NO163670B - Anordning for autoadministrering av fysiologisk aktive stoffer, med forhindring av overdosering. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning, fortrinnsvis i form av en nesespray eller lungespray for autoadministrasjon av fysiologisk aktive stoffer med forhindring av overdosering, omfattende minst en beholder inneholdende minst et stoff og et drivmiddel fortrinnsvis en drivgass som er innrettet til å drive stoffet ut av beholderen, et utløp på beholderen og en ventil med en betjeningsdel som er manuelt påvirket for å aktivisere ventilen for via utløpet å avgi en på forhånd bestemt dose av stoffet.

Det finnes et antall anvendelser der muligheten for autoad-ministrering av fysiologisk aktive stoffer så som medisiner i en på forhånd bestemt mengde pr. tidsenhet er ønskelig, for derved å unngå farlig overdosering. Ved administrering av sovemiddel for eksempel, vil det være fordelaktig om man etter å ha tatt en dose, må vente en eller to timer før neste dose kan tas. En måte å hindre overdosering på, er å innføre stoffet i en matrise som langsomt frigir stoffet under en eller annen form for mekanisk bearbeiding. Et eksempel på dette, er den velkjente nikotin tyggegummi som er det første antirøkemiddel inneholdende nikotin. Nikotin absorberes i munnhulen og nikotin absorberes forholdsvis langsomt, alt ettersom det frigis av tyggegummien. En sigarettrøker absorberer nikotinet meget hurtigere. Allerede etter etpar minutter har nikotin/blodkonsentrasjonen nådd en verdi som er meget høyere enn etter 20 - 30 minutter med tygging av 4 mg nikotin tyggegummi. På tross av denne forskjell i nikontin-opptaket, kan de som ønsker å slutte og røyke, vanligvis klare dette ved hjelp av den nevnte tyggegummi. Imidlertid er ikke alle røkere lstand til å bruke nikotin tyggegummi, noe som kan skyldes tyggevanskeligheter av mekanisk eller sosial natur. Sekundærvirkninger kan også inntre, fremfor alt i fordøyelsessystemet.

Med det for øyet å få til en hurtigere absorpsjon av nikotin, hindre fordøyelsesvanskeligheter som sekundære virkninger og for å lette nikotinterapi ved motvirkende røkebehandling av personer med tyggevanskeligheter, ble det forsøkt å tilføre en nlkotinholdlg viskøs oppløsning i nesen. Disse forsøk resulterte i en hurtigere nikotinabsorpsjon og nikotinabsorpsjon gjennom nesen synes derfor å være en alternativ mulighet ved behandling for å få personer til å slutte og røyke. I denne forbindelse skulle det naturligvis være klart at nikotinet i stedet gis med en nesespray. Bruken av en nesespray vil gi en mer ensartet fordeling av nikotin over et meget større område, noe som resulterer i en hurtigere og tryggere absorpsjon av nikotin. En ytterligere fordel er at nesespray er lettere å gi enn en viskøs nikotinoppløsning. Imidlertid vil denne fordel utgjøre en viktig hindring for bruk av nesespray som inneholder nikotin ved antirøykebe-handling, siden det er altfor lett å ta gjentatte doser med kortere mellomrom, og kombinert med intervallet mellom nikotintilførselen og nikotinabsorpsjonen, kan dette lett føre til sykdomstilstander og sløvhet, noe som vil være overordentlig farlig for eksempel bak rattet i en bil. Også av denne årsak, er nesespray blitt betraktet som uegnet i denne sammenheng.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en nese-og lungespray med forhindring av overdosering.

I sin enkleste form, omfatter en aerosolpakning for nese-eller lungespray en gassbeholder med en ventil som kan åpnes. Gassbeholderen inneholder en drivgass og de kjemiske stoffer som skal administreres. Drivgassen må være en ufarlig inert-gass eller for eksempel trykkluft. De kjemiske stoffer i gassbeholderen kan være i fast eller flytende form og i form av en oppløsning, emulsjon eller suspensjon. I gassbeholderen hersker det et overtrykk. Når ventilen på gassbeholderen åpnes, utvider drivgassen seg på grunn av overtrykket og fører med seg de fysiologisk aktive stoffer gjennom et smalt utløp, der det dannes en aerosol. Drivgassen for aerosolen fører med seg de flytende eller faste partikler til absorpsjonsflåtene, der de hefter seg fast. De fysiologisk aktive stoffer blir så absorbert gjennom cellemembranene på absorpsjonsflåtene for å virke på den menneskelige organisme. Utløpet eller forlengelsesrøret på aerosolpakningen rettes mot den flate eller det hulrom der stoffet skal absorberes.

