signal peptidase) by the host cell. For prokaryotic host cells that do not recognize and process the native CD20-binding antibody signal sequence, the signal sequence is substituted with a prokaryotic signal sequence selected, for example, from the group of alkaline phosphatase, penicillinase, lpp, or heat-stable enterotoxin-II leaders. For secretion in yeast, the native signal sequence can be substituted with, for example, the yeast invertase leader, the α-factor leader (including the Saccharomyces and Kluyveromyces α-factor leaders) or the acid phosphatase leader, the C. a/6/caHs-glucoamylase leader or the signal described in WO 90/13646.1 mammalian cell expression mammalian signal sequences in addition to viral secretory leaders such as the herpes simplex gD signal are available.

DNA for en slik forløperregion blir ligert i leseramme med DNA som koder for det CD20-bindende antistoffet. DNA for such a precursor region is ligated in reading frame with DNA that codes for the CD20-binding antibody.

( ii) Startstedfor replikasjon(ii) Origin of replication

Både ekspresjonsvektorer og kloningsvektorer inneholder en nukleinsyresekvens som gjør vektoren i stand til å replikere i én eller flere valgte vertceller. I kloningsvektorer er denne sekvensen generelt én som gjør vektoren i stand til å replikere uavhengig av vertens kromosomale DNA og inkluderer startstedet for replikasjon eller autonomt replikerende sekvenser. Slike sekvenser er velkjente for en mengde bakterier, gjær og virus. Startstedet for replikasjon fra plasmidet pBR322 er hensiktsmessig for de fleste gram-negative bakterier, startstedet i 2^-plasmidet er hensiktsmessig for gjær, og ulike startseder i virus (SV40, polyoma, adenovirus, VSV eller BPV) er nyttige for kloningsvektorer i pattedyrceller. Generelt er ikke startstedet for replikasjonskomponenten nødvendig for pattedyrekspresjonsvektorer (startstedet i SV40 kan typisk bli benyttet kun fordi det inneholder den tidlige promotoren). Both expression vectors and cloning vectors contain a nucleic acid sequence that enables the vector to replicate in one or more selected host cells. In cloning vectors, this sequence is generally one that enables the vector to replicate independently of the host's chromosomal DNA and includes the origin of replication or autonomously replicating sequences. Such sequences are well known for a number of bacteria, yeast and viruses. The start site for replication from the plasmid pBR322 is suitable for most Gram-negative bacteria, the start site in the 2^ plasmid is suitable for yeast, and various start sites in viruses (SV40, polyoma, adenovirus, VSV or BPV) are useful for cloning vectors in mammalian cells. In general, the origin of the replication component is not required for mammalian expression vectors (the origin in SV40 can typically be used only because it contains the early promoter).

( iii) Seleksjonsgenkomponent(iii) Selection gene component

Ekspresjonsvektorer og kloningsvektorer kan inneholde et seleksjonsgen som også blir kalt en selekterbar markør. Typiske seleksjonsgener koder for proteiner som (a) overfører resistens for antibiotika eller andre toksiner, for eksempel ampicillin, neomycin, metotreksat ellet tetrasyklin, (b) kompletterer auksotrofiske mangler eller (c) tilfører nødvendige næringsemner som ikke er tilgjengelige fra kompleksmediet, f. eks genet som koder for D-alaninracemase for Bacilli. Expression vectors and cloning vectors can contain a selection gene which is also called a selectable marker. Typical selection genes code for proteins that (a) transfer resistance to antibiotics or other toxins, for example ampicillin, neomycin, methotrexate or tetracycline, (b) complement auxotrophic deficiencies or (c) supply necessary nutrients that are not available from the complex medium, e.g. the gene encoding D-alanine racemase for Bacilli.

Ett eksempel på et seleksjonsskjema benytter et legemiddel for å stoppe veksten av en vertscelle. De cellene som er vellykket transformert med et heterologt gen produserer et protein som overfører legemiddelresistens og som dermed overlever seleksjonsregimet. Eksempler på en slik dominant seleksjon benytter legemidlet neomycin, mykofenolsyre og hygromycin. One example of a selection scheme uses a drug to stop the growth of a host cell. Those cells that are successfully transformed with a heterologous gene produce a protein that confers drug resistance and thus survives the selection regime. Examples of such dominant selection use the drugs neomycin, mycophenolic acid and hygromycin.

Et annet eksempel på passende selekterbare markører for pattedyrceller er de som muliggjør identifiseringen av celler som er kompetente til å ta opp nukleinsyren for det CD20-bindende antistoffet, slik som DHFR, tymidinkinase, metallotionein-I og -II, fortrinnsvis metallotioneingener fra primater, adenosmdeaminase, ornitindekarboksylase osv. Another example of suitable selectable markers for mammalian cells are those which enable the identification of cells competent to take up the nucleic acid for the CD20-binding antibody, such as DHFR, thymidine kinase, metallothionein-I and -II, preferably primate metallothionein genes, adenosm deaminase , ornithine decarboxylase, etc.

For eksempel blir celler som er transformert med DHFR-seleksjonsgenet først identifisert ved å dyrke alle transformantene i et kulturmedium som inneholder metotreksat (Mtx), som er en konkurrerende antagonist av DHFR. En hensiktsmessig vertscelle når villtype-DHFR blir benyttet, er kinesisk hamsterovarie (CHO)-cellelinjen som mangler DHFR-aktivitet (f. eks ATCC CRL-9096). For example, cells transformed with the DHFR selection gene are first identified by growing all the transformants in a culture medium containing methotrexate (Mtx), which is a competitive antagonist of DHFR. An appropriate host cell when wild-type DHFR is used is the Chinese hamster ovary (CHO) cell line lacking DHFR activity (eg, ATCC CRL-9096).

Alternativt kan vertsceller (spesielt villtypeverter som inneholder endogent DHFR) transformert eller ko-transformert med DNA-sekvenser som koder for CD20-bindende antistoff, villtype-DHFR-protein og en annen selekterbar markør, slik som aminoglykosid-3'-fosfotransferase (APH) bli selektert ved cellevekst i medium som inneholder et seleksjonsmiddel for den selekterbare markøren slik som et aminoglykosid-antibiotikum, f. eks. kanamycin, neomycin eller G418. Se U.S. patentskrift nr. 4 965 199. Et nyttig seleksjonsgen for anvendelse i gjær er trpl- genet som foreligger i gjærplasmidet YRp7 (Stinchcomb et al., Nature, 282:39 (1979)). Trpl- genet tilveiebringer en seleksjonsmarkør for en mutant stamme av gjær som mangler evnen til å vokse i tryptofan, for eksempel ATCC nr. 44076 eller PEP4-1. Jones, Genetics 85:12 (1977). Tilstedeværelsen av trpl- lesjonen i gjærvertcellegenomet tilveiebringer dermed et effektivt miljø for å påvise transformasjon ved vekst i fravær av tryptofan. Tilsvarende er Lett2-manglende gjærstammer (ATCC 20 622 eller 38 626) omfattet av kjente plasmider som bærer Let/2-genet. Alternatively, host cells (especially wild-type hosts containing endogenous DHFR) can be transformed or co-transformed with DNA sequences encoding CD20-binding antibody, wild-type DHFR protein and another selectable marker, such as aminoglycoside 3'-phosphotransferase (APH) be selected by cell growth in medium containing a selection agent for the selectable marker such as an aminoglycoside antibiotic, e.g. kanamycin, neomycin or G418. See U.S. patent no. 4 965 199. A useful selection gene for use in yeast is the trpl gene present in the yeast plasmid YRp7 (Stinchcomb et al., Nature, 282:39 (1979)). The trpl gene provides a selection marker for a mutant strain of yeast lacking the ability to grow in tryptophan, such as ATCC No. 44076 or PEP4-1. Jones, Genetics 85:12 (1977). The presence of the trplesion in the yeast host cell genome thus provides an efficient environment for detecting transformation by growth in the absence of tryptophan. Similarly, Lett2-deficient yeast strains (ATCC 20 622 or 38 626) are covered by known plasmids carrying the Let/2 gene.

I tillegg kan vektorer som er avledet fra det sirkulære plasmidet pKDl på 1,6^m bli benyttet for transformasjon av Kluyveromyces- gjær. Alternativt ble et ekspresjons-system for storskalaproduksjon av rekombinant kalvechymosin rapportert for K. lactis. Van den Berg, Bio/Technology, 8:135 (1990). Stabile mulitkopi-ekspresjonsvektorer for utskilling av modent rekombinant humant serumalbumin ved hjelp av industrielle stammer av Kluyveromyces har også blitt tilkjennegjort. Fleer et al., Bio/Technology, 9:968-975 (1991). In addition, vectors derived from the circular plasmid pKD1 of 1.6 µm can be used for transformation of Kluyveromyces yeast. Alternatively, an expression system for large-scale production of recombinant calf chymosin was reported for K. lactis. Van den Berg, Bio/Technology, 8:135 (1990). Stable multicopy expression vectors for the secretion of mature recombinant human serum albumin by industrial strains of Kluyveromyces have also been disclosed. Fleer et al., Bio/Technology, 9:968-975 (1991).

( iv) Promotorkomponent(iv) Promoter component

Ekspresjonvektorer og kloningsvektorer inneholder vanligvis en promotor som blir gjenkjent av vertsorganismen og som er opererbart bundet til nukleinsyren som koder for det CD20-bindende antistoffet. Promotorer som er hensiktsmessige for anvendelse med prokaryote verter, inkluderer phoA-promotoren, P-laktamase og laktosepromotorsystemer, alkalisk fosfatasepromotor, et tryptofan (trp)-promotorsystem og hybridpromotorer, slik som tac-promotoren. Likevel er andre bakterielle promotorer passende. Promotorer til anvendelse i bakterielle systemer vil også inneholde en Shine-Dalgarno (S.D.)-sekvens som er opererbart bundet til DNA som koder for det CD20-bindende antistoffet. Expression vectors and cloning vectors usually contain a promoter which is recognized by the host organism and which is operably linked to the nucleic acid encoding the CD20-binding antibody. Promoters suitable for use with prokaryotic hosts include the phoA promoter, β-lactamase and lactose promoter systems, alkaline phosphatase promoter, a tryptophan (trp) promoter system, and hybrid promoters, such as the tac promoter. Nevertheless, other bacterial promoters are suitable. Promoters for use in bacterial systems will also contain a Shine-Dalgarno (S.D.) sequence operably linked to DNA encoding the CD20-binding antibody.

Promotersekvenser er kjent for eukaryoter. Nesten alle eukaryote gener har en AT-rik region lokalisert omtrent 25 til 30 baser oppstrøms fra setet der transkripsjon blir startet. En annen sekvens som kan bli funnet 70 til 80 baser oppstrøms fra starten av transkripsjon fra mange gener er en CNCAAT-region der N kan være ethvert nukleotid. Ved den 3' enden til de fleste eukaryote gener finnes en AATAAA- sekvens som kan være signalet for påsetningen av poly-A-halen på den 3' enden av den kodende sekvensen. Alle disse sekvensene kan hensiktsmessig bli innsatt i eukaryote ekspresjonsvektorer. Promoter sequences are known for eukaryotes. Almost all eukaryotic genes have an AT-rich region located approximately 25 to 30 bases upstream from the site where transcription is initiated. Another sequence that can be found 70 to 80 bases upstream from the start of transcription from many genes is a CNCAAT region where N can be any nucleotide. At the 3' end of most eukaryotic genes there is an AATAAA sequence which can be the signal for the addition of the poly-A tail to the 3' end of the coding sequence. All of these sequences can conveniently be inserted into eukaryotic expression vectors.

Eksempler på passende promotorsekvenser til anvendelse med gjærverter inkluderer promotorene for 3-fosfoglyseratkinase eller andre glykolytiske enzymer slik som enolase, glyseraldehyd-3-fosfatdehydrogenase, heksokinase, pyruvatdekarboksylase, fosfofruktokinase, glykose-6-fosfatisomerase, 3-fosfoglyseratmutase, pyruvatkinase, triosefosfatisomerase, fosfoglukoseisomerase og glukokinase. Examples of suitable promoter sequences for use with yeast hosts include the promoters for 3-phosphoglycerate kinase or other glycolytic enzymes such as enolase, glyceraldehyde-3-phosphate dehydrogenase, hexokinase, pyruvate decarboxylase, phosphofructokinase, glucose-6-phosphate isomerase, 3-phosphoglycerate mutase, pyruvate kinase, triosephosphate isomerase, phosphoglucose isomerase, and glucokinase.

Andre gjærpromotorer som er induserbare promotorer som har den ytterligere fordelen av at transkripsjon er kontrollert av vekstbetingelser, er promotorregionene for alkoholdehydrogenase-2, isocytokrom-C, sur fosfatase, degraderende enzymer assosiert med nitrogenmetabolisme, metallotionein, glyseraldehyd-3-fosfatdehydrogenase og enzymer som er ansvarlige for maltose- og galaktoseutnyttelse. Hensiktsmessige vektorer og promotorer til anvendelse ved gjæruttrykking er videre beskrevet i EP 73 657. Gjær-enhancere er også fordelaktig benyttet sammen med gjærpromotorer. Other yeast promoters that are inducible promoters that have the additional advantage that transcription is controlled by growth conditions are the promoter regions of alcohol dehydrogenase-2, isocytochrome-C, acid phosphatase, degrading enzymes associated with nitrogen metabolism, metallothionein, glyceraldehyde-3-phosphate dehydrogenase, and enzymes that are responsible for maltose and galactose utilization. Suitable vectors and promoters for use in yeast expression are further described in EP 73 657. Yeast enhancers are also advantageously used together with yeast promoters.

CD20-bindende antistofftranskripsjon fra vektorer i pattedyrvertceller er for eksempel kontrollert av promotorer som er fremskaffet fra genomene til virus slik som polyomavirus, fuglekoppevirus, adenovirus (slik som adenovirus-2), bovint papillomavirus, fuglesarkomvirus, cytomegalovirus, et retrovirus, hepatitt-B-virus og mest foretrukket Simian Virus 40 (SV40), fra heterologe pattedyrpromotorer, for eksempel aktinpromotoren eller en immunoglobulinpromotor, fra varmesjokkpromotorer, gitt at slike promotorer er kompatible med vertcellesystemene. For example, CD20-binding antibody transcription from vectors in mammalian host cells is controlled by promoters derived from the genomes of viruses such as polyomavirus, fowlpox virus, adenovirus (such as adenovirus-2), bovine papillomavirus, avian sarcoma virus, cytomegalovirus, a retrovirus, hepatitis-B- virus and most preferably Simian Virus 40 (SV40), from heterologous mammalian promoters, for example the actin promoter or an immunoglobulin promoter, from heat shock promoters, provided that such promoters are compatible with the host cell systems.

Den tidlige og sene promotoren fra S V40-viruset blir hensiktsmessig fremskaffet som et SV40-restriksjonsfragment som også inneholder virusstartstedet for replikasjon fra S V40. Den hurtige, tidlige promotoren fra humant cytomegalovirus blir hensiktsmessig fremskaffet som et Hm(Un-E-restriksjonsfragment. Et system for uttrykking av DNA i pattedyrverter ved å benytte det bovine papillomaviruset som en vektor er tilkjennegitt i U.S. patentskrift nr. 4 419 446. En modifisering av dette systemet er beskrevet i U.S. patentskrift nr. 4 601 978. Se også Reyes et al., Nature 297:598-601 (1982) om uttrykking av humant P-interferon-cDNA i museceller under kontrollen av en tymiclinkinase-promotor fra herpes simpleksvirus. Alternativt kan den lange, terminale repetisjonen fra Rous Sarcomavirus bli benyttet som promotoren. The early and late promoter from the S V40 virus is conveniently provided as an SV40 restriction fragment which also contains the virus origin of replication from S V40. The rapid early promoter from human cytomegalovirus is conveniently provided as an Hm(Un-E restriction fragment. A system for expressing DNA in mammalian hosts using the bovine papillomavirus as a vector is disclosed in U.S. Patent No. 4,419,446. A modification of this system is described in U.S. Patent No. 4,601,978. See also Reyes et al., Nature 297:598-601 (1982) on expression of human β-interferon cDNA in mouse cells under the control of a thymiclin kinase promoter from herpes simplex virus Alternatively, the long terminal repeat from Rous Sarcomavirus can be used as the promoter.

( v) Enhancerelementkomponent(v) Enhancer element component

Transkripsjon av et DNA som koder for det CD20-bindende antistoffet ifølge oppfinnelsen av høyere eukaryoter blir ofte økt ved å sette inn en enhancersekvens inn i vektoren. Mange enhancersekvenser er nå kjent fra pattedyrgener (globin, elastase, albumin, a-fetoprotein og insulin). Likevel vil man typisk vanligvis benytte en enhancer fra et eukaryot cellevirus. Eksempler inkluderer SV40-enhanseren på den sene siden av startstedet for replikasjon (bp 100-270), den tidlige promotorenhanceren i cytomegalovirus, polyomaenhanceren på den sene siden av startstedet for replikasjon og adeno-virusenhancere. Se også Yaniv, Nature 297:17-18 (1982) om enhancerelementer for aktivering av eukaryote promotorer. Enhanceren kan bli spleiset inn i vektoren på en posisjon 5' eller 3' i forhold til den CD20-bindende antistoffkodende sekvensen, men blir fortrinnsvis lokalisert på et sete 5' fra promotoren. Transcription of a DNA encoding the CD20 binding antibody of the invention by higher eukaryotes is often increased by inserting an enhancer sequence into the vector. Many enhancer sequences are now known from mammalian genes (globin, elastase, albumin, α-fetoprotein and insulin). Nevertheless, one will typically usually use an enhancer from a eukaryotic cell virus. Examples include the SV40 enhancer on the late side of the origin of replication (bp 100-270), the cytomegalovirus early promoter enhancer, the polyoma enhancer on the late side of the origin of replication, and adenovirus enhancers. See also Yaniv, Nature 297:17-18 (1982) on enhancer elements for activation of eukaryotic promoters. The enhancer can be spliced into the vector at a position 5' or 3' relative to the CD20-binding antibody coding sequence, but is preferably located at a site 5' from the promoter.

( vi) Transkripsjonstermineringskomponent(vi) Transcription termination component

Ekspresjonsvektorer som blir benyttet i eukaryote vertceller (gjærceller, soppceller, insektceller, planteceller, dyreceller, menneskeceller eller celler med kjerne fra andre flercellede organismer), vil også inneholde sekvenser som er nødvendige for termineringen av transkripsjon og for å stabilisere mRNA. Slike sekvenser er vanlig tilgjengelige fra de 5' og noen ganger 3' utranslaterte regionene til eukaryote eller virale DNAer eller cDNAer. Disse regionene inneholder nukleotidsegmenter som blir transkribert som polyadenylerte fragmenter i den utranslaterte delen av mRNA som koder for CD20-bindende antistoff. En nyttig transkripsjonstermineringskomponent er den bovine veksthormonpolyadenyleringsregionen, se WO 94/11026 og ekspresjonsvektoren som blir tilkjennegitt der. Expression vectors that are used in eukaryotic host cells (yeast cells, fungal cells, insect cells, plant cells, animal cells, human cells or cells with nuclei from other multicellular organisms) will also contain sequences that are necessary for the termination of transcription and to stabilize mRNA. Such sequences are commonly available from the 5' and sometimes 3' untranslated regions of eukaryotic or viral DNAs or cDNAs. These regions contain nucleotide segments that are transcribed as polyadenylated fragments in the untranslated portion of the mRNA encoding CD20-binding antibody. A useful transcription termination component is the bovine growth hormone polyadenylation region, see WO 94/11026 and the expression vector disclosed therein.

( vii) Seleksjon og transformering av vertceller(vii) Selection and transformation of host cells

Passende vertceller for kloning eller uttrykking av DNA i vektorene her er de prokaryote cellene, gjærcellene eller de høyere eukaryote cellene som er beskrevet ovenfor. Hensiktsmessige prokaryoter for dette formålet inkluderer eubakterier, slik som gram-negative eller gram-positive organismer, for eksempel Enterobacteriaceae slik som Escherichia, for eksempel ii. Coli, Enterobacter, Erwinia, Klebsiella, Proteus, Salmonella, for eksempel Salmonella typhimurium, Serratia, for eksempel Serratia marcescans og Shigella i tillegg til Bacilli slik som B. subtilis og B. licheniformis (for eksempel B. licheniformis 41P tilkjennegitt i DD 266 710 publisert 12. april 1989), Pseudomonas slik som P. aeruginosa og Streptomyces. En foretrukket £.Cø//-klonings-vert er E. Coli 294 (ATCC 31 446), selv om andre stammer slik som E. Coli B, E. Coli X1776 (ATCC 31 537) og E. Coli W3110 (ATCC 27 325) er passende. Disse eksemplene er illustrative heller enn begrensende. Suitable host cells for cloning or expressing DNA in the vectors herein are the prokaryotic cells, yeast cells or the higher eukaryotic cells described above. Suitable prokaryotes for this purpose include eubacteria, such as gram-negative or gram-positive organisms, for example Enterobacteriaceae such as Escherichia, for example ii. Coli, Enterobacter, Erwinia, Klebsiella, Proteus, Salmonella, for example Salmonella typhimurium, Serratia, for example Serratia marcescans and Shigella in addition to Bacilli such as B. subtilis and B. licheniformis (for example B. licheniformis 41P notified in DD 266 710 published April 12, 1989), Pseudomonas such as P. aeruginosa and Streptomyces. A preferred £.Cø// cloning host is E. Coli 294 (ATCC 31 446), although other strains such as E. Coli B, E. Coli X1776 (ATCC 31 537) and E. Coli W3110 (ATCC 27 325) is appropriate. These examples are illustrative rather than limiting.

Fullengdeantistoff, antistoff-fragmenter og antistoff-fusjonsproteiner kan bli produsert i bakerier, spesielt når glykosylerings- og Fc-effektorfunksjon ikke er nødvendig, slik som når det terapeutiske antistoffet er konjungert til et cytotoksisk middel (for eksempel et toksin) og immunkonjugatet i seg selv viser effektivitet i tumorcelle-ødelegging. Fullengdeantistoffer har lengre halveringstid i sirkulasjon. Produksjon i E. Coli er raskere og mer kostnadseffektivt. For uttrykking av antistoff-fragmentet og polypeptidet i bakterier, se for eksempel U.S. 5 648 237 (Carter et al.), U.S. 5 789 199 (Joly et al.) og U.S. 5 840 523 (Simmons et al.) som beskriver translasjonsinitierings-region (TIR) og signalsekvenser for å optimalisere uttrykking og utskilling, der disse patentene er inkorporert her ved referanse. Etter uttrykking blir antistoffet isolert fra Æ.cø/z-cellemasse i en løselig fraksjon og kan bli renset via for eksempel en protein-A-eller -G-kolonne avhengig av isotypen. Endelig rensing kan bli utført på samme måte som prosessen for å rense antistoff uttrykt i for eksempel CHO-celler. Full-length antibody, antibody fragments, and antibody-fusion proteins can be produced in laboratories, especially when glycosylation and Fc effector function are not required, such as when the therapeutic antibody is conjugated to a cytotoxic agent (eg, a toxin) and the immunoconjugate itself shows effectiveness in tumor cell destruction. Full-length antibodies have a longer half-life in circulation. Production in E. Coli is faster and more cost-effective. For expression of the antibody fragment and polypeptide in bacteria, see, for example, U.S. Pat. 5,648,237 (Carter et al.), U.S. Pat. 5,789,199 (Joly et al.) and U.S. Pat. 5,840,523 (Simmons et al.) which describes translation initiation region (TIR) and signal sequences to optimize expression and secretion, these patents being incorporated herein by reference. After expression, the antibody is isolated from Æ.cø/z cell mass in a soluble fraction and can be purified via, for example, a protein A or G column depending on the isotype. Final purification can be carried out in the same way as the process for purifying antibody expressed in, for example, CHO cells.

I tillegg til prokaryoter er eukaryote mikrober slik som filamentøse sopper eller gjær hensiktsmessige klonings- eller uttrykkingsverter for CD20-bindendeantistoff-kodende vektorer. Saccharomyces cerevisiae eller vanlig bakegjær er den mest vanlig benyttede blant lavere eukaryote vertsrnikroorganismer. Likevel er et antall andre familier, arter og stammer lett tilgjengelige og nyttige her, slik som Schizosaccharomyces pombe, Kluyveromyces- verter slik som for eksempel K. lactis, K. fragilis (ATCC 12 424), K. bulgaricus (ATCC 16 045), K. wickeramii (ATCC 24 178), K. waltii (ATCC 56 500), K. drosophilarum (ATCC 36 906), K. thermotolerans og K. marxianus, yarrowia (EP 402 226), Pichiapastoris (EP 183 070), Candida, Trichoderma reesia (EP 244 234), Neurospora crassa, Schwanniomyces slik som Schwanniomyces occidentalis og filamentøse sopper slik som for eksempel Neurospora, Penicillium, Tolypocladium og Aspergillus- verter slik som A. nidulans og A. niger. In addition to prokaryotes, eukaryotic microbes such as filamentous fungi or yeast are suitable cloning or expression hosts for CD20-binding antibody-encoding vectors. Saccharomyces cerevisiae or common baker's yeast is the most commonly used among lower eukaryotic host microorganisms. Nevertheless, a number of other families, species and strains are readily available and useful herein, such as Schizosaccharomyces pombe, Kluyveromyces hosts such as, for example, K. lactis, K. fragilis (ATCC 12 424), K. bulgaricus (ATCC 16 045), K. wickeramii (ATCC 24 178), K. waltii (ATCC 56 500), K. drosophilarum (ATCC 36 906), K. thermotolerans and K. marxianus, yarrowia (EP 402 226), Pichiapastoris (EP 183 070), Candida , Trichoderma reesia (EP 244 234), Neurospora crassa, Schwanniomyces such as Schwanniomyces occidentalis and filamentous fungi such as for example Neurospora, Penicillium, Tolypocladium and Aspergillus hosts such as A. nidulans and A. niger.

Passende vertceller for uttrykkingen av glykosylerte CD20-bindende antistoffer er avledet fra multicellulære organismer. Eksempler på invertebratceller inkluderer planteceller og insektceller. Utallige baculovirusstarnmer og varianter og tilsvarende valgfrie insektsvertceller fra verter slik som Spodoptera frugiperda (sommerfugllarve), Åedes aegypti (mygg), Åedes albopictus (mygg), Drosophila melanogaster (bananflue) og Bombyx mori har blitt identifisert. En mengde virusstarnmer for transfeksjon er allment tilgjengelige, for eksempel L-l-varianten avAutographa californica NPV og Bm-5-stammen av Bombyx mori NPV, og slike virus kan bli benyttet som viruset her i henhold til foreliggende oppfinnelse, spesielt for transfeksjon av Spodoptera frigiperda- celler. Suitable host cells for the expression of glycosylated CD20-binding antibodies are derived from multicellular organisms. Examples of invertebrate cells include plant cells and insect cells. Countless baculovirus strains and variants and corresponding insect facultative host cells from hosts such as Spodoptera frugiperda (butterfly caterpillar), Åedes aegypti (mosquito), Åedes albopictus (mosquito), Drosophila melanogaster (banana fly) and Bombyx mori have been identified. A number of virus strains for transfection are widely available, for example the L-1 variant of Autographa californica NPV and the Bm-5 strain of Bombyx mori NPV, and such viruses can be used as the virus here according to the present invention, especially for transfection of Spodoptera frigiperda- cells.

Plantecellekulturer av bomull, mais, potet, soyabønne, petunia, tomat og tobakk kan også bli benyttet som verter. Plant cell cultures of cotton, maize, potato, soybean, petunia, tomato and tobacco can also be used as hosts.

Likevel har interessen vært størst for vertebratceller og propagering av vertebratceller i kultur (vevskultur) har blitt en rutinemessig prosedyre. Eksempler på passende pattedyrvertcellelinjer er apenyre-CVl-linjen transformert med SV40 (COS-7, ATCC CRL 1651), human embryonyrelinje (293 eller 293-celler subklonet for vekst i suspensjonskultur, Graham et al., J. Gen Virol. 36:59 (1977)), babyhamsternyreceller (BHK, ATCC CCL 10), kinesiske hamsterovarieceller/-DHFR (CHO, Urlaub et al., Proe. Nati. Acad. Sei. USA 77:4216 (1980)), musesertoliceller (TM4, Mather, Biol. Reprod. 23:243-251 (1980), apenyreceller (CV1 ATCC CCL 70), nyreceller fra afrikansk grønnape (VERO-76, ATCC CRL-1587), humane livmorhalskarsinomceller (HELA, ATCC CCL 2), hundenyreceller (MDCK, ATCC CCL 34), bøffelrotteleverceller (BRL3A, AATCC CRL 1442), humane lungeceller (W138, ATCC CCL 75), humane leverceller (Hep G2, HB 8065), musebrysttumor (MMT 060562, ATCC CCL51), TRI-celler (Mather et al., Annals N.Y. Acad, Sei. 383:44-68 (1982)), MRC 5-celler, FS4-celler og en human hepatomlinje (Hep G2). Nevertheless, interest has been greatest in vertebrate cells and the propagation of vertebrate cells in culture (tissue culture) has become a routine procedure. Examples of suitable mammalian host cell lines are the monkey kidney CV1 line transformed with SV40 (COS-7, ATCC CRL 1651), human embryonic kidney line (293 or 293 cells subcloned for growth in suspension culture, Graham et al., J. Gen Virol. 36:59 (1977)), baby hamster kidney cells (BHK, ATCC CCL 10), Chinese hamster ovary cells/-DHFR (CHO, Urlaub et al., Proe. Nati. Acad. Sei. USA 77:4216 (1980)), mouse Sertoli cells (TM4, Mather, Biol. Reprod. 23:243-251 (1980), monkey kidney cells (CV1 ATCC CCL 70), African green monkey kidney cells (VERO-76, ATCC CRL-1587), human cervical carcinoma cells (HELA, ATCC CCL 2), dog kidney cells (MDCK, ATCC CCL 34), buffalo rat liver cells (BRL3A, AATCC CRL 1442), human lung cells (W138, ATCC CCL 75), human liver cells (Hep G2, HB 8065), mouse mammary tumor (MMT 060562, ATCC CCL51), TRI cells (Mather et al ., Annals N.Y. Acad, Sci. 383:44-68 (1982)), MRC 5 cells, FS4 cells and a human hepatoma line (Hep G2).

Vertceller blir transformert med de ovenfor beskrevne ekspresjon- eller kloningsvektorer for CD20-bindende antistoffproduksjon og dyrket i hensiktsmessig nærings-medier, modifisert hensiktsmessig for å indusere promotorer, selektere transformanter eller amplifisere genene som koder for de ønskede sekvensene. Host cells are transformed with the above-described expression or cloning vectors for CD20-binding antibody production and cultured in appropriate nutrient media, modified appropriately to induce promoters, select transformants or amplify the genes encoding the desired sequences.

( viii) Dyrking av vertcellene(viii) Cultivation of the host cells

Vertcellene som blir benyttet til å produsere det CD20-bindende antistoffet ifølge denne oppfinnelsen kan bli dyrket i en mengde ulike medier. Kommersielt tilgjengelige medier slik som Ham's F10 (Sigma), Minimalt Essensielt Medium ((MEM), (Sigma), RPMI-1640 (Sigma) og Dulbecco's Modified Eagle's Medium ((DMEM), Sigma) er hensiktsmessige for å dyrke vertcellene. I tillegg kan ethvert av mediene som er beskrevet i Ham et al., Meth. Enz. 58:44 (1979), Barnes et al., Anal. Biochem. 102:255 (1980), U.S. patentskrift nr. 4 767 704, 4 657 866, 4 927 762, 4 560 655 eller 5 122 469, WO 90/03430, WO 87/00195 eller U.S. patent Re. 30 985 blir benyttet som kulturmedier for vertcellene. Ethvert av disse mediene kan bli supplert som nødvendig med hormoner og/eller andre vekstfaktorer (slik som insulin, transferrin eller epidermal vekstfaktor), salter (slik som natriumklorid, kalsium, magnesium og fosfat), buffere (slik som HEPES), nukleotider (slik som adenosin og tymidin), antibiotika (slik som GENTAMYCIN-legemiddel), sporstoffer (definert som uorganiske forbindelser som vanligvis foreligger ved sluttkonsentrasjoner i mikromolarområdet) og glukose eller en tilsvarende energi-kilde. Alle andre nødvendige tilsetninger kan også bli inkludert i hensiktsmessige konsentrasjoner som vil være kjent for fagfolk på området. Dyrkningsbeitngelsene, slik som temperatur, pH og lignende, er de som tidligere er benyttet for vertcellen som er valgt for uttrykking og vil være åpenbare for fagfolk på området. The host cells which are used to produce the CD20-binding antibody according to this invention can be cultured in a number of different media. Commercially available media such as Ham's F10 (Sigma), Minimal Essential Medium ((MEM), (Sigma), RPMI-1640 (Sigma), and Dulbecco's Modified Eagle's Medium ((DMEM), Sigma) are suitable for culturing the host cells. In addition can any of the media described in Ham et al., Meth. Enz. 58:44 (1979), Barnes et al., Anal. Biochem. 102:255 (1980), U.S. Patent Nos. 4,767,704, 4,657 866, 4,927,762, 4,560,655, or 5,122,469, WO 90/03430, WO 87/00195, or U.S. Patent Re. 30,985 are used as culture media for the host cells.Either of these media may be supplemented as necessary with hormones and/or or other growth factors (such as insulin, transferrin, or epidermal growth factor), salts (such as sodium chloride, calcium, magnesium, and phosphate), buffers (such as HEPES), nucleotides (such as adenosine and thymidine), antibiotics (such as GENTAMYCIN drug ), trace substances (defined as inorganic compounds that are usually present at final concentrations in the micromolar range) o g glucose or a similar energy source. Any other necessary additives may also be included in appropriate concentrations that will be known to those skilled in the art. The culture conditions, such as temperature, pH and the like, are those previously used for the host cell selected for expression and will be obvious to those skilled in the art.

( ix) Rensing av antistoff(ix) Purification of antibody

Når rekombinante teknikker blir benyttet, kan antistoffet bli produsert intracellulært i det periplasmiske rommet eller blir direkte utskilt i mediet. Hvis antistoffet blir produsert intracellulært, blir som et første trinn det partikulære avfallet, enten vertceller eller lyserte fragmenter, fjernet, for eksempel ved sentrifugering eller ultrafiltrering. Carter et al. Bio/Technology 10:163-167 (1992) beskriver en prosedyre for å isolere antistoffer som er utskilt i det periplasmiske rommet i E. Coli. Kort fortalt blir celle-blanding tint i nærvær av natriumacetat (pH 3,5), EDTA og fenylmetylsulfonylfluorid (PMSF) i løpet av omtrent 30 minutter. Celleavfall kan bli fjernet ved hjelp av sentrifugering. Der antistoffet blir utskilt i mediet, blir generelt supernatanter fra et slikt uttrykkingssystem først konsentrert ved å benytte et allment tilgjengelig proteinkon-sentrasjonsfilter, for eksempel en Amicon- eller Millipore-Pellicon-ultiafiltieringsenhet. En proteaseinhibitor slik som PMSF kan bli inkludert i ethvert av de tidligere trinnene for å inhibere proteolyse, og antibiotika kan bli inkludert for å forhindre veksten av skadelige forurensninger. When recombinant techniques are used, the antibody can be produced intracellularly in the periplasmic space or is directly secreted into the medium. If the antibody is produced intracellularly, as a first step the particulate debris, either host cells or lysed fragments, is removed, for example by centrifugation or ultrafiltration. Carter et al. Bio/Technology 10:163-167 (1992) describes a procedure for isolating antibodies secreted into the periplasmic space of E. Coli. Briefly, cell mixture is thawed in the presence of sodium acetate (pH 3.5), EDTA, and phenylmethylsulfonyl fluoride (PMSF) over approximately 30 minutes. Cell waste can be removed by centrifugation. Where the antibody is secreted into the medium, generally supernatants from such an expression system are first concentrated using a commonly available protein concentration filter, for example an Amicon or Millipore-Pellicon ultrafiltration unit. A protease inhibitor such as PMSF may be included in any of the previous steps to inhibit proteolysis, and antibiotics may be included to prevent the growth of harmful contaminants.

