NO141971B - Fungicide preparater for kontroll av soppsykdommer i planter - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører fungicide preparater for kontroll av soppsykdommer i planter, og det særegne ved preparatene i henhold til oppfinnelsen er at de inneholder en forbindelse med den generelle formel

hvori

R er et eventuelt monohalogenert lineært eller forgrenet alkylradikal inneholdende fra 1 til 18 karbonatomer, et alkenyl-, alkynyl- eller alkoksyalkylradikal, idet hydrokarbondelen av disse tre typer av radikaler inneholder fra 2 til 5 karbonatomer, et cykloheksylradikal, et fenylradikal, et fenyl ( C^ - C3) alkylradikal, eller et tetrahydrofurfurylradikal,

M står for et ammoniumkation, ammonium substituert med 1 til

4 alkyl- eller hydroksyalkyl-radikaler inneholdende fra 1 til 5 karbonatomer eller et fenylradikal, eller et kation av et

metall fra gruppen bestående av alkalimetaller, jordalkali-metaller, sink, mangan, kobber (I) og (II), jern, nikkel og aluminium, og

n er et helt tall tilsvarende valensen av M.

Disse og andre trekk ved oppfinnelsen fremgår av patentkravene.

Noen av disse forbindelser er kjent i og for seg. V.V. Orlovski et al, Journal of Gen. Chem. USSR, bind 42, s. 1924

(1972) beskriver fremstillingen av tallrike salter av raono-alkylfosfitter og spesielt monoetylfosfitter med metall-

eller ammonium-kationer substituert i større eller mindre grad, men det forhold at disse forbindelser har fungicide egenskaper nevnes ikke.

Det er nå funnet at disse forbindelser har utmerkede fungicide egenskaper, spesielt med hensyn til forskjellige typer av muggsopp, som f.eks. vinmeldugg, tobakkmeldugg,og humlemeldugg, og egner seg følgelig for anvendelse som bestanddel i fungicide preparater.

Disse forbindelser kan fremstilles ved hjelp av følgende generelle metoder (jfr. Houben-Weyl, bind XII/2).

Først og fremst kan fosfonater fremstilles ved transforestring av et dialkylfosfonat med fosforsyrlihg (E.E. Nifantev, L.P. Levitan, CA. 1107e 1966) i samsvar med følgende reaksjons-skj ema:

O-etylfosfonat ble fremstilt ved denne fremgangsmåte:

en ekvimolekylaer blanding av 0, 0-dietylf osf onat og fosfor-syrling oppvarmes i 6 timer ved 150°C. En væ6ke med bryt-ningsindeks n ^° = 1,4211 og en densitet d = 1,0043 (20°C) oppnås i kvantitativt utbytte.

De følgende forbindelser kan også fremstilles ved hjelp av denne metode: O-metylfosfonat, O-n-heksylfosfonat, O-isooktylfosfonat, O-n-nonylfosfonat, O-n-decylfosfonat, O-n-dodecylfosfonat, O-n-heksadecylfosfonat, O-cykloheksylfosfonat, 0-fenylfosfonat, O-benzylfosfonat.

Det er også mulig å oppnå estere av denne type (jfr. Houben-Weyl, bind XII/2, side 6) ved hydrolyse av et fosforsyrlingdiklorid med 2 ekvivalenter vann i samsvar med følgende reaksjonsskjerna:

Spesielt kan O-oktylfosfonat fremstilles ved denne metode.

Hva angår saltere kan disse fremstilles ved minst to metoder:

den første metode omfatter (jfr. Houben-Weyl, bind XII, side 7) hydrolyse eller forsepning av et 0,0-dialkylfosfonat i samsvar med følgende skjema:

Denne metode er spesielt egnet for alkalimetallsalter og ammoniumsalter.

I - Alkalimetall- og ammoniumsalter.

Forsepning gjennomføres ved hjelp av uorganisk eller organisk base i vandig løsning Reaksjonen finner sted i løpet av 1 til 4 timer ved en temperatur på fra omgivelsenes temperatur til bakeløps-ternperaturen (vandig medium). De oppnådde produkter, som er væsker eller faststoffer, generelt løselige i vann, isoleres ved å fjerne eventuelt vann og løsningsmiddel.

Natrium-O-etylfosfonat He fremstilt på denne måte. En ekvivalent soda i vandig alkoholløsning tilsettes dråpevis under omrøring til en vandig alkoholisk løsning av 0,O-dietylfosfonat. Etter henstand i 2 timer fjernes alkohol og vann ved destillasjon under redusert trykk i et vannbad. Den faste rest omkrystalliseres fra absolutt alkohol.

Smeltepunkt: > 300°C, utbytte 68%.