Formålet med oppfinnelsen oppnås i den innledningsvis nevnte anordning derved at den er forsynt med en elektronisk reguleringsdel som er innrettet til, etter et på forhånd bestemt antall påvirkninger av betjeningsdelen og et tilsvarende antall doser, å aktivisere en lås for å hindre aktivering av ventilen i løpet av en på forhånd bestemt periode.

Ved foreliggende oppfinnelse blir åpning av ventilen på gassbeholderen i aerosolpakningen styrt elektrisk via en programmerbar elektronisk brikke med mange transistorfunk-sjoner. I en enkel utførelsesform er aerosolpakningen forsynt med et batteri og en elektrisk bryter.

For å sørge for nøyaktig dosering, benytter vanlig spray-administrering en kjent teknikk, ifølge hvilken beholderen for dosedrivgassen, ved manuell betjening, ikke kommer i direkte kontakt med munnstykkeåpningen, slik at bare en på forhånd bestemt dose som er skilt ut med mekaniske midler, blir administrert. Denne spraytype kan anordnes mellom den mekanisk utskilte dose og dyseåpningen med en elektronisk styrt ventil, og i så tilfelle må den manuelt frigitte og elektronisk styrte åpningstid være tilstrekkelig lang til å muliggjøre tømming av den mekanisk på forhånd bestemte dose.

I en annen type spraypakning er beholderen som inneholder dosedrivgassen, ved manuell betjening, i direkte berøring med den elektronisk styrte åpningsventil. I dette tilfelle blir dosen bestemt av ventilens åpningstid. Nøyaktig dosering er mulig på betingelse av at gassmengden i gassbeholderen er så stor at et begrenset antall utslipp av drivgass ikke virker inn på den frigitte mengde av aktivt stoff pr. tidsenhet. Den tid da ventilen er åpen og tilfører til brukeren de aktive stoffer i en nøyaktig på forhånd bestemt dose, avhenger av typen av aktivt stoff, trykkforholdene i gassbeholderen og de rent mekaniske konstruksjonsproblemer som er knyttet til ventilfunksjonen. Spesielle tidsparametere må bestemmes for hver anvendelse av oppfinnelsen og programmeres inn i styre-elektronikken.

Det mangfoldige ved den elektroniske programmering gjør det mulig å variere reguleringsprogrammet for åpningsventilen på mange forskjellige måter. Hvis reguleringselektronikken er en enkel mikroprosessor, kan det anvendes et hvilket som helst reguleringsprogram som kan oversettes til en algoritme.

Oppfinnelsen er særlig fordelaktig ved at den muliggjør autoadministrasjon av meget aktive stoffer, fordi reguleringsprogrammet setter en øvre grense for antall doser pr. tidsenhet, men også fordi den elektroniske konstruksjon gjør reguleringsprogrammet helt utilgjengelig for brukeren.

De mest vanlige spraypakninger idag omfatter en beholder som ved en ende har et utløpsrør som kan presses inn i enden. Når røret presses inn i beholderen, frigir det en på forhånd bestemt dose av beholderens innhold. I henhold til det som er sagt ovenfor, kan en spraypakning av denne art forsynes med en ventil som betjenes på den ovenfor beskrevne måte, men oppfinnelsen kan også anvendes uten noen ytterligere ventil ved å benytte den innbyrdes bevegelse mellom beholderen og utløpsrøret. Dermed blir det mulig å benytte en elektronisk reguleringsdel forbundet med beholderen og beregnet på å aktivisere, etter et på forhånd bestemt antall bevegelser av ventilens bet jieningsdel og etterat et tilsvarende antall doser er matet ut, en mekanisk lås som bringes i låsende inngrep med enten ventilbetjeningsdelen eller beholderen for å hindre relativ bevegelse mellom disse i en på forhånd bestemt periode.

Oppfinnelsen vil nu bli beskrevet mer i detalj i det følgende under henvisning til tegningene som skjematisk viser en utførelsesform. Figur 1 viser en aerosolanordning omfattende en boks av vanlig utførelse. Figur 2 viser en anordning med en beholder av en annen utførelse og viser den funksjonelle konstruksjon. Figur 3 viser utførelsen av tidsstyrekretsen for beholderen. Figur 1 viser en gassboks av kommersielt tilgjengelig type. Den omfatter et lukket sylindrisk kar, ved en ende forsynt med et utløpsrør 18 som kan trykkes ned et på forhånd bestemt stykke inn i enden av karet, for å mate ut en på forhånd bestemt dose av stoffet i beholderen 10 under virkning av en drivgass. Utløpsrøret 18 virker dermed som en ventilbetjeningsdel. Beholderen 10 er anbragt i en nedad åpen hylse 20, som er slik dimensjonert at den ende av beholderen som vender fra utløpsrøret, stikker ut fra hylsen. Rundt rommet I hylsen 20 som er beregnet på å gi plass for beholderen 10, ligger det en øvre ringformet del med en elektronisk reguleringsdel 13 som vil bli beskrevet mer i detalj i det følgende, såvel som en nedre ringformet del som gir plass for et batteri 15. Beholderen 10 er forskyvbar med en egnet glidepasning i rommene som dannes av disse deler. I den øvre ende har huset 20 en boring som gir plass for enden av utløpsrøret 18 på boksen 10, med en tett pasning, slik at beholderen holdes i hylsen 20, men samtidig er forskyvbar i denne ved en begrenset bevegelse mellom beholderen og røret 18. Boringen som gir plass for røret 18 står i forbindelse med et munnstykke 12. På denne måte kan beholderen 10 skyves inn i hylsen fra den stilling som er vist på figur 1, hvorved det stasjonære utløpsrør presses inn i beholderen og en dose mates ut gjennom utløpsrøret til munnstykket 12.