Antistoffpreparatet som er fremstilt fra cellene, kan bli renset ved for eksempel å benytte hydroksylapatittkromatografi, gelelektroforese, dialyse og affinitetskromatografi, der affinitetskromatografi er den foretrukne renseteknikken. Hensiktsmessigheten for protein-A som en affinitetsligand avhenger av typen og isotypen av ethvert immunoglobulin-Fc-domene som foreligger i antistoffet. Protein-A kan bli benyttet til å rense antistoffer som er basert på humane yl-, y2- eller y4-tungkjeder (Lindmark et al., J. Immunol. Meth. 62:1-13 (1983)). Protein-G er anbefalt for alle museisotyper og for human y3 (Guss et al., EMBO J. 5:15671575 (1986)). Matriksen som affinitetsliganden blir koblet på er oftest agarose, men andre matrikser er tilgjengelige. Mekanisk stabile matrikser slik som kontrollert poreglass eller poly(styrendivinyl)benzen tillater raskere strørnningshastigheter og kortere prosesseringstider enn som kan bli oppnådd med agarose. Der hvor antistoffet omfatter et CH3-domene, er Bakerbond ABX-resinet (J. T. Baker, Phillipsburg, NJ) nyttig for rensing. Andre teknikker for proteinrensing, slik som fraksjonering på en ionebytterkolonne, etanolpresipitering, reversfase-HPLC, kromatografi på silika, kromatografi på heparin-SEPHAROSE, kromatografi på et anion-eller kationbytterresin (slik som en polyaspartatsyrekolonne), kromatofokusering, SDS-PAGE og ammoniumsulfatpresipitering er også tilgjengelig avhengig av antistoffet som skal bli gjenvunnet. The antibody preparation produced from the cells can be purified by, for example, using hydroxylapatite chromatography, gel electrophoresis, dialysis and affinity chromatography, where affinity chromatography is the preferred purification technique. The suitability of protein A as an affinity ligand depends on the type and isotype of any immunoglobulin Fc domain present in the antibody. Protein-A can be used to purify antibodies based on human γ, γ2 or γ4 heavy chains (Lindmark et al., J. Immunol. Meth. 62:1-13 (1983)). Protein-G is recommended for all mouse isotypes and for human γ3 (Guss et al., EMBO J. 5:15671575 (1986)). The matrix to which the affinity ligand is attached is most often agarose, but other matrices are available. Mechanically stable matrices such as controlled pore glass or poly(styrenedivinyl)benzene allow faster solidification rates and shorter processing times than can be achieved with agarose. Where the antibody comprises a CH3 domain, the Bakerbond ABX resin (J.T. Baker, Phillipsburg, NJ) is useful for purification. Other techniques for protein purification, such as fractionation on an ion-exchange column, ethanol precipitation, reverse-phase HPLC, chromatography on silica, chromatography on heparin-SEPHAROSE, chromatography on an anion- or cation-exchange resin (such as a polyaspartic acid column), chromatofocusing, SDS-PAGE, and ammonium sulfate precipitation are also available depending on the antibody to be recovered.

Etter ethvert forutgående rensetrinn kan blandingen som omfatter antistoffet av interesse og forurensninger bli utsatt for lav-pH-hydrofobkromatografi ved å benytte en elueringsbuffer ved en pH mellom omtrent 2,5-4,5, foretrukket utført ved lave saltkonsen-trasjoner (for eksempel fra omtrent 0-0,25 M salt). After any preceding purification step, the mixture comprising the antibody of interest and impurities may be subjected to low pH hydrophobic chromatography using an elution buffer at a pH between about 2.5-4.5, preferably carried out at low salt concentrations (eg from approximately 0-0.25 M salt).

Antistoffkon j ugaterAntibody conjugates

Antistoffet kan bli konjugert til et cytotoksisk middel slik som et toksin eller en radioaktiv isotop. I visse utførelsesformer er toksiner calicheamicin, et maytansinoid, en dolastatin, auristatin-E og analoger eller derivater derav foretrukket. The antibody can be conjugated to a cytotoxic agent such as a toxin or a radioactive isotope. In certain embodiments, toxins calicheamicin, a maytansinoid, a dolastatin, auristatin-E, and analogs or derivatives thereof are preferred.

Foretrukne legemidler/toksiner inkluderer DNA-skadende midler, inhibitorer av milo-otubulipolymerisering eller depolymerisering og antimetabolitter. Foretrukne klasser av cytoksiske midler inkluderer for eksempel enzyminhibitorene slik som dihydrofolat-reduktaseinhibitorer og tymidylatsyntaseinhibitorer, DNA-interkaleringsmidler, DNA-kløyvere, topoisomeraseinhibitorer, antrasyklinfamilien av legemidler, vincalegemidlene, mitomycinene, bleomycinene, de cytotoksiske nukleosidene, pteridinfamihen av legemidler, diynenene, podofyllotoksinene og differensieringsinduserere. Spesielt nyttige medlemmer av disse klassene inkluderer for eksempel metotreksat, metopterin, diklormetotreksat, 5-fluoruracil, 6-merkaptopurin, cytosinarabinosid, melfalan, leurosin, leurosidein, aktinomycin, daunorubicin, doksorubicin, N-(5,5-diacetoksypentyl)doksorubicin, morfolino-doksorubicin, l-(2-kloretyl), 1,2-dimetansulfonylhydrazid, N - acetylspermidin, aminopterinmetopterin, esperamicin, mitomycin-C, mitomycin-A, aktinomycin, bleomycin, karminomycin, aminopterin, tallysomycin, podofyllotoksin og podofyllotoksinderivater slik som etopsid eller etopsidfosfat, vinblastin, vinkristin, vindesin, taksol, taksotere, retinolsyre, smørsyre, N -acetylspermidin, kamptotecin, cahcheamicin, bryostatiner, cefalostatiner, ansamitocin, actosin, maytansinoider slik som DM-1, maytansin, maytansinol, N-desmetyl-4,5-desepoksymaytansinol, C-19-deklor-maytansinol, C-20-hydroksymaytansinol, C-20-demetoksymaytansinol, C-9-SH-maytansinol, C-14-alkoksymetylmaytansinol, C-14-hydroksy- eller acetyloksymetyl- maytansinol, C-15-hy(koksy/acetyloksymaytansinol, C-15-metoksymaytansinol, C-18-N-demetylmaytansinol og 4,5-deoksymaitansinol, auristatiner slik som auristatin E, M, PHE og PE, dolostatiner slik som dolostatin-A, dolostatin-B, dolostatin-C, dolostatin-D, dolostatin-E (20-epi og 11-epi), dolostatin-G, dolostatin-H, dolostatin-I, dolostatin-1, dolostatin-2, dolostatin-3, dolostatin-4, dolostatin-5, dolostatin-6, dolostatin-7, dolostatin-8, dolostatin-9, dolostatin-10, deo-dolostatin-10, dolostatin-11, dolostatin-12, dolostatin-13, dolostatin-14, dolostatin-15, dolostatin-16, dolostatin-17 og dolostatin-18, cefalostatiner slik som cefalostatin-1, cefalostatin-2, cefalostatin-3, cefalostatin-4, cefalostatin-5, cefalostatin-6, cefalostatin-7,25'-epi-cefalostatin-7, 20-epi-cefalostatin-7, cefalostatin-8, cefalostatin-9, cefalostatin-10, cefalostatin-11, cefalostatin-12, cefalostatin-13, cefalostatin-14, cefalostatin-15, cefalostatin-16, cefalostatin-17, cefalostatin-18 og cefalostatin-19. Preferred drugs/toxins include DNA-damaging agents, inhibitors of myotubule polymerization or depolymerization, and antimetabolites. Preferred classes of cytotoxic agents include, for example, the enzyme inhibitors such as dihydrofolate reductase inhibitors and thymidylate synthase inhibitors, DNA intercalating agents, DNA cleavers, topoisomerase inhibitors, the anthracycline family of drugs, the vincal drugs, the mitomycins, the bleomycins, the cytotoxic nucleosides, the pteridine family of drugs, the diynenes, the podophyllotoxins, and differentiation inducers . Particularly useful members of these classes include, for example, methotrexate, metopterin, dichlormethotrexate, 5-fluorouracil, 6-mercaptopurine, cytosine arabinoside, melphalan, leurosine, leurosidein, actinomycin, daunorubicin, doxorubicin, N-(5,5-diacetoxypentyl)doxorubicin, morpholino- doxorubicin, l-(2-chloroethyl), 1,2-dimethansulfonylhydrazide, N - acetylspermidine, aminopterin metopterin, esperamycin, mitomycin-C, mitomycin-A, actinomycin, bleomycin, carminomycin, aminopterin, tallysomycin, podophyllotoxin and podophyllotoxin derivatives such as etopside or etopside phosphate , vinblastine, vincristine, vindesine, taxol, taxotes, retinoic acid, butyric acid, N -acetylspermidine, camptothecin, cahcheamicin, bryostatins, cephalostatins, ansamitocin, actosin, maytansinoids such as DM-1, maytansine, maytansinol, N-desmethyl-4,5- desepoxymaytansinol, C-19-dechloro-maytansinol, C-20-hydroxymaytansinol, C-20-demethoxymaytansinol, C-9-SH-maytansinol, C-14-alkoxymethylmaytansinol, C-14-hydroxy- or acetyloxy methylmaytansinol, C-15-hy(oxy/acetyloxymaytansinol, C-15-methoxymaytansinol, C-18-N-demethylmaytansinol and 4,5-deoxymaytansinol, auristatins such as auristatin E, M, PHE and PE, dolostatins such as dolostatin -A, dolostatin-B, dolostatin-C, dolostatin-D, dolostatin-E (20-epi and 11-epi), dolostatin-G, dolostatin-H, dolostatin-I, dolostatin-1, dolostatin-2, dolostatin- 3, dolostatin-4, dolostatin-5, dolostatin-6, dolostatin-7, dolostatin-8, dolostatin-9, dolostatin-10, deo-dolostatin-10, dolostatin-11, dolostatin-12, dolostatin-13, dolostatin- 14, dolostatin-15, dolostatin-16, dolostatin-17 and dolostatin-18, cephalostatins such as cephalostatin-1, cephalostatin-2, cephalostatin-3, cephalostatin-4, cephalostatin-5, cephalostatin-6, cephalostatin-7,25 '-epi-cephalostatin-7, 20-epi-cephalostatin-7, cephalostatin-8, cephalostatin-9, cephalostatin-10, cephalostatin-11, cephalostatin-12, cephalostatin-13, cephalostatin-14, cephalostatin-15, cephalostatin- 16, cephalostatin-17, cephalostatin-18 and cephalostatin -19.

Maytansinoider er mitotiske inhibitorer som virker ved å inhibere tubulinpoly-merisering. Maytansin ble først isolert fra den øst-afrikanske busken Maytenus serrata (U.S. Patentskrift nr. 3 896 111). Etter hvert ble det oppdaget at visse mikrober også produserer maytansinoider, slik som maytansinol og C-3-maytansinolestere (U.S. patentskrift nr. 4 151 042). Syntetisk maytansinol og derivater og analoger derav er for eksempel tilkjennegitt i U.S. patentskrift nr. 4 137 230, 4 248 870, 4 256 746, 4 260 608, 4 265 814, 4 294 757, 4 307 016, 4 308 268, 4 308 269, 4 309 428, 4 313 946, 4 315 929, 4 317 821, 4 322 348, 4 331 598, 4 361 650, 4 364 866, 4 424 219, 4 450 254, 4 362 663 og 4 371 533, der innholdet i disse herved er inkorporert ved referanse. Maytansinoids are mitotic inhibitors that work by inhibiting tubulin polymerisation. Maytansin was first isolated from the East African shrub Maytenus serrata (U.S. Patent No. 3,896,111). Eventually, it was discovered that certain microbes also produce maytansinoids, such as maytansinol and C-3 maytansinole esters (U.S. Patent No. 4,151,042). Synthetic maytansinol and derivatives and analogs thereof are disclosed, for example, in U.S. Pat. patent document no. 4 137 230, 4 248 870, 4 256 746, 4 260 608, 4 265 814, 4 294 757, 4 307 016, 4 308 268, 4 308 269, 4 309 428, 4 313 915, 4 9 , 4 317 821, 4 322 348, 4 331 598, 4 361 650, 4 364 866, 4 424 219, 4 450 254, 4 362 663 and 4 371 533, the contents of which are hereby incorporated by reference.

Maytansin og maytansinoider har blitt konjugert til antistoffer som spesifikt binder til tumorcelleantigener. Immunkonjugater som inneholder maytansinoider og deres terapeutiske anvendelse er for eksempel tilkjennegitt i U.S. patentskrift nr. 5 208 020, 5 416 064 og i europeisk patent EP 0 425 235 Bl, der innholdet i disse er inkorporert ved referanse her. Liu et al. Proe. Nati. Acad. Sei. USA 93:8618-8623 (1996) beskriver immunkonjugater som omfatter et maytansinoid betegnet DM1 bundet til det monoklonale antistoffet C242 som er rettet mot human tykktarmskreft. Konjugatet ble funnet å være svært cytotoksisk mot dyrkede tykktarmkreftceller og viste antitumoraktivitet i en in v/vo-tumorvekstanalyse. Chari et al. Cancer Research 52:127-131 (1992) beskriver immunkonjugater der et maytansinoid ble konjugert via en (hsulfi(llinker til det murine antistoffet A7 som binder til et antigen på humane tyldctarrnkreftcellelinjer eller til et annet murint monoklonalt antistoff TA. 1 som binder HER-2/wett-onkogenet. Maytansine and maytansinoids have been conjugated to antibodies that specifically bind to tumor cell antigens. Immunoconjugates containing maytansinoids and their therapeutic use are disclosed, for example, in U.S. Pat. patent no. 5 208 020, 5 416 064 and in European patent EP 0 425 235 B1, the contents of which are incorporated by reference here. Liu et al. Pro. Nati. Acad. Pollock. USA 93:8618-8623 (1996) describes immunoconjugates comprising a maytansinoid designated DM1 bound to the monoclonal antibody C242 directed against human colon cancer. The conjugate was found to be highly cytotoxic against cultured colon cancer cells and showed antitumor activity in an in v/vo tumor growth assay. Chari et al. Cancer Research 52:127-131 (1992) describes immunoconjugates in which a maytansinoid was conjugated via a (hsulfi(linker) to the murine antibody A7 which binds to an antigen on human ovarian cancer cell lines or to another murine monoclonal antibody TA. 1 which binds HER- 2/wett oncogene.

Det eksisterer mange koblingsgrupper som er kjent på fagområdet for å fremstille antistoff-maytansinoidkonjugater, inkludert for eksempel de som er tilkjennegitt i U.S. patentskrift nr. 5 208 020 eller EP-patent 0 425 235 Bl og Chari et al. Cancer Research 52: 127-131 (1992). Koblingsgruppene inkluderer disulfidgrupper, tioetergrupper, syrelabile grupper, fotolabile grupper, peptidaselabile grupper eller esteraselabile grupper, som tilkjennegitt i de ovenfor gitte patentene, disulfid- og tioetergrupper er foretrukket. There are many linkers known in the art for making antibody-maytansinoid conjugates, including, for example, those disclosed in U.S. Pat. patent document no. 5 208 020 or EP patent 0 425 235 Bl and Chari et al. Cancer Research 52: 127-131 (1992). The linking groups include disulfide groups, thioether groups, acid-labile groups, photolabile groups, peptidaselabile groups or esteraselabile groups, as disclosed in the above-given patents, disulfide and thioether groups being preferred.

Konjugater av antistoffet og maytansinoidet kan bli fremstilt ved å benytte en mengde bifunksjonelle proteinkoblende midler, slik som N-suksinimidyl-3-(2-pyridylditio)propionat (SPDP), suksinimidyl-4-(N-maleimidometyl)sykloheksan-1-karboksylat, iminotiolan (IT), bifunksjonelle derivater av imidoestere (slik som dimetyl-adipimidat HCL), aktive estere (slik som (hsuksinimidylsuberat), aldehyder (slik som glutaraldehyd), bis-azidoforbindelser (slik som bis(p-azidobenzoyl)heksandiamin), bis-diazoniumderivater (slik som bis-(p-diazoniumbenzoyl)-etylendiamin), diisocyanater (slik som toluen 2,6-diisocyanat) og bis-aktive fluorforbindelser (slik som l,5-difluor-2,4-(linitrobenzen). Spesielt foretrukne koblingsmidler inkluderer N-suksinimidyl-3-(2-pyridyltio)propionat (SPDP) (Carlsson et al. Biochem. J. 173:723-737 (1978)) og N-suksinimidyl-4-(2-pyridyltio)pentanoat (SPP) for å tilveiebringe en disulfidkobling. Conjugates of the antibody and the maytansinoid can be prepared by using a variety of bifunctional protein coupling agents, such as N-succinimidyl-3-(2-pyridyldithio)propionate (SPDP), succinimidyl-4-(N-maleimidomethyl)cyclohexane-1-carboxylate, iminothiolan (IT), bifunctional derivatives of imidoesters (such as dimethyl adipimidate HCL), active esters (such as (hsuccinimidyl suberate), aldehydes (such as glutaraldehyde), bis-azido compounds (such as bis(p-azidobenzoyl)hexanediamine), bis -diazonium derivatives (such as bis-(p-diazoniumbenzoyl)-ethylenediamine), diisocyanates (such as toluene 2,6-diisocyanate) and bis-active fluorine compounds (such as 1,5-difluoro-2,4-(linitrobenzene). In particular preferred coupling agents include N-succinimidyl-3-(2-pyridylthio)propionate (SPDP) (Carlsson et al. Biochem. J. 173:723-737 (1978)) and N-succinimidyl-4-(2-pyridylthio)pentanoate ( SPP) to provide a disulfide bond.

Linkeren kan bli koblet til maytansinoidmolekylet på ulike posisjoner, avhengig av typen av kobling. For eksempel kan en esterkobling bli dannet ved reaksjon med en hydroksylgruppe ved å benytte konvensjonelle koblmgsteknikker. Reaksjonen kan forekomme på C-3-posisjonen som har en hydroksylgruppe, C-14-posisjonen modifisert med hydroksymetyl, C-15-posisjonen modifisert med en hydroksylgruppe og C-20-posisjonen som har en hydroksylgruppe. I en foretrukket utførelsesform blir koblingen dannet på C-3-posisjonen av maytansinol eller en maytansinolanalog. The linker can be connected to the maytansinoid molecule at different positions, depending on the type of connection. For example, an ester linkage can be formed by reaction with a hydroxyl group using conventional coupling techniques. The reaction can occur at the C-3 position having a hydroxyl group, the C-14 position modified with hydroxymethyl, the C-15 position modified with a hydroxyl group, and the C-20 position having a hydroxyl group. In a preferred embodiment, the linkage is formed at the C-3 position of maytansinol or a maytansinol analog.

CalicheamicinCalicheamicin

Et annet immunkonjugat av interesse omfatter et CD-20-bindende antistoff konjugert til ett eller flere calicheamicinmolekyler. Calicheamicinfamillien av antibiotika er i stand til å produsere dobbelttrådede DNA-brudd ved subpikomolare konsentrasjoner. For fremstilling av konjugater av calicheamicinfamilien, se U.S. patentskrift nr. 5 712 374, 5 714 586, 5 739 116, 5 767 285, 5 770 701, 5 770 710, 5 773 001, 5 877 296 (alle tilhørende American Cyanamid Company). Strukturelle analoger av calicheamicin som kan bli benyttet, inkluderer, men er ikke begrenset til, y/, o^<1>, a3<!>, N-acetyl-y/, PSAG og 2<1>!(Hinman et al. Cancer Research 53:3336-3342 (1993), Lode et al. Cancer Research 58:2925-2928 (1998) og de tidligere nevnte U.S. patentskriftene tilhørende American Cyanamid). Et annet antitumorlegemiddel som antistoffet kan bli konjugert med, er QFA som er et antifolat. Både calicheamicin og QFA har intracellulære seter der de virker og krysser ikke plasmamembranen lett. Det cellulære opptaket av disse midlene via antistoffmediert internalisering øker derfor sterkt deres cytotoksiske effekter. Another immunoconjugate of interest comprises a CD-20 binding antibody conjugated to one or more calicheamicin molecules. The calicheamicin family of antibiotics is capable of producing double-stranded DNA breaks at subpicomolar concentrations. For the preparation of conjugates of the calicheamicin family, see U.S. Pat. Patent No. 5,712,374, 5,714,586, 5,739,116, 5,767,285, 5,770,701, 5,770,710, 5,773,001, 5,877,296 (all belonging to the American Cyanamid Company). Structural analogs of calicheamicin that may be used include, but are not limited to, y/, o^<1>, a3<!>, N-acetyl-y/, PSAG, and 2<1>! (Hinman et al. Cancer Research 53:3336-3342 (1993), Lode et al. Cancer Research 58:2925-2928 (1998) and the aforementioned U.S. patents to American Cyanamid). Another antitumor drug with which the antibody can be conjugated is QFA which is an antifolate. Both calicheamicin and QFA have intracellular sites of action and do not readily cross the plasma membrane. The cellular uptake of these agents via antibody-mediated internalization therefore strongly increases their cytotoxic effects.

Radioaktive isotoperRadioactive isotopes

For selektiv ødeleggelse av turomen kan antistoffet omfatte et svært radioaktivt atom. En mengde radioaktive isotoper er tilgjengelige for produksjonen av radio-konjugerte anti-CD-20-antistoffer. Eksempler inkluderer At211,1<13>1,1125, Y9<0>, Re<186>, Re<188>, Sm , , P , Pb og radioaktive isotoper av Lu. Når konjugatet blir benyttet til diagnose, kan det omfatte et radioaktivt atom for scintegrafiske undersøkelser, for eksempel tc<99m>eller I<123>eller et spinnmerke for kjernemagnetisk resonans (NMR)-synliggjøring, (også kjent som magnetisk resonanssynliggjøring, rnri), slik som jod-123 igjen, jod-131, indium-111, fluor-19, karbon-13, nitrogen-15, oksygen-17, gadolinium, mangan eller jern. For selective destruction of the turome, the antibody may comprise a highly radioactive atom. A variety of radioactive isotopes are available for the production of radio-conjugated anti-CD-20 antibodies. Examples include At211,1<13>1,1125, Y9<0>, Re<186>, Re<188>, Sm , , P , Pb and radioactive isotopes of Lu. When the conjugate is used for diagnosis, it may include a radioactive atom for scintigraphic examinations, for example tc<99m>or I<123>, or a spin label for nuclear magnetic resonance (NMR) imaging, (also known as magnetic resonance imaging, rnri), such as iodine-123 again, iodine-131, indium-111, fluorine-19, carbon-13, nitrogen-15, oxygen-17, gadolinium, manganese or iron.

Radiomerkene eller andre merker kan bli inkorporert i konjugatet på kjente måter. For eksempel kan peptidet bli biosyntetisert eller kan bli syntetisert ved hjelp av kjemisk aminosyresyntese ved å benytte passende aminosyreforløpere som for eksempel involverer fluor-19 istedenfor hydrogen. Merker, slik som tc eller I , Re , Re og Inlukanblipåkoblet via en cysteinresidie i peptidet. Yttrium-90 kan bli påkoblet via en lysinresidie. IODOGEN-fremgangsmåten (Fraker et al. (1978) Biochem. Biophys. Res. Commun. 80: 49-57 kan bli benyttet til å inkorporere jod-123. "Monoclonal Antibodies in Immunoscintigraphy" (Chatal, CRC Press 1989) beskriver andre fremgangsmåter i detalj. The radiolabels or other labels may be incorporated into the conjugate in known ways. For example, the peptide may be biosynthesized or may be synthesized by chemical amino acid synthesis using appropriate amino acid precursors involving, for example, fluorine-19 instead of hydrogen. Tags, such as tc or I , Re , Re and Inlukan are attached via a cysteine residue in the peptide. Yttrium-90 can be attached via a lysine residue. The IODOGEN method (Fraker et al. (1978) Biochem. Biophys. Res. Commun. 80: 49-57) can be used to incorporate iodine-123. "Monoclonal Antibodies in Immunoscintigraphy" (Chatal, CRC Press 1989) describes other methods in detail.

Konjugater av antistoffet og cytotoksiske midler kan bli fremstilt ved å benytte en mengde bifunksjonelle proteinkoblende midler slik som N-suksinimidyl-3-(2-pyridyl-tio)propionat (SPDP), suksinimidyl-4-(N-maleimidometyl) sykloheksan-l-karboksylat, iminotiolan (IT), bifunksjonelle derivater av imidoestere (slik som dimetladipimidat HCL), aktive estere (slik som disuksinimidylsuberat), aldehyder (slik som glutaraldehyd), bis-azidoforbindelser (slik som bis (p-azidobenzoyl) heksandiamin), bis-diazonium-derivater (slik som bis-(p-(hazoniumbenzoyl)-etylen(hamin), diisocyanater (slik som tolyen 2,6-diisocyanat) og bis-aktive fluorforbindelser (slik som l,5-difluor-2,4-(linitro-benzen). For eksempel kan et ricinimmunotoksin bli fremstilt som beskrevet i Vitetta et al. Science 238: 1098 (1987). Karbon- 14-merket l-isotiocyanatobenzyl-3-metyldietylen-triaminpentaeddiksyre (MX-DTPA) er et eksempel på et chelaterende middel for konjugering av radionukleotid til antistoffet. Se WO 94/11026. Linkeren kan være en "kløyvbar linker" som fremmer frigjøring av det cytotoksiske legemiddelet i cellen. For eksempel kan en syrelabil linker, peptidase sensitiv linker, fotolabil linker, dimetyllinker eller (hsmfidinneholdende linker (Chari et al. Cancer Research 52: 127-131 (1992), U.S. patentskrift nr. 5 208 020 bli benyttet. Conjugates of the antibody and cytotoxic agents can be prepared by using a variety of bifunctional protein coupling agents such as N-succinimidyl-3-(2-pyridyl-thio)propionate (SPDP), succinimidyl-4-(N-maleimidomethyl)cyclohexane-l- carboxylate, iminothiol (IT), bifunctional derivatives of imido esters (such as dimethyl dipimidate HCL), active esters (such as disuccinimidyl suberate), aldehydes (such as glutaraldehyde), bis-azido compounds (such as bis (p-azidobenzoyl) hexanediamine), bis- diazonium derivatives (such as bis-(p-(hazoniumbenzoyl)-ethylene(hamine), diisocyanates (such as toluene 2,6-diisocyanate) and bis-active fluorine compounds (such as 1,5-difluoro-2,4-( linitrobenzene).For example, a ricin immunotoxin can be prepared as described in Vitetta et al. Science 238: 1098 (1987). Carbon-14-labeled 1-isothiocyanatobenzyl-3-methyldiethylenetriaminepentaacetic acid (MX-DTPA) is an example of a chelating agent for conjugation of radionucleotide to the antibody See WO 94/11026 Link ren may be a "cleavable linker" that promotes release of the cytotoxic drug into the cell. For example, an acid-labile linker, peptidase sensitive linker, photolabile linker, dimethyl linker or (hsmphidine-containing linker (Chari et al. Cancer Research 52: 127-131 (1992), U.S. Patent No. 5,208,020) may be used.

Terapeutiske anvendelser av de CD-20-bindende antistoffeneTherapeutic applications of the CD-20 binding antibodies

De CD-20-bindende antistoffene ifølge oppfinnelsen er nyttige til å behandle et antall maligne og ikke-maligne sykdommer inkludert autoimmune sykdommer og relaterte tilstander og CD-20-positive kreftformer inkludert B-cellelymfomer og leukemier. Stamceller (B-celleforløpere) i benmarg mangler CD-20-antigenet, noe som gjør at friske B-celler kan regenerere etter behandling og returnere til normale nivåer i løpet av flere måneder. The CD-20 binding antibodies of the invention are useful in treating a number of malignant and non-malignant diseases including autoimmune diseases and related conditions and CD-20 positive cancers including B-cell lymphomas and leukemias. Stem cells (B cell precursors) in the bone marrow lack the CD-20 antigen, which allows healthy B cells to regenerate after treatment and return to normal levels within several months.

Autoimmune sykdommer eller autoimmunrelaterte tilstander inkluderer artritt (reumatoid artritt, juvenil reumatoid artritt, osteoartritt, psoriatrisk artritt), psoriasis, dermatitt inkludert atopisk dermatitt, kronisk autoimmun urtikaria, polymyositt/dermatomyositt, toksisk epidermal nekrolyse, systemisk skleroderma og sklerose, responser assosiert med inflammatorisk bowelsykdom (IBD) (Crohns sykdom, ulcerøs kolitt), respiratorisk distress-syndrom, adult respiratorisk stress-syndrom (ARDS), meningitt, allergisk rhinitt, encefalitt, uveitt, kolitt, glomerulonefritt, allergiske tilstander, eksem, astma, tilstander som involverer infiltrering av T-celler og kroniske inflammatoriske responser, aterosklerose, autoimmun myokarditt, leukocyttadhesjonsmangel, systemisk lupus erytametosus (SLE), lupus (inkludert nefritt, ikke-renal, diskoid, alopesi), barnediabetes, multippel sklerose, allergisk encefalomyelitt, immunresponser assosiert med akutt og forsinket hypersensitivitet mediert av cytokiner og T-lymfocytter, tuber-kulose, sarkoidose, granulomatose inkludert Wegeners granulomatose, agranulocytose, vaskulitt (inkludert ANCA), aplastisk anemi, Coombs positive anemi, Diamond Blackfananemi, immunhemolytisk anemi, inkludert autoimmunhemolytisk anemi (AIHA), pernisiøs anemi, ren rødcelleaplasi (PRCA), faktor-Vlll-mangel, hemofili-A, autoimmun nøytropeni, pancytopeni, leukopeni, sykdommer som involverer leukocytt-diapedese, CNS-inflammatoriske forstyrrelser, multippelt organskadesyndrom, myastenia gravis, antigen-antistoffkompleksmedierte sykdommer, anti-glomerulær basemembran-sykdom, anti-fosfolipidantistoffsyndrom, allergisk neuritt, Bechets sykdom, Castlemans syndrom, Goodpastures syndrom, Lambert-Eaton Myastenisk syndrom, Reynauds syndrom, Sjøgrens syndrom, Stevens-Johnson syndrom, fastorgantransplantasjonsav-støtning (inkludert forbehandling for høypaneheaktive antistofftitre, IgA-deponering i vev osv.), transplantat versus vertsykdom (GVHD), pemfigoid bullous, pemfigus (alle inkludert vulgaris, foliaceus), autoimmun polyendokrinopatier, Reiters sykdom, Stiffmans syndrom, kjempecellearteritt, immunkompleksnefritt, IgA-neuropati, IgM-polyneuropatier eller IgM-mediert neuropati, idiopatisk trombocytopenisk purpura (ITP), trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP), autoimmun trombocytopeni, autoimmun sykdom i testiklene og ovariene inkludert autoimmun orchitis og ooforitt, primær hypotyroidoisme, autoimmune endokrinsykdommer inkludert autoimmun tyroidititt, kronisk tyroidititt (Hashimotos Tyroidititt), subakutt tyroidititt, idiopatisk hypo-tyroidisme, Addisons sykdom, Graves sykdom, autoimmune, polyglandulære syndromer (eller polyglandulære endokrinopatiske syndromer), type-I-diabetes, også referert til som insulinavhengig diabetes mellitus (IDDM) og Sheehans syndrom, autoimmun hepatitt, lymfoid interstitiell pneumonitt (HIV), bronkiolitt obliterans (ikke-transplantat) versus NSIP, Guillain-Barres syndrom, storkarvaskulitt (inkludert polymyalgi reumatika og storcelle (Takayasus) arteritt), mediumkarvaskulitt (inkludert Kawasakis sykdom og polyartritt nodosa), ankyloserende spondylitt, Bergers sykdom (IgA-neuropati), raskt utviklende glomerulonefritt, primær biliær cirrhose, cøliaki (gluten enteropati), cryoglobulinemi, ALS, koronar arteriesykdom. CD-20-positive kreftformer er de formene som omfatter unormal proliferasjon av celler som uttrykker CD-20 på celleoverflaten. De CD-20-positive B-celleneoplasmene inkluderer CD-20-positiv Hodgkins sykdom inkludert lymfocytt predominant Hodgkins sykdom (LPHD), non-Hodgkins lymfon (NHL), follikulær sentercelle (FCC)-lymfomer, akutt lymfocyttisk leukemi (ALL), kronisk lymfocyttleukemi (CLL), hårcelleleukemi. Non-Hodgkins-lymfomet inkluderer lavere grad/follikulært non-Hodgkins lymfom (NHL), smålymfocyttlymfom (SLL), mellomgrads/follikulær NHL, mellomgradsdiffus NHL, liøygradsimmunoblastisk NHL, liøygradslymfoblastisk NHL, høygrads liten ikke-kløyvd celle-NHL, "bulkydisease"-NHL, plasmacytoi(llymfocyttisk lymfom, mantelcellelymfom, AIDS-relatert lymfom og Waldenstrøms makroglobulinemi. Behandling av tilbakefall av disse kreftformene er også omfattet. LPHD er en type av Hodgkins sykdom som har en tendens til å gjenoppstå ofte på tross av strålings- eller kjemoterapibehandling og erkarakterisert vedCD-20-positive, maligne celler. CLL er en av fire hovedtyper av leukemi. En kreftform i modne B-celler kalt lymfocytter, CLL, blir manifestert ved progressiv akkumulering av celler i blod, benmarg og lymfatisk vev. Autoimmune diseases or autoimmune-related conditions include arthritis (rheumatoid arthritis, juvenile rheumatoid arthritis, osteoarthritis, psoriatic arthritis), psoriasis, dermatitis including atopic dermatitis, chronic autoimmune urticaria, polymyositis/dermatomyositis, toxic epidermal necrolysis, systemic scleroderma and sclerosis, responses associated with inflammatory bowel disease (IBD) (Crohn's disease, ulcerative colitis), respiratory distress syndrome, adult respiratory stress syndrome (ARDS), meningitis, allergic rhinitis, encephalitis, uveitis, colitis, glomerulonephritis, allergic conditions, eczema, asthma, conditions involving infiltration of T cells and chronic inflammatory responses, atherosclerosis, autoimmune myocarditis, leukocyte adhesion deficiency, systemic lupus erythematosus (SLE), lupus (including nephritis, non-renal, discoid, alopecia), pediatric diabetes, multiple sclerosis, allergic encephalomyelitis, immune responses associated with acute and delayed hypersensitivity mediated by cytokine are and T lymphocytes, tuberculosis, sarcoidosis, granulomatosis including Wegener's granulomatosis, agranulocytosis, vasculitis (including ANCA), aplastic anemia, Coombs positive anemia, Diamond Blackfan anemia, immune hemolytic anemia, including autoimmune hemolytic anemia (AIHA), pernicious anemia, pure red cell aplasia (PRCA), factor VIII deficiency, hemophilia-A, autoimmune neutropenia, pancytopenia, leukopenia, diseases involving leukocyte diapedesis, CNS inflammatory disorders, multiple organ damage syndrome, myasthenia gravis, antigen-antibody complex-mediated diseases, anti-glomerular basement membrane disease , anti-phospholipid antibody syndrome, allergic neuritis, Bechet's disease, Castleman's syndrome, Goodpasture's syndrome, Lambert-Eaton Myasthenic syndrome, Reynaud's syndrome, Sjøgren's syndrome, Stevens-Johnson syndrome, solid organ transplant rejection (including pretreatment for high paneheactive antibody titers, IgA deposition in tissues, etc. .), graft versus host disease (GVHD), bullous pemphigoid, pemphigus ( all including vulgaris, foliaceus), autoimmune polyendocrinopathies, Reiter's disease, Stiffman's syndrome, giant cell arteritis, immune complex nephritis, IgA neuropathy, IgM polyneuropathies or IgM-mediated neuropathy, idiopathic thrombocytopenic purpura (ITP), thrombotic thrombocytopenic purpura (TTP), autoimmune thrombocytopenia, autoimmune disease of the testes and ovaries including autoimmune orchitis and oophoritis, primary hypothyroidism, autoimmune endocrine diseases including autoimmune thyroiditis, chronic thyroiditis (Hashimoto's Thyroiditis), subacute thyroiditis, idiopathic hypothyroidism, Addison's disease, Graves' disease, autoimmune, polyglandular syndromes (or polyglandular endocrinopathic syndromes), type-I diabetes, also referred to as insulin-dependent diabetes mellitus (IDDM) and Sheehan's syndrome, autoimmune hepatitis, lymphoid interstitial pneumonitis (HIV), bronchiolitis obliterans (non-graft) versus NSIP, Guillain-Barre syndrome, large vessel vasculitis ( including polymyalgia rheumatica etc g large cell (Takayasus) arteritis), medium vessel vasculitis (including Kawasaki disease and polyarthritis nodosa), ankylosing spondylitis, Berger's disease (IgA neuropathy), rapidly progressive glomerulonephritis, primary biliary cirrhosis, celiac disease (gluten enteropathy), cryoglobulinemia, ALS, coronary artery disease. CD-20-positive cancers are those that involve abnormal proliferation of cells that express CD-20 on the cell surface. The CD-20-positive B-cell neoplasms include CD-20-positive Hodgkin's disease including lymphocyte predominant Hodgkin's disease (LPHD), non-Hodgkin's lymphoma (NHL), follicular center cell (FCC) lymphomas, acute lymphocytic leukemia (ALL), chronic lymphocytic leukemia (CLL), hairy cell leukemia. Non-Hodgkins lymphoma includes low-grade/follicular non-Hodgkin's lymphoma (NHL), small lymphocytic lymphoma (SLL), intermediate/follicular NHL, intermediate-grade diffuse NHL, low-grade immunoblastic NHL, low-grade lymphoblastic NHL, high-grade small non-cleaved cell NHL, "bulky disease"- NHL, plasmacytoi(lymphocytic lymphoma, mantle cell lymphoma, AIDS-related lymphoma and Waldenström's macroglobulinemia. Treatment of recurrence of these cancers is also covered. LPHD is a type of Hodgkin's disease that tends to recur frequently despite radiation or chemotherapy treatment and is characterized by CD-20-positive, malignant cells. CLL is one of four main types of leukemia. A cancer of mature B cells called lymphocytes, CLL is manifested by the progressive accumulation of cells in the blood, bone marrow and lymphatic tissue.