Analyse for C^HgC^NaP

De følgende salter ble fremstilt ved hjelp av denne metode:

Ammoniumsaltene oppnås på den følgende måte som er illustrert i forbindelse med fremstilling av ammonium O-etylfosfonat: 0.036 mol 0,O-dietylfosfonat oppløses i en 25% vandig ammoniakk-løsning. Etter henstand i 1 time inndampes oppløsningen under redusert trykk på et vannbad. Den til å begynne med gummiaktige og fargeløse rest krystalliseres. Det oppnås krystaller i form av fargeløse nåler ved krystal1isering i en blanding av etanol og aceton.

Utbytte: 87%. smp. 99 - 100°C.

Analyse for C2H10NO3P

Andre alkalimetallsalter, hvis egenskaper og hvor det trenges, de spesielle fremstillingsbetingelser er vist i den følgende tabell, ble oppnådd ved å endre forsepningsbasen og/eller alkylradikalet i den ovenfor beskrevne metode:

II - Substituerte ammoniumsalter

a) Alkanolamin- og alkylamin-salter

Fremstilling av monoetanolammonium O- etylfosfonat.

0.05 mol 0,O-dietylfosfit helles inn i en vandig løsning av en ekvivalent monoetanolamin. Reaksjonen gjennomføres i 1 time ved 50°C. Fjernelse av vann ved avdamping etterlater en vannoppløselig olje.

Utbytte: 35% n£<u> 1.4595.

Analyse for C4H14N04P

Lignende forbindelser, hvis egenskaper er vist i den følgende tabell, ble fremstilt ved den samme prosess. Utbyttene er på mer enn 85% i hvert tilfelle. En annen fremgangsmåte for fremstilling av alkylammoniumsalter går ut på å omsette et ammoniumhalogenid med et dialkylfosfitt i samsvar med følgende reaksjonsskjerna:

(jfr. Orlowskii et al, J. Organ. Chem, USSR, 1972, bind 42, s.1924 til 1927).

Følgende forbindelser ble fremstilt ved hjelp av denne metode:

—monoetylammonium O-etylfosfonat

-dietylammonium O-etylfosfat

-trietylammonium O-etylfosfonat.

b) Kvartære ammoniumsalter

Fremstilling av tetrametyl ammonium O- metylfosfonat

0.05 mol 0,O-dimetylfosfitt tilsettes til en ekvivalent mengde trimetylamin i løsning i aceton. Reaksjonsblandingen holdes ved 50 til 60°C i 2 timer.

Avdampingen av aceton etterlater et sterkt hygroskopisk vannløselig faststoff.

Utbytte: 77%

Analyse for C5HlgN03P

De tilsvarende 0-etyl og 0-isopropylderivater ble oppnådd ved den samme metode, idet 0,0-dimetylfosfitt ble erstattet med O-metyl-O-etyl henhv. 0-metyl-O-isopropylfosfonat. Reaksjonen ble gjennomført ved 70 til 100°C i acetonitril. De oppnådde faststoffer ble omkrystallisert fra aceton.

Tetrametylammonium O- etylfosfonat

Utbytte: 94% smp. 134°C.

Analyse for CgH^NOgP

Tetrametylammonium O- isopropylfosfonat

Utbytte: 92% smp. 153°C.

Analyse for CyH^NC^P

III - Toverdiqe metallsalter

Et metallhalogenid omsettes med et dialkylfosfitt i samsvar med følgende reaksjonsskjerna:

(jfr. Orlovskii et al, J. Organ. Chem. USSR, bind 42, sidene 1924-1972).

Kalsium O-etylfosfonat ble fremstilt på denne måte.

En blanding av 11 g (0.01 mol) kalsiumklorid med 2.8 g (0.02 mol) 0,O-dietylfosfonat oppvarmes under omrøring i 2 timer til 110 til 130°C. Blandingen avkjøles og det oppnås et bunnfall som etter filtrering og vasking gir hvite krystaller som smelter over 420°C og med et utbytte på 96%.

Analyse for C4H120gP2Ca

De følgende salter kan oppnås på tilsvarende måte ved å erstatte utgangssaltet med henholdsvis:

-barium O-etylfosfonat

-sink O-etylfosfonat

Magnesium O- etylfosfonat

0.2 mol 0,O-dietylfosfitt tilsettes til en suspensjon av 0.1 mol magnesiumoksyd i 100 cc destillert vann. Den eksotermé reaksjon gjennomføres under omrøring i 2 timer ved 50°C. Etter filtrering avdampes vannet fra filtratet og etterlater et hvitt faststoff som vaskes med aceton og deretter tørres.

Utbytte: 100% smp.: 300°C

Analyse for C^H^M<g>O<g>P,,

Den følgende tabell viser egenskapene (utseende, smeltepunkt, oppi eselighet i vann) og analyse av andre metallalkylfosfonater oppnådd på samme måte som