Ved hver innbyrdes bevegelse mellom beholderen og utløpsrøret 18 for å mate ut en dose, føler den elektroniske reguleringsanordning 13 denne bevegelse elektrisk eller mekanisk, og når et på forhånd bestemt antall doser, vanligvis en eller to, er blitt matet ut, vil anordningen 13 påvirke en magnet eller et solenoid for å skyve et låseanker 22 1 Inngrep med en ringformet fordypning i beholderen 10. Denne aktivisering opprettholdes i en på forhånd bestemt periode, i løpet av hvilken noen ytterligere innbyrdes bevegelse mellom beholderen 10 og røret 18 ikke kan finne sted, det vil si at beholderen 10 blir stående i Innskjøvet stilling og noen dose kan ikke mates ut. Energi til drift av kretsen 13 tilføres av batteriet 15 i den nedre ringformede del.

Oppfinnelsen kan også anvendes på andre typer spraypakninger, der en dose mates ut ved matnuell betjening av en ventilbetjeningsdel som forskyves i forhold til beholderen, ved at ankeret 22 griper sammen med beholderen eller ventilbetjeningsdelen og hindrer innbyrdes bevegelse mellom disse og dermed hindrer en utmatning av en dose.

Den ovenfor beskrevne utførelse er den enklest tenkbare og noe mer velutviklede utførelsesformer for oppfinnelsen er beskrevet i det følgende under henvisning til figurene 2 og 3.

En aerosolanordning i henhold til oppfinnelsen kan omfatte en eller flere gassbeholdere 10, inneholdende forskjellige stoffer, noe som betyr at også kombinasjoner av forskjellige stoffer kan administreres. Figur 2 viser utførelse av et samlet system av gassbeholdere 10, 10', 10" inneholdende forskjellige kjemiske stoffer. Et felles munnstykkedannende utløpsrør 12 tilføres de forskjellige stoffer fra de forskjellige gassbeholdere 10, 10', 10" via en åpningsventil 11, 11' og 11" på hver beholder. En elektronisk reguleringsdel som kan bli satt i virksomhet ved hjelp av en bryter 17 og har form av en reguleringsbrikke 13, regulerer alle aktivi-teter. Til reguleringsbrikken 13 er det for avanserte anvendelser knyttet et viservindu 14 for eksempel av LCD typen, der man får informasjoner om det antall doser som er gitt, om aerosolen kan låses fordi det maksimale antall doser er nådd og forskjellige statustilstander så som lav batteri-spenning 15. En enklere utførelse i henhold til figur 1 kan også ha et slikt vindu 14. Aerosolen kan dannes med et panel 16 for tilførsel av forskjellige parametere av den type dose det gjelder, antall pr. tidsenhet, ventilåpningstid, det vil si dose, slik at for eksempel forskjellige pasienter kan få forskjellige dosesammensetninger med samme utførelse av aerosolbeholderen. Tilførselspanelet 16 kan utføres slik at bare en programmering kan foretas, for derved å hindre at brukeren selv kan forandre innstillingen. Reguleringsbrikken kan være en mikroprosessorbrikke eller en spesielt utført konstruksjon. Ventilen 11, 11', 11" kan være av solenoid-typen med lavt strømforbruk eller en sllisium-mekanisk ventil. Ventilen kan også ha en liten elektrisk motor som utgjør den bevegelige del av en mekanisk konstruksjon. Figur 3 viser hvorledes en aerosolboks i henhold til oppfinnelsen kan forsynes med en gassbeholder 10. Denne utførelsesform anvender en mikroprosessorbrikke 13 som er programmert for denne spesielle anvendelse. For å gi aerosolboksen et tiltalende utseende, kan brikken 13 og ventilen 11 være utført som en enhet og batteriet 15 og informasjonssystemet 14 er montert på den ytre omkrets av boksen for å få lett adgang til disse.