I spesifikke utførelsesformer blir de humaniserte CD-20-bindende antistoffene og funksjonelle fragmenter derav benyttet til å behandle non-Hodgkins lymfon (NHL), lymfocyttpredominant Hodgkins sykdom (LPHD), smålymfocyttlymfom (SLL), kronisk lymfocyttleukemi, reumatoid artritt og barnereumatoid artritt, systemisk lupus erytematosus (SLE) inkludert lupusnefritt, Wegeners sykdom, inflammatorisk bowelsykdom, idiopatisk trombocytopenisk purpura (ITP), trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP), autoimmun trombocytopeni, multippel sklerose, psoriasis, IgA-neuropati, IgM-polyneuropatier, myastenia gravis, vaskulitt, diabetes mellitus, Reynauds syndrom, Sjøgrens syndrom og glomrulonefritt. In specific embodiments, the humanized CD-20 binding antibodies and functional fragments thereof are used to treat non-Hodgkin's lymphoma (NHL), lymphocyte-predominant Hodgkin's disease (LPHD), small lymphocytic lymphoma (SLL), chronic lymphocytic leukemia, rheumatoid arthritis and pediatric rheumatoid arthritis, systemically lupus erythematosus (SLE) including lupus nephritis, Wegener's disease, inflammatory bowel disease, idiopathic thrombocytopenic purpura (ITP), thrombotic thrombocytopenic purpura (TTP), autoimmune thrombocytopenia, multiple sclerosis, psoriasis, IgA neuropathy, IgM polyneuropathies, myasthenia gravis, vasculitis, diabetes mellitus, Reynaud's syndrome, Sjøgren's syndrome and glomerulonephritis.

De humaniserte CD-20-bindende antistoffene eller funksjonelle fragmenter derav er nyttige som en enkeltmiddelbehandhng i for eksempel tilbakefalt eller refraktorisk laveregrad eller follikulær CD-20-positiv, B-celle-NHL, eller kan bli administrert til pasienter sammen med andre legemidler i et multilegemiddelregime. The humanized CD-20-binding antibodies or functional fragments thereof are useful as a single-agent treatment in, for example, relapsed or refractory lower-grade or follicular CD-20-positive, B-cell NHL, or can be administered to patients together with other drugs in a multidrug regimen.

Indolent lymfom er en sakteutviklende, ikke-kurerbar sykdom der den gjennom-snittlige pasient overlever mellom 6 og 10 år etter mange perioder med remisjon og tilbakefall. I en utførelsesform blir de humaniserte CD-20-bindende antistoffene, eller funksjonelle fragmenter derav, benyttet for å benytte indolent NHL. Indolent lymphoma is a slowly developing, incurable disease in which the average patient survives between 6 and 10 years after many periods of remission and relapse. In one embodiment, the humanized CD-20 binding antibodies, or functional fragments thereof, are used to target indolent NHL.

Parametrene for å undersøke effektivitet eller vellykkethet av behandling av neoplasmen vil være kjent for en lege som er erfaren når det gjelder den hensiktsmessige sykdom. Generelt vil den erfarne lege se etter reduksjon i tegn og symptomer for den spesifikke sykdommen. Parametere kan inkludere gjennomsnittlig tid til sykdoms-progresjon, remisjonstid, stabil sykdom. The parameters for examining the effectiveness or success of treatment of the neoplasm will be known to a physician skilled in the relevant disease. In general, the experienced physician will look for a reduction in signs and symptoms for the specific disease. Parameters may include average time to disease progression, remission time, stable disease.

De følgende referanser beskriver lymfomer og CLL, deres diagnoser, behandling og standard medisinske prosedyrer for å måle behandlingseffektivitet. Canellos GP, Lister, TA, Sklar JL, The Lymphomas. W.B. Saunders Company, Philadelphia, 1998, van Besien K og Cabanillas, F: Clinical Manifestations, Staging and Treatment of Non-Hodgkin's Lymphoma, Chap. 70, s. 1293-1338, i: Hematology, Basic Principles and Practice, 3. utg. Hoffmann et al. (utgivere). Churchill Livingstone, Philadelphia, 2000 og Rai, K og Patel, D: Chronic Lymphocytic Leukemia, kapittel 72, s. 1350-1362, i: Hematology, Basic Principles and Practice, 3. utg. Hoffman et al. (utgivere). Churchill Livingstone, Phildelphia, 2000. The following references describe lymphomas and CLL, their diagnoses, treatment, and standard medical procedures for measuring treatment effectiveness. Canellos GP, Lister TA, Sklar JL, The Lymphomas. W.B. Saunders Company, Philadelphia, 1998, van Besien K and Cabanillas, F: Clinical Manifestations, Staging and Treatment of Non-Hodgkin's Lymphoma, Chap. 70, pp. 1293-1338, in: Hematology, Basic Principles and Practice, 3rd ed. Hoffman et al. (publishers). Churchill Livingstone, Philadelphia, 2000 and Rai, K and Patel, D: Chronic Lymphocytic Leukemia, Chapter 72, pp. 1350-1362, in: Hematology, Basic Principles and Practice, 3rd ed. Hoffman et al. (publishers). Churchill Livingstone, Phildelphia, 2000.

Parameterne for å vurdere effektivitet eller vellykkethet av behandling av en autoimmun eller autoimmunrelatert sykdom vil være kjent for en erfaren lege for den hensiktsmessige sykdom. Generelt vil den erfarne legen se etter reduksjon i tegn og symptomer for den spesifikke sykdommen. Det følgende blir gitt for eksempelets del. The parameters for assessing the effectiveness or success of treatment of an autoimmune or autoimmune-related disease will be known to an experienced physician for the appropriate disease. In general, the experienced physician will look for a reduction in signs and symptoms for the specific disease. The following is given for the example.

I en utførelsesform er antistoffene ifølge oppfinnelsen nyttige til å behandle reumatoid artritt. RA erkarakterisert vedinflammasjon i mange ledd, brusktap og benerosjon som fører til ødeleggelse av ledd og til slutt redusert ledclfunksjon. I tillegg, siden RA er en systemisk sykdom, kan den ha effekter på andre vev slik som lungene, øynene og benmargen. Færre enn 50 prosent av pasienter som har hatt RA i mer enn 10 år kan fortsette å arbeide eller funksjonere normalt på en dag til dag basis. Antistoffene kan bli benyttet som en førstelinjeterapi hos pasienter med tidlig RA (dvs. metotreksat) In one embodiment, the antibodies according to the invention are useful for treating rheumatoid arthritis. RA is characterized by inflammation in many joints, cartilage loss and bone erosion, which leads to joint destruction and ultimately reduced joint function. In addition, since RA is a systemic disease, it can have effects on other tissues such as the lungs, eyes and bone marrow. Fewer than 50 percent of patients who have had RA for more than 10 years can continue to work or function normally on a day-to-day basis. The antibodies can be used as a first-line therapy in patients with early RA (ie methotrexate)

(MTX) naiv) og som monoterapi eller i kombinasjon med for eksempel MTX eller syklofosfamid. Eller, antistoffene kan bli benyttet i behandling som andrelinjeterapi for pasienter som var DMARD og/eller MTX-refraktoriske og som monoterapi eller i kombinasjon med for eksempel MTX. De humaniserte CD-20-bindende antistoffene er nyttige for å forhindre og kontrollere leddskade, forsinke strukturell skade, minske smerte assosiert med inflammasjon i RA og generelt redusere tegnene og symptomene i moderat til alvorlig RA. RA-pasienten kan bli behandlet med det humaniserte CD-20-antistoffet før, etter eller sammen med behandling med andre legemidler benyttet til å behandle RA (se kombinasjonsterapi nedenfor). I en utførelsesform blir pasienter som tidligere mislykket var behandlet med sykdomsmodifiserende antireumatiske legemidler og/eller hadde en utilstrekkelig respons overfor metotreksat alene, behandlet med et humanisert CD-20-bindende antistoff ifølge oppfinnelsen. I en utførelsesform av denne behandlingen blir pasientene i et 17-dagers behandlingsregime gitt humanisert CD-20-bindende (MTX) naive) and as monotherapy or in combination with, for example, MTX or cyclophosphamide. Or, the antibodies can be used in treatment as second-line therapy for patients who were DMARD and/or MTX-refractory and as monotherapy or in combination with, for example, MTX. The humanized CD-20 binding antibodies are useful in preventing and controlling joint damage, delaying structural damage, reducing pain associated with inflammation in RA, and generally reducing the signs and symptoms of moderate to severe RA. The RA patient can be treated with the humanized CD-20 antibody before, after or together with treatment with other drugs used to treat RA (see combination therapy below). In one embodiment, patients who were previously unsuccessfully treated with disease-modifying antirheumatic drugs and/or had an insufficient response to methotrexate alone, are treated with a humanized CD-20-binding antibody according to the invention. In one embodiment of this treatment, the patients are given a 17-day treatment regimen of humanized CD-20 binding

antistoff alene (lg iv-infusjoner på dag 1 og 15), CD-20-bindende antistoff pluss syklofosfamid (750 mg iv-infusjon på dag 3 og 17) eller CD-20-bindende antistoff pluss metotreksat. antibody alone (lg iv infusions on days 1 and 15), CD-20-binding antibody plus cyclophosphamide (750 mg iv infusion on days 3 and 17) or CD-20-binding antibody plus methotrexate.

En fremgangsmåte for å evaluere behandlingseffektivitet i RA er basert på kriterier fra American College of Rheumatology (ACR), som måler prosentandelen av forbedring i såre og oppsvulmede ledd, blant annet. RA-pasienten kan bli tilordnet en verdi på for eksempel ACR 20 (20 prosent forbedring) sammenlignet med ingen antistoffbehandling (for eksempel baselinje før behandling) eller behandling med placebo. Andre måter å evaluere effektiviteten av antistoffbehandling inkluderer røntgenverchtilordning slik som "Sharp-X-ray"-ver(htilor(lriing som ble benyttet til å verditilordne strukturell skade slik som benerosjon og innsnevring av leddhulrom. Pasienter kan også bli evaluert for forliindringen av eller forbedringen i uførhet basert på Health Assessment Questionnaire [HAQ]-ver(hitlordriing, AIMS-verdiitlordriing, SF-36 ved tidsperioder under og etter behandling. ACR-20-kriteriene kan inkludere 20 % forbedring i både sår (smertefull) leddantall og oppsvulmet leddantall pluss 20 % forbedring i minst 3 av 5 ytterligere mål: One method for evaluating treatment effectiveness in RA is based on criteria from the American College of Rheumatology (ACR), which measure the percentage of improvement in sore and swollen joints, among other things. The RA patient may be assigned a value of, for example, ACR 20 (20 percent improvement) compared to no antibody treatment (eg, pre-treatment baseline) or placebo treatment. Other ways to evaluate the effectiveness of antibody therapy include X-ray scoring such as "Sharp-X-ray" imaging that was used to score structural damage such as bone erosion and joint space narrowing. Patients may also be evaluated for the reduction or improvement in disability based on Health Assessment Questionnaire [HAQ] scores, AIMS scores, SF-36 at time periods during and after treatment. ACR-20 criteria may include 20% improvement in both tender (painful) joint count and swollen joint count plus 20% improvement in at least 3 of 5 additional measures:

1. pasientens smertevurdering ved hjelp av visuell analog skala (VAS),1. the patient's pain assessment using a visual analogue scale (VAS),

2. pasientens globale vurdering av sykdomsaktivitet (VAS),2. the patient's global assessment of disease activity (VAS),

3. legens globale vurdering av sykdomsaktivitet (VAS),3. the doctor's global assessment of disease activity (VAS),

4. pasientens selvvurderte uførhet målt ved hjelp av Health Assessment Questionnaire, 4. the patient's self-assessed disability measured using the Health Assessment Questionnaire,

og and

5. akuttfasereaktanter, CRP eller ESR.5. acute phase reactants, CRP or ESR.

ACR-50 og -70 blir definert analogt. Fortrinnsvis blir pasienten administrert en mengde av et CD-20-bindende antistoff ifølge oppfinnelsen som er effektiv for å oppnå minst en verchtilordriing på ACR 20, fortrinnsvis minst ACR 30, mer foretrukket minst ACR50, enda mer foretrukket minst ACR70, mest foretrukket minst ACR75 og høyere. Psoriasis artritt har unike og distinkte radiografiske egenskaper. For psoriasis artritt kan ledderosjon og innsnevring av leddåpning bli evaluert med Sharp-verchtilordningen i tillegg. De humaniserte CD-20-bindende antistoffene ifølge oppfinnelsen kan bli benyttet for å forhindre leddskaden i tillegg til å redusere sykdomstegn og symptomer på forstyrrelsen. ACR-50 and -70 are defined analogously. Preferably, the patient is administered an amount of a CD-20-binding antibody according to the invention which is effective to achieve at least an ACR 20 titer, preferably at least ACR 30, more preferably at least ACR50, even more preferably at least ACR70, most preferably at least ACR75 and higher. Psoriatic arthritis has unique and distinct radiographic features. For psoriatic arthritis, joint erosion and narrowing of the joint opening can be evaluated with the Sharp vercht device in addition. The humanized CD-20-binding antibodies according to the invention can be used to prevent joint damage in addition to reducing disease signs and symptoms of the disorder.

Nok et annet aspekt av oppfinnelsen er en fremgangsmåte for å behandle lupus eller SLE ved å administrere til pasienten som lider av SLE en terapeutisk effektiv mengde av et humanisert CD-20-bindende antistoff ifølge oppfinnelsen. SLEDAI-verchtilordning tilveiebringer en numerisk kvantitering av sykdomsaktivitet. SLEDAI er en vektet indeks av 24 kliniske parametere og laboratorieparametere som er kjent for å korrelere med sykdomsaktivitet, med et numerisk område på 0-103. Se Bryan Gescuk & John Davis, "Novel therapeutic agent for systemic lupus erythematosus" in Current Opinion in Rheumatology 2002, 14:515-521. Antistoffer mot dobbelttrådet DNA er antatt å forårsake nyere utposning og andre manifestasjoner av lupus. Pasienter som gjennomgår antistoffbehandling kan bli overvåket i forhold til tid frem til nyreutposning, som er definert som en signifikant, reproduserbar økning i serumkreatinin, urinprotein eller blod i urinen. Alternativt eller i tillegg kan pasienter bli overvåket for nivåer av antinukleære antistoffer og antistoffer mot dobbelttrådet DNA. Behandlinger for SLE inkluderer høydosekortikosteroider og/eller syklofosfamid (HDCC). Yet another aspect of the invention is a method of treating lupus or SLE by administering to the patient suffering from SLE a therapeutically effective amount of a humanized CD-20 binding antibody of the invention. SLEDAI value assignment provides a numerical quantification of disease activity. The SLEDAI is a weighted index of 24 clinical and laboratory parameters known to correlate with disease activity, with a numerical range of 0-103. See Bryan Gescuk & John Davis, "Novel therapeutic agent for systemic lupus erythematosus" in Current Opinion in Rheumatology 2002, 14:515-521. Antibodies against double-stranded DNA are thought to cause more recent envenoming and other manifestations of lupus. Patients undergoing antibody therapy may be monitored for time to renal clearance, which is defined as a significant, reproducible increase in serum creatinine, urinary protein, or blood in the urine. Alternatively or additionally, patients may be monitored for levels of antinuclear antibodies and antibodies to double-stranded DNA. Treatments for SLE include high-dose corticosteroids and/or cyclophosphamide (HDCC).

Spondyloartropatier er en gruppe av forstyrrelser i leddene, inkludert ankyloserende spondylitt, psoriasis artritt og Chrohns sykdom. Behandlingssuksess kan bli bestemt ved hjelp av globale validerte pasientundersøkelsesmålingsverktøy og legeunder-søkelsesmålingsverktøy. Spondyloarthropathies are a group of joint disorders, including ankylosing spondylitis, psoriatic arthritis and Crohn's disease. Treatment success can be determined using global validated patient survey measurement tools and physician survey measurement tools.

Ulike medisineringer blir benyttet for å behandle psoriasis, og behandling er ulik i direkte relasjon til sykdomsalvorlighet. Pasienter med mildere form av psoriasis benytter typisk topiske behandlinger slik som topiske steroider, antralin, kalsipotrien, klobetasol og tazaroten, for å forvalte sykdommen, mens pasienter med moderat og alvorlig psoriasis oftere benytter systemisk (metotreksat, retionoider, syklosporin, PUVA og UVB) terapier. Tjærer blir også benyttet. Disse terapiene har en kombinasjon av sikkerhetstiltak, tids-krevende regimer eller uhensiktsmessige prosesser for behandling. Videre krever noen dyrt utstyr og klargjort plass i kontorsettingen. Systemiske medisiner kan gi alvorlige bivkkninger inkludert hypertensjon, hyperlipidemi, benmargsundertrykking, lever-sykdom, nyresykdom og tarmforstyrrelse. Anvendelsen av fototerapi kan også øke forekomsten av hudkreftformer. I tillegg til uhensiktsmessigheten og ubehaget som er assosiert med anvendelsen av topiske terapier, krever fototerapi og systemiske behandlinger at pasienter blir tatt av og på terapi og overvåkning av livstidseksponering på grunn av deres bivkkninger. Different medications are used to treat psoriasis, and treatment is different in direct relation to the severity of the disease. Patients with milder forms of psoriasis typically use topical treatments such as topical steroids, anthralin, calcipotriene, clobetasol and tazarotene, to manage the disease, while patients with moderate and severe psoriasis more often use systemic (methotrexate, retinoids, cyclosporine, PUVA and UVB) therapies . Tars are also used. These therapies have a combination of safety measures, time-consuming regimens, or inappropriate processes for treatment. Furthermore, some require expensive equipment and prepared space in the office setting. Systemic drugs can cause serious side effects including hypertension, hyperlipidaemia, bone marrow suppression, liver disease, kidney disease and intestinal disturbance. The use of phototherapy can also increase the incidence of skin cancers. In addition to the impracticality and discomfort associated with the use of topical therapies, phototherapy and systemic treatments require patients to be taken on and off therapy and lifetime exposure monitoring due to their side effects.

Behandlingseffektivitet for psoriasis blir undersøkt ved å overvåke endringer i kliniske tegn og symptomer på sykdommen inkludert Physician's Global Assessment (PGA)-endringer og Psoriasis Area og Severity Index (PASI)-ver(htilordninger, Psoriasis Symptom Assessment (PSA), sammenlignet med baselinjetilstaden. Pasienten kan bli målt periodisk under hele behandlingen på den visuelle analoge skalaen som blir benyttet for å indikere graden av kløe som ble opplevd ved spesifikke tidspunkter. Treatment efficacy for psoriasis is examined by monitoring changes in clinical signs and symptoms of the disease including Physician's Global Assessment (PGA) changes and Psoriasis Area and Severity Index (PASI) ratings, Psoriasis Symptom Assessment (PSA), compared to baseline. The patient may be measured periodically throughout the treatment on the visual analogue scale which is used to indicate the degree of itching experienced at specific times.

Pasienter kan oppleve en infusjonsreaksjon eller infusjonsrelaterte symptomer sammen med deres første infusjon av et terapeutisk antistoff. Disse symptomene varierer i alvorlighet og er generelt reversible med medisinsk intervensjoner. Disse symptomene inkluderer, men er ikke begrenset til, influensalignende feber, frysnmger/rykninger, kvalme, urticaria, hodepine, bronkospasmer, angioødem. Det vil være ønskelig for sykdomsbehandlingsfremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse å minimalisere infusjonsreaksjoner. Dermed er et annet aspekt av oppfinnelsen en fremgangsmåte for å behandle sykdommene som er tilkjennegitt ved å administrere et humanisert et CD-20-bindende antistoff der antistoffet har redusert eller ingen komplementavhengig cytotoksisitet og fører til reduserte infusjonsrelaterte symptomer sammenlignet med behandling med Rituxan. I en utførelsesform er det humaniserte CD-20-bindende antistoffet 2H7.vl 16. Patients may experience an infusion reaction or infusion-related symptoms with their first infusion of a therapeutic antibody. These symptoms vary in severity and are generally reversible with medical interventions. These symptoms include, but are not limited to, flu-like fever, chills/twitches, nausea, urticaria, headache, bronchospasm, angioedema. It would be desirable for the disease treatment method according to the present invention to minimize infusion reactions. Thus, another aspect of the invention is a method of treating the diseases indicated by administering a humanized a CD-20 binding antibody wherein the antibody has reduced or no complement-dependent cytotoxicity and leads to reduced infusion-related symptoms compared to treatment with Rituxan. In one embodiment, the humanized CD-20 binding antibody is 2H7.vl 16.

DoseringDosage

Avhengig av indikasjonen som skal bli behandlet og faktorer som er relevante for doseringen som en lege som er erfaren på området vil være kjent med, vil antistoffene ifølge oppfinnelsen bli aclministrert ved en dosering som er effektiv for behandlingen av denne indikasjonen, mens toksisitet og bivkkninger blir minimalisert. For behandlingen av en CD-20-positiv kreftform eller en autoimmun sykdom, vil den terapeutisk effektive doseringen ligge i området på omtrent 250 mg/m til omtrent 400 mg/m eller 500 mg/m , foretrukket omtrent 250-375 mg/m . I en utførelsesform er doseringsområdet 275- Depending on the indication to be treated and factors relevant to the dosage that a physician experienced in the field will be familiar with, the antibodies according to the invention will be administered at a dosage that is effective for the treatment of this indication, while toxicity and side effects will be minimized. For the treatment of a CD-20 positive cancer or an autoimmune disease, the therapeutically effective dosage will be in the range of about 250 mg/m to about 400 mg/m or 500 mg/m, preferably about 250-375 mg/m. In one embodiment, the dosage range is 275-

375 mg/m . I en utførelsesform av behandlingen av en CD-20-positiv B-celleneoplasma blir antistoffet administrert i et område på 300-375 mg/m . For behandlingen av pasienter som lider av B-cellelymfom, slik som ikke-Hodkins lymfom, vil anti-CD-20-antistoffene og de humaniserte anti-CD-20-antistoffene ifølge oppfinnelsen i en spesifikk utførelses-form bli administrert til en human pasient ved en dosering på 10 mg/kg eller 375 mg/m . For behandling av NHL vil et doseringsregime være å administrere en dose av antistoffpreparatet som en dosering på 10 mg/kg i den første uken med behandling, etterfulgt av et 2 ukers intervall, og deretter blir en andre dose i samme mengde av antistoffet administrert. Generelt mottar NHL-pasienter slik behandling én gang i løpet av et år, men ved gjenoppståelse av lymfomet kan slik behandling bli gjentatt. I et annet doseringsregime mottar pasienter behandlet med laveregrad-NHL fire uker av en versjon av humanisert 2H7, fortrinnsvis vl6 (375 mg/m ukentlig) etterfulgt i uke fem med tre ytterligere løp av antistoffpulsstandarden CHOP (syklofosfamid, doksorubicin, vinkristin og prednison) eller CVP (syklofosfamid, vinkristin, prednison) kjemoterapi, som ble gitt hver tredje uke i tre sykluser. 375 mg/m . In one embodiment of the treatment of a CD-20 positive B cell neoplasm, the antibody is administered in a range of 300-375 mg/m . For the treatment of patients suffering from B-cell lymphoma, such as non-Hodgkin's lymphoma, the anti-CD-20 antibodies and the humanized anti-CD-20 antibodies of the invention in a specific embodiment will be administered to a human patient at a dosage of 10 mg/kg or 375 mg/m . For the treatment of NHL, a dosage regimen would be to administer a dose of the antibody preparation as a dosage of 10 mg/kg in the first week of treatment, followed by a 2 week interval, and then a second dose of the same amount of the antibody is administered. In general, NHL patients receive such treatment once in a year, but in the event of recurrence of the lymphoma, such treatment may be repeated. In another dosing regimen, patients treated with lower-grade NHL receive four weeks of a version of humanized 2H7, preferably vl6 (375 mg/m weekly) followed in week five by three additional runs of the antibody pulse standard CHOP (cyclophosphamide, doxorubicin, vincristine and prednisone) or CVP (cyclophosphamide, vincristine, prednisone) chemotherapy, which was given every three weeks for three cycles.

I en utførelsesform, for å behandle reumatoid artritt, er doseringsområdet for det humaniserte antistoffet 125 mg/m (ekvivalent med omtrent 200 mg/dose) til 600 mg/m , gitt i to doser, for eksempel blir den første dosen på 200 mg administrert på dag én, etterfulgt av en andre dose på 200 mg på dag 15.1 ulike utførelsesformer er doseringen 250 mg/dose, 275 mg, 300 mg, 325 mg, 350 mg, 375 mg, 400 mg, 425 mg, 450 mg, In one embodiment, to treat rheumatoid arthritis, the dosage range of the humanized antibody is 125 mg/m (equivalent to about 200 mg/dose) to 600 mg/m , given in two doses, for example the first dose of 200 mg is administered on day one, followed by a second dose of 200 mg on day 15.1 different embodiments, the dosage is 250 mg/dose, 275 mg, 300 mg, 325 mg, 350 mg, 375 mg, 400 mg, 425 mg, 450 mg,

475 mg, 500 mg, 525 mg, 550 mg, 575 mg, 600 mg. 475 mg, 500 mg, 525 mg, 550 mg, 575 mg, 600 mg.

I behandlingen av sykdommen kan de CD-20-bindende antistoffene ifølge oppfinnelsen bli administrert til pasienten kronisk eller avbrutt, som bestemt av legen som har erfaring med sykdommen. In the treatment of the disease, the CD-20-binding antibodies according to the invention can be administered to the patient chronically or intermittently, as determined by the doctor who has experience with the disease.

En pasient som får administrert et legemiddel ved hjelp av intravenøs infusjon eller subkutant, kan oppleve skadelige hendelser slik som feber, frysninger, brennende følelse, asteni og hodepine. For å lindre eller minimalisere slike skadelige hendelser kan pasienten motta en første kondisjonerende dose/doser av antistoffet etterfulgt av en terapeutisk dose. Den kondisjonerende dosen/dosene vil være lavere enn den terapeutiske dosen for å kondisjonere pasienten til å tolerere høyere doseringer. A patient who is administered a drug by intravenous infusion or subcutaneously may experience adverse events such as fever, chills, burning sensation, asthenia and headache. To alleviate or minimize such adverse events, the patient may receive an initial conditioning dose(s) of the antibody followed by a therapeutic dose. The conditioning dose(s) will be lower than the therapeutic dose to condition the patient to tolerate higher doses.

AdministreringsveiAdministration route

De CD-20-bindende antistoffene blir administrert til en human pasient i overensstemmelse med kjente fremgangsmåter, slik som ved intravenøs aclministrering, for eksempel som en bolus eller ved kontinuerlig infusjon over en tidsperiode, enten subkutant, intramuskulært, intraperitonealt, intracerebrospinalt, intra-artikulært, intrasynovialt, intratekalt eller ved inhalering, generelt ved intravenøs eller subkutan admimstrering. The CD-20 binding antibodies are administered to a human patient in accordance with known methods, such as by intravenous administration, for example as a bolus or by continuous infusion over a period of time, either subcutaneously, intramuscularly, intraperitoneally, intracerebrospinally, intra-articularly , intrasynovially, intrathecally or by inhalation, generally by intravenous or subcutaneous administration.

I en utførelsesform blir det humaniserte 2H7-antistoffet administrert ved intravenøs infusjon med 0,9 % natriumkloridløsning som en infusjonsvehikkel. In one embodiment, the humanized 2H7 antibody is administered by intravenous infusion with 0.9% sodium chloride solution as an infusion vehicle.

KombinasjonsterapiCombination therapy

Ved behandling av B-celleneoplasmene beskrevet ovenfor kan pasienten bli behandlet med de CD-20-bindende antistoffene ifølge foreliggende oppfinnelse sammen med ett eller flere terapeutiske midler slik som et kjemoterapeutisk middel i et multilegemiddelregime. Det CD-20-bindende antistoffet kan blir administrert samtidig, sekvensielt eller alternerende med det kjemoterapeutiske middelet, eller etter ikke-responsivitet med annen terapi. Standard kjemoterapi for lymfombehandling kan inkluderer syklofosfamid, cytarabin, melfalan og mitoksantron pluss melfalan. CHOP er et av de mest vanlig benyttede kjemoterapiregimer for å behandle non-Hodgkins lymfom. De følgende er legemidlene som blir benyttet i CHOP-regimet: syklofosfamid (artikkel-navn cytoksan, neosar), adriamycin (doksombicin/hydroksydoksorubicin), vinkristin (oncovin) og prednisolon (noen ganger kalt deltason eller orason). I spesielle utførelses-former blir det CD-20-bindende antistoffet administrert til en pasient med behov derav i kombinasjon med ett eller flere av de følgende kjemoterapeutiske midlene av doksorubicin, syklofosfamid, vinkristin og prednisolon. I en spesifikk utførelsesform blir en pasient som lider av et lymfom (slik som et non-Hodgkins lymfom) behandlet med et anti-CD20-antistoff ifølge foreliggende oppfinnelse i sammenheng med CHOP (syklofosfamid, doksorubicin, vinkristin og prednison)-terapi. I en annen utførelsesform kan kreftpasienten bli behandlet med et humanisert CD-20-bindende antistoff ifølge oppfinnelsen sammen med CVP (syklofosfamid, vinkristin og prednison)-kjemoterapi. I en spesifikk utførelsesform blir pasienten som lider av CD-20-positiv NHL behandlet med humanisert 2H7.vl6 sammen med CVP. I en spesifikk utførelsesform av behandlingen av CLL blir det CD-20-bindende antistoffet administrert sammen med kjemoterapi med én eller begge av fludarabin og cytoksam. When treating the B-cell neoplasms described above, the patient can be treated with the CD-20-binding antibodies according to the present invention together with one or more therapeutic agents such as a chemotherapeutic agent in a multi-drug regimen. The CD-20 binding antibody may be administered concurrently, sequentially or alternately with the chemotherapeutic agent, or after non-responsiveness to other therapy. Standard chemotherapy for lymphoma treatment may include cyclophosphamide, cytarabine, melphalan, and mitoxantrone plus melphalan. CHOP is one of the most commonly used chemotherapy regimens to treat non-Hodgkin's lymphoma. The following are the drugs used in the CHOP regimen: cyclophosphamide (trade name cytoxan, neosar), adriamycin (doxombicin/hydroxydoxorubicin), vincristine (oncovin), and prednisolone (sometimes called deltasone or orasone). In particular embodiments, the CD-20-binding antibody is administered to a patient in need thereof in combination with one or more of the following chemotherapeutic agents of doxorubicin, cyclophosphamide, vincristine and prednisolone. In a specific embodiment, a patient suffering from a lymphoma (such as a non-Hodgkin's lymphoma) is treated with an anti-CD20 antibody of the present invention in conjunction with CHOP (cyclophosphamide, doxorubicin, vincristine and prednisone) therapy. In another embodiment, the cancer patient can be treated with a humanized CD-20 binding antibody according to the invention together with CVP (cyclophosphamide, vincristine and prednisone) chemotherapy. In a specific embodiment, the patient suffering from CD-20 positive NHL is treated with humanized 2H7.vl6 together with CVP. In a specific embodiment of the treatment of CLL, the CD-20 binding antibody is administered along with chemotherapy with one or both of fludarabine and cytoxam.

I behandling av de autoimmune sykdommene eller autoimmunrelaterte tilstander som er beskrevet ovenfor, kan pasienten bli behandlet med de CD-20-bindende antistoffene ifølge foreliggende oppfinnelse sammen med et andre terapeutisk middel, slik som et immundempende middel, slik som i et multilegemiddelregime. Det CD-20-bindende antistoffet kan bli administrert samtidig, sekvensielt eller alternerende med det immundempende middelet eller ved ikke-responsivitet med annen terapi. Det immundempende middelet kan bli administrert ved den samme eller ved mindre doseringer enn som fastsatt på fagområdet. Det foretrukne, immundempende tilleggsmiddelet vil være avhengig av mange faktorer, inkludert typen av forstyrrelse som blir behandlet i tillegg til pasientens historie. In treating the autoimmune diseases or autoimmune-related conditions described above, the patient may be treated with the CD-20 binding antibodies of the present invention together with a second therapeutic agent, such as an immunosuppressive agent, such as in a multidrug regimen. The CD-20 binding antibody may be administered simultaneously, sequentially or alternately with the immunosuppressive agent or in case of non-responsiveness with other therapy. The immunosuppressive agent can be administered at the same or at lower dosages than those determined in the field. The preferred adjunctive immunosuppressive agent will depend on many factors, including the type of disorder being treated as well as the patient's history.

"Immundempende middel" som benyttet her for assisterende terapi refererer til substanser som virker for å undertrykke eller maskere immunsystemet til en pasient. Slike midler vil inkludere substanser som undertrykker cytokinproduksjon, nedregulerer eller undertrykker selv-antigenuttrykking eller maskerer MHC-antigenet. Eksempler på slike midler inkluderer steroider slik som glukokortikosteroider, for eksempel prednison, metylprednisolon og deksametason, 2-amino-6-aryl-5-substituerte pyrimidiner (se U.S. patentskrift nr. 4 665 077), azatioprin (eller syklofosfamid, hvis det foreligger en skadelig reaksjon overfor azatioprin), bromkryptin, glutaraldehyd (som maskerer MHC-antigenet, som beskrevet i U.S. patentskrift nr. 4 120 649), anti-idiotypiske antistoffer for MHC-antigener og MHC-fragmenter, syklosporin-A, cytokin- eller cytokinreseptorantagonister inkludert anti-interferon-(- 3 eller - V-antistoffer, antitumornekrosefaktor - V -antistoffer, antitumornekrosefaktor - 3 -antistoffer, anti-interleukin-2-antistoffer og anti-IL-2-reseptorantistoffer, anti-L3T4-antistoffer, heterologe anti-lymfocyttglobulin, pan-T-antistoffer, fortrinnsvis anti-CD3- eller anti-CD4/CD4a-antistoffer, løselig peptid inneholdende en LFA-3-bindende domene (WO 90/08187 publisert 7/26/90), streptokinase, TGF - 3 , streptodornase, RNA eller DNA fra verten, FK506, RS-61443, deoksy-spergualin, rapamycin, T-cellereseptor (U.S. patentskrift nr. 5114 721)-T-cellereseptor-fragmenter (Offner et al., Science 251:430-432 (1991), WO 90/11294 og WO 91/01133) og T-cellereseptorantistoffer (EP 340109) slik som T10B9. "Immunosuppressant" as used herein for adjunctive therapy refers to substances that act to suppress or mask the immune system of a patient. Such agents would include substances that suppress cytokine production, downregulate or suppress self-antigen expression, or mask the MHC antigen. Examples of such agents include steroids such as glucocorticosteroids, for example prednisone, methylprednisolone and dexamethasone, 2-amino-6-aryl-5-substituted pyrimidines (see U.S. Patent No. 4,665,077), azathioprine (or cyclophosphamide, if there is a adverse reaction to azathioprine), bromocriptine, glutaraldehyde (which masks the MHC antigen, as described in U.S. Patent No. 4,120,649), anti-idiotypic antibodies to MHC antigens and MHC fragments, cyclosporine-A, cytokine or cytokine receptor antagonists including anti-interferon-(- 3 or - V antibodies, antitumor necrosis factor - V antibodies, antitumor necrosis factor - 3 antibodies, anti-interleukin-2 antibodies and anti-IL-2 receptor antibodies, anti-L3T4 antibodies, heterologous anti- lymphocyte globulin, pan-T antibodies, preferably anti-CD3 or anti-CD4/CD4a antibodies, soluble peptide containing an LFA-3 binding domain (WO 90/08187 published 7/26/90), streptokinase, TGF - 3 , streptodornas e, host RNA or DNA, FK506, RS-61443, deoxy-spergualin, rapamycin, T-cell receptor (U.S. U.S. Patent No. 5,114,721) T-cell receptor fragments (Offner et al., Science 251:430-432 (1991), WO 90/11294 and WO 91/01133) and T-cell receptor antibodies (EP 340109) such as T10B9.

For behandlingen av reumatoid artritt kan pasienten bli behandlet med et CD-20-antistoff ifølge oppfinnelsen sammen med ethvert av eller flere av de følgende legemidler: DMARDS (sykdomsmodifiserende antireumatiske legemidler (for eksempel metotreksat), NSAI eller NSAID (ikke-steroide anti-iriflarnmatoriske legemidler), HUMIRA (adalimumab, Abbott Laboratories), ARA VA (leflunomid), REMICADE (irifliximab, Centocor Inc., Malvern, Pa), ENBREL (etanercept, Immunex, WA), COX-2-inhibitorer. DMARDer som er vanlig benyttet i RA er hydroksyklorokin, sulfasalazin, metotreksat, leflunomid, etanercept, infliximab, azatioprin, D-penicillamin, Gold (oral), Gold (intramuskulær), minosyklin, syklosporin, stafylokoldc<p>rotem-A-immunadsorpsjon. Adalimumab er et humant monoklonalt antistoff som binder til TNF V. Infliximab er et kimert monoklonalt antistoff som binder til TNF V. Etanercept er et "irnmunadhesin"-fusjonsprotein som består av den ekstracellulære ligandbindende delen av den humane 75 kD (p75) tumor-nekrosefaktorreseptoren (TNFR) bundet til Fc-delen av et humant IgGl. For konvensjonell behandling av RA, se for eksempel "Guidelines for the management of rheumatoid arthritis" Arthritis & Rheumatism 46(2):328-346 (februar 2002). I en spesifikk utførelsesform blir RA-pasienten behandlet med et CD-20-antistoff ifølge oppfinnelsen sammen med metotreksat (MTX). Et eksempel på en dose med MTX er omtrent 7,5-25 mg/kg per uke. MTX kan bli administrert oralt og subkutant. For the treatment of rheumatoid arthritis, the patient can be treated with a CD-20 antibody according to the invention together with any one or more of the following drugs: DMARDS (disease-modifying anti-rheumatic drugs (for example methotrexate), NSAIDs or NSAIDs (non-steroidal anti-inflammatory drugs drugs), HUMIRA (adalimumab, Abbott Laboratories), ARA VA (leflunomide), REMICADE (irifliximab, Centocor Inc., Malvern, Pa), ENBREL (etanercept, Immunex, WA), COX-2 inhibitors. DMARDs commonly used in RA are hydroxychloroquine, sulfasalazine, methotrexate, leflunomide, etanercept, infliximab, azathioprine, D-penicillamine, Gold (oral), Gold (intramuscular), minocycline, cyclosporine, staphylocoldc<p>rotem-A immunoadsorption Adalimumab is a human monoclonal antibody that binds to TNF V. Infliximab is a chimeric monoclonal antibody that binds to TNF V. Etanercept is an "irmunadhesin" fusion protein consisting of the extracellular ligand-binding portion of the human 75 kD (p75 ) the tumor necrosis factor receptor (TNFR) bound to the Fc portion of a human IgG1. For conventional treatment of RA, see, for example, "Guidelines for the management of rheumatoid arthritis" Arthritis & Rheumatism 46(2):328-346 (February 2002). In a specific embodiment, the RA patient is treated with a CD-20 antibody according to the invention together with methotrexate (MTX). An example of a dose of MTX is approximately 7.5-25 mg/kg per week. MTX can be administered orally and subcutaneously.

For behandlingen av ankyloserende spondylitt, psoriasis artritt og Crohns sykdom, kan pasienten bli behandlet med et CD-20-bindende antistoff ifølge oppfinnelsen sammen med for eksempel Remicade (infliximab, fira Centocor Inc, Malvern, Pa.), ENBREL (etanercept, Immunex, WA). For the treatment of ankylosing spondylitis, psoriatic arthritis and Crohn's disease, the patient can be treated with a CD-20 binding antibody according to the invention together with, for example, Remicade (infliximab, fira Centocor Inc, Malvern, Pa.), ENBREL (etanercept, Immunex, WA).

Behandlinger for SLE inkluderer høydosekortikosteroider og/eller syklofosfamid Treatments for SLE include high-dose corticosteroids and/or cyclophosphamide

(HDCC).(HDCC).

For behandlingen av psoriasis kan pasientene bli aclministrert et CD-20-bindende antistoff sammen med topiske behandlinger, slik som topiske steroider, antralin, calcipotrien, clobetasol og tazaroten eller med metotreksat, retioider, syklosporin, PUVA-og UVB-terapier. I en utførelsesform blir psoriasispasienten behandlet med det CD-20-bindende antistoffet sekvensielt eller samtidig med syklosporin. For the treatment of psoriasis, patients may be administered a CD-20-binding antibody together with topical treatments, such as topical steroids, anthralin, calcipotriene, clobetasol and tazarotene or with methotrexate, retioids, cyclosporine, PUVA and UVB therapies. In one embodiment, the psoriasis patient is treated with the CD-20 binding antibody sequentially or concurrently with cyclosporine.

Farmasøytiske formuleringerPharmaceutical formulations

Terapeutiske formuleringer av de CD-20-bindende antistoffene benyttet i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse blir fremstilt for lagring ved å blande et antistoff som har den ønskede graden av renhet med eventuelle farmasøytisk akseptable bærere, eksipienser eller stabilisatorer (Remington's Pharmaceutical Sciences 16. utgave, Osol, A. utg. (1980)) i formen av lyofiliserte formuleringer eller vandige løsninger. Akseptable bærere, eksipienser eller stabilisatorer er ikke-toksiske for mottakere ved doseringene og konsentrasjonene som ble benyttet og inkluderer buffere slik som fosfat, citrat og andre organiske syrer, antioksidanter inkludert askorbinsyre og metionin, preser-veringsmidler (slik som oktadesyl(limetylbenzylammoniumklorid, heksametoniumklorid, benzalkoniumklorid, benzetoniumklorid, fenol, butyl- eller benzylalkohol, alkylparabener slik som metyl- eller propylparaben, katekol, resorsinol, sykloheksanol, 3-pentanol og m-kresol), lavmolekylærvektpolypeptider (mindre enn omtrent 10 residier), proteiner slik som serumalbumin, gelatin eller immunoglobuliner, hydrofile polymerer slik som olyvinylpyrrolidon, aminosyrer slik som glysin, glutamin, asparagin, histidin, arginin eller lysin, monosakkarider, disakkarider og andre karbohydrater inkludert glukose, mannose eller dekstriner, chelaterende midler slik som EDTA, sukkere slik som sukkrose, mannitol, trehalose eller sorbitol, saltdannende motioner slik som natrium, metall-komplekser (for eksempel Zn-proteinkomplekser) og/eller ikke-ioniske overflateaktive stoffer slik som TWEEN, PLURONICS eller polyetylenglykol (PEG). Therapeutic formulations of the CD-20 binding antibodies used in accordance with the present invention are prepared for storage by mixing an antibody having the desired degree of purity with any pharmaceutically acceptable carriers, excipients or stabilizers (Remington's Pharmaceutical Sciences 16th edition, Osol , A. ed. (1980)) in the form of lyophilized formulations or aqueous solutions. Acceptable carriers, excipients or stabilizers are non-toxic to recipients at the dosages and concentrations employed and include buffers such as phosphate, citrate and other organic acids, antioxidants including ascorbic acid and methionine, preservatives (such as octadecyl(limethylbenzylammonium chloride, hexamethonium chloride, benzalkonium chloride, benzethonium chloride, phenol, butyl or benzyl alcohol, alkylparabens such as methyl or propylparaben, catechol, resorcinol, cyclohexanol, 3-pentanol and m-cresol), low molecular weight polypeptides (less than about 10 residues), proteins such as serum albumin, gelatin or immunoglobulins, hydrophilic polymers such as olivinyl pyrrolidone, amino acids such as glycine, glutamine, asparagine, histidine, arginine or lysine, monosaccharides, disaccharides and other carbohydrates including glucose, mannose or dextrins, chelating agents such as EDTA, sugars such as sucrose, mannitol, trehalose or sorbitol, salt-forming e counterions such as sodium, metal complexes (for example Zn-protein complexes) and/or non-ionic surfactants such as TWEEN, PLURONICS or polyethylene glycol (PEG).

Eksempler på anti-CD20-antistoff-formuleringer er beskrevet i WO 98/56418, som er inkorporert her ved referanse. En annen formulering er en flytende multidose-formulering som omfatter anti-CD20-antistoffet ved 40 mg/ml, 25 mM acetat, 150 mM trehalose, 0,9 % benzylalkohol, 0,02 % polysorbat-20 ved pH 5,0 som har et minimalt hylleliv på to års lagring ved 2-8 °C. En annen anti-CD-20-formulering av interesse omfatter 10 mg/ml antistoff i 9,0 mg/ml natriurnklorid, 7,35 mg/ml natriumsitratdihydrat, 0,7 mg/ml polysorbat-80 og sterilt vann for injeksjon, pH 6,5. Nok en annen farmasøytisk formulering omfatter 10-30 mM natriumacetat fra omtrent pH 4,8 til omtrent pH 5,5, fortrinnsvis ved pH 5,5, polysorbat som et overflateaktivt stoff i en mengde på omtrent 0,01-0,1 % v/v, trehalose ved en mengde på omtrent 2-10 % w/v, og benzylalkohol som et preserveringsmiddel (U.S. 6 171 586). Lyofiliserte formuleringer som er tilpasset til subkutan admimstrering er beskrevet i WO 97/04801. Slike lyofiliserte formuleringer kan bli rekonstituert med et passende fortynningsmiddel til en høyproteinkonsentrasjon, og den rekonstituerte formuleringen kan bli administrert subkutant til pattedyret som skal bli behandlet her. Examples of anti-CD20 antibody formulations are described in WO 98/56418, which is incorporated herein by reference. Another formulation is a liquid multidose formulation comprising the anti-CD20 antibody at 40 mg/ml, 25 mM acetate, 150 mM trehalose, 0.9% benzyl alcohol, 0.02% polysorbate-20 at pH 5.0 which has a minimum shelf life of two years when stored at 2-8 °C. Another anti-CD-20 formulation of interest comprises 10 mg/ml antibody in 9.0 mg/ml sodium chloride, 7.35 mg/ml sodium citrate dihydrate, 0.7 mg/ml polysorbate-80 and sterile water for injection, pH 6.5. Yet another pharmaceutical formulation comprises 10-30 mM sodium acetate from about pH 4.8 to about pH 5.5, preferably at pH 5.5, polysorbate as a surfactant in an amount of about 0.01-0.1% v /v, trehalose at an amount of about 2-10% w/v, and benzyl alcohol as a preservative (U.S. 6,171,586). Lyophilized formulations adapted for subcutaneous administration are described in WO 97/04801. Such lyophilized formulations may be reconstituted with a suitable diluent to a high protein concentration, and the reconstituted formulation may be administered subcutaneously to the mammal to be treated herein.

En formulering for de humaniserte 2H7-variantene er antistoff ved 12-14 mg/ml i 10 mM histidin, 6 % sukrose, 0,02 % polysorbat-20, pH 5,8. A formulation for the humanized 2H7 variants is antibody at 12-14 mg/ml in 10 mM histidine, 6% sucrose, 0.02% polysorbate-20, pH 5.8.

I en spesifikk utførelsesform blir 2H7-varianter, og spesielt 2H7.vl6, formulert ved 20 mg/ml antistoff i 10 mM Mstidinsulfat, 60 mg/ml sukrose, 0,2 mg/ml polysorbat-20 og sterilt vann for injeksjon ved pH 5,8. In a specific embodiment, 2H7 variants, and particularly 2H7.vl6, are formulated at 20 mg/ml antibody in 10 mM Mstidine sulfate, 60 mg/ml sucrose, 0.2 mg/ml polysorbate-20, and sterile water for injection at pH 5 ,8.

Formuleringen her kan også inneholde mer enn én aktiv forbindelse som er nødvendig for den spesielle indikasjonen som blir behandlet, fortrinnsvis de med komplementære aktiviteter som ikke skadelig påvirker hverandre. For eksempel kan det være ønskelig å ytterligere tilveiebringe et cytotoksisk middel, kjemoterapeutisk middel, cytokin eller immundempende middel (for eksempel ett som virker på T-celler, slik som syklosporin eller et antistoff som binder T-celler, for eksempel ett som binder LFA-1). Den effektive mengden av slike andre midler avhenger av mengden av antistoff som foreligger i formuleringen, typen av sykdom eller forstyrrelse eller behandling og andre faktorer som er diskutert ovenfor. Disse blir generelt benyttet i de samme doseringene og med aclministrering som beskrevet her eller omtrent fra 1 til 99 % av de frem til dette benyttede doseringene. The formulation herein may also contain more than one active compound necessary for the particular indication being treated, preferably those with complementary activities that do not adversely affect each other. For example, it may be desirable to further provide a cytotoxic agent, chemotherapeutic agent, cytokine or immunosuppressive agent (for example one that acts on T cells, such as cyclosporine or an antibody that binds T cells, for example one that binds LFA- 1). The effective amount of such other agents depends on the amount of antibody present in the formulation, the type of disease or disorder or treatment, and other factors discussed above. These are generally used in the same dosages and with acl administration as described here or approximately from 1 to 99% of the dosages used up to this point.

De aktive ingrediensene kan også bli innfanget i mikrokapsler som for eksempel er fremstilt ved hjelp av coacerveringstekmkker eller ved hjelp av interfasepolymerisering, for eksempel hydroksymetylcellulose eller gelatinmikrokapsler og poly-(metylmetacylat)-mikrokapsler, i kolloidale legemiddelleveringssystemer (for eksempel liposomer, albuminmikrokuler, mikroemulsjoner, nanopartikler og nanokapsler) eller i makroemulsjoner. Slike teknikker er tilkjennegitt i Remington's Pharmaceutical Sciences, 16. utgave, Osol, A. utg. (1980). The active ingredients can also be entrapped in microcapsules prepared for example by means of coacervation techniques or by means of interphase polymerization, for example hydroxymethyl cellulose or gelatin microcapsules and poly-(methyl methacylate) microcapsules, in colloidal drug delivery systems (for example liposomes, albumin microspheres, microemulsions, nanoparticles and nanocapsules) or in macroemulsions. Such techniques are disclosed in Remington's Pharmaceutical Sciences, 16th ed., Osol, A. ed. (1980).

Vedvarende frigjørende preparater kan bli fremstilt. Passende eksempler på vedvarende frigjørende preparater inkluderer halvgjennomtrengelige matriser av faste, hydrofobe polmerer inneholdende antagonisten, der matrisene er i formen av formgitte artikler, for eksempel filmer eller mikrokapsler. Eksempler på vedvarende frigjørende matriser inkluderer polyestere, hydrogeler (for eksempel poly(2-hydroksyetyl-metakrylat) eller poly(vinylalkohol)), polylaktider (U.S. patentskrift nr. 3 773 919), kopolymerer av L-glutaminsyre og etyl-L-glutamat, ikke-degraderbar etylen-vinylacetat, degraderbar melkesyre-glykolsyrekopolymerer slik som LUPRON DEPOT (injiserbare mikrokuler sammensatt av melkesyre-glykolsyrekopolymer og leuprolidacetat) og poly-D-(-)-3-hydroksysmørsyre. Sustained release preparations can be prepared. Suitable examples of sustained release compositions include semi-permeable matrices of solid, hydrophobic polymers containing the antagonist, where the matrices are in the form of molded articles, such as films or microcapsules. Examples of sustained release matrices include polyesters, hydrogels (eg, poly(2-hydroxyethyl methacrylate) or poly(vinyl alcohol)), polylactides (U.S. Patent No. 3,773,919), copolymers of L-glutamic acid and ethyl-L-glutamate, non-degradable ethylene-vinyl acetate, degradable lactic acid-glycolic acid copolymers such as LUPRON DEPOT (injectable microspheres composed of lactic acid-glycolic acid copolymer and leuprolide acetate) and poly-D-(-)-3-hydroxybutyric acid.

Formuleringene som skal bli benyttet til in v/vo-admimstrering må være sterile. Dette kan med letthet bli oppnådd ved filtrering gjennom sterile filtreringsmembraner. The formulations to be used for intravenous administration must be sterile. This can easily be achieved by filtration through sterile filtration membranes.

Fremstilte artikler og settCrafted items and sets

En annen utførelsesform av oppfinnelsen er en fremstilt artikkel innholdende materialer som er nyttige til behandlingen av autoimmunsykdommer og relaterte tilstander og CD-20-positive kreftformer slik som ikke-Hodkins lymfom. Den fremstilte artikkelen omfatter en beholder og et merke eller et pakkeinnstikk på eller assosiert med beholderen. Passende beholdere inkluderer for eksempel flasker, rør, sprøyter osv. Beholderen kan bli formet fra en mengde materialer slik som glass eller plastikk. Beholderen inneholder et preparat som er effektivt for å behandle tilstanden og kan ha en steril inngangsport (for eksempel kan beholderen være en intravenøs løsningspakke eller et rør som har et segl som kan bli gjennomstukket ved hjelp av en hypoderm injeksjons-nål). Minst ett aktivt middel i preparatet er et CD-20-bindende antistoff ifølge oppfinnelsen. Merket eller pakkeinnstikket indikerer at preparatet blir benyttet for å behandle den spesielle tilstanden. Merket eller pakkeinnstikket vil ytterligere omfatte instruksjoner for admimstrering av antistoffpreparatet til pasienten. Pakkeinnstikk refererer til instruksjoner som vanligvis er inkludert i kommersielle foipakninger med terapeutiske produkter og som inneholder informasjon omkring indikasjonene, anvendelsen, doseringen, admini- streringen, kontraindikasjonene og/eller advarsler som gjelder anvendelsen av slike terapeutiske produkter. I en utførelsesform indikerer pakningsvedlegget at preparatet blir benyttet til å behandle non-Hodgkins lymfom. Another embodiment of the invention is an article of manufacture containing materials useful in the treatment of autoimmune diseases and related conditions and CD-20 positive cancers such as non-Hodgkin's lymphoma. The article of manufacture comprises a container and a mark or package insert on or associated with the container. Suitable containers include, for example, bottles, tubes, syringes, etc. The container can be formed from a variety of materials such as glass or plastic. The container contains a preparation effective to treat the condition and may have a sterile port of entry (for example, the container may be an intravenous solution pack or a tube having a seal that can be pierced by a hypodermic injection needle). At least one active agent in the preparation is a CD-20-binding antibody according to the invention. The label or package insert indicates that the preparation is used to treat the particular condition. The label or package insert will further include instructions for administering the antibody preparation to the patient. Package inserts refer to instructions that are usually included in commercial packages of therapeutic products and that contain information about the indications, use, dosage, administration, contraindications and/or warnings concerning the use of such therapeutic products. In one embodiment, the package insert indicates that the preparation is used to treat non-Hodgkin's lymphoma.

I tillegg kan den fremstilte artikkelen ytterligere omfatte en andre beholder som omfatter en farmasøytisk akseptabel buffer, slik som bakteriostatisk vann for injeksjon (BWFI), fosfatbufret saltvann, Ringers løsning og dekstroseløsning. Den kan ytterligere inkludere andre materialer som er ønskelige sett fra et kommersielt og et brukerståsted, inkludert andre buffere, fortyrmingsmidler, filtre, nåler og sprøyter. In addition, the article of manufacture may further comprise a second container comprising a pharmaceutically acceptable buffer, such as bacteriostatic water for injection (BWFI), phosphate buffered saline, Ringer's solution and dextrose solution. It may further include other materials desirable from a commercial and user standpoint, including other buffers, suppressants, filters, needles, and syringes.

Sett blir også tilveiebrakt som er nyttige for ulike formål, for eksempel for B-celledrepingsanalyser, som en positiv kontroll for apoptoseanalyser, for rensing eller immunpresipitering av CD-20 fra celler. For isolering og rensing av CD-20 kan settet inneholde et anti-CD20-antistoff koblet til kuler (for eksempel sepharosekuler). Sett kan bli tilveiebrakt som inneholder antistoffene for påvisning og kvantitering av CD-20 in vitro, for eksempel i en ELISA eller i et Western-blot. Som for den fremstilte artikkelen omfatter settet en beholder og et merke eller et pakkeinnstikk på eller assosiert med beholderen. Beholderen inneholder et preparat som omfatter minst ett anti-CD20-antistoff ifølge oppfinnelsen. Ytterligere beholdere kan bli inkludert som inneholder for eksempel fortyrmingsmidler og buffere, kontrollantistoffer. Merket eller pakkeinnstikket kan tilveiebringe en beskrivelse preparatet i tillegg til instruksjoner som gjelder den påtenkte in v/fra-anvendelsen eller den diagnostiske anvendelsen. Kits are also provided that are useful for various purposes, such as for B-cell killing assays, as a positive control for apoptosis assays, for purification or immunoprecipitation of CD-20 from cells. For isolation and purification of CD-20, the kit may contain an anti-CD20 antibody coupled to beads (eg Sepharose beads). Kits can be provided containing the antibodies for detection and quantification of CD-20 in vitro, for example in an ELISA or in a Western blot. As with the article of manufacture, the kit includes a container and a label or package insert on or associated with the container. The container contains a preparation comprising at least one anti-CD20 antibody according to the invention. Additional containers may be included containing, for example, blocking agents and buffers, control antibodies. The label or package insert may provide a description of the preparation in addition to instructions relating to the intended in v/fra use or diagnostic use.

Cynomolgusape-CD-20Cynomolgus monkey-CD-20

Oppfinnelsen tilveiebringer også en isolert nukleinsyre som omfatter nukleotidsekvensen til SEQ ID NO: 24 til cynomolgusape-CD-20 som vist i figur 19.1 en utførelsesform er nukleinsyren en cDNA. I en utførelsesform er nukleinsyren som koder for ape-CD-20 i en ekspresjonsvektor for uttrykking i en vertcelle. Nukleotidsekvensen i SEQ ID NO: 24 i ekspresjonsvektoren er opererbart bundet til en ekspresjons-kontrollsekvens slik som en promotor eller promotor og enhacer. Ekspresjonskontroll-sekvensen kan være den native sekvensen som normalt er assosiert med cynomolgus-CD-20-genet eller heterlogt i forhold til genet. Også tilveiebrakt er et isolert polypeptid som omfatter aminosyresekvensen [SEQ ID NO: 25, figur 19 og 20] til cynomolgusape-CD-20, i tillegg til vertceller inneholdende cynomolgus-CD-20-nukeleinsyren. I et aspekt er vertcellene eukaryote celler, for eksempel CHO-celler. Fusjonsproteiner som omfatter cynomolgus-CD-20-aminosyresekvensen eller fragmenter av sekvensen, er også omfattet. The invention also provides an isolated nucleic acid comprising the nucleotide sequence of SEQ ID NO: 24 of cynomolgus monkey CD-20 as shown in Figure 19.1, in one embodiment the nucleic acid is a cDNA. In one embodiment, the nucleic acid encoding monkey CD-20 is in an expression vector for expression in a host cell. The nucleotide sequence of SEQ ID NO: 24 in the expression vector is operably linked to an expression control sequence such as a promoter or promoter and enhacer. The expression control sequence can be the native sequence normally associated with the cynomolgus CD-20 gene or heterologous to the gene. Also provided is an isolated polypeptide comprising the amino acid sequence [SEQ ID NO: 25, Figures 19 and 20] of cynomolgus monkey CD-20, in addition to host cells containing the cynomolgus CD-20 nucleic acid. In one aspect, the host cells are eukaryotic cells, such as CHO cells. Fusion proteins comprising the cynomolgus CD-20 amino acid sequence or fragments thereof are also encompassed.

EKSEMPLEREXAMPLES

Eksempel 1Example 1

Humanisering av murint 2H7-anti-CD-20-monoklonalt antistoff Humanisering av det murine anti-humane-CD-20-antistoffet 2H7 (også referert til her som m2H7, m for murint) ble utført i en serie seterettede mutagenesetrinn. Variabel-regionsekvensene for det murine 2H7-antistoffet og det kimere 2H7 med muse-V og human-C har blitt beskrevet, se for eksempel U.S. patentskrift nr. 5 846 818 og 6 204 023. CDR-residiene til 2H7 ble identifisert ved å sammenhgne aminosyresekvensen til de murine 2H7-variabeldomenene (tilkjennegitt i U.S. patentskrift nr. 5 846 818) med sekvensene til kjente antistoffer (Kabat et al., Sequences of proteins of immunological interest, utg. 5. Public Health Sevice, National Institutes of Health, Bethesda, MD Humanization of Murine 2H7 Anti-CD-20 Monoclonal Antibody Humanization of the murine anti-human CD-20 antibody 2H7 (also referred to herein as m2H7, m for murine) was performed in a series of site-directed mutagenesis steps. The variable region sequences of the murine 2H7 antibody and the chimeric 2H7 with mouse-V and human-C have been described, see, for example, U.S. Pat. U.S. Patent Nos. 5,846,818 and 6,204,023. The CDR residues of 2H7 were identified by aligning the amino acid sequence of the murine 2H7 variable domains (disclosed in U.S. Patent No. 5,846,818) with the sequences of known antibodies (Kabat et al., Sequences of proteins of immunological interest, ed. 5. Public Health Sevice, National Institutes of Health, Bethesda, MD

(1991)). CDR-regionene for lettkjedene og tungkjedene ble definert basert på sekvenshypervariabilitet (Kabat et al., ovenfor) og er henholdsvis vist i figur IA og figur IB. Ved å benytte syntetiske oligonukleotider (tabell 1), ble seterettet mutagenese (Kunkel, Proe. Nati. Acad. Sei. 82:488-492 (1985) benyttet for å introdusere alle de seks murine 2H7-CDR-regionene inn i et fullstendig humant Fab-rammeverk tilsvarende til en konsensussekvens VJ, VHIH (VL-kappa undergruppe-I, VH-undergruppe-II) inneholdt i plasmid pVX4 (figur 2). (1991)). The CDR regions for the light and heavy chains were defined based on sequence hypervariability (Kabat et al., supra) and are shown in Figure IA and Figure IB, respectively. Using synthetic oligonucleotides (Table 1), site-directed mutagenesis (Kunkel, Proe. Nati. Acad. Sei. 82:488-492 (1985)) was used to introduce all six murine 2H7 CDR regions into a fully human Fab framework corresponding to a consensus sequence VJ, VHIH (VL-kappa subgroup-I, VH-subgroup-II) contained in plasmid pVX4 (Figure 2).

Fagemidet pVX4 (figur 2) ble benyttet til mutagenese i tillegg til for uttrykking av F(ab) i E. coli. Basert på fagemidet pb0720, som er et derivat av pB0475 (Cunningham et al., Science 243:1330-1336 (1989)), inneholder pVX4 et DNA-fragment som koder for et humanisert konsensus-K-undergruppe-I-lettkjede-(VLKI-CL) og et humanisert konsensusundergruppe-III-tungkjede (VHIII-CH1) anti-IFN-a (interferon a)-antistoff. pVX4 har også en alkalisk fosfatasepromotor og en Shine-Dalgamo-sekvens som begge er avledet fra et annet tidligere beskrevet pUCl 19-basert plasmid, pAK2 (Carter et al., Proe. Nati. Acad. Sei. USA 89:4285 (1992)). Et unikt Spel-restriksjonssete ble introdusert mellom DNA som koder for F(ab)-lettkjeden og -tungkjeden. De første 23 aminosyrene i både anti-IFN-a-tungkjeden og -lettkjeden er Stll-sekresjonssignalsekvensen (Chang et a., Gene 55:189-196 (1987)). The phagemid pVX4 (figure 2) was used for mutagenesis as well as for expression of F(ab) in E. coli. Based on phagemid pb0720, which is a derivative of pB0475 (Cunningham et al., Science 243:1330-1336 (1989)), pVX4 contains a DNA fragment encoding a humanized consensus K-subgroup I light chain-( VLKI-CL) and a humanized consensus subgroup-III heavy chain (VHIII-CH1) anti-IFN-a (interferon a) antibody. pVX4 also has an alkaline phosphatase promoter and a Shine-Dalgamo sequence both derived from another previously described pUC1 19-based plasmid, pAK2 (Carter et al., Proe. Nati. Acad. Sei. USA 89:4285 (1992) ). A unique Spel restriction site was introduced between the DNA encoding the F(ab) light and heavy chains. The first 23 amino acids of both the anti-IFN-α heavy and light chains are the StII secretion signal sequence (Chang et al., Gene 55:189-196 (1987)).

For å konstruere CDR-bytteversjonen av 2H7 (2H7.v2) ble seterettet mutagenese utført på et deoksyuriclininneholdende templat av pVX4, alle seks CDR'er i anti-IFN-a ble endret til de murine 2H7-CDR'ene. Det resulterende molekylet er referert til som humanisert 2H7-versjon-2 (2H7.v2) eller "CDR-bytteversjonen" av 2H7, den har m2H7-CDR-residiene med de humane konsensus-FR-residiene vist i Figur IA og IB. Humanisert 2H7.v2 ble benyttet for videre humanisering. To construct the CDR-swapping version of 2H7 (2H7.v2), site-directed mutagenesis was performed on a deoxyuridine-containing template of pVX4, all six CDRs of the anti-IFN-α were changed to the murine 2H7 CDRs. The resulting molecule is referred to as humanized 2H7 version-2 (2H7.v2) or the "CDR swapped version" of 2H7, it has the m2H7 CDR residues with the human consensus FR residues shown in Figures IA and IB. Humanized 2H7.v2 was used for further humanization.

Tabell 1 viser oligonukleotidsekvensen som ble benyttet for å fremstille hver av de murine 2H7 (m2H7)-CDR'ene i H-kjeden og L-kjeden. For eksempel ble CDR-H1-oligonukleotidet benyttet til å gjenskape m2H7-H-kjede CDR1. CDR-H1, CDR-H2 og CDR-H3 refererer til henholdsvis H-kjede-CDRl, -CDR2 og -CDR3, og tilsvarende refererer CDR-L1, CDR-L2 og CDR-L3 til hver av L-kjede-CDR'ene. Substitusjonene i CDR-H2 ble utført i to trinn med to oligonukleotider, CDR-H2A og CDR-H2B. Table 1 shows the oligonucleotide sequence used to prepare each of the murine 2H7 (m2H7) CDRs in the H chain and the L chain. For example, the CDR-H1 oligonucleotide was used to recreate the m2H7-H chain CDR1. CDR-H1, CDR-H2 and CDR-H3 refer to H-chain CDR1, -CDR2 and -CDR3, respectively, and correspondingly CDR-L1, CDR-L2 and CDR-L3 refer to each of the L-chain CDRs . The substitutions in CDR-H2 were performed in two steps with two oligonucleotides, CDR-H2A and CDR-H2B.

For sammenligning med humaniserte konstruksjoner ble et plasmid som uttrykker en kimer 2H7-Fab (inneholdende murine VL- og VH-domener og humane CL- og CHr domener) konstruert ved hjelp av seterettet mutagenese (Kunkel, ovenfor) ved å benytte syntetiske oligonukleotider for å introdusere de murine rammeverksresidiene inn i 2H7.v2. Sekvensen til den resulterende plasmidkonstruksjon for uttrykking av den kimere Fab kjent som 2H7.v6.8 er vist i Fig. 3. Hver kodet kjede i Fab har en Stll-sekresjons-signalsekvens på 23 aminosyrer som beskrevet for pVX4 (Fig. 2) ovenfor. For comparison with humanized constructs, a plasmid expressing a chimeric 2H7-Fab (containing murine VL and VH domains and human CL and CHr domains) was constructed by site-directed mutagenesis (Kunkel, supra) using synthetic oligonucleotides to introducing the murine framework residues into 2H7.v2. The sequence of the resulting plasmid construct for expression of the chimeric Fab known as 2H7.v6.8 is shown in Fig. 3. Each encoded chain in the Fab has a Stll secretion signal sequence of 23 amino acids as described for pVX4 (Fig. 2) above. .

Basert på en sekvenssammenligning av de murine 2H7-rammeverksresidiene med det humane VKI,VHIII-konsensusrammeverket (Figurer IA og IB) og tidligere humaniserte antistoffer (Carter et al., Proe. Nati. Acad. Sei. USA 89:4285-4289 (1992)), ble flere rammeverksmutasjoner introdusert inn i 2H7.v2-Fab-konstruksjonen ved hjelp av seterettet mutagenese. Disse mutasjoner fører til en endring av visse humane konsensusrammeverksresidier til dem som ble funnet i det murine 2H7-rammeverket på steder som kan påvirke CDR-konformasjoner eller antigenkontakter. Versjon-3 inneholdt VH(R71V, N73K), versjon-4 inneholdt VH(R71V), versjon-5 inneholdt VH(R71V,N73K) og VL(L46P) og versjon-6 inneholdt VH(R71V, N73K) og VL(L46P, L47W). Based on a sequence comparison of the murine 2H7 framework residues with the human VKI,VHIII consensus framework (Figures IA and IB) and previously humanized antibodies (Carter et al., Proe. Nati. Acad. Sei. USA 89:4285-4289 (1992 )), several framework mutations were introduced into the 2H7.v2-Fab construct by site-directed mutagenesis. These mutations lead to a change of certain human consensus framework residues to those found in the murine 2H7 framework at sites that may affect CDR conformations or antigen contacts. Version-3 contained VH(R71V, N73K), version-4 contained VH(R71V), version-5 contained VH(R71V,N73K) and VL(L46P) and version-6 contained VH(R71V, N73K) and VL(L46P , L47W).

Humaniserte og kimere Fab-versjoner av m2H7-antistoff ble uttrykt i E. coli og renset på følgende måte. Plasmidet ble transformert inn i E. cø//-stamme XL-1-Blue (Stratagene, San Diego, CA) for fremstilling av dobbelttrådet og enkelttrådet DNA. For hver variant ble både lettkjeder og tungkjeder fullstendig sekvensert ved å benytte (hdeoksynukleotidfremgangsmåten (Sequenase, U.S. Biochemical Corp.). Plasmider ble transformert inn i E. cø//-stamme 16C9, et derivat av MM294, platet på LB-plate inneholdende 5 ug/ml karbenicillin og en enkelt koloni ble valgt for protemuttrykking. Den enkle kolonien ble dyrket i 5 ml LB 100 \ x. g pr. ml karbenicillin i 5 timer ved 37 °C. Humanized and chimeric Fab versions of m2H7 antibody were expressed in E. coli and purified as follows. The plasmid was transformed into E. coli strain XL-1-Blue (Stratagene, San Diego, CA) for production of double-stranded and single-stranded DNA. For each variant, both light and heavy chains were completely sequenced using the (hdeoxynucleotide method (Sequenase, U.S. Biochemical Corp.). Plasmids were transformed into E. cø// strain 16C9, a derivative of MM294, plated on LB plates containing 5 µg/ml carbenicillin and a single colony was selected for protein expression.The single colony was grown in 5 ml LB 100 µg per ml carbenicillin for 5 hours at 37°C.