Anvende1seseksempel

Som tidligere nevnt er nikotin et eksempel på et farmako-logisk aktivt stoff som foreliggende oppfinnelse kan anvendes sammen med. Nikotin kan gi uønskede bivirkninger så som sløvhet og sykdomsfølelser allerede i doser som ikke skulle være giftige. En nesespray som inneholder nikotin, i henhold till oppfinnelsen, ville derfor, som nevnt tidligere, være fordelaktig ved at det er lettere å ta medisinen og nikotinet får virkning hurtigere. Overdosering hindres ved riktig programmering i henhold til oppfinnelsen. En aerosolpakning for en nikotinoppløsning blir utført med et forlenget munnstykke eller et rør, slik at innholdet kan tilføres i form av meget små dråper eller partikler av en slik størrelse at de for størstedelen blir holdt tilbake i nesen. Tidsskjemaet kan settes opp slik at hver nedtrykning av ventilen vil gi en dose på 2 mg nikotin. Den maksimale dose pr. 30 minutter, kan for eksempel være satt til 2 eller 4 mg. I det første tilfellet vil en ny dose kunne tilføres bare etter 30 minutter. I det annet tilfelle blir tidsskjemaet komplettert slik at hvis ikke 30 minutter har gått mellom to doser, vil man kunne få en ny dose bare etter ytterligere 30 minutter. Disse tidsparametere blir fortrinnsvis fast innført i en mikroprosessorbrikke eller en spesielt utført brikke.

Foreliggende oppfinnelse er imidlertid ikke begrenset til bruken av nikotin, men kan anvendes sammen med flere fysiologisk aktive stoffer, for eksempel insulin, antiallergi-medikamenter, hormoner og visse vaksiner som gis en person ved hjelp av en nesespray. En lungespray kan benyttes for administrasjon av antiasmatiske medikamenter.

Det er også mulig å anvende foreliggende oppfinnelse til oral administrasjon av medikamenter som gis oralt, men som er uegnet for autoadministrasjon. I dette tilfelle blir medikamentet Ikke tilført i form av en aerosol, men i flytende form, for eksempel en oppløsning, suspensjon eller emulsjon, og åpningsventilen er da beregnet for dette formål.

For brukeren er oppfinnelsen fordelaktig ved at den er lett å bruke og man får hurtig absorpsjon av det fysiologisk aktive stoff. Risikoen for overdosering blir praktisk talt elimi-nert og sterke medikamenter kan autoadministreres.

Claims (5)

1. Anordning, fortrinnsvis i form av en nesespray eller lungespray, for autoadministrasjon av fysiologisk aktive stoffer med forhindring av overdosering, omfattende minst en beholder (10) inneholdende minst et stoff og et drivmiddel fortrinnsvis en drivgass som er innrettet til å drive stoffet ut av beholderen, et utløp (18) på beholderen og en ventil (11) med en betjeningsdel som er manuelt påvirkbar for å aktivisere ventilen for via utløpet (18) å avgi en på forhånd bestemt dose av stoffet, karakterisert ved en elektronisk reguleringsdel (13) som er innrettet til, etter et på forhånd bestemt antall påvirkninger av betjeningsdelen og et tilsvarende antall doser, å aktivisere en lås for å hindre aktivering av ventilen (11) i løpet av en på forhånd bestemt periode.

2. Anordning ifølge i krav 1, hvor bet jeningsdelen for aktivering av ventilen (11) er forskyvbar i forhold til beholderen (10), karakterisert ved at den elektroniske reguleringsdel (13) er forbundet med beholderen (10) og innrettet til, etter nevnte påvirkning av betjeningsdelen, å aktivere en mekanisk lås til låsinngrep med enten betjeningsdelen eller beholderen (10), for å hindre innbyrdes bevegelse mellom disse.

3. Anordning som angitt i krav 2, der beholderen (10) er forskyvbart anbragt i en hylse (20) og har et munnstykke (12) i forbindelse med utløpet (18) som er i form av et bevegelig rør og danner ventilens betjeningsdel, der en ende av beholderen stikker ut fra hylsen og kan manuelt innsettes i denne for forskyvning av utløpsventilens betjeningsdel ved at denne kommer i anlegg mot en stoppanordning i hylsen (20) for tilførsel av en dose, karakterisert ved at den nevnte lås (22) er magnetisk forskyvbar mellom en tilbaketrukket stilling og en stilling i inngrep med en fordypning på beholderen (10).

4 . Anordning som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at når ventilen (11) er åpen er beholderen i direkte kontakt med denne, og ved at den på forhånd bestemte dose er regulerbar ved å stille inn åpningstiden for ventilen (11).

5 . Anordning som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det fysiologisk aktive stoff er nikotin eller et salt av dette.