5 ml-kulturen ble tilsatt til 500 ml AP5 lOO^ig pr. ml karbenicillin og tillått å vokse i 16 The 5 ml culture was added to 500 ml AP5 lOO^ig per ml of carbenicillin and allowed to grow for 16

timer i en ristet 4-litersflaske ved 37 °C. AP5-media består av: 1,5 g glukose, 11,0 Hycase SF, 0,6 g gjærekstrakt (sertifisert), 0,19 g vannfritt MgS04, 1,07 g NH4C1, 3,73 g KC1, 1,2 g NaCl, 120 ml 1 M trietanolamin, pH 7,4, til 11 vann og deretter sterilfiltrert gjennom et Sealkeenfilter på 0,1^m. hours in a shaken 4-liter bottle at 37 °C. AP5 media consists of: 1.5 g glucose, 11.0 Hycase SF, 0.6 g yeast extract (certified), 0.19 g anhydrous MgSO 4 , 1.07 g NH 4 Cl , 3.73 g KC 1 , 1.2 g NaCl, 120 ml 1 M triethanolamine, pH 7.4, to 11 water and then sterile filtered through a 0.1 µm Sealkeen filter.

Celler ble høstet ved sentrifugering i en 1 liters sentrifugeflaske (Nalgene) ved 3000 xg og supernatanten ble fjernet. Etter frysing i 1 time ble pelleten resuspendert i 25 ml kald 10 mM MES-10 mM EDTA, pH 5,0 (buffer-A). 250 |il 0,1 M PMSF (Sigma) ble tilsatt for inhibere proteolyse og 3,5 ml av stokkløsning 10 mg/ml hønseegghvitelysozym (Sigma) ble tilsatt for å hjelpe til med lysering av den bakterielle celleveggen. Etter forsiktig risting på is i 1 time ble prøven sentrifugert ved 40000 xg i 15 min. Supernatanten ble brakt til 50 ml med buffer-A og påsatt på en 2 ml DEAE-kolonne balansert med buffer-A. Det gjennomstrømmende ble deretter påsatt på en protein-G-sefarose-CL-4B (Pharmacia)-kolonne (0,5 ml grunnvolum) balansert med buffer-A. Kolonnen ble vasket med 10 ml buffer-A og eluert med 3 ml 0,3 M glysin, pH 3,0 inn i 1,25 ml 1 M tris, pH 8,0. F(ab) ble deretter byttet med buffer til PBS ved å benytte en Centricon-30 (Amicon) og konsentrert til et sluttvolum på 0,5 ml. SDS-PAGE-geler av alle F(ab) ble kjørt for å forsikre om renhet og molekylvekten for hver variant ble verifisert ved hjelp av elektrospraymassespektrometri. Cells were harvested by centrifugation in a 1 liter centrifuge bottle (Nalgene) at 3000 xg and the supernatant was removed. After freezing for 1 hour, the pellet was resuspended in 25 ml of cold 10 mM MES-10 mM EDTA, pH 5.0 (buffer-A). 250 µl of 0.1 M PMSF (Sigma) was added to inhibit proteolysis and 3.5 ml of stock solution 10 mg/ml hen egg white lysozyme (Sigma) was added to aid in lysis of the bacterial cell wall. After gentle shaking on ice for 1 hour, the sample was centrifuged at 40,000 xg for 15 min. The supernatant was brought to 50 ml with buffer-A and applied to a 2 ml DEAE column equilibrated with buffer-A. The flow-through was then applied to a protein G-sepharose-CL-4B (Pharmacia) column (0.5 ml base volume) equilibrated with buffer-A. The column was washed with 10 ml of buffer A and eluted with 3 ml of 0.3 M glycine, pH 3.0 into 1.25 ml of 1 M tris, pH 8.0. F(ab) was then buffer exchanged into PBS using a Centricon-30 (Amicon) and concentrated to a final volume of 0.5 ml. SDS-PAGE gels of all F(ab) were run to ensure purity and the molecular weight of each variant was verified by electrospray mass spectrometry.

I cellebaserte ELISA-bindingsanalyser (beskrevet nedenfor) var bindingen av Fab'er, inkludert kimer-2H7-Fab, til CD20 vanskelig å påvise. Derfor ble 2H7-Fab-versjonene reformatert som fullengde-IgGl-antistoffer for analyser og ytterligere mutagenese. In cell-based ELISA binding assays (described below), the binding of Fabs, including chimeric 2H7 Fab, to CD20 was difficult to detect. Therefore, the 2H7 Fab versions were reformatted as full-length IgG1 antibodies for assays and further mutagenesis.

Plasmider for uttrykking av fullengde-IgG'er ble konstruert ved å subklone VL- og VH-domenene til kimert 2H7 (v6.8)-Fab i tillegg til humaniserte Fab-versjoner 2 til 6 inn i tidligere beskrevne pRK-vektorer for pattedyrecelleuttrykking (Gorman et al., DNA Prot. Eng. Tech. 2:3-10 (1990)). Kort fortalt ble hver Fab-konstruksjon fordøyd med EcoRV og Blpl for å kutte ut et VL-fragment som ble klonet inn i EcoRV/5/pI-setene i plasmid pDRl Plasmids for expression of full-length IgGs were constructed by subcloning the VL and VH domains of chimeric 2H7 (v6.8) Fab as well as humanized Fab versions 2 to 6 into previously described pRK vectors for mammalian cell expression ( Gorman et al., DNA Prot. Eng. Tech. 2:3-10 (1990)). Briefly, each Fab construct was digested with EcoRV and BlpI to excise a VL fragment that was cloned into the EcoRV/5/pI sites of plasmid pDRl

(Fig. 4) for uttrykking av den fullstendige lettkjeden (VL-CL-domener). I tillegg ble hver Fab-konstruksjon fordøyd med Pvull og Apal for å kutte ut et VH-fragment som ble klonet inn i PvulllApal- set& ne, i plasmid-pDR2 (Fig. 5) for uttrykking av den fullstendige tungkjeden (VH-CH1-hengsle-CH2-CH3-domener). For hver IgG-variant ble transiente transfeksjoner utført ved å kotransfektere et lettkjedeuttrykkende plasmid og et tungkjedeuttrykkende plasmid inn i en adenovirustransformert human embryonyre-cellelinje, (Graham et al., J. Gen. Virol., 36:59-74, (1977)). Kort fortalt ble 293-celler sphttet på dagen før transfeksjon og platet i seruminneholdende medium. På den følgende dagen ble dobbelttrådet DNA som var fremstilt som et kalsiumfosfatpresipitat tilsatt, etterfulgt av pAdVAntage-DNA (Promega, Madison, WI) og celler ble inkubert over natten ved 37 °C. Celler ble dyrket i serumfritt medium og høstet etter 4 dager. Antistoffer ble renset fra kultursupernatanter ved å benytte protein A-sefarose-CL-4B og deretter ble bufferen byttet til 10 mM natriumsukksinat, 140 mM NaCl, pH 6,0 og konsentrert ved å benytte en Centricon-10 (Amicon). Proteinkonsentrasjoner ble bestemt ved hjelp av kvantitativ aminosyreanalyse. (Fig. 4) for expression of the complete light chain (VL-CL domains). In addition, each Fab construct was digested with Pvull and ApaI to cut out a VH fragment that was cloned into the PvullApaI set, in plasmid pDR2 (Fig. 5) to express the complete heavy chain (VH-CH1- hinge CH2-CH3 domains). For each IgG variant, transient transfections were performed by cotransfecting a light chain-expressing plasmid and a heavy chain-expressing plasmid into an adenovirus-transformed human embryonic kidney cell line, (Graham et al., J. Gen. Virol., 36:59-74, (1977) ). Briefly, 293 cells were split the day before transfection and plated in serum-containing medium. On the following day, double-stranded DNA prepared as a calcium phosphate precipitate was added, followed by pAdVAntage DNA (Promega, Madison, WI) and cells were incubated overnight at 37°C. Cells were grown in serum-free medium and harvested after 4 days. Antibodies were purified from culture supernatants using protein A-Sepharose-CL-4B and then the buffer was changed to 10 mM sodium succinate, 140 mM NaCl, pH 6.0 and concentrated using a Centricon-10 (Amicon). Protein concentrations were determined by quantitative amino acid analysis.

For å måle relative bmclm<g>saffiniteter til CD20-antigenet ble en cellebasert ELISA-analyse utviklet. Humane B-lymfoblastoid-WIL2-S-celler (ATCC CRL 8885, American Type Culture Collection, Rockville, MD) ble dyrket i RPMI 1640 tilsatt 2 mM L-glutamin, 20 mM HEPES, pH 7,2 og 10 % varmeinaktivert føtalt bovint serum i en fuktet 5 % C02-inkubator. Cellene ble vasket med PBS inneholdende 1 % FBS (analysebuffer) og utsådd ved 250-300000 celler pr. brønn i 96 brønners rundbunnede plater (Nunc, Roskilde, Danmark). To-gangers-seriefortynnet standard (15,6-1000 ng/ml med 2H7 v6.8 kimer IgG) og treganger seriefortynnede prøver (2,7-2000 ng/ml) i analysebuffer ble tilsatt til platene. Platene ble begravd i is og inkubert i 45 min. For å fjerne det ubundne antistoffet ble 0,1 ml analysebuffer tilsatt til brønnene. Plater ble sentrifugert og supernatanter ble fjernet. Celler ble vasket to eller flere ganger med 0,2 ml analysebuffer. Antistoff bundet til platene ble påvist ved å tilsette peroksidasekonjugert geit-anti-humant FC-antistoff (Jackson ImmunoResearch, West Grove, PA) til platene. Etter inkubering i 45 minutter ble cellene vasket som beskrevet tidligere. TMB-substrat (3,3\5,5'-tetrametylbenzidin, Kirkegaard & Perry Laboratories, Gaithersburg, MD) ble tilsatt til platene. Reaksjonen ble stoppet ved å tilsette 1 M fosforsyre. Titreringskurver ble tilpasset med et fire-parameters ikke-lineært regresjonskurvetilpasningsprogram (KaleidaGraph, Synergy software, Reading, PA). Absorbansen ved midtpunktet på titreringskurven (mid-OD) og dens tilsvarende konsentrasjon av standarden ble bestemt. Deretter ble konsentrasjonen av hver variant av denne mid-OD bestemt og konsentrasjonen til standarden ble delt på den for hver variant. Dermed er verdiene et forhold av bindingen av hver variant relativt i forhold til standarden. Standardavvik for relativ affinitet (ekvivalentkonsentrasjon) var generelt +/- 10 % mellom eksperimenter. To measure relative bmclm<g>affinities to the CD20 antigen, a cell-based ELISA assay was developed. Human B-lymphoblastoid WIL2-S cells (ATCC CRL 8885, American Type Culture Collection, Rockville, MD) were grown in RPMI 1640 supplemented with 2 mM L-glutamine, 20 mM HEPES, pH 7.2, and 10% heat-inactivated fetal bovine serum in a humidified 5% CO2 incubator. The cells were washed with PBS containing 1% FBS (analysis buffer) and seeded at 250-300,000 cells per well in 96-well round-bottom plates (Nunc, Roskilde, Denmark). Two-fold serially diluted standard (15.6-1000 ng/ml with 2H7 v6.8 chimeric IgG) and three-fold serially diluted samples (2.7-2000 ng/ml) in assay buffer were added to the plates. The plates were buried in ice and incubated for 45 min. To remove the unbound antibody, 0.1 ml of assay buffer was added to the wells. Plates were centrifuged and supernatants were removed. Cells were washed two or more times with 0.2 ml assay buffer. Antibody bound to the plates was detected by adding peroxidase-conjugated goat anti-human FC antibody (Jackson ImmunoResearch, West Grove, PA) to the plates. After incubation for 45 minutes, the cells were washed as described previously. TMB substrate (3,3\5,5'-tetramethylbenzidine, Kirkegaard & Perry Laboratories, Gaithersburg, MD) was added to the plates. The reaction was stopped by adding 1 M phosphoric acid. Titration curves were fitted with a four-parameter nonlinear regression curve fitting program (KaleidaGraph, Synergy software, Reading, PA). The absorbance at the midpoint of the titration curve (mid-OD) and its corresponding concentration of the standard were determined. Then the concentration of each variant of this mid-OD was determined and the concentration of the standard was divided by that of each variant. Thus, the values are a ratio of the binding of each variant relative to the standard. Standard deviation of relative affinity (equivalent concentration) was generally +/- 10% between experiments.

Som vist i Tabell 2 var binding av CDR-byttevariant (v.2) ekstremt redusert sammenlignet med kimer 2H7 (v.6.8). Likevel viste versjonene 3 til 6 forbedret binding. For å bestemme det minste antallet av mutasjoner som er nødvendig for å gjenopprette bmclm<g>saffinitet til den for kimer 2H7 ble ytterligere mutasjoner og kombinasjoner av mutasjoner konstruert ved hjelp av seterettet mutagenese for å fremstille variantene 7 til 17 som vist i Tabell 2. Spesielt inkluderte disse VH-mutasjoner A49G, F67A, I69L, N73K og L78A, og VL-mutasjoner M4L, M33I og F71Y. Versjoner 16 og 17 viste de beste relative bmcmi<g>saffinitetene, innenfor 2 ganger av den for den kimere versjon, med ingen signifikant forskjell (s.d. = +/- 10 %) mellom de to. For å minimalisere antallet mutasjoner ble versjon 16, som kun har 4 mutasjoner av humane rammeverksresidier til murine rammeverksresidier (Tabell 2), derfor valgt som den humaniserte formen for ytterligere karakterisering. As shown in Table 2, binding of the CDR swap variant (v.2) was extremely reduced compared to chimera 2H7 (v.6.8). Nevertheless, versions 3 to 6 showed improved binding. To determine the minimum number of mutations necessary to restore bmclm<g>affinity to that of chimera 2H7, additional mutations and combinations of mutations were constructed by site-directed mutagenesis to produce variants 7 to 17 as shown in Table 2. In particular, these included VH mutations A49G, F67A, I69L, N73K and L78A, and VL mutations M4L, M33I and F71Y. Versions 16 and 17 showed the best relative bmcmi<g>affinities, within 2-fold of that of the chimeric version, with no significant difference (s.d. = +/- 10%) between the two. To minimize the number of mutations, version 16, which has only 4 mutations of human framework residues to murine framework residues (Table 2), was therefore chosen as the humanized form for further characterization.

Tabell 2. Relativ bmclm<g>saffinitet for humaniserte 2H7 IgG-varianter til CD20 Table 2. Relative bmclm<g>affinity of humanized 2H7 IgG variants to CD20

sammenlignet med kimer 2H7 ved å benytte cellebasert ELISA. Den relative bindingen er uttrykt som konsentrasjonen av det kimere 2H7 over konsentrasjonen av varianten som er nødvendig for ekvivalent binding, og dermed indikerer et forhold < 1 svakere affinitet for varianten. Standardavvik i relativ affinitetsbestemmelse var i gjennomsnitt +/- 10 %. compared to chimera 2H7 using cell-based ELISA. The relative binding is expressed as the concentration of the chimeric 2H7 above the concentration of the variant required for equivalent binding, thus a ratio < 1 indicates weaker affinity for the variant. Standard deviation in relative affinity determination averaged +/- 10%.

Rammeverkssubstitusjoner i variabeldomenene er relative i forhold til CDR-bytteversjonen i henhold til nummereringssystemet til Kabat (Kabat et al., ovenfor). Tabell 3. Oligonukleoitdsekvenser benyttet for konstruering av mutasjoner VH(A49G, R71V, N73K) og VL(L46P) i humanisert 2H7-versjon-16 (2H7.vl6). Understrekede kodoner koder for de indikerte aminosyresubstitusjonene. For VH (R71V, N73K) og VL(L46P) er oligoene vist som sens-tråden siden disse ble benyttet til mutagenese på Fab-templatet, mens for VH (A49G) er oligo vist som antisens-tråden, siden denne ble benyttet med pRK (IgG-tungkjede)-templatet. Proteinsekvensen til versjon-16 er vist i Figur 6 og Figur 7. Framework substitutions in the variable domains are relative to the CDR swap version according to the numbering system of Kabat (Kabat et al., supra). Table 3. Oligonucleotide sequences used for the construction of mutations VH(A49G, R71V, N73K) and VL(L46P) in humanized 2H7 version-16 (2H7.vl6). Underlined codons code for the indicated amino acid substitutions. For VH (R71V, N73K) and VL(L46P), the oligos are shown as the sense strand since these were used for mutagenesis on the Fab template, while for VH (A49G) the oligo is shown as the antisense strand, since this was used with pRK (IgG heavy chain) template. The protein sequence of version-16 is shown in Figure 6 and Figure 7.

Eksempel 2 Example 2

Antigenbindende determinanter (paratop) for 2H7 Alaninsubstitusjoner (Cunningham & Wells, Science 244: 1081 - 1085 (1989) ble utført i 2H7.vl6 eller 2H7.vl7 for å teste bidraget for individuelle sidekjeder i antistoffet i binding til CD20. IgG-varianter ble uttrykt i 293-celler fra pDRl- og pDR2-vektorer, renset og analysert for relativ bmdin<g>saffinitet som beskrevet ovenfor. Flere alaninsubstitusjoner førte til signifikant mmskning i relativ binding til CD20 på WIL-2S-celler (Tabell 4). Antigen-binding determinants (paratope) for 2H7 Alanine substitutions (Cunningham & Wells, Science 244: 1081-1085 (1989)) were performed in 2H7.vl6 or 2H7.vl7 to test the contribution of individual side chains of the antibody in binding to CD20. IgG variants were expressed in 293 cells from pDR1 and pDR2 vectors, purified and analyzed for relative bmdin<g>affinity as described above Several alanine substitutions led to a significant decrease in relative binding to CD20 on WIL-2S cells (Table 4).

Tabell 4. Effekter av alaninsubstitusjoner i CDR-regioner i humanisert 2H7.vl6 målt ved å benytte cellebasert ELISA (WIL2-S-celler). Den relative bindingen er uttrykt som konsentrasjonen av den opprinnelige 2H7.vl6 over konsentrasjonen av varianten som er nødvendig for ekvivalent binding, og dermed indikerer et forhold < 1 svakere affinitet for varianten; et forhold > 1 indikerer høyere affinitet for varianten. Standardavvik i relativ affinitetsbestemmelse var i gjennomsnitt +/-10 %. Rammeverkssubstitusjoner i variabeldomene er relative til 2H7.vl6 i henhold til nummereringssystemet til Kabat (Kabat et al., supra). NBD betyr ingen påvisbar binding. De to numrene for versjon-45 er fra separate eksperimenter. Table 4. Effects of alanine substitutions in CDR regions in humanized 2H7.vl6 measured using cell-based ELISA (WIL2-S cells). The relative binding is expressed as the concentration of the native 2H7.vl6 above the concentration of the variant required for equivalent binding, thus a ratio < 1 indicates weaker affinity for the variant; a ratio > 1 indicates higher affinity for the variant. Standard deviation in relative affinity determination averaged +/-10%. Framework substitutions in the variable domain are relative to 2H7.vl6 according to the numbering system of Kabat (Kabat et al., supra). NBD means no detectable binding. The two numbers for version-45 are from separate experiments.

Eksempel 3 Example 3

Ytterligere mutasjoner i 2H7-CDR-regionerAdditional mutations in 2H7 CDR regions

Substitusjoner av ytterligere resider og kombinasjoner av substitusjoner på CDR-posisjoner som ble identifisert som viktige ved hjelp av Ala-skanning ble også testet. Flere kombinasjonsvarianter, spesielt v.96 så ut til å binde mer tett enn v. 16. Substitutions of additional residues and combinations of substitutions at CDR positions identified as important by Ala scanning were also tested. Several combination variants, especially v.96 appeared to bind more tightly than v.16.

Tabell 5. Effekter av kombinasjoner av mutasjoner og iMce-alanin-substitusjoner i CDR-regionene til humanisert 2H7.vl6 målt ved å benytte selvbasert ELISA (WIL2-S-celler). Den relative bindingen til CD20 er uttrykt som konsentrasjonen av den opprinnelige 2H7.vl6 over konsentrasjonen til varianten som er nødvendig for ekvivalent binding, og dermed indikerer et forhold < 1 svakere affinitet for varianten, et forhold på > 1 indikerer høyere affinitet for varianten. Standardavvik i relativ affinitetsbestemmelse var i gjennomsnitt +/- 10%. Rammeverksubstitusjoner i variabeldomene er relative til 2H7.vl6 i henhold til nummereringssystemet til Kabat (Kabat et al., supra). Table 5. Effects of combinations of mutations and iMce-alanine substitutions in the CDR regions of humanized 2H7.vl6 measured using self-based ELISA (WIL2-S cells). The relative binding to CD20 is expressed as the concentration of the original 2H7.vl6 above the concentration of the variant required for equivalent binding, thus a ratio < 1 indicates weaker affinity for the variant, a ratio > 1 indicates higher affinity for the variant. Standard deviation in relative affinity determination averaged +/- 10%. Framework substitutions in the variable domain are relative to 2H7.vl6 according to the numbering system of Kabat (Kabat et al., supra).

Eksempel 4 Example 4

Mutasjoner på seter med rammeverkshumaniseringssubstitusjoner Substitusjoner av ytterligere residier på rammeverksposisjoner som ble endret i løpet av humaniseringen ble også testet i 2H7.vl6-bakgrunnen. Spesielt ble alternative rammeverkssubstitusjoner som verken ble funnet i det opprinnelige murine 2H7 eller det humane konsensusrammeverket gjort på VL(P46) og VH(G49, V71 og K73). Mutations at sites with framework humanization substitutions Substitutions of additional residues at framework positions that were altered during humanization were also tested in the 2H7.vl6 background. In particular, alternative framework substitutions that were not found in either the original murine 2H7 or the human consensus framework were made at VL(P46) and VH(G49, V71 and K73).

Disse substitusjonene førte generelt til liten endring i relativ binding (Tabell 6) noe som tyder på at det er noe fleksibilitet i rammeverksresidier på disse posisjonene. These substitutions generally led to little change in relative binding (Table 6), which suggests that there is some flexibility in framework residues at these positions.

Tabell 6. Relativ binding i en cellebasert (WIL2-S) analyse av rammeverkssubstitusjoner. IgG-varianter er vist med mutasjoner med hensyn til 2H7.vl6-bakgrunnen. Den relative bmdingen er uttrykt som konsentrasjonen av den kimere 2H7.v6.8 over konsentrasjonen til varianten som er nødvendig for ekvivalent binding, og dermed indikerer et forhold <1 svakere affinitet for varianten; et forhold >1 indikerer høyere affinitet for varianten. Standardavvik i relativ affinitetsbestemmelse var i gjennomsnitt +/- 10 %. Rammeverkssubstitusjoner i variabeldomenene er relative til 2H7.vl6 i henhold til nummereringssystemet til Kabat (Kabat et al., supra). Table 6. Relative binding in a cell-based (WIL2-S) analysis of framework substitutions. IgG variants are shown with mutations with respect to the 2H7.vl6 background. The relative binding is expressed as the concentration of the chimeric 2H7.v6.8 above the concentration of the variant required for equivalent binding, thus a ratio <1 indicates weaker affinity for the variant; a ratio >1 indicates higher affinity for the variant. Standard deviation in relative affinity determination averaged +/- 10%. Framework substitutions in the variable domains are relative to 2H7.vl6 according to the numbering system of Kabat (Kabat et al., supra).

(<*>) Varianter som ble analysert med 2H7.vl6 som standardsarnmenligning, relative verdier er normaliserte til den for kimeren. (<*>) Variants that were analyzed with 2H7.vl6 as the standard comparison, relative values are normalized to that of the chimera.

Eksempel 5 Example 5

Humaniserte 2H7-varianter med forbedrede effektorfunksjoner Fordi 2H7 kan mediere lysering av B-celler via både komplementavhengig cytotoksisitet (CDC) og antistoffavhengig cellulær cytotoksisitet (ADCC) søkte vi å fremstille varianter av humanisert 2H7.vl6 med forbedret CDC- og ADCC-aktivitet. Mutasjoner av visse residier inne i Fc-regionene til andre antistoffer har blitt beskrevet (Idusogie et al., J. Immunol. 166:2571 (2001) for å forbedre CDC via forbedret binding til komplementkomponenten Clq. Mutasjoner er også blitt beskrevet (Shields et al., J. Biol. Chem. 276:6591 (2001); Presta et al., Biochem. Soc. Trans. 30:487-490 (2002)) for å forbedre ADCC via forbedret IgG-binding til aktiverende Fcy-reseptorer og redusert IgG-binding til inhibitoriske Fcy-reseptorer. Spesielt har tre mutasjoner blitt identifisert for å forbedre CDC- og ADCC-aktivitet: S298A/E333A/K3334A (også referert til her som en trippel Ala-mutant eller variant, nummerering i Fc-regionen er i henhold til EU-nummereringssystemet, Kabat et al., supra) som beskrevet (Idusogie et al., supra (2001); Shields et al., supra). Humanized 2H7 variants with improved effector functions Because 2H7 can mediate lysis of B cells via both complement-dependent cytotoxicity (CDC) and antibody-dependent cellular cytotoxicity (ADCC), we sought to produce variants of humanized 2H7.vl6 with improved CDC and ADCC activity. Mutations of certain residues within the Fc regions of other antibodies have been described (Idusogie et al., J. Immunol. 166:2571 (2001)) to enhance CDC via enhanced binding to the complement component Clq. Mutations have also been described (Shields et al. al., J. Biol. Chem. 276:6591 (2001); Presta et al., Biochem. Soc. Trans. 30:487-490 (2002)) to enhance ADCC via enhanced IgG binding to activating Fcγ receptors and reduced IgG binding to inhibitory Fcγ receptors. In particular, three mutations have been identified to enhance CDC and ADCC activity: S298A/E333A/K3334A (also referred to herein as a triple Ala mutant or variant, numbering in Fc- the region is according to the EU numbering system, Kabat et al., supra) as described (Idusogie et al., supra (2001); Shields et al., supra).

For å forbedre CDC- og ADCC-aktivitet for 2H7 ble en trippel Ala-mutant av 2H7-Fc fremstilt. En humanisert variant av anti-HER2-antistoffet 4d5 har blitt fremstilt med mutasjoner S298A/E333A/K334A og er kjent som 4D5Fcl 10 (dvs. anti-pl85HER2-IgGl (S298A/E333A/K334A), Shields et al., supra). Et plasmid p4D5FcllO som koder for antistoff 4D5Fc 110 (Shields et al., supra) ble fordøyd meddal og HindlU, og Fc-fragmentet (inneholdende mutasjoner S298A/E333A/K334A) ble ligert inn i Apal/ HindlH- seter i 2H7-tungkjedevektoren pDR2-vl6 for å fremstille pDR2-v31. Aminosyresekvensen til den komplette H-kjeden til versjon 31 er vist i Figur 8. L-kjeden er den samme som den for vl6. To improve CDC and ADCC activity for 2H7, a triple Ala mutant of 2H7-Fc was prepared. A humanized variant of the anti-HER2 antibody 4d5 has been prepared with mutations S298A/E333A/K334A and is known as 4D5Fcl 10 (ie, anti-pl85HER2-IgGl (S298A/E333A/K334A), Shields et al., supra). A plasmid p4D5FcllO encoding antibody 4D5Fc 110 (Shields et al., supra) was digested with Med and HindlU, and the Fc fragment (containing mutations S298A/E333A/K334A) was ligated into ApaI/HindlH sites in the 2H7 heavy chain vector pDR2 -vl6 to make pDR2-v31. The amino acid sequence of the complete H chain of version 31 is shown in Figure 8. The L chain is the same as that of vl6.

Selv om konstantdomenet i Fc-regionen til IgG 1-antistoffer er relativt konserverte innenfor en gitt art forekommer allelevariasjoner (gjennomgått av Lefranc og Lefranc, i The human IgG subclasses: molecular analysis of structure, function, and regulation, s. 43-78, F. Shakib (red.), Pergammon Press, Oxford (1990)). Although the constant domain in the Fc region of IgG 1 antibodies is relatively conserved within a given species, allelic variation occurs (reviewed by Lefranc and Lefranc, in The human IgG subclasses: molecular analysis of structure, function, and regulation, pp. 43-78, F. Shakib (ed.), Pergammon Press, Oxford (1990)).

Tabell 7. Effekter av substitusjoner i Fc-regionen på CD20-bmding. Relativ binding til CD20 ble målt i en cellebasert (WIL2-S) analyse av rammeverkssubstitusjoner. Fc-mutasjoner (<*>) er indikert ved EU-nummerering (Kabat, supra) og er relative til den opprinnelige 2H7.vl6. Kombinasjonen av tre Ala-endringer i Fc-regionen til v.31 er beskrevet som "Fel 10". IgG-varianter er vist med mutasjoner med hensyn til 2H7.vl6-bakgrunnen. Den relative bindingen er uttrykt som konsentrasjonen av 2H7.v6.8-kimeren over konsentrasjonen til varianten som er nødvendig for ekvivalent binding, dermed indikerer et forhold <1 svakere affinitet for varianten. Standardavvik i relativ affinitetsbestemmelse var i gjennomsnitt +/- 10 %. Table 7. Effects of substitutions in the Fc region on CD20 binding. Relative binding to CD20 was measured in a cell-based (WIL2-S) framework substitution assay. Fc mutations (<*>) are indicated by EU numbering (Kabat, supra) and are relative to the original 2H7.vl6. The combination of three Ala changes in the Fc region of v.31 is described as "Fel 10". IgG variants are shown with mutations with respect to the 2H7.vl6 background. The relative binding is expressed as the concentration of the 2H7.v6.8 chimera over the concentration of the variant required for equivalent binding, thus a ratio <1 indicates weaker affinity for the variant. Standard deviation in relative affinity determination averaged +/- 10%.

Eksempel 6 Example 6

Humaniserte 2H7-varianter med forbedret stabilitetHumanized 2H7 variants with improved stability

For utvikling som terapeutiske proteiner er det ønskelig å velge varianter som forblir stabile med hensyn til oksidering, deamidering eller andre prosesser som kan påvirke produktkvalitet, i en hensiktsmessig formuleringsbuffer. 12H7.vl6 ble flere residier er identifiserte som mulige kilder for ustabilitet: VL (M32) og VH (M34, N100). Derfor ble mutasjoner introdusert på disse setene for sammenligning med vl6. For development as therapeutic proteins, it is desirable to select variants that remain stable with respect to oxidation, deamidation or other processes that may affect product quality, in an appropriate formulation buffer. 12H7.vl6, several residues have been identified as possible sources of instability: VL (M32) and VH (M34, N100). Therefore, mutations were introduced at these sites for comparison with vl6.

Tabell 8. Relativ binding av 2H7-varianter designet for forbedret stabilitet og/eller effektorfunksjon, til CD20 i en cellebasert (WIL2-S)-analyse. IgG-varianter er vist med mutasjoner med hensyn til 2H7.vl6-bakgrunnen. Den relative bindingen er uttrykt som konsentrasjonen av den kimere 2H7.v6.8 over konsentrasjonen av varianten som er nødvendig for ekvivalent binding, og dermed indikere et forhold <1 svakere affinitet for varianten. Standardavvik i relativ affinitetsbestemmelse var i gjennomsnitt +/- 10 %. Rammeverkssubstitusjoner i variabeldomenene er relative til 2H7.vl6 i henhold til nummereringssystemet til Kabat og Fc-mutasjoner (<*>) er indikert ved EU-nummerering (Kabat et al., supra). (<**>) Varianter som ble målt med 2H7.vl6 som standardsarnmenligning, relative verdier er normaliserte til de for kimeren. Table 8. Relative binding of 2H7 variants designed for improved stability and/or effector function to CD20 in a cell-based (WIL2-S) assay. IgG variants are shown with mutations with respect to the 2H7.vl6 background. The relative binding is expressed as the concentration of the chimeric 2H7.v6.8 above the concentration of the variant required for equivalent binding, thus indicating a ratio <1 weaker affinity for the variant. Standard deviation in relative affinity determination averaged +/- 10%. Framework substitutions in the variable domains are relative to 2H7.vl6 according to the numbering system of Kabat and Fc mutations (<*>) are indicated by EU numbering (Kabat et al., supra). (<**>) Variants measured with 2H7.vl6 as standard comparison, relative values are normalized to those of the chimera.

Ytterligere Fc-mutasjoner ble kombinert med stabilitets- eller affinitetsøkende mutasjoner for å endre eller forbedre effektorfunksjoner basert på tidligere rapporterte mutasjoner (Idusogie et al. (2000); Idusogie et al. (2001); Shields et al. (2001)). Disse endringene inkluderte S298, E333A, K334A som beskrevet i Eksempel 5, K322A for å redusere CDC-aktivitet, D265A for å redusere ADCC-aktivitet, K326A eller K326W for å forbedre CDC-aktivitet og E356D/M358L for å teste effektene av allotypiske endringer i Fc-regionen. Ingen av disse mutasjoner forårsaket signifikante forskjeller i CD20-bmclm<g>saffinitet. Additional Fc mutations were combined with stability- or affinity-enhancing mutations to alter or enhance effector functions based on previously reported mutations (Idusogie et al. (2000); Idusogie et al. (2001); Shields et al. (2001)). These changes included S298, E333A, K334A as described in Example 5, K322A to reduce CDC activity, D265A to reduce ADCC activity, K326A or K326W to enhance CDC activity and E356D/M358L to test the effects of allotypic changes in the Fc region. None of these mutations caused significant differences in CD20-bmclm<g>affinity.

For å teste effektene av stabilitetsmutasjoner på hastigheten av proteindegradering ble 2H7.vl6 og 2H7.v73 formulert ved 12-14 mg/ml i 10 mM histidin, 6 % sukrose, 0,02 % polysorbat-20, pH 5,8 og inkubert ved 40 °C i 16 dager. De inkuberte prøvene ble deretter analysert for endringer i ladningsvarianter ved ionebytterkromatografi, aggregering og fragmentering ved hjelp av størrelseseksklusjonskromatografi og relativ binding ved hjelp av testing i en cellebasert (WIL2-S) analyse. To test the effects of stability mutations on the rate of protein degradation, 2H7.vl6 and 2H7.v73 were formulated at 12-14 mg/ml in 10 mM histidine, 6% sucrose, 0.02% polysorbate-20, pH 5.8 and incubated at 40 °C for 16 days. The incubated samples were then analyzed for changes in charge variants by ion exchange chromatography, aggregation and fragmentation by size exclusion chromatography and relative binding by testing in a cell-based (WIL2-S) assay.

Resultatene (Fig. 9) viser at 2H7v.73 har større stabilitet sammenlignet med 2H7v. 16 med hensyn til tap i fraksjonen i hovedtopp ved ionebytterkromatografi under akselererte stabilitetsbetingelser. Ingen signifikante forskjeller ble sett med hensyn til aggregering, fragmentering eller binclmgsaffinitet. The results (Fig. 9) show that 2H7v.73 has greater stability compared to 2H7v. 16 with respect to loss in the fraction in the main peak by ion exchange chromatography under accelerated stability conditions. No significant differences were seen with respect to aggregation, fragmentation or binding affinity.

Eksempel 7Example 7

Scatchard-analyse av antistoffbinding til CD20 på WIL2-S-celler Likevektsdissosieringskonstanter (Kd) ble bestemt for 2H7-IgG-varianter som binder til WIL2-S-celler ved å benytte radiomerket 2H7-IgG. IgG-varianter ble fremstilt i CHO-celler. Rituxan (kilde for alle eksperimenter er Genentech, S. San Francisco, CA) og murint 2H7 (BD PharMingen, San Diego, CA) ble benyttet til sammenligning med humaniserte varianter. Det murine 2H7-antistoffet var også tilgjengelig fra andre kilder, f.eks. eBioscience og Calbiochem (begge i San Diego, CA), Accurate Chemical & Scientific Corp., (Westbury, NY), Ancell (Bayport, MN) og Vinci-Biochem (Vinci, Italia). Alle fortynninger ble utført i bmdingsanalysebuffer (DMEM-medium inneholdende 1 % bovint serumalbumin, 25 mM HEPES pH 7,2 og 0,01 % natriumazid). Volumer (0,025 ml) med I-2H7.vl6 (jodert med laktoperoksidase) ved en konsentrasjon på 0,8 nM ble tilsatt i brønner i en V-bundet 96-brønners mikroanalyseplate og seriefortynninger (0,05 ml) av kaldt antistoff ble tilsatt og blandet. WIL2-S-celler (60 000 celler i 0,025 ml) ble deretter tilsatt. Platen ble forseglet og inkubert ved romtemperatur i 24 timer, deretter sentrifugert i 15 minutter ved 3 500 RPM. Supernatanten ble deretter aspirert og cellepelleten ble vasket og sentrifugert. Supernatanten ble igjen aspirert og pelletene ble løst i IN NaOH og overført til rør for gammatelling. Dataene ble benyttet til Scatchard-analyse (Munson and Rodbard, Anal. Biochem. 107:220-239 (1980) ved å benytte programmet Ligand (McPherson, Comput. Programs Biomed. 17:107-114 (1983)). Disse resultatene som er vist i Tabell 9 indikerer at humaniserte 2H7-varianter hadde tilsvarende CD20-bin(lmgsaffinitet som sammenlignet med murint 2H7, og lignende binclmgsaffinitet til Rituxan. Det er forventet at 2H7.v31 vil ha svært lik Kdmed v. 16 på basis av bindingen som er vist i Tabell 7 ovenfor. Scatchard analysis of antibody binding to CD20 on WIL2-S cells Equilibrium dissociation constants (Kd) were determined for 2H7-IgG variants that bind to WIL2-S cells using radiolabeled 2H7-IgG. IgG variants were produced in CHO cells. Rituxan (source for all experiments is Genentech, S. San Francisco, CA) and murine 2H7 (BD PharMingen, San Diego, CA) were used for comparison with humanized variants. The murine 2H7 antibody was also available from other sources, e.g. eBioscience and Calbiochem (both in San Diego, CA), Accurate Chemical & Scientific Corp., (Westbury, NY), Ancell (Bayport, MN), and Vinci-Biochem (Vinci, Italy). All dilutions were performed in binding assay buffer (DMEM medium containing 1% bovine serum albumin, 25 mM HEPES pH 7.2 and 0.01% sodium azide). Volumes (0.025 ml) of I-2H7.vl6 (iodinated with lactoperoxidase) at a concentration of 0.8 nM were added to wells of a V-bonded 96-well microassay plate and serial dilutions (0.05 ml) of cold antibody were added and mixed. WIL2-S cells (60,000 cells in 0.025 ml) were then added. The plate was sealed and incubated at room temperature for 24 hours, then centrifuged for 15 minutes at 3,500 RPM. The supernatant was then aspirated and the cell pellet was washed and centrifuged. The supernatant was again aspirated and the pellets were dissolved in IN NaOH and transferred to tubes for gamma counting. The data were used for Scatchard analysis (Munson and Rodbard, Anal. Biochem. 107:220-239 (1980) using the program Ligand (McPherson, Comput. Programs Biomed. 17:107-114 (1983)). These results which are shown in Table 9 indicates that humanized 2H7 variants had similar CD20-bin(lmg affinity as compared to murine 2H7, and similar binclmg affinity to Rituxan. It is expected that 2H7.v31 will have very similar Kdmed v. 16 on the basis of the binding that is shown in Table 7 above.

Eksempel 8 Example 8

Komplementavhengig cytotoksisitet (CDC)-analyser 2H7-IgG-varianter ble analysert for deres evne til å mediere komplementavhengig lysering av WIL2-S-celler, som er CD20-uttrykkende lymfoblastoid B-cellelinje, i all hovedsak som beskrevet (Idusogie et al., J. Immunol. 164:4178-4184 (2000); Idusogie et al., J. Immunol. 166:2571-2575 (2001)). Antistoffer ble seriefortynnet 1:3 fra en stokkløsning på 0,1 mg/ml. Et volum på 0,05 ml av hver fortynning ble tilsatt til en 96 brønners vevsloilturplate som inneholdt 0,05 ml av en løsning med normalt humant komplement (Quidel, San Diego, CA). Til denne blandingen ble 50 000 WIL2-S-celler tilsatt i et volum på 0,05 ml. Etter inkubering i 2 timer ved 37 °C ble 0,05 ml av en løsning av Alamar-bått (Accumed International, Westlake, OH) tilsatt og inkubering ble fortsatt Complement-Dependent Cytotoxicity (CDC) Assays 2H7-IgG variants were assayed for their ability to mediate complement-dependent lysis of WIL2-S cells, which are CD20-expressing lymphoblastoid B cell lines, essentially as described (Idusogie et al., J. Immunol. 164:4178-4184 (2000); Idusogie et al., J. Immunol. 166:2571-2575 (2001)). Antibodies were serially diluted 1:3 from a stock solution of 0.1 mg/ml. A volume of 0.05 ml of each dilution was added to a 96-well tissue culture plate containing 0.05 ml of a normal human complement solution (Quidel, San Diego, CA). To this mixture, 50,000 WIL2-S cells were added in a volume of 0.05 ml. After incubation for 2 h at 37 °C, 0.05 ml of a solution of Alamar boat (Accumed International, Westlake, OH) was added and incubation was continued

i ytterligere 18 timer ved 37 °C. Beskyttelsene ble deretter fjernet fra platene og de ble rystet i 15 minutter ved romtemperatur på en orbitalrister. Relative fluorescensenheter (RFU) ble avlest ved å benytte et eksitasjonsfilter på 530 nm og et emisjonsfilter på 590 nm. En EC50-verdi ble kalkulert ved å tilpasse RFU som en funksjon av konsentrasjon for hvert antistoff ved å benytte KaleidaGraph-programvare. for a further 18 hours at 37 °C. The covers were then removed from the plates and they were shaken for 15 minutes at room temperature on an orbital shaker. Relative fluorescence units (RFU) were read using an excitation filter of 530 nm and an emission filter of 590 nm. An EC50 value was calculated by fitting the RFU as a function of concentration for each antibody using KaleidaGraph software.

Resultatene (Tabell 10) viser overraskende forbedring i CDC ved humaniserte 2H7-antistoffer, med relativ styrke tilsvarende til Rituxan for v.73, 3 ganger sterkere enn Rituxan for v.75 og 3 ganger svakere enn Rituxan for v. 16. The results (Table 10) show surprising improvement in CDC by humanized 2H7 antibodies, with relative potency similar to Rituxan for v.73, 3 times stronger than Rituxan for v.75 and 3 times weaker than Rituxan for v.16.

Tabell 10. CDC-aktivitet for 2H7-antistoffer sammenlignet med Rituxan. Verdier Table 10. CDC activity for 2H7 antibodies compared to Rituxan. Values

> 1 indikerer mindre sterk CDC-aktivitet enn Rituxan og verdier < 1 indikerer sterkere aktivitet enn Rituxan. Antistoffer ble fremstilt fra stabile CHO-linjer, bortsett fra at de som er indikert med (<*>) ble fremstilt transient. > 1 indicates less strong CDC activity than Rituxan and values < 1 indicate stronger activity than Rituxan. Antibodies were prepared from stable CHO lines, except that those indicated by (<*>) were transiently prepared.

Eksempel 9 Example 9

Antistoffavhengig cellulær cytotoksisitets (ADCC)-analyserAntibody-dependent cellular cytotoxicity (ADCC) assays

2H7 IgG-varianter ble analysert for deres evne til å mediere naturlige drepecelle (NK-celle)-lysering av WIL2-S-celler, som er en CD20-uttrykkende lymfoblastoid B-cellelinje, i hovedsak som beskrevet av (Shields et al., J. Biol. Chem. 276:6591-6604 2H7 IgG variants were analyzed for their ability to mediate natural killer (NK) cell lysis of WIL2-S cells, which is a CD20-expressing lymphoblastoid B cell line, essentially as described by (Shields et al., J. Biol. Chem. 276:6591-6604

(2001)) ved å benytte en laktatdehydrogenase (LDH) avløsning. NK-celler ble fremstilt fra 100 ml heparinisert blod, fortynnet med 100 ml PBS (fosfatbufret saltløsning), fremskaffet fra normale humane donorer som hadde blitt isotypet for FcyRIII, også kjent som CD16 (Koene et al., Blood 90:1109-1114 (1997)). I dette eksperimentet var NK-cellene fra humane donorer som var heterozygote for CD16 (F158/V158). Det fortynnede blodet ble lagt over 15 ml med lymfocyttsepareringsmedium (ICN Biochemical, Aurora, Ohio) og sentrifugert i 20 minutter ved 2000 RPM. Hvite celler i overgangen mellom lag ble overført til 4 rene 50 ml rør, som ble fylt med RPMI-medium inneholdende 15 % føtalt kalveserum. Rør ble sentrifugert i 5 min ved 1400 RPM og supernatanten ble kastet. Pelleter ble resuspendert i MACS-buffer (0,5 % BSA, 2 mM EDTA) og NK-celler ble renset ved å benytte kuler (NK-celleisoleringssett, 130-046-502) i henhold til produsentens protokoll (Miltenyi Biotech). NK-celler ble fortynnet i MACS-buffer til 2xl0<6>celler/ml. (2001)) by using a lactate dehydrogenase (LDH) solution. NK cells were prepared from 100 ml of heparinized blood, diluted with 100 ml of PBS (phosphate-buffered saline), obtained from normal human donors that had been isotyped for FcγRIII, also known as CD16 (Koene et al., Blood 90:1109-1114 ( 1997)). In this experiment, the NK cells were from human donors who were heterozygous for CD16 (F158/V158). The diluted blood was overlaid with 15 ml of lymphocyte separation medium (ICN Biochemical, Aurora, Ohio) and centrifuged for 20 minutes at 2000 RPM. White cells in the transition between layers were transferred to 4 clean 50 ml tubes, which were filled with RPMI medium containing 15% fetal calf serum. Tubes were centrifuged for 5 min at 1400 RPM and the supernatant was discarded. Pellets were resuspended in MACS buffer (0.5% BSA, 2 mM EDTA) and NK cells were purified using beads (NK cell isolation kit, 130-046-502) according to the manufacturer's protocol (Miltenyi Biotech). NK cells were diluted in MACS buffer to 2x10<6> cells/ml.

Seriefortynninger av antistoff (0,05 ml) i analysemedium (F12/DMEM 50:50 uten glysin, 1 mM HEPES-buffer pH 7,2, penicillin/streptomycin (100 enheter/ml; Gibco), glutamin og 1 % varmeinaktivert føtalt bovinserum) ble tilsatt til en 96 brønners rundbundet vevskulturplate. WIL2-S-celler ble fortynnet i analysebuffer til en konsentrasjon på 4 x 10<5>/ml. WIL2-S-celler (0,05 ml pr. brønn) ble blandet med fortynnet antistoff i 96 brønnersplaten og inkubert i 30 min ved romtemperatur for å tillate binding av antistoff til CD20 (opsonisering). Serial dilutions of antibody (0.05 ml) in assay medium (F12/DMEM 50:50 without glycine, 1 mM HEPES buffer pH 7.2, penicillin/streptomycin (100 units/ml; Gibco), glutamine, and 1% heat-inactivated fetal bovine serum ) was added to a 96-well round tissue culture plate. WIL2-S cells were diluted in assay buffer to a concentration of 4 x 10<5>/ml. WIL2-S cells (0.05 ml per well) were mixed with diluted antibody in the 96-well plate and incubated for 30 min at room temperature to allow binding of antibody to CD20 (opsonization).

ADCC-reaksjonen ble startet ved å tilsette 0,1 ml NK-celler til hver brønn. I kontrollbrønner ble 2 % Triton X-100 tilsatt. Platen ble deretter inkubert i 4 timer ved 37 °C. Nivåer av LDH som ble frigjort ble målt ved å benytte et cytotoksisitets (LDH)-påvisningssett (Kit #1644793, Roche Diagnostics, Indianapolis, Indiana) ved å følge instruksjonene til produsenten. 0,1 ml med LDH-utvikler ble tilsatt til hver brønn etterfulgt av blanding i 10 sek. Platen ble deretter dekket med aluminiumsfolie og inkubert i mørket ved romtemperatur i 15 min. Optisk tetthet ved 490 nm ble deretter avlest og benyttet for å beregne % lysering ved å dele på det totale LDH som var målt i kontrollbrønner. Lysering ble plottet som en funksjon av antistoffkonsentrasjon og en 4-parameterkurvetilpasning (KaleidaGraph) ble benyttet for å bestemme EC50-konsentrasjoner. The ADCC reaction was started by adding 0.1 ml of NK cells to each well. In control wells, 2% Triton X-100 was added. The plate was then incubated for 4 hours at 37°C. Levels of LDH released were measured using a cytotoxicity (LDH) detection kit (Kit #1644793, Roche Diagnostics, Indianapolis, Indiana) following the manufacturer's instructions. 0.1 ml of LDH developer was added to each well followed by mixing for 10 sec. The plate was then covered with aluminum foil and incubated in the dark at room temperature for 15 min. Optical density at 490 nm was then read and used to calculate % lysis by dividing by the total LDH measured in control wells. Lysis was plotted as a function of antibody concentration and a 4-parameter curve fit (KaleidaGraph) was used to determine EC50 concentrations.

Resultatene viste at humaniserte 2H7-antistoffer var aktive i ADCC med relativ styrke 20 ganger høyere enn Rituxan for v.31 og v.75, 5 ganger sterkere enn Rituxan for v. 16 og nesten 4 ganger sterkere enn Rituxan for v.73. The results showed that humanized 2H7 antibodies were active in ADCC with relative potency 20-fold higher than Rituxan for v.31 and v.75, 5-fold stronger than Rituxan for v.16 and almost 4-fold stronger than Rituxan for v.73.

Ytterligere ADCC-analyser ble utført for å sammenligne kombinasjonsvarianter av 2H7 med Rituxan. Resultatene av disse analysene indikerte at 2H/.vl 14 og 2H7.vl 15 har mer enn 10 ganger forbedret ADCC-styrke sammenlignet med Rituxan (Tabell 12). Additional ADCC assays were performed to compare combination variants of 2H7 with Rituxan. The results of these assays indicated that 2H/.vl 14 and 2H7.vl 15 have more than 10-fold improved ADCC potency compared to Rituxan (Table 12).

Eksempel 10 Example 10

In v/vø-effekter av 2H7-varianter i en pilotstudie i cynomolgusaper 2H7-varianter fremstilt ved hjelp av transient transfeksjon av CHO-celler ble testet i normale cynomolgushannaper { Macaca fascicularis) for å evaluere deres in vivo aktiviteter. Andre anti-CD20-antistoffer, slik som C2B8 (Rituxan) har vist en evne til å depletere B-celler i normale primater (Reff et al., Blood 83:435-445 (1994)). In vivo effects of 2H7 variants in a pilot study in cynomolgus monkeys 2H7 variants produced by transient transfection of CHO cells were tested in normal cynomolgus monkeys {Macaca fascicularis) to evaluate their in vivo activities. Other anti-CD20 antibodies, such as C2B8 (Rituxan) have shown an ability to deplete B cells in normal primates (Reff et al., Blood 83:435-445 (1994)).

I én undersøkelse ble humaniserte 2H7-varianter sammenlignet. I en parallell undersøkelse ble også Rituxan testet i cynomolgusaper. Fire aper ble benyttet i hver av fem doseringsgrupper: (1) vehikkel, (2) 0,05 mg/kg hu2H7.vl6, (3) 10 mg/kg hu2H7.vl6, (4) 0,05 mg/kg hu2H7.v31 og (5) 10 mg/kg hu2H7.v31. Antistoffer ble administrert intravenøst ved en konsentrasjon på 0, 0,2 eller 20 mg/ml i totalt to doser, én på dag 1 av undersøkelsen og en annen på dag 8. Den første dagen med dosering er betegnet dag 1 og den foregående dagen blir dermed dag -1, den første dagen for gjeninnhenting (for 2 dyr i hver gruppe) er betegnet dag 11. Blodprøver ble samlet på dagene -19, -12, 1 (før dosering) og ved 6 timer, 24 timer og 72 timer etter den første dosen. Ytterligere prøver ble tatt på dag 8 (før dosering), dag 10 (før avliving av 2 dyr pr. gruppe) og på dagene 36 og 67 (for restituerende dyr). In one study, humanized 2H7 variants were compared. In a parallel investigation, Rituxan was also tested in cynomolgus monkeys. Four monkeys were used in each of five dosage groups: (1) vehicle, (2) 0.05 mg/kg hu2H7.vl6, (3) 10 mg/kg hu2H7.vl6, (4) 0.05 mg/kg hu2H7. v31 and (5) 10 mg/kg hu2H7.v31. Antibodies were administered intravenously at a concentration of 0, 0.2, or 20 mg/ml in a total of two doses, one on day 1 of the study and another on day 8. The first day of dosing is designated day 1 and the previous day is thus day -1, the first day of recovery (for 2 animals in each group) is designated day 11. Blood samples were collected on days -19, -12, 1 (before dosing) and at 6 hours, 24 hours and 72 hours after the first dose. Additional samples were taken on day 8 (before dosing), day 10 (before killing 2 animals per group) and on days 36 and 67 (for recovering animals).

Perifere B-cellekonsentrasjoner ble bestemt ved hjelp av en FACS-fremgangsmåte som talte CD3-/CD40+-celler. Prosentandelen av CD3-CD40+-B-celler av totale lymfocytter i apeprøver ble fremskaffet ved hjelp av den følgende adgangs-strategien. Lymfocyttpopulasjonen ble markert på foroverspreclrnngen/sidespredningen-spredningsdiagrarnmet for å definere Region 1(R1). Ved å benytte hendelser i RI ble fluorescensintensitetsdotplots vist for CD40- og CD3-markører. Fluorescensmerkede isotypekontroller ble benyttet for å bestemme respektive grensepunkter for CD40 og CD3-positivitet. Peripheral B-cell concentrations were determined using a FACS method that counted CD3-/CD40+ cells. The percentage of CD3-CD40+ B cells of total lymphocytes in monkey samples was obtained using the following entry strategy. The lymphocyte population was marked on the forward scatter/side scatter scatter diagram to define Region 1 (R1). Using events in RI, fluorescence intensity dotplots were displayed for CD40 and CD3 markers. Fluorescently labeled isotype controls were used to determine respective cut-off points for CD40 and CD3 positivity.

Resultatene indikerte at både 2H7.vl6 og 2H7.v31 var i stand til å produsere full perifer B-celleuttømming ved 10 mg/kg-dosen og partiell perifer B-celleuttømming ved 0,05 mg/kg-dosen (Fig. 11). Tidsforløpet og omfanget av B-celleuttømming målt i løpet av de første 72 timene av dosering var tilsvarende for de to antistoffene. Etterfølgende analyser av de restituerende dyrene indikerte at dyr behandlet med 2H7.v31 viste en forlenget uttømming av B-celler sammenlignet med dem som ble dosert med 2H7.vl6. Spesielt viste restituerende dyr som var behandlet med 10 mg/kg 2H7.vl6 vesentlig B-cellegjeninnhenting ved et tidspunkt mellom prøvetaking på dag 10 og på dag 36. For restituerende dyr som var behandlet med 10 mg/kg 2H7.v31 viste likevel ikke B-celler gjeninnhenting inntil et tidspunkt mellom dag 36 og dag 67 (Figur 11). Dette tyder på en lengre varighet av full uttømming på omtrent én måned for 2H7.v31 sammenlignet med 2H7.vl6. The results indicated that both 2H7.vl6 and 2H7.v31 were able to produce full peripheral B cell depletion at the 10 mg/kg dose and partial peripheral B cell depletion at the 0.05 mg/kg dose (Fig. 11). The time course and extent of B-cell depletion measured during the first 72 hours of dosing were similar for the two antibodies. Subsequent analyzes of the recovering animals indicated that animals treated with 2H7.v31 showed a prolonged depletion of B cells compared to those dosed with 2H7.vl6. In particular, recovering animals treated with 10 mg/kg 2H7.vl6 showed substantial B-cell recovery at a time point between sampling on day 10 and on day 36. For recovering animals treated with 10 mg/kg 2H7.v31, however, B -cells recovery until a time between day 36 and day 67 (Figure 11). This suggests a longer duration of full depletion of approximately one month for 2H7.v31 compared to 2H7.vl6.

Ingen toksisitet ble observert i apeundersøkelsen ved lave eller høye doser og den overordnede patologien var normal. I andre undersøkelser var vi6 godt tolerert opp til den høyeste dosen som ble vurdert på (100 mg/kg x 2 = 1200 mg/m x 2) etter i.v. administrering av to doser gitt 2 uker imellom til disse apene. No toxicity was observed in the monkey study at low or high doses and the overall pathology was normal. In other investigations, vi6 was well tolerated up to the highest dose assessed (100 mg/kg x 2 = 1200 mg/m x 2) after i.v. administration of two doses given 2 weeks apart to these monkeys.

Data fra cynomolgusaper med 2H7.vl6 i forhold til Rituxan tyder på at en 5 gangers reduksjon i CDC-aktivitet ikke skadelig påvirker styrken. Et antistoff med sterk Data from cynomolgus monkeys with 2H7.vl6 relative to Rituxan suggest that a 5-fold reduction in CDC activity does not adversely affect potency. An antibody with strong

ADCC-aktivitet, men redusert CDC-aktivitet kan ha mer foretrukket sikkerhetsprofil med hensyn til første infusjonsreaksjoner enn et med høyere CDC-aktivitet. ADCC activity but reduced CDC activity may have a more favorable safety profile with respect to first infusion reactions than one with higher CDC activity.

Eksempel 11Example 11

Fukosemanglende 2H7- variantantistoffer med forbedret effektorfunksjon Normale CHO- og HEK293-celler setter fukose på IgG-oligosakkarid i en høy grad (97-98 %). IgG fra serum er også svært fukosylert. Fucose-deficient 2H7 variant antibodies with improved effector function Normal CHO and HEK293 cells attach fucose to IgG oligosaccharide to a high degree (97-98%). IgG from serum is also highly fucosylated.

DP12, som er en dihydrofolatreduktase minus (DHFR ) CHO-cellelinje som er fukosyleringskompetent, og Lee 13, som er en cellelinje som mangler proteinfukosylering ble benyttet for å produsere antistoffer til denne undersøkelsen. CHO-cellelinjen Pro-Lecl3.6a (Lecl3) ble fremskaffet fra Professor Pamela Stanley fra Albert Einstein College of Medicine of Yeshiva University. Morlinjer er Pro- (prolinauxotrof) og Gat-(glysin, adenosin, tymidinauxotrof). CHO-DP12-cellelinjen er et derivat av CHO-K1-cellelinjen (ATCC#CCL-61), som mangler dihydrofolatreduktase og har et redusert behov for insulin. Cellelinjer ble transfektert med cDNA ved å benytte Superfect-fremgangsmåten (Qiagen, Valencia, CA). Seleksjon av Lecl3-cellene som uttrykker transfekterte antistoffer ble utført ved å benytte puromycmdihydroklorid (Calbiochem, San Diego, CA) ved 10 ng/ml i vekstmedium inneholdende: MEM-alfa-medium med L-glutamin, ribonukleosider og deoksyribonukleosider (GIBCO-BRL), Gaithersburg, MD), tilsatt 10 % inaktivert FBS (GIBCO), 10 mM HEPES og IX penicillin/streptomycin (GIBCO). CHO-cellene ble tilsvarende selektert i vekstmedium inneholdende Hams F12 uten GHT: Lav glukose-DMEM uten glysin med NaHC03 tilsatt med 5 % FBS (GIBCO), 10 mM HEPES, 2 mM L-glutamin, IX GHT (glysin, hypoksantin, tymidin) og IX penicillin/streptomycin. DP12, which is a dihydrofolate reductase minus (DHFR ) CHO cell line that is fucosylation competent, and Lee 13, which is a cell line that lacks protein fucosylation were used to produce antibodies for this investigation. The CHO cell line Pro-Lecl3.6a (Lecl3) was obtained from Professor Pamela Stanley of the Albert Einstein College of Medicine of Yeshiva University. Maternal lines are Pro- (proline auxotroph) and Gat-(glycine, adenosine, thymidine auxotroph). The CHO-DP12 cell line is a derivative of the CHO-K1 cell line (ATCC#CCL-61), which lacks dihydrofolate reductase and has a reduced need for insulin. Cell lines were transfected with cDNA using the Superfect method (Qiagen, Valencia, CA). Selection of the Lecl3 cells expressing transfected antibodies was performed using puromycm dihydrochloride (Calbiochem, San Diego, CA) at 10 ng/ml in growth medium containing: MEM-alpha medium with L-glutamine, ribonucleosides and deoxyribonucleosides (GIBCO-BRL) , Gaithersburg, MD), supplemented with 10% inactivated FBS (GIBCO), 10 mM HEPES, and IX penicillin/streptomycin (GIBCO). The CHO cells were similarly selected in growth medium containing Hams F12 without GHT: Low glucose DMEM without glycine with NaHCO 3 supplemented with 5% FBS (GIBCO), 10 mM HEPES, 2 mM L-glutamine, IX GHT (glycine, hypoxanthine, thymidine) and IX penicillin/streptomycin.

Kolonier ble dannet i løpet av to til tre uker og ble slått sammen for ekspansjon og proteinuttrykking. De sammenslåtte cellene ble initialt utsådd ved 3 x IO6 celler pr. 10 cm plate for proteinuttrykking i liten skala. Cellene ble overført til serumfritt medium med en gang de hadde vokst til 90-95 % konfluens og etter 3-5 dager ble cellesupernatanter samlet og testet i en Fc-IgG- og intakt IgG-ELISA for å beregne protemuttrykkingsnivåer. Lee 13- og CHO-celler ble utsådd ved omtrent 8xl0<6>celler pr. 15 cm plate én dag før konvertering til PS24-produksjonsmedium tilsatt 10 mg/l rekombinant humant insulin og 1 mg/l sporstoffer. Colonies formed within two to three weeks and were pooled for expansion and protein expression. The pooled cells were initially seeded at 3 x 106 cells per 10 cm plate for small scale protein expression. The cells were transferred to serum-free medium once they had grown to 90-95% confluence and after 3-5 days cell supernatants were collected and tested in an Fc-IgG and intact IgG-ELISA to calculate protein expression levels. Lee 13 and CHO cells were seeded at approximately 8x10<6> cells per 15 cm plate one day before conversion to PS24 production medium supplemented with 10 mg/l recombinant human insulin and 1 mg/l trace elements.

Lecl3-celler og DP12-celler forble i serumfritt produksjonsmedium i 3-5 dager. Supernatanter ble samlet og klaret ved hjelp av sentrifugering i 150 ml koniske rør for å fjerne celler og avfall. Proteaseinhibitorene PMSF og aprotinin (Sigma, St. Loius, MO) ble tilsatt og supernatantene ble konsentrert 5 ganger på rørte celler ved å benytte MWCO30-filtere (Amicon, Beverly, MA) i forkant av rask rensing ved å benytte protein G-kromatografi (Amersham Pharmacia Biotech, Piscataway, NJ)). Alle proteiner ble byttet buffer på til fosfatbufret saltløsning (PBS) ved å benytte Centripriep-30 konsentratorer (Amicon) og analysert ved hjelp av SDS-polyakrylamidgelelektroforese. Proteinkonsentrasjoner ble bestemt ved å benytte A280 og bekrefte det å benytte aminosyresammensetningsanalyse. Lecl3 cells and DP12 cells remained in serum-free production medium for 3-5 days. Supernatants were collected and clarified by centrifugation in 150 ml conical tubes to remove cells and debris. The protease inhibitors PMSF and aprotinin (Sigma, St. Louis, MO) were added and the supernatants were concentrated 5-fold on stirred cells using MWCO30 filters (Amicon, Beverly, MA) prior to rapid purification using protein G chromatography ( Amersham Pharmacia Biotech, Piscataway, NJ)). All proteins were buffer exchanged to phosphate-buffered saline (PBS) using Centripriep-30 concentrators (Amicon) and analyzed by SDS-polyacrylamide gel electrophoresis. Protein concentrations were determined using A280 and confirmed using amino acid composition analysis.

CHO-cellene ble transfektert med vektorer som uttrykker humanisert 2H7vl6, 2H7v.31 og selektert som beskrevet. 2H7vl6-antistoffet opprettholder villtype-Fc-regionen mens v.31 (se Eksempel 5, Tabell 7 ovenfor) har en Fc-region der 3 aminosyreendringer ble gjort (S298A, E333A, K334A) noe som fører til høyere affinitet for FcyRIIIa-reseptoren (Shields et al. J. Biol. Chem. 276 (9):6591-6604 (2001)). Etter transfeksjon og seleksjon ble individuelle kolonier av celler isolert og vurdert for protemuttrykkingsnivå og de som produserte mest ble utsatt for metotreksatseleksjon for å selektere for celler som hadde forhøyet plasmidkopiantallet og som derfor produserte høyere nivåer av antistoff. Celler ble dyrket, overført til serumfritt medium i en periode på 7 dager og deretter ble mediet samlet, satt på en protein-A-kolonne og antistoffet ble eluert ved å benytte standardtekriikker. Sluttkonsentrasjonen av antistoffet ble bestemt ved å benytte en Elisa som måler intakt antistoff. Alle proteiner ble byttet buffer på til fosfatbufret saltløsning (PBS) ved å benytte Centripriep-30-konsentratorer (Amicon) og analysert på SDS-polyakrylamidgelelektroforese. The CHO cells were transfected with vectors expressing humanized 2H7vl6, 2H7v.31 and selected as described. The 2H7vl6 antibody maintains the wild-type Fc region while v.31 (see Example 5, Table 7 above) has an Fc region in which 3 amino acid changes were made (S298A, E333A, K334A) leading to higher affinity for the FcγRIIIa receptor ( Shields et al. J. Biol. Chem. 276(9):6591-6604 (2001)). After transfection and selection, individual colonies of cells were isolated and assessed for protein expression level and those that produced the most were subjected to methotrexate selection to select for cells that had increased plasmid copy number and therefore produced higher levels of antibody. Cells were cultured, transferred to serum-free medium for a period of 7 days and then the medium was collected, applied to a protein A column and the antibody eluted using standard techniques. The final concentration of the antibody was determined by using an Elisa that measures intact antibody. All proteins were buffer exchanged to phosphate buffered saline (PBS) using Centripriep-30 concentrators (Amicon) and analyzed on SDS-polyacrylamide gel electrophoresis.

Matriksassistert laserdesorpsjons-/-ioniserings' Time-of-flight (MALDI-TOF)-massespektralanalyse av asparaginbundne oligosakkarider: N-bundne oligosakkarider ble frigjort fra rekombinante glykoproteiner ved å benytte prosedyren til Papac et al, Glycobiology 8, 445-454 (1998). Kort fortalt ble brønnene i en 96-brønners PVDF-dekt mikrotiterplate (Millipore, Bedford, MA) kondisjonert med 100 ^1 metanol som ble dratt gjennom PDVF-membranene ved å sette på vakuum på Millipore-Multiscreen-vakuummanifolden. De kondisjonerte PVDF-membranene ble vasket med 3 x 250 jjI vann. Mellom alle vasketrinn ble brønnene drenert fullstendig ved å påsette forsiktig vakuum på manifolden. Membranene ble vasket med reduksjons- og karboksy-metyleringsbuffer (RCM) bestående av 6 M guanidinhydroklorid, 360 mM tris, 2 mM EDTA, pH 8,6. Glykoproteinprøver (50 ng) ble tilsatt i individuelle brønner, igjen dratt gjennom PVDF-membranene ved hjelp av forsiktig vakuum og brønnene ble vasket med 2 x 50 RCM-buffer. De immobiliserte prøvene ble redusert ved å tilsette 50 [ il med en 0,1 M ditiotreitol (DTT)-løsning til hver brønn og inkubere mikrotiterplaten ved 37 °C i 1 time. DTT ble fjernet ved hjelp av vakuum og brønnene ble vasket 4 x 250^il vann. Cysteinresidier ble karboksylmetylert ved tilsetningen av 50 med en 0,1 M jodeddiksyre (IAA)-løsning som ble friskt klargjort i 1 M NaOH og fortynnet til 0,1 M med RCM-buffer. Karboksymetylering ble utført ved inkubering i 30 min i mørket ved ornkringliggende temperatur. Vakuum ble påsatt på platen for å fjerne IAA-løsningen og brønnene ble vasket med 4 x 250 renset vann. PVDF-membranene ble blokkert ved tilsetning av 100 [ il med 1 % PVP360 (polyvmylpyrrolidin 360000 MW) (Sigma)-løsning og inkubert i 1 time ved omkringliggende temperatur. PVP-360-løsningen ble fjernet ved lett vakuum og brønnene ble vasket 4 x 250 [ il vann. PNGase-F (New England Biolabs, Beverly, MA)-fordøyelsesløsningen, 25 p.1 med en 25 enhet/ml løsning i 10 mM tris-acetat, pH 8,4 ble tilsatt til hver brønn og fordøyingen fortsatte i 3 timer ved 37 °C. Etter fordøying ble prøvene overført til 500^il Eppendorf-rør og 2,5^il med en 1,5 M ed(liksyreløsning ble tilsatt til hver prøve. De forsurede prøvene ble inkubert i 3 timer ved omkringliggende temperatur for å konvertere oligosakkaridene fra glykosylaminer til hydroksylformen. I forkant av MALDI-TOF-massespektralanalyse ble de frigjorte oligosakkaridene avsaltet ved å benytte et volum på 0,6 ml med kationbytterresin (AG50W-X8-resin i hydrogenformen) (Bio-Rad, Hercules, CA) som var lett pakket i kompakte reaksjonsrør (US Biochemical, Cleveland, OH). Matrix-Assisted Laser Desorption/Ionization Time-of-Flight (MALDI-TOF) Mass Spectral Analysis of Asparagine-Linked Oligosaccharides: N-linked oligosaccharides were released from recombinant glycoproteins using the procedure of Papac et al, Glycobiology 8, 445-454 (1998) . Briefly, the wells of a 96-well PVDF-coated microtiter plate (Millipore, Bedford, MA) were conditioned with 100 µl methanol drawn through the PDVF membranes by applying vacuum on the Millipore-Multiscreen vacuum manifold. The conditioned PVDF membranes were washed with 3 x 250 µl of water. Between all washing steps, the wells were drained completely by gently applying vacuum to the manifold. The membranes were washed with reduction and carboxymethylation buffer (RCM) consisting of 6 M guanidine hydrochloride, 360 mM Tris, 2 mM EDTA, pH 8.6. Glycoprotein samples (50 ng) were added to individual wells, again pulled through the PVDF membranes using gentle vacuum and the wells were washed with 2 x 50 RCM buffer. The immobilized samples were reduced by adding 50 µl of a 0.1 M dithiothreitol (DTT) solution to each well and incubating the microtiter plate at 37 °C for 1 hour. DTT was removed by vacuum and the wells were washed 4 x 250 µl water. Cysteine residues were carboxymethylated by the addition of 50 with a 0.1 M iodoacetic acid (IAA) solution freshly prepared in 1 M NaOH and diluted to 0.1 M with RCM buffer. Carboxymethylation was carried out by incubation for 30 min in the dark at ambient temperature. Vacuum was applied to the plate to remove the IAA solution and the wells were washed with 4 x 250 purified water. The PVDF membranes were blocked by adding 100 µl of 1% PVP360 (polyvmylpyrrolidine 360000 MW) (Sigma) solution and incubated for 1 hour at ambient temperature. The PVP-360 solution was removed by light vacuum and the wells were washed 4 x 250 µl water. The PNGase-F (New England Biolabs, Beverly, MA) digestion solution, 25 µl with a 25 unit/ml solution in 10 mM Tris-acetate, pH 8.4 was added to each well and the digestion continued for 3 h at 37 °C. After digestion, the samples were transferred to 500 µl Eppendorf tubes and 2.5 µl of a 1.5 M acetic acid solution was added to each sample. The acidified samples were incubated for 3 hours at ambient temperature to convert the oligosaccharides from glycosylamines to the hydroxyl form Prior to MALDI-TOF mass spectral analysis, the released oligosaccharides were desalted using a volume of 0.6 mL of cation exchange resin (AG50W-X8 resin in the hydrogen form) (Bio-Rad, Hercules, CA) that was lightly packed in compact reaction tubes (US Biochemical, Cleveland, OH).

For MALDI-TOF-massespektralanalyse ble prøvene i den positive modusen, de avsaltede oligosakkaridene (0,5^.1 volumer) ble påsatt på det plettfrie målet med 0,5^il av 2,5-(lmy(koksybenzosyrematriksen (sDHB) som ble fremstilt ved å løse 2 mg 2,5-dihydroksybenzosyre med 0,1 mg 5-metoksysilicylsyre i 1 ml etanol/10 mM natriurnklorid 1:1 (v/v). Prøve/matriks-blandingen ble tørket med vakuum. For analyse i den negative modusen ble de avsaltede N-bundne oligosakkaridene (0,5 [ il volumer) påsatt på det plettfrie målet sammen med 0,5 [ il 2\ 4', 6'-trm<y>(lroksyacetofenonmatriks (THAP) klargjort i 1:3 (v/v) acetonitril/13,3 mM ammoniumsirratbuffer. Prøve/matriks-blandingen ble vakuumtørket og deretter tillatt å absorbere atmosfærisk fuktighet før analyse. Frigjorte oligosakkarider ble analysert ved hjelp av MALDI-TOF på et PerSeptive- BioSystems-Voyager-DE-massespektrometer. Massespektrometeret ble operert ved 20 kV enten i det positive eller negative modus med den lineære konfigurasjonen og ved å benytte forsinket ekstraksjon. Data ble innsamlet ved å benytte laserstyrke på 1300 og i datasurnmeringsmodus (240 skanninger) for å forbedre signalet i forhold til støy. Instrumentet ble kalibrert med en blanding av standardoligosakkarider og dataene ble tilpasset ved å benytte en 19-punkts Savitsky-Golay-algoritme før massene ble tilordnet. Integrering av massespektraldataene ble oppnådd ved å benytte Caesar 7.0-dataanalyseprogramvarepakken (SciBridge Software). For MALDI-TOF mass spectral analysis, the samples were in the positive mode, the desalted oligosaccharides (0.5 µl volumes) were applied to the unstained target with 0.5 µl of the 2,5-(lmy(oxybenzoic acid) matrix (sDHB) as was prepared by dissolving 2 mg of 2,5-dihydroxybenzoic acid with 0.1 mg of 5-methoxysilicylic acid in 1 ml of ethanol/10 mM sodium chloride 1:1 (v/v). The sample/matrix mixture was vacuum dried. For analysis in the negative mode, the desalted N-linked oligosaccharides (0.5 µl volumes) were applied to the unstained target together with 0.5 µl 2\ 4', 6'-trm<y>(loxyacetophenone) matrix (THAP) prepared in 1 :3 (v/v) acetonitrile/13.3 mM ammonium citrate buffer. The sample/matrix mixture was vacuum dried and then allowed to absorb atmospheric moisture before analysis. Released oligosaccharides were analyzed by MALDI-TOF on a PerSeptive-BioSystems-Voyager- DE mass spectrometer The mass spectrometer was operated at 20 kV in either the positive or negative mode with the linear configuration and v ed to use delayed extraction. Data were collected using a laser power of 1300 and in data summarization mode (240 scans) to improve signal to noise. The instrument was calibrated with a mixture of standard oligosaccharides and the data were fitted using a 19-point Savitsky-Golay algorithm before masses were assigned. Integration of the mass spectral data was achieved using the Caesar 7.0 data analysis software package (SciBridge Software).

Naturlig dreper ( NK)- celleantistoffavhengig cytotoksisitetsanalyserNatural killer (NK) cell antibody-dependent cytotoxicity assays

ADCC-analyser ble utført som beskrevet i Eksempel 9. Forholdet NK-celler til målcelle (WIL2-S) var 4 til 1, analyser ble kjørt i 4 timer og toksisitet ble målt som tidligere ved å benytte laktosedehydrogenaseanalyse. Målceller ble opsonert med konsentrasjonene av antistoff indikert for 30 minutter før tilsetning av NK-celler. Rituxanantistoffet som ble benyttet var fra Genentech (S. San Francisco, CA). Figur 12 viser resultatene for en representativ ADCC-analyse. ADCC assays were performed as described in Example 9. The ratio of NK cells to target cell (WIL2-S) was 4 to 1, assays were run for 4 hours and toxicity was measured as before using lactose dehydrogenase assay. Target cells were opsonized with the concentrations of antibody indicated for 30 min before addition of NK cells. The Rituxan antibody used was from Genentech (S. San Francisco, CA). Figure 12 shows the results for a representative ADCC assay.

Resultatene viser at underfukosylerte antistoffer medierer NK-cellemål-celledreping mer effektivt enn antistoffer med et fullt kompliment med fukose. Det underfukosylerte antistoffet, 2H7v.31, er mest effektivt i å mediere målcelledreping. Dette antistoffet er effektivt ved lavere konsentrasjoner og i stand til å mediere dreping av en større prosentandel av målceller ved nøyere konsentrasjoner enn andre antistoffer er. Aktiviteten til antistoffene er som følger: Lee 13-avledet 2H7v31>Lec 13 avledet 2H7vl6>Dpl2-avledet 2H7v31>Dpl2 avledet 2H7vl6> eller = med Rituxan. Protein- og karbohyekatendringene er additive. Sammenligning av karbohydratet funnet på nativt IgG fra det Lee 13-produserte og CHO-produserte IgG viste ingen vesentlige forskjeller i omfanget av galaktosylering og dermed kan resultatene bli tilskrevet kun til tilstedeværelsen/fravær av fukose. The results show that underfucosylated antibodies mediate NK cell target cell killing more efficiently than antibodies with a full complement of fucose. The underfucosylated antibody, 2H7v.31, is most effective in mediating target cell killing. This antibody is effective at lower concentrations and able to mediate killing of a greater percentage of target cells at higher concentrations than other antibodies are. The activity of the antibodies is as follows: Lee 13-derived 2H7v31>Lec 13-derived 2H7vl6>Dpl2-derived 2H7v31>Dpl2-derived 2H7vl6> or = with Rituxan. The protein and carbohydrate changes are additive. Comparison of the carbohydrate found on native IgG from the Lee 13-produced and CHO-produced IgG showed no significant differences in the extent of galactosylation and thus the results can be attributed only to the presence/absence of fucose.

Eksempel 12Example 12

Fukosemanglende 2H7-variantantistoffer med forbedret ADCC In vivoFucose-deficient 2H7 variant antibodies with enhanced ADCC In vivo

Dette eksemplet beskriver ADCC-aktivitet in vivo av de fukosemanglende humaniserte 2H7-variantene inkludert v. 16 og v. 31 produsert i Lee 13 sammenlignet med normale fukosylerte motparter produsert i DP12, i mus som uttrykker human CD16[FcRyIII] og humant CD20. This example describes in vivo ADCC activity of the fucose-deficient humanized 2H7 variants including v. 16 and v. 31 produced in Lee 13 compared to normal fucosylated counterparts produced in DP12, in mice expressing human CD16[FcRyIII] and human CD20.

Fremskaffelse av huCD20Tg<+>huCD16Tg<+>mCDlGf'- musGeneration of huCD20Tg<+>huCD16Tg<+>mCDlGf' mice

Human-CD20-transgenmus ble fremskaffet fra human CD20-BAC DNA (Invitrogen, Carlsbad, CA). Mus ble screenet basert på FACS-analysen av human CD20-uttrykking. HuCD20 Tg<+->mus ble deretter krysset med huCD16Tg+mCD16 ""-mus for å fremskaffe huCD20Tg<+>huCD16Tg<+>mCD^-mus. Human CD20 transgenic mice were generated from human CD20-BAC DNA (Invitrogen, Carlsbad, CA). Mice were screened based on the FACS analysis of human CD20 expression. HuCD20 Tg<+->mice were then crossed with huCD16Tg+mCD16 "" mice to obtain huCD20Tg<+>huCD16Tg<+>mCD^ mice.

In vivo- behandlingIn vivo treatment

Ti til 100 [ ig av hver av 2H7-variantene eller Rituxan ble aclministrert til huCD20Tg<+>huCD16Tg<+>mCD16"</>"-mus via intraperitonale injeksjoner. Lik mengde av isotype-matchede antistoffer vil bli tilført tilsvarende til den negative kontrollgruppen med dyr. Ten to 100 µg of each of the 2H7 variants or Rituxan were administered to huCD20Tg<+>huCD16Tg<+>mCD16"</>" mice via intraperitoneal injections. Equal amounts of isotype-matched antibodies will be added correspondingly to the negative control group of animals.

Preparering av muselymfocytterPreparation of mouse lymphocytes

Muselymfocytter fra helt blod, milt, lymfeknuter og benmarg ble klargjort i henhold til standardprotokoll beskrevet i "Current Protocols in Immunology, utgitt av John Coligan, Ada Kruisbeek, David Margulies, Ethan Shevach og Warren Strober, 1994". Mouse lymphocytes from whole blood, spleen, lymph nodes and bone marrow were prepared according to the standard protocol described in "Current Protocols in Immunology, published by John Coligan, Ada Kruisbeek, David Margulies, Ethan Shevach and Warren Strober, 1994".

FACS- analyseFACS analysis

En halv million celler ble vasket og resuspendert i 100 [ il FACS-buffer som er fosfatbufret saltløsning med 1 % BSA inneholdende 5 [ il fargings- eller konrrollantistoff. Alle fargingsantistoffene inkludert isotypekontroller er fremskaffet fra PharMingen, San Diego, CA. Human-CD20-uttrykking ble undersøkt ved å farge med Rituxan sammen med FITC-konjugert anti-human-IgGl-sekundærantistoff. FACS-analyse ble benyttet ved å benytte FACScan og Cell Quest (Becton Dickinson Immunocytometry Systems, San Jose, CA). Alle lymfocyttene er definert i foroverlysspredningene og sidelysspredningene mens alle B-lymfocyttene er definert med uttrykkingen av B220 på celleoverflaten. Half a million cells were washed and resuspended in 100 µl FACS buffer which is phosphate buffered saline with 1% BSA containing 5 µl staining or control antibody. All staining antibodies including isotype controls were obtained from PharMingen, San Diego, CA. Human CD20 expression was examined by staining with Rituxan together with FITC-conjugated anti-human IgG1 secondary antibody. FACS analysis was performed using FACScan and Cell Quest (Becton Dickinson Immunocytometry Systems, San Jose, CA). All lymphocytes are defined in the forward light scatters and side light scatters, while all B lymphocytes are defined by the expression of B220 on the cell surface.

B-celleuttømming og gjenvinning ble undersøkt ved å analysere perifere B-celletellinger og analyse av hCD20+-B-celler ved hjelp av FACS i milten, lymfeknute og benmarg på en daglig basis i den første uken etter injeksjon og deretter på ukentlig basis. Serurnnivåer av det injiserte 2H7-variantantistoffet ble overvåket. B cell depletion and recovery were examined by analyzing peripheral B cell counts and analysis of hCD20+ B cells by FACS in the spleen, lymph node and bone marrow on a daily basis for the first week after injection and then on a weekly basis. Serum levels of the injected 2H7 variant antibody were monitored.

Resultatene av denne in v/vø-anarysen bekrefter funnene in vitro når det gjelder økt ADCC-aktivitet og høyere B-celleuttømming av fukosemanglende 2H7-varianter i forhold til villtype (med hensyn til fukosylering) glykosyleringsmotparter. The results of this in vitro analysis confirm the in vitro findings of increased ADCC activity and higher B cell depletion of fucose-deficient 2H7 variants relative to wild-type (with respect to fucosylation) glycosylation counterparts.

Eksempel 13Example 13

ApoptoseaktivitetApoptosis activity

Anti-CD20-antistoffer inkludert Rituxan er blitt vist å indusere apoptose in vitro når de er kryssbundet til et sekundært antistoff eller på kjemiske måter (Shan et al., Blood 9:1644-1652 (1998); Byrd et al., Blood 99:1038-43 (2002); Pederson et al., Blood 99:1314-19 (2002)). Når kjemisk kryssbundne murine 2H7-dimerer induserte apoptose i Daudi-celler (Ghetie et al., Proe Nati Acad Sei USA 94:7509-14 (1997)). Kryssbinding med et sekundært antistoff induserte også apoptose med det murine 2H7-antistoffet (Shan et al., 1998). Disse aktivitetene er antatt å være fysiologisk relevante fordi en mengde mekanismer kan føre til loyssbinding av anti-CD20-antistoffer bundet til celleoverflate-CD20 in vivo. Anti-CD20 antibodies including Rituxan have been shown to induce apoptosis in vitro when cross-linked to a secondary antibody or by chemical means (Shan et al., Blood 9:1644-1652 (1998); Byrd et al., Blood 99 :1038-43 (2002); Pederson et al., Blood 99:1314-19 (2002)). When chemically cross-linked murine 2H7 dimers induced apoptosis in Daudi cells (Ghetie et al., Proe Nati Acad Sei USA 94:7509-14 (1997)). Cross-linking with a secondary antibody also induced apoptosis with the murine 2H7 antibody (Shan et al., 1998). These activities are believed to be physiologically relevant because a variety of mechanisms can lead to loys binding of anti-CD20 antibodies bound to cell surface CD20 in vivo.

RhuMAb 2H7.vl6 [humanisert 2H7 v 16; RhuMAb står for rekombinant humant monoklonalt antistoff] og Retuxan ble sammenlignet i apoptoseanalyse in vitro ved å benytte et sekundært kryssbindende antistoff. Ramos-celler (CRL-1596, ATCC, Manassas, VA), som er en CD20-uttrykkende human B-lymfocyttcellelinje, ble benyttet til å måle evnen til de monoklonale anti-CD20-antistoffene rhuMAb 2H7.vl6 og Rituximab versus et negativt kontrollantistoff, Trastuzumab (Herceptin, Genentech, South San Francisco, CA), til å indusere apoptose som målt ved Annexin-V-farging og propidiumjodfargestoffeksklusjon (Vybrant Apoptosis Assay Kit, Molecular Probes, Seattle, WA). Ramos-cellene ble dyrket i RPMI-1640-medium (Gibco, Rockville, MD) inneholdende 10 % føtalt bovinserum (Biosource International, Camarillo, CA) og 2 mM L-glutamin (Gibco). Før de ble analysert ble cellene vasket to ganger i friskt medium og deretter justert til en cellekonsentrasjon på 2 x IO6 per ml. Celler (150^1) ble tilsatt til 96-brønners analyseplater (Becton Dickinson, Palo Alto, CA) som inneholdt 150 ^1 med en forhåndsbestemt mengde av kontroll-IgGl, rhuMAb 2H7.vl6 eller Rituximab sammen med F(ab),2-geit-anti-human-Fc (Pierce Biotechnology, Rockford, IL). De endelige IgG- konsentrasjonene var 100, 10, 1,0, 0,1, 0,001 og 0,001 nM og F(ab),2-geit-anti human-Fc-antistoffkonsentrasjonen ble satt til to ganger den respektive prøveantistoffkonsentrasjon. Hver fortynning ble satt opp i triplikat. Etter en 24 timers inkubering ved 37 °C ble cellene vasket to ganger med PBS og deretter farget med Annexin-V og propidiumjodid i henhold til produsentens anbefalinger. Fargingsmønstrene for Ramos-cellene ble analysert ved hjelp av Flowcytometri ved å benytte et FACscan-flow-cytometer (Becton Dickinson, San Jose, CA) og data ble samlet i 10 sekunders perioder. Dataene ble redusert ved å benytte Cellquest-pro-programvaren (Becton Dickinson). Ramos-celler som var positive for (1) Annexin-V-farging, (2) Annexin-V- og propi(humjodidobbeltfarging og (3) antallet ufargede levende celler, ble talt og plottet ved å benytte KaleidaGraph-programvare (Synergy Software, Reading, PA). RhuMAb 2H7.vl6 [humanized 2H7 v 16; RhuMAb stands for recombinant human monoclonal antibody] and Retuxan were compared in an in vitro apoptosis assay using a secondary cross-linking antibody. Ramos cells (CRL-1596, ATCC, Manassas, VA), which is a CD20-expressing human B-lymphocyte cell line, were used to measure the potency of the anti-CD20 monoclonal antibodies rhuMAb 2H7.vl6 and Rituximab versus a negative control antibody , Trastuzumab (Herceptin, Genentech, South San Francisco, CA), to induce apoptosis as measured by Annexin-V staining and propidium iodine dye exclusion (Vybrant Apoptosis Assay Kit, Molecular Probes, Seattle, WA). The Ramos cells were grown in RPMI-1640 medium (Gibco, Rockville, MD) containing 10% fetal bovine serum (Biosource International, Camarillo, CA) and 2 mM L-glutamine (Gibco). Before being analyzed, the cells were washed twice in fresh medium and then adjusted to a cell concentration of 2 x 106 per ml. Cells (150 µl) were added to 96-well assay plates (Becton Dickinson, Palo Alto, CA) containing 150 µl of a predetermined amount of control IgGl, rhuMAb 2H7.vl6, or Rituximab together with F(ab),2 -goat-anti-human-Fc (Pierce Biotechnology, Rockford, IL). The final IgG concentrations were 100, 10, 1.0, 0.1, 0.001 and 0.001 nM and the F(ab),2-goat anti-human Fc antibody concentration was set at twice the respective sample antibody concentration. Each dilution was set up in triplicate. After a 24 h incubation at 37 °C, the cells were washed twice with PBS and then stained with Annexin-V and propidium iodide according to the manufacturer's recommendations. The staining patterns of the Ramos cells were analyzed by flow cytometry using a FACscan flow cytometer (Becton Dickinson, San Jose, CA) and data were collected in 10 second periods. Data were reduced using Cellquest-pro software (Becton Dickinson). Ramos cells positive for (1) Annexin-V staining, (2) Annexin-V and propi(humiodide double staining, and (3) the number of unstained live cells were counted and plotted using KaleidaGraph software (Synergy Software, Reading, PA).

Både rhuMAb 2H7.vl6 og Rituximab induserte apoptose i Ramos-celler når de var kryssbundet med anti-human-Fc og som sammenlignet med et irrelevant IgGl-kontrollantistoff (Figurer 13-15). Den apoptopiske aktiviteten til (rhuMAb 2H7) var noe lavere enn den for Rituximab. Ved 10 nM konsentrasjoner av kryssbundet rhuMAb 2H7, Rituximab og konrroll-IgGl-antistoff var fraksjoner av Annexin-V-fargede celler henholdsvis 18,5, 16,5, 2,5 %, fraksjoner av dobbeltmerkede celler var 29, 38 og 16 % og antall av levende celler talt pr. 10 sek var 5200, 3100 og 8600. Both rhuMAb 2H7.vl6 and Rituximab induced apoptosis in Ramos cells when cross-linked with anti-human Fc and as compared to an irrelevant IgG1 control antibody (Figures 13-15). The apoptotic activity of (rhuMAb 2H7) was somewhat lower than that of Rituximab. At 10 nM concentrations of cross-linked rhuMAb 2H7, Rituximab and control IgGl antibody, fractions of Annexin-V stained cells were 18.5, 16.5, 2.5%, respectively, fractions of double-labelled cells were 29, 38 and 16% and the number of living cells counted per 10 sec was 5200, 3100 and 8600.

Disse in v/fra-dataene viser at apoptose er én potensiell mekanisme for in vivo- B-celle-uttømming. In v/vo-loyssbmding av rhuMAB 2H7 eller Rituximab bundet til celleoverflate-CD20 kan foregå via FcyR på overflatene til immuneffektorceller. These in v/fra data demonstrate that apoptosis is one potential mechanism for in vivo B-cell depletion. In v/vo-loyssbmding of rhuMAB 2H7 or Rituximab bound to cell surface CD20 can take place via FcyR on the surfaces of immune effector cells.

Eksempel 14Example 14

In v/vø-untertrykking av tumorvekstIn v/v suppression of tumor growth

Evnen til rhuMAb 2H7.vl6 til å inhibere veksten av de humane Raji-B-cellene, som er en lymfomcellelinje (ATCC CCL 86), ble evaluert i Balb/c-nakenmus (athymisk). Raji-cellene uttrykker CD20 og er blitt rapportert å vokse i nakenmus der de fører til metastatisk sykdom, tumorvekst blir inhibert av Rituxan (Clynes et al., Nature Medicine 6, 443-446 (2000)). Femtiseks 8-10 uker gamle Balb/c-nakenmus ble delt i 7 grupper (A-G) der hver gruppe består av 8 mus. På dag 0 mottok hver mus en subkutan injeksjon av 5 x IO<6>Raji-B-lymfomceller i flanken. Startende på dag 0 mottok hver mus enten 100 av negativkontrolløsningen (PBS, fosfatbufret saltløsning), Rituxan eller 2H7.vl6. Dosering var avhengig av vekt og legemiddellevering var intravenøs via nålevenen. Gruppe-A-mus mottok PBS. Gruppene B-D mottok Rituxan ved hhv. 5,0 mg/kg, 0,5 mg/kg og 0,05 mg/kg. Grupper E-G-mus mottok 2H7v. 16 ved hhv. 5,0 mg/kg, 0,5 mg/kg og 0,05 mg/kg. Injeksjonene ble gjentatt hver uke i 6 uker. Ved ukentlige intervaller i løpet av behandlingen ble hver mus inspisert for tilstedeværelsen av tydelige tumorer på stedet for injeksjon, og volumet av tumorene hvis de var til stede ble målt og registrert. En siste inspeksjon ble gjort på uke 8 (etter et to-ukers intervall med ingen behandlinger). The ability of rhuMAb 2H7.vl6 to inhibit the growth of the human Raji-B cells, which is a lymphoma cell line (ATCC CCL 86), was evaluated in Balb/c nude (athymic) mice. The Raji cells express CD20 and have been reported to grow in nude mice where they lead to metastatic disease, tumor growth being inhibited by Rituxan (Clynes et al., Nature Medicine 6, 443-446 (2000)). Fifty-six 8-10 week old Balb/c nude mice were divided into 7 groups (A-G) where each group consists of 8 mice. On day 0, each mouse received a subcutaneous injection of 5 x 10<6>Raji B lymphoma cells in the flank. Starting on day 0, each mouse received either 100 of the negative control solution (PBS, phosphate buffered saline), Rituxan, or 2H7.vl6. Dosage was dependent on weight and drug delivery was intravenous via the needle vein. Group-A mice received PBS. Groups B-D received Rituxan at 5.0 mg/kg, 0.5 mg/kg and 0.05 mg/kg. Groups E-G mice received 2H7v. 16 at respectively 5.0 mg/kg, 0.5 mg/kg and 0.05 mg/kg. The injections were repeated every week for 6 weeks. At weekly intervals during treatment, each mouse was inspected for the presence of obvious tumors at the site of injection, and the volume of the tumors if present was measured and recorded. A final inspection was done at week 8 (after a two-week interval with no treatments).

Resultatene av denne undersøkelsen viste at både rhuMAb 2H7.vl6 og Rituxan var effektive til å inhibere subkutan Raji-celletumorvekst i nakenmus (FIG 16-18). Tumorvekst ble observert i PBS-kontrollgruppen fra fjerde uke. Likevel ble ingen tumorvekst observert i grupper behandlet med Rituxan eller 2H7.vl6 ved 5 mg/kg eller 0,5 mg/kg i løpet av 8 ukers varigheten av undersøkelsen. I lavdosebehandlingsgruppene med 0,05 mg/kg ble tumor observert i ett dyr i 2H7-gruppen og i ett dyr i Rituxan-gruppen (FIG. 18) The results of this study showed that both rhuMAb 2H7.vl6 and Rituxan were effective in inhibiting subcutaneous Raji cell tumor growth in nude mice (FIGS 16-18). Tumor growth was observed in the PBS control group from the fourth week. Nevertheless, no tumor growth was observed in groups treated with Rituxan or 2H7.vl6 at 5 mg/kg or 0.5 mg/kg during the 8 week duration of the study. In the low dose treatment groups with 0.05 mg/kg, tumor was observed in one animal in the 2H7 group and in one animal in the Rituxan group (FIG. 18)

Eksempel 15Example 15

Kloning av cynomolgusape CD20 og antistoffbinding CD20-DNA-sekvensen for cynomolgusape (Macaca fascicularis) ble bestemt ved isoleringen av cDNA som koder for CD20 fra et bibliotek med cynomolgusmilt cDNA. Et SUPERSCRIPT-plasmidsystem for cDNA-syntese og plasmidkloning (Kat. nr. 18248-013, Invitrogen, Carlsbad, CA) ble benyttet med små modifikasjoner for å konstruere biblioteket. cDNA-biblioteket ble ligert inn i en pRK5E-vektor ved å benytte restriksjonssetene Xho I og Not I. mRNA ble isolert fra miltvev (California Regional Research Primate Center, Davis, CA). Primere får amplifisere cDNA som koder for CD20 ble designet basert på ikke-kodende sekvenser fra human CD20. N-termmalregionprimer 5'-AGTTTTGAGAGCAAAATG-3' (SEQ ID NO. 37) og C-terminalregionprimer 5'-AAGCTATGAACACTAATG-3' (SEQ ID NO. 38) ble ved hjelp av polymerase-kjedereaksjon (PCR) benyttet til å klone cDNA som koder for cynomolgusaper-CD20. PCR-reaksjonen ble utført ved å benytte Platinum-Taq-DNA-polymerase-High Fidelity i henhold til produsentens anbefaling (Gibco, Rockville, MD). PCR-produktet ble subklonet inn i pCR 2.1-TOPO-vektor (Invitrogen) og transformert inn i XL-l-blue E. coli (Stratagene, La Jolla, CA). Plasmid-DNA inneholdende ligerte PCR-produkter ble isolert fra individuelle kloner og sekvensert. Cloning of cynomolgus monkey CD20 and antibody binding The cynomolgus monkey (Macaca fascicularis) CD20 DNA sequence was determined by the isolation of cDNA encoding CD20 from a cynomolgus spleen cDNA library. A SUPERSCRIPT plasmid system for cDNA synthesis and plasmid cloning (Cat. No. 18248-013, Invitrogen, Carlsbad, CA) was used with slight modifications to construct the library. The cDNA library was ligated into a pRK5E vector using the restriction sites Xho I and Not I. mRNA was isolated from spleen tissue (California Regional Research Primate Center, Davis, CA). Primers to amplify cDNA encoding CD20 were designed based on non-coding sequences from human CD20. N-terminal region primer 5'-AGTTTTGAGAGCAAAATG-3' (SEQ ID NO. 37) and C-terminal region primer 5'-AAGCTATGAACACTAATG-3' (SEQ ID NO. 38) were used by polymerase chain reaction (PCR) to clone cDNA which encodes cynomolgus monkey CD20. The PCR reaction was performed using Platinum-Taq-DNA polymerase-High Fidelity according to the manufacturer's recommendation (Gibco, Rockville, MD). The PCR product was subcloned into pCR 2.1-TOPO vector (Invitrogen) and transformed into XL-1-blue E. coli (Stratagene, La Jolla, CA). Plasmid DNA containing ligated PCR products was isolated from individual clones and sequenced.

Aminosyresekvensen for cynomolgusape CD20 er vist i Figur 19. Figur 20 viser en sammenligning av cynomolgus-CD20 og human CD20. Cynomolgusape-CD20 er 97,3 % lik human CD20 med 8 ulikheter. Det ekstracellulære domene inneholder én endring på V157A mens de gjenværende 7 residiene kan bli funnet i cytoplasma- eller transmembranregionene. The amino acid sequence for cynomolgus monkey CD20 is shown in Figure 19. Figure 20 shows a comparison of cynomolgus CD20 and human CD20. Cynomolgus monkey CD20 is 97.3% similar to human CD20 with 8 differences. The extracellular domain contains one change at V157A while the remaining 7 residues can be found in the cytoplasmic or transmembrane regions.

Antistoffer rettet mot human CD20 ble analysert for evnen til å binde og fortrenge FITC-konjugert murin 2H7-binding til cynomolgusapeceller som uttrykker CD20. Tyve ml blod ble tappet fra 2 cynomolgusaper (California Regional Research Primate Center, Davis, CA) inn i natriumheparin og fraktet direkte til Genentech Inc. På samme dag ble blodprøvene slått sammen og fortynnet 1:1 ved tilsetning av 40 ml fosfatbufret saltløsning Antibodies directed against human CD20 were assayed for the ability to bind and displace FITC-conjugated murine 2H7 binding to cynomolgus monkey cells expressing CD20. Twenty mL of blood was drawn from 2 cynomolgus monkeys (California Regional Research Primate Center, Davis, CA) into sodium heparin and shipped directly to Genentech Inc. On the same day, blood samples were pooled and diluted 1:1 by adding 40 mL of phosphate-buffered saline

(PBS). 20 ml med fortynnet blod ble lagt over på 4 x 20 ml Ficoll-Paque™Plus (Amersham, Biosciences, Uppsala, Sverige) i 50 ml koniske rør (Kat. nr. 352098, Falcon, Franklin Lakes, NJ) og sentrifugert ved 1300 rpm i 30 minutter R.T. i en Sorval 7-sentrifuge. (Dupont, Newtown, CT). PBMC-laget ble isolert og vasket i PBS. Røde blodceller ble lysert i en 0,2 % NaCl-løsning, brakt tilbake til isotonisitet med et ekvivalent volum av en 1,6 % NaCl-løsning og sentrifugert i 10 minutter ved 1000 rpm. PBMC-pelleten ble resuspendert i RPMI 1640 (Gibco, Rockville, MD) inneholdende 5 % føtalt bovint serum (FBS) og tilsatt til en 10 cm vevskulturskål i 1 time ved 37 °C. De ikke-fastsittende B- og T-cellepopulasjoner ble fjernet ved aspirering, sentrifugert og talt. Total 2,4 x 10 celler ble gjenvunnet. Det resuspenderte PBMC ble distribuert inn i tyve 12 x 75 mm kulturrør (Kat nr.352053, Falcon), der hvert rør inneholdt 1 x IO<6>celler i et volum på 0,25 ml. Rør ble fordelt i fire sett av fem rør. Til hvert sett ble det tilsatt enten medium (RPMI1640, 5 % FBS), titrerte mengder av human kontroll IgGi-antistoff, Rituxan, 2H7.vl6 eller 2H7.v31. Sluttkonsentrasjonen av hvert antistoff var 30, 10, 3,3 og 1,1 nM. I tillegg mottok hvert rør også 20 Fluorescein Isothiocyanat (FITC)-konjugert anti-human-CD20 (Kat.nr. 555622, BD Biosciences, San Diego, CA). Cellene ble forsiktig blandet, inkubert i 1 time på is og deretter vasket to ganger i kald PBS. Celleoverflatefargingen ble analysert på en Epic-XL-MCL (Coulter, Miami, FL), de geometriske midlene ble utledet, plottet (KaleidaGraph Synergy Software, Reading, PA) mot antistoffkonsentrasjoner. (PBS). 20 ml of diluted blood was plated onto 4 x 20 ml Ficoll-Paque™Plus (Amersham, Biosciences, Uppsala, Sweden) in 50 ml conical tubes (Cat. No. 352098, Falcon, Franklin Lakes, NJ) and centrifuged at 1300 rpm for 30 minutes R.T. in a Sorval 7 centrifuge. (Dupont, Newtown, CT). The PBMC layer was isolated and washed in PBS. Red blood cells were lysed in a 0.2% NaCl solution, brought back to isotonicity with an equivalent volume of a 1.6% NaCl solution, and centrifuged for 10 min at 1000 rpm. The PBMC pellet was resuspended in RPMI 1640 (Gibco, Rockville, MD) containing 5% fetal bovine serum (FBS) and added to a 10 cm tissue culture dish for 1 h at 37°C. The non-adherent B and T cell populations were removed by aspiration, centrifuged and counted. A total of 2.4 x 10 cells were recovered. The resuspended PBMC were distributed into twenty 12 x 75 mm culture tubes (Cat no. 352053, Falcon), where each tube contained 1 x 10<6> cells in a volume of 0.25 ml. Tubes were divided into four sets of five tubes. To each set was added either medium (RPMI1640, 5% FBS), titrated amounts of human control IgGi antibody, Rituxan, 2H7.vl6 or 2H7.v31. The final concentration of each antibody was 30, 10, 3.3 and 1.1 nM. In addition, each tube also received 20 Fluorescein Isothiocyanate (FITC)-conjugated anti-human CD20 (Cat. No. 555622, BD Biosciences, San Diego, CA). The cells were gently mixed, incubated for 1 h on ice and then washed twice in cold PBS. The cell surface staining was analyzed on an Epic-XL-MCL (Coulter, Miami, FL), the geometric means were derived, plotted (KaleidaGraph Synergy Software, Reading, PA) against antibody concentrations.

Data i Figur 21 viser at 2H7 v. 16 og 2H7 v.31 fullstendig fortrengte FITC-murin 2H7-binding til cynomolgusapeceller. Videre fortrengte også Rituxan FITC-murin-2H7-binding og viste dermed at både 2H7 og Rituxan binder til en overlappende epitop på CD20.1 tillegg viser dataene at IC50-verdien for 2H7 v. 16, 2H7 v.31 og Rituxan er lignende og faller innenfor 4-6 nM-området. Data in Figure 21 show that 2H7 v.16 and 2H7 v.31 completely displaced FITC-murine 2H7 binding to cynomolgus monkey cells. Furthermore, Rituxan also displaced FITC murine 2H7 binding thus showing that both 2H7 and Rituxan bind to an overlapping epitope on CD20. In addition, the data show that the IC50 value for 2H7 v. 16, 2H7 v. 31 and Rituxan are similar and falls within the 4-6 nM range.

Eksempel 16Example 16

Fase-I/I I-undersøkelse av rhuMAb 2H7 (2H7.vl6) i moderatPhase-I/I I study of rhuMAb 2H7 (2H7.vl6) in moderate

til alvorlig revmatoid artrittto severe rheumatoid arthritis

ProtokollsynopsisProtocol Synopsis

En randomisert, placebokontrollert, multisenter, blindet fase-I/II-undersøkelse av sikkerheten av å eskalere doser av PRO70769 (rhuMAb 2H7) i individer med moderat til alvorlig revmatoid artritt som mottar stabile doser av samtidig metotreksat. A randomized, placebo-controlled, multicenter, blinded phase I/II study of the safety of escalating doses of PRO70769 (rhuMAb 2H7) in subjects with moderate to severe rheumatoid arthritis receiving stable doses of concomitant methotrexate.

Mål Goal

Det primære målet med denne undersøkelse er å evaluere sikkerheten og tolererbarheten av eskalerende intravenøse (IV) doser av PRO70769 (rhuMAb 2H7) i individer med moderat til alvorlig revmatoid artritt (RA). The primary objective of this study is to evaluate the safety and tolerability of escalating intravenous (IV) doses of PRO70769 (rhuMAb 2H7) in subjects with moderate to severe rheumatoid arthritis (RA).

Utforming av undersøkelseDesign of survey

Dette er en randomisert, placebokontrollert, multisenter, blindet fase-I/II, undersøke- og individblindet undersøkelse av sikkerheten av å eskalere doser av PRO70769 i kombinasjon med MTX i individer med moderat til alvorlig RA. Undersøkelsen består av en dose eskaleringsfase og en andre fase med innrullering av et større antall individer. Sponsoren vil forbli uinnblandet i behancllmgsutforrning. This is a randomized, placebo-controlled, multicenter, blinded phase-I/II, investigator- and subject-blinded study of the safety of escalating doses of PRO70769 in combination with MTX in subjects with moderate to severe RA. The investigation consists of a dose escalation phase and a second phase with enrollment of a larger number of individuals. The sponsor will remain uninvolved in processing.

Individer med moderat til alvorlig RA som ikke har respondert på ett til fem sykdomsmodifiserende antirevmatiske legemidler eller biologiske midler som per dato har utilfredsstillende kliniske responser i forhold til behandling med MTX vil bli innrullert. Individuals with moderate to severe RA who have not responded to one to five disease-modifying antirheumatic drugs or biological agents who, to date, have unsatisfactory clinical responses to treatment with MTX will be enrolled.

Individer vil bli påkrevd å motta MTX i området på 10-25 mg ukentlig i minst 12 uker før studieinntreden og å være på en stabil dose i minst 4 uker før de mottar deres første dose med undersøkelseslegemiddel (PRO70769 eller placebo). Individer kan også motta stabile doser av orale kortikosteroider (opp til 10 mg daglig eller prednison-ekvivalent) og stabile doser av ikke-steroide anti-inflammatoriske legemidler (NSAID). Individer vil motta to IV-infusjoner av PRO70769 eller placeboekvivalent med den indikerte dosen på dagene 1 og 15 i henhold til den følgende doseeskaleringsplan (se Subjects will be required to receive MTX in the range of 10-25 mg weekly for at least 12 weeks prior to study entry and to be on a stable dose for at least 4 weeks prior to receiving their first dose of study drug (PRO70769 or placebo). Individuals may also receive stable doses of oral corticosteroids (up to 10 mg daily or prednisone equivalent) and stable doses of nonsteroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs). Subjects will receive two IV infusions of PRO70769 or placebo equivalent at the indicated dose on days 1 and 15 according to the following dose escalation schedule (see

Figur 22).Figure 22).

Doseeskalering vil foregå i henhold til spesifikke kriterier og etter gjennomgang av sikkerhetsdata av en intern sikkerhetsdatagjennomgangskomité og vurdering av akutt toksisitet 72 timer etter den andre infusjon i det siste individet som blir behandlet i hver avdeling. Etter doseeskaleringsfasen vil 40 ytterligere individer (32 aktive og 8 placebo) bli randomisert til hvert av de følgende dosenivåene: 2x50 mg, 2x200 mg, 2x500 mg og 2x1000 mg hvis doseringsnivåene er blitt vist å være tolererbare i løpet av doseeskaleringsfasen. Omtrent 205 individer vil bli innrullert i undersøkelsen. Dose escalation will take place according to specific criteria and after review of safety data by an internal safety data review committee and assessment of acute toxicity 72 hours after the second infusion in the last individual treated in each ward. After the dose escalation phase, 40 additional subjects (32 active and 8 placebo) will be randomized to each of the following dose levels: 2x50 mg, 2x200 mg, 2x500 mg and 2x1000 mg if the dose levels have been shown to be tolerable during the dose escalation phase. Approximately 205 individuals will be enrolled in the survey.

B-celletellinger vil bli fremskaffet og registrert. B-celletellinger vil bli evaluert ved å benytte flow-cytometri i en 48 ukers oppfølgingsperiode etter 6 måneders effektivitetsevalueringen. B-celleuttømming vil ikke bli vurdert å være en dosebegrensende toksisitet (DLC) men heller det forventede farmokodynamiske utkomme av PRO70769-behandling. B-cell counts will be obtained and recorded. B-cell counts will be evaluated using flow cytometry in a 48-week follow-up period after the 6-month efficacy evaluation. B-cell depletion will not be considered a dose-limiting toxicity (DLC) but rather the expected pharmacodynamic outcome of PRO70769 treatment.

I en eventuell ytterligere undersøkelse vil blod for serum og RNA-analyser, i tillegg til urinprøver, bli fremskaffet fra individer ved ulike tidspunkter. Disse prøvene kan bli benyttet til å identifisere biomarkører som kan være prediktive på respons overfor PRO70769-behandling hos individer med moderat til alvorlig RA. In any further investigation, blood for serum and RNA analyses, in addition to urine samples, will be obtained from individuals at various times. These samples may be used to identify biomarkers that may be predictive of response to PRO70769 treatment in individuals with moderate to severe RA.

ResultaterResults

De primære resultatene av denne undersøkelsen er sikkerheten og tolererbarheten av PRO70769 individer med moderat til alvorlig RA. The primary outcomes of this study are the safety and tolerability of PRO70769 in subjects with moderate to severe RA.

UndersøkelsesbehandlingInvestigation processing

Avdelinger med individer vil motta to IV-infusjoner med PRO70769 eller placeboekvivalent med den indikerte dosen på dagene 1 og 15 i henhold til den følgende eskaleringsplan: Wards with subjects will receive two IV infusions of PRO70769 or placebo equivalent at the indicated dose on days 1 and 15 according to the following escalation schedule:

-10 mg PRO70769 eller placeboekvivalent: 4 individer aktivt legemiddel, 1 kontroll-10 mg PRO70769 or placebo equivalent: 4 subjects active drug, 1 control

- 50 mg PRO70769 eller placeboekvivalent: 8 individer aktivt legemiddel, 2 kontroller- 50 mg PRO70769 or placebo equivalent: 8 subjects active drug, 2 controls

- 200 mg PRO70769 eller placeboekvivalent: 8 individer aktivt legemiddel, 2 kontroller- 200 mg PRO70769 or placebo equivalent: 8 subjects active drug, 2 controls

- 500 mg PRO70769 eller placeboekvivalent: 8 individer aktivt legemiddel, 2 kontroller- 500 mg PRO70769 or placebo equivalent: 8 subjects active drug, 2 controls

- 1000 mg PRO70769 eller placeboekvivalent: 8 individer aktivt legemiddel, 2 kontroller - 1000 mg PRO70769 or placebo equivalent: 8 subjects active drug, 2 controls

EffektivitetEfficiency

Effektiviteten til PRO70769 vil bli målt ved hjelp av ACR-responser. Prosentandelen av individer som oppnår en ACR20-, ACR50- og ACR70-respons vil bli oppsummert ved behandlingsgruppe og 95 % konfidensintervaller vil bli generert for hver gruppe. Komponentene i disse responsene og deres endringer fra baselinje vil bli oppsummert ved behandling og besøk. The efficacy of PRO70769 will be measured using ACR responses. The percentage of individuals achieving an ACR20, ACR50 and ACR70 response will be summarized by treatment group and 95% confidence intervals will be generated for each group. The components of these responses and their changes from baseline will be summarized at treatment and visit.

KonklusjonConclusion

Dataene ovenfor demonstrerer vellykketheten i å produsere humaniserte CD20-bindende antistoffer, spesielt humaniserte 2H7-antistoffvarianter, som opprettholdt og til og med forbedret deres biologiske egenskaper. De humaniserte 2H7-antistoffene ifølge oppfinnelsen bandt til CD20 med affiniteter tilsvarende til de murine donor- og kimer-2H7-antistoffene og var effektive i å drepe B-celler i en primat, noe som fører til B-celleuttømming. Visse varianter viste forbedret ADCC i forhold til et kimert anti-CD20-antistoff som per i dag ble benyttet til å behandle NHL, noe som fremmer anvendelsen av lavere doser av den terapeutiske antistoffet til pasienter. I tillegg, hvorvidt det kan være nødvendig for et kimert antistoff som har murine FR-residier å bli administrert ved en dose som er effektiv til å oppnå komplett B-celleuttømming for å unngå en antistoffrespons mot den, kan de foreliggende humaniserte antistoffene bli administrert ved doseringer som oppnår partiell eller komplett B-celleuttømming, og i ulik tidsvarighet, som ønsket for den spesielle sykdom og pasient. I tillegg viste disse antistoffene stabilitet i løsning. Disse egenskapene for de humaniserte 2H7-antistoffene gjør dem ideelle til bruk som immunterapeutiske midler i behandlingen av CD20-positive kreftformer og autoimmunsykdommer, og disse antistoffene er ikke forventet å være immunogene eller vil i det minste være mindre immunogene enn fullt murine eller kimere anti-CD20-antistoffer i humane pasienter. The above data demonstrate the success of producing humanized CD20-binding antibodies, particularly humanized 2H7 antibody variants, which maintained and even improved their biological properties. The humanized 2H7 antibodies of the invention bound to CD20 with affinities similar to the murine donor and chimeric 2H7 antibodies and were effective in killing B cells in a primate, leading to B cell depletion. Certain variants showed improved ADCC relative to a chimeric anti-CD20 antibody currently used to treat NHL, promoting the application of lower doses of the therapeutic antibody to patients. In addition, whereas it may be necessary for a chimeric antibody having murine FR residues to be administered at a dose effective to achieve complete B-cell depletion to avoid an antibody response thereto, the present humanized antibodies may be administered at dosages that achieve partial or complete B-cell depletion, and for different durations, as desired for the particular disease and patient. In addition, these antibodies showed stability in solution. These properties of the humanized 2H7 antibodies make them ideal for use as immunotherapeutic agents in the treatment of CD20-positive cancers and autoimmune diseases, and these antibodies are not expected to be immunogenic or at least to be less immunogenic than fully murine or chimeric anti- CD20 antibodies in human patients.

ReferanserReferences

Referanser som er referert til i denne søknaden, inkludert patenter, publiserte søknader og andre publikasjoner, er herved inkorporert ved referanse. References referenced in this application, including patents, published applications and other publications, are hereby incorporated by reference.

Utøvelsen av foreliggende oppfinnelse vil benytte, hvis ikke annet er indikert, konvensjonelle teknikker for molekylær biologi og lignende, som ligger innenfor kjent teknikk på fagområdet. Slike teknikker er fullt ut forklart i litteraturen. Se f.eks. Molecular Cloning: A Laboratory Manual, (J. Sambrook et al., Cold Spring Harbor Laboratory, Cold Spring Harbor, N.Y., 1989); Current Protocols in Molecular Biology (F. Ausubel et al., red. 1987 oppdatert); Essential Molecular Biology (T. Brown red., IRL Press 1991); Gene Expression Technology (Goeddel red., Academic Press 1991); Methods for Cloning and Analysis of Eukaryotic Genes (A. Bothwell et al. red., Bartlett Publ. 1990); Gene Transfer and Expression (M. Kriegler, Stockton Press 1990); Recombinant DNA Methodology II (R. Wu et al., red., Academic Press 1995); PCR: A Practical Approach (M. McPherson et al., IRL Press at Oxford University Press 1991); Oligonukleotide Synthesis (M. Gait red., 1984); Cell Culture for Biochemists (R. Adams red., Elsevier Science Publishers 1990); Gene Transfer Vectors for Mammalian Cells (J. Miller & M. Calos red., 1987); Mammalian Cell Biotechnology (M. Butler red., 1991); Animal Cell Culture (J. Pollard et al., red., Humana Press 1990); Culture of Animal Cells, 2. utgave (R. Freshney et al., red., Alan R. Liss 1987); Flow Cytometry and Sorting (M. Melamed et al., red., Wiley-Liss 1990); seriene Methods in Enzymology (Academic Press, Inc.); Wirth M. and Hausser H. (1993); Immunochemistry in Practice, 3. utgave. A Johnstone & R. Thorpe, Blackwell Science, Cambridge, MA, 1996; Techniques in Immunocytochemistry, (G. Bullock & P. Petrusz red., Academic Press 1982, 1983, 1985, 1989); Handbook of Experimental Immunology, (D. Weir & C. Blackwell, red.); Current Protocols in Immunology (J. Coligan et al. red. 1991); Immunoassay (E.P. Diamandis & T.K. Christopoulos, red., Academic Press, Inc., 1996); Goding (1986) Monoclonal Antibodies: Principles and Practice (2. utgave) Academic Press, New York; Ed Harlow and David Lane, Antibodies A laboratorial Manual, Cold Spring Harbor Laboratory, Cold Spring Harbor, New York, 1988; Antibody Engineering, 2. utgave (C. Borrebaeck, red., Oxford University Press, 1995); og seriene Annual Review of Immunology; seriene Advances in Immunology. The practice of the present invention will use, unless otherwise indicated, conventional techniques for molecular biology and the like, which are within known techniques in the field. Such techniques are fully explained in the literature. See e.g. Molecular Cloning: A Laboratory Manual, (J. Sambrook et al., Cold Spring Harbor Laboratory, Cold Spring Harbor, N.Y., 1989); Current Protocols in Molecular Biology (F. Ausubel et al., ed. 1987 updated); Essential Molecular Biology (T. Brown ed., IRL Press 1991); Gene Expression Technology (Goeddel ed., Academic Press 1991); Methods for Cloning and Analysis of Eukaryotic Genes (A. Bothwell et al. ed., Bartlett Publ. 1990); Gene Transfer and Expression (M. Kriegler, Stockton Press 1990); Recombinant DNA Methodology II (R. Wu et al., eds., Academic Press 1995); PCR: A Practical Approach (M. McPherson et al., IRL Press at Oxford University Press 1991); Oligonucleotide Synthesis (M. Gait ed., 1984); Cell Culture for Biochemists (R. Adams ed., Elsevier Science Publishers 1990); Gene Transfer Vectors for Mammalian Cells (J. Miller & M. Calos eds., 1987); Mammalian Cell Biotechnology (M. Butler ed., 1991); Animal Cell Culture (J. Pollard et al., eds., Humana Press 1990); Culture of Animal Cells, 2nd edition (R. Freshney et al., eds., Alan R. Liss 1987); Flow Cytometry and Sorting (M. Melamed et al., eds., Wiley-Liss 1990); the Methods in Enzymology series (Academic Press, Inc.); Wirth M. and Hausser H. (1993); Immunochemistry in Practice, 3rd ed. A Johnstone & R. Thorpe, Blackwell Science, Cambridge, MA, 1996; Techniques in Immunocytochemistry, (G. Bullock & P. Petrusz eds., Academic Press 1982, 1983, 1985, 1989); Handbook of Experimental Immunology, (D. Weir & C. Blackwell, eds.); Current Protocols in Immunology (J. Coligan et al. ed. 1991); Immunoassay (E.P. Diamandis & T.K. Christopoulos, Eds., Academic Press, Inc., 1996); Goding (1986) Monoclonal Antibodies: Principles and Practice (2nd edn) Academic Press, New York; Ed Harlow and David Lane, Antibodies A laboratory Manual, Cold Spring Harbor Laboratory, Cold Spring Harbor, New York, 1988; Antibody Engineering, 2nd ed. (C. Borrebaeck, ed., Oxford University Press, 1995); and the Annual Review of Immunology series; the Advances in Immunology series.

Claims (22)

1. Humanisert antistoff som binder human CD20 eller et antigenbindende fragment derav, karakterisert ved at antistoffet er effektivt til å depletere primat-B-celler in vivo, hvor eventuelt primat B-cellene er fra menneske, hvor antistoffet omfatter a) en tung kjede variabel region (VH ) som omfatter CDRl-sekvens ifølge SEQ ID NO. 10 ; CDR2-sekvensen ifølge SEQ ID NO. llog CDR3-sekvens ifølge SEQ ID NO. 12, og i all vesentlighet de humane konsensusrammeverks(FR)-residiene fra human tung kjede undergruppe-III (VHIH), hvor de tung kjede variable regionen videre omfatter aminosyre substitusjonene R71V; N73K og A49G, og b) en lett kjede variabel region (VL ) som omfatter CDRl-sekvens ifølge SEQ ID NO. 4, CDR2-sekvens ifølge SEQ ID NO. 5, CDR3-sekvens ifølge SEQ ID NO. 6 og i all vesentlighet de humane konsensusrammeverks(FR)-residiene til human lettkjede-K-undergruppe I (Vk I), hvor den lett kjede variable regionen videre omfatter aminosyre substitusjonen L46P1. Humanized antibody that binds human CD20 or an antigen-binding fragment thereof, characterized in that the antibody is effective in depleting primate B cells in vivo, where possibly the primate B cells are from humans, where the antibody comprises a) a heavy chain variable region (VH ) comprising CDR1 sequence according to SEQ ID NO. 10; The CDR2 sequence according to SEQ ID NO. llog CDR3 sequence according to SEQ ID NO. 12, and substantially the human consensus framework (FR) residues from human heavy chain subgroup-III (VHIH), wherein the heavy chain variable region further comprises the amino acid substitutions R71V; N73K and A49G, and b) a light chain variable region (VL ) comprising CDR1 sequence according to SEQ ID NO. 4, CDR2 sequence according to SEQ ID NO. 5, CDR3 sequence according to SEQ ID NO. 6 and essentially the human consensus framework (FR) residues of human light chain K-subgroup I (Vk I), where the light chain variable region further comprises the amino acid substitution L46P 2. Antistoff eller et antigenbindende fragment derav ifølge krav 1, hvor det omfatter VH-sekvensen ifølge SEQ ID NO. 8.2. Antibody or an antigen-binding fragment thereof according to claim 1, where it comprises the VH sequence according to SEQ ID NO. 8. 3. Antistoff eller et antigenbindende fragment derav ifølge krav 1, hvor det omfatter VL -sekvensen ifølge SEQ ID NO. 2.3. Antibody or an antigen-binding fragment thereof according to claim 1, where it comprises the VL sequence according to SEQ ID NO. 2. 4. Antistoff eller et antigenbindende fragment derav ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, hvor VH-regionen er koblet til en human IgG-kjede konstantregion, eventuelt hvor det humane IgG er IgGl eller IgG3.4. Antibody or an antigen-binding fragment thereof according to any one of the preceding claims, where the VH region is linked to a human IgG chain constant region, optionally where the human IgG is IgG1 or IgG3. 5. Antistoff eller et antigenbindende fragment derav ifølge krav 3 hvor det har aminosyre substitusjonene D56A og N100A i H-kjeden og S92A i L-kjeden.5. Antibody or an antigen-binding fragment thereof according to claim 3 where it has the amino acid substitutions D56A and N100A in the H chain and S92A in the L chain. 6. Antistoff eller et antigenbindende fragment derav ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, hvor det ytterligere omfatter minst én aminosyre substitusjon i Fc-regionen som forbedrer ADCC- og/eller CDC-aktivitet, eventuelt hvor aminosyre substitusjonene er S298A/E333A/K334A; eller ytterligere omfatter minst én aminosyre substitusjon i Fc-regionen som minsker CDC-aktivitet, eventuelt omfatter det minst substitusjonen K322A.6. Antibody or an antigen-binding fragment thereof according to any of the preceding claims, wherein it further comprises at least one amino acid substitution in the Fc region that improves ADCC and/or CDC activity, optionally where the amino acid substitutions are S298A/E333A/ K334A; or further comprises at least one amino acid substitution in the Fc region which reduces CDC activity, optionally it comprises at least the substitution K322A. 7. Antistoff eller et antigenbindende fragment derav ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, hvor det er konjugert til et cytotoksisk middel, eventuelt hvor det cytotoksiske middel er en radioaktiv isotop eller et toksin.7. Antibody or an antigen-binding fragment thereof according to any one of the preceding claims, where it is conjugated to a cytotoxic agent, optionally where the cytotoxic agent is a radioactive isotope or a toxin. 8. Isolert nukleinsyre eller ekspresjonsvektor, karakterisert ved at den koder for antistoffet eller det antigenbindende fragmentet derav ifølge et hvilket som helst av de foregående krav.8. Isolated nucleic acid or expression vector, characterized in that it codes for the antibody or the antigen-binding fragment thereof according to any of the preceding claims. 9. Vertscelle, karakterisert ved at den omfatter en nukleinsyre ifølge krav 8 eller ekspresjonsvektorer som koder for antistoffet eller det antigenbindende fragmentet derav, eventuelt hvor vertscellen produserer antistoffet eller det antigenbindende fragmentet dera, og hvor den eventuelt er en CHO-celle.9. Host cell, characterized in that it comprises a nucleic acid according to claim 8 or expression vectors that code for the antibody or the antigen-binding fragment thereof, optionally where the host cell produces the antibody or the antigen-binding fragment therein, and where it is optionally a CHO cell. 10. Fremgangsmåte for fremstilling av antistoff eller et antigenbindende fragment derav ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den omfatter å dyrke cellen som produserer antistoffet eller det antigenbindende fragmentet derav ifølge krav 9 og gjenvinne antistoffet eller det antigenbindende fragmentet derav.10. Method for producing antibody or an antigen-binding fragment thereof according to any one of the preceding claims, characterized in that it comprises cultivating the cell that produces the antibody or the antigen-binding fragment thereof according to claim 9 and recovering the antibody or the antigen-binding fragment thereof. 11. Antistoff eller et antigenbindende fragment derav ifølge et hvilket som helst av krav 1 til 7 for anvendelse i en fremgangsmåte for behandling av en autoimmunsykdom, hvor fremgangsmåten omfatter administrering til pasienten som lider av den autoimmune sykdommen en terapeutisk effektiv mengde av antistoff, eventuelt hvor den autoimmunsykdommen er valgt fra gruppen som består av multippel sklerose, revmatoid artritt, juvenil revmatoid arteritt, systemisk lupus erytematosus (SLE), Wegeners sykdom, inflammatorisk bowelsykdom, idiopatisk trombocytopenisk purpura (ITP), trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP), autoimmun trombocytopeni, psoriasis, IgA-neuropati, IgM-polyneuropatier, myasthenia gravis, vaskulitt, ANCA-vaskulitt, diabetes mellitus, Reynauds syndrom, Sjøgrens syndrom og glomerulonefritt.11. Antibody or an antigen-binding fragment thereof according to any one of claims 1 to 7 for use in a method for treating an autoimmune disease, wherein the method comprises administering to the patient suffering from the autoimmune disease a therapeutically effective amount of antibody, optionally where said autoimmune disease is selected from the group consisting of multiple sclerosis, rheumatoid arthritis, juvenile rheumatoid arteritis, systemic lupus erythematosus (SLE), Wegener's disease, inflammatory bowel disease, idiopathic thrombocytopenic purpura (ITP), thrombotic thrombocytopenic purpura (TTP), autoimmune thrombocytopenia, psoriasis , IgA neuropathy, IgM polyneuropathies, myasthenia gravis, vasculitis, ANCA vasculitis, diabetes mellitus, Reynaud's syndrome, Sjøgren's syndrome and glomerulonephritis. 12. Antistoff eller et antigenbindende fragment derav for anvendelse ifølge krav 11, hvor den autoimmunsykdommen er multippel sklerose.12. Antibody or an antigen-binding fragment thereof for use according to claim 11, wherein the autoimmune disease is multiple sclerosis. 13. Antistoff eller et antigenbindende fragment derav for anvendelse ifølge et hvilket som helst av krav 1 til 7 for anvendelse i en fremgangsmåte for å depletere B-celler in vivo, hvor fremgangsmåten omfatter å kontakte B-celler med antistoffet ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, for derved å depletere B-cellene.13. Antibody or an antigen-binding fragment thereof for use according to any one of claims 1 to 7 for use in a method for depleting B cells in vivo, wherein the method comprises contacting B cells with the antibody according to any one of the preceding requirements, thereby depleting the B cells. 14. Antistoff eller et antigenbindende fragment derav ifølge et hvilket som helst av krav 1 til 7 for anvendelse i en fremgangsmåte for behandling av en CD20-positiv kreftform, hvor fremgangsmåten omfatter administrering til pasienten som lider av kreftformen en terapeutisk effektiv mengde av antistoff, eventuelt hvor den CD20-positive kreftformen er et B-cellelymfom eller en leukemi, eventuelt hvor den CD20-positive kreftformen er non-Hodgkins lymfom (NHL) eller lymfocyttpredominant Hodgkins sykdom (LPHD), og eventuelt hvor kreftformen er kronisk lymfocyttleukemi eller SLL.14. Antibody or an antigen-binding fragment thereof according to any one of claims 1 to 7 for use in a method for treating a CD20-positive form of cancer, wherein the method comprises administering to the patient suffering from the form of cancer a therapeutically effective amount of antibody, optionally where the CD20-positive form of cancer is a B-cell lymphoma or a leukaemia, where the CD20-positive form of cancer is non-Hodgkin's lymphoma (NHL) or lymphocyte-predominant Hodgkin's disease (LPHD), and where the form of cancer is chronic lymphocytic leukemia or SLL. 15. Antistoff eller et antigenbindende fragment derav ifølge krav 14, hvor den CD20-positive kreftformen er et B-cellelymfom eller en leukemi og der antistoffet blir administrert i et doseringsområde fra omtrent 275 til 375 mg/m <2> .15. Antibody or an antigen-binding fragment thereof according to claim 14, where the CD20-positive form of cancer is a B-cell lymphoma or a leukemia and where the antibody is administered in a dosage range from approximately 275 to 375 mg/m <2>. 16. Antistoff eller et antigenbindende fragment derav ifølge krav 14, hvor fremgangsmåten ytterligere omfatter aclministrering til pasienten av minst ett kjemoterapeutisk middel, eventuelt hvor kreftformen er non-Hodgkins lymfom (NHL) og det kjemoterapeutiske midlet er valgt fra gruppen som består av doxorubicin, syklofosfamid, vincristin og prednisolon.16. Antibody or an antigen-binding fragment thereof according to claim 14, where the method further comprises administration to the patient of at least one chemotherapeutic agent, possibly where the form of cancer is non-Hodgkin's lymphoma (NHL) and the chemotherapeutic agent is selected from the group consisting of doxorubicin, cyclophosphamide , vincristine and prednisolone. 17. Anvendelse av antistoff eller et antigenbindende fragment derav ifølge et hvilket som helst av krav 1 til 7 for fremstilling av et medikament for bruk i en fremgangsmåte for behandling av en autoimmunsykdom, hvor fremgangsmåten omfatter administrering til pasienten som lider av den autoimmune sykdommen en terapeutisk effektiv mengde av antistoff, eventuelt hvor den autoimmunsykdommen er valgt fra gruppen som består av multippel sklerose, revmatoid artritt, juvenil revmatoid arteritt, systemisk lupus erytematosus (SLE), Wegeners sykdom, inflammatorisk bowelsykdom, idiopatisk trombocytopenisk purpura (ITP), trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP), autoimmun trombocytopeni, psoriasis, IgA-neuropati, IgM-polyneuropatier, myasthenia gravis, vaskulitt, ANCA-vaskulitt, diabetes mellitus, Reynauds syndrom, Sjøgrens syndrom og glomerulonefritt.17. Use of antibody or an antigen-binding fragment thereof according to any one of claims 1 to 7 for the preparation of a medicament for use in a method for treating an autoimmune disease, wherein the method comprises administering to the patient suffering from the autoimmune disease a therapeutic effective amount of antibody, optionally wherein the autoimmune disease is selected from the group consisting of multiple sclerosis, rheumatoid arthritis, juvenile rheumatoid arteritis, systemic lupus erythematosus (SLE), Wegener's disease, inflammatory bowel disease, idiopathic thrombocytopenic purpura (ITP), thrombotic thrombocytopenic purpura ( TTP), autoimmune thrombocytopenia, psoriasis, IgA neuropathy, IgM polyneuropathies, myasthenia gravis, vasculitis, ANCA vasculitis, diabetes mellitus, Reynaud's syndrome, Sjøgren's syndrome and glomerulonephritis. 18. Anvendelse ifølge krav 17, hvor den autoimmunsykdommen er multippel sklerose.18. Use according to claim 17, wherein the autoimmune disease is multiple sclerosis. 19. Anvendelse av antistoff eller et antigenbindende fragment derav ifølge et hvilket som helst av krav 1 til 7 for fremstilling av et medikament til bruk i en fremgangsmåte for å depletere B-celler in vivo, hvor fremgangsmåten omfatter å kontakte B-celler med antistoffet ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, for derved å depletere B-cellene.19. Use of antibody or an antigen-binding fragment thereof according to any one of claims 1 to 7 for the production of a medicament for use in a method for depleting B cells in vivo, wherein the method comprises contacting B cells with the antibody according to any one of the preceding claims, thereby depleting the B cells. 20. Anvendelse av antistoff eller et antigenbindende fragment derav ifølge et hvilket som helst av krav 1 til 7 for fremstilling av et medikament for bruk i en fremgangsmåte for behandling av en CD20-positiv kreftform, hvor fremgangsmåten omfatter administrering til pasienten som lider av kreftformen en terapeutisk effektiv mengde av antistoff, eventuelt hvor den CD20-positive kreftformen er et B-cellelymfom eller en leukemi, eventuelt hvor den CD20-positive kreftformen er non-Hodgkins lymfom (NHL) eller lymfocyttpredominant Hodgkins sykdom (LPHD), og eventuelt hvor kreftformen er kronisk lymfocyttleukemi eller SLL.20. Use of antibody or an antigen-binding fragment thereof according to any one of claims 1 to 7 for the production of a medicament for use in a method for treating a CD20-positive form of cancer, wherein the method comprises administration to the patient suffering from the form of cancer a therapeutically effective amount of antibody, optionally where the CD20-positive cancer is a B-cell lymphoma or a leukemia, optionally where the CD20-positive cancer is non-Hodgkin's lymphoma (NHL) or lymphocyte-predominant Hodgkin's disease (LPHD), and optionally where the cancer is chronic lymphocytic leukemia or SLL. 21. Anvendelse av antistoff eller et antigenbindende fragment derav ifølge krav 20, hvor den CD20-positive kreftformen er et B-cellelymfom eller en leukemi og der antistoffet blir administrert i et doseringsområde fra omtrent 275 til 375 mg/m .21. Use of antibody or an antigen-binding fragment thereof according to claim 20, where the CD20-positive form of cancer is a B-cell lymphoma or a leukemia and where the antibody is administered in a dosage range from approximately 275 to 375 mg/m . 22. Anvendelse av antistoff eller et antigenbindende fragment derav ifølge krav 21, hvor fremgangsmåten ytterligere omfatter administrering til pasienten av minst ett kjemoterapeutisk middel, eventuelt hvor kreftformen er non-Hodgkins lymfom (NHL) og det kjemoterapeutiske midlet er valgt fra gruppen som består av doxorubicin, syklofosfamid, vincristin og prednisolon.22. Use of antibody or an antigen-binding fragment thereof according to claim 21, where the method further comprises administration to the patient of at least one chemotherapeutic agent, possibly where the form of cancer is non-Hodgkin's lymphoma (NHL) and the chemotherapeutic agent is selected from the group consisting of doxorubicin , cyclophosphamide, vincristine and prednisolone.
NO20150245A 2002-12-16 2015-02-20 Humanized antibody that binds human CD20, isolated nucleic acid or expression vector encoding the antibody, host cells, method for its preparation, its use in the treatment of an autoimmune disease, a CD20 positive cancer or to deplete B cells in vivo, and for preparation of a drug. NO338313B1 (en)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US43411502P 2002-12-16 2002-12-16
PCT/US2003/040426 WO2004056312A2 (en) 2002-12-16 2003-12-16 Immunoglobulin variants and uses thereof

Publications (2)

Publication Number Publication Date
NO20150245L true NO20150245L (en) 2005-08-31
NO338313B1 NO338313B1 (en) 2016-08-08

Family

ID=36166967

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20150245A NO338313B1 (en) 2002-12-16 2015-02-20 Humanized antibody that binds human CD20, isolated nucleic acid or expression vector encoding the antibody, host cells, method for its preparation, its use in the treatment of an autoimmune disease, a CD20 positive cancer or to deplete B cells in vivo, and for preparation of a drug.

Country Status (6)

Country Link
CN (6) CN1748143A (en)
CA (1) CA2835591A1 (en)
CL (1) CL2003002639A1 (en)
NO (1) NO338313B1 (en)
TN (1) TNSN06133A1 (en)
ZA (1) ZA200504221B (en)

Families Citing this family (23)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
KR101564713B1 (en) 2004-12-28 2015-11-06 이나뜨 파르마 2 monoclonal antibodies against nkg2a
ES2656359T3 (en) 2006-06-30 2018-02-26 Novo Nordisk A/S Anti-NKG2A antibodies and uses thereof
KR20100110864A (en) 2008-01-24 2010-10-13 노보 노르디스크 에이/에스 Humanized anti-human nkg2a monoclonal antibody
WO2010093480A2 (en) * 2009-02-16 2010-08-19 Biolex Therapeutics, Inc. Humanized anti-cd20 antibodies and methods of use
ES2700852T3 (en) 2009-10-06 2019-02-19 Regeneron Pharma Genetically modified and grafted mice
CN102190728B (en) 2010-03-17 2014-07-02 永卓博济(上海)生物医药技术有限公司 Novel humanized anti-CD20 monoclonal antibody
KR102714361B1 (en) * 2011-02-15 2024-10-11 리제너론 파마슈티칼스 인코포레이티드 Humanized m-csf mice
CN103635487B (en) 2011-06-17 2016-10-12 诺沃—诺迪斯克有限公司 Selectivity eliminates aggressivity cell
SG11201401422VA (en) * 2011-10-27 2014-09-26 Genmab As Production of heterodimeric proteins
US9192664B2 (en) 2011-12-05 2015-11-24 Immunomedics, Inc. Therapeutic use of anti-CD22 antibodies for inducing trogocytosis
US8883979B2 (en) * 2012-08-31 2014-11-11 Bayer Healthcare Llc Anti-prolactin receptor antibody formulations
CN103936858B (en) * 2014-03-27 2016-05-04 安徽大学 Antibody L5H6 for resisting CD20 antigen and application thereof
CN103897059B (en) * 2014-03-27 2016-03-23 中国人民解放军军事医学科学院生物工程研究所 The antibody L5H7 of anti-CD20 antigen and application thereof
CN103880957B (en) * 2014-03-27 2016-01-20 安徽大学 Antibody L1H1 for resisting CD20 antigen and application thereof
CN103936855B (en) * 2014-03-27 2016-05-04 合肥泰瑞生物技术有限公司 Antibody L4H5 and the application thereof of anti-CD20 antigen
CN103880958B (en) * 2014-03-27 2016-01-20 安徽大学 Antibody L4H6 for resisting CD20 antigen and application thereof
ES2950399T3 (en) 2015-04-13 2023-10-09 Regeneron Pharma Inserted humanized Sirpa-IL15 mice and methods of using them
JP7134944B2 (en) * 2016-08-11 2022-09-12 ザ ジャクソン ラボラトリー Methods and compositions related to improved human erythrocyte survival in genetically modified immunodeficient non-human animals
CN106872713A (en) * 2016-12-27 2017-06-20 许洋 A kind of immunomic mass spectrometry kit and preparation method of trace protein in situ detection
CN108531561A (en) * 2017-03-01 2018-09-14 云南序源生物技术开发有限公司 A kind of quick detection is used to identify the kit and method in the SNP features site of Y chromosome haplotype pedigree
CN111705084B (en) * 2020-08-18 2020-12-08 江苏集萃药康生物科技有限公司 Construction method of mouse B cell lymphoma cell line stably expressing luciferase and knocking out mouse CD20 from human CD20
CN114990128A (en) * 2021-06-16 2022-09-02 百奥赛图(北京)医药科技股份有限公司 Construction method and application of CD20 gene humanized non-human animal
CN118222630B (en) * 2024-05-23 2024-08-27 江西赛基生物技术有限公司 Construction method and application of cell line for stably expressing CD16 transmembrane protein

Family Cites Families (4)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US5576195A (en) * 1985-11-01 1996-11-19 Xoma Corporation Vectors with pectate lyase signal sequence
CZ303898B6 (en) * 1998-08-11 2013-06-19 Biogen Idec Inc. Rituximab as a medicament for maintenance therapy
MXPA03002262A (en) * 2000-09-18 2003-10-15 Idec Pharma Corp Combination therapy for treatment of autoimmune diseases using b cell depleting/immunoregulatory antibody combination.
AU2002213357A1 (en) * 2000-10-20 2002-05-06 Idec Pharmaceuticals Corporation Variant igg3 rituxan r and therapeutic use thereof

Also Published As

Publication number Publication date
CN100460421C (en) 2009-02-11
ZA200504221B (en) 2006-08-30
CN101418044B (en) 2014-03-12
CL2003002639A1 (en) 2005-04-08
CN101418045A (en) 2009-04-29
TNSN06133A1 (en) 2007-11-15
CA2835591A1 (en) 2004-07-08
NO338313B1 (en) 2016-08-08
CN1747969A (en) 2006-03-15
CN101418043A (en) 2009-04-29
CN1751236A (en) 2006-03-22
CN101418044A (en) 2009-04-29
CN1748143A (en) 2006-03-15

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US20220002430A1 (en) Immunoglobulin variants and uses thereof
NO20150245L (en) Immunoglobulin variants and uses thereof
US20100166741A1 (en) Altered br-3 binding polypeptides
EA036531B1 (en) Type ii anti-cd20 humanized antibody (variants), pharmaceutical composition comprising these antibody variants, and use thereof
AU2011226858B2 (en) Immunoglobulin variants and uses thereof

Legal Events

Date Code Title Description
MK1K Patent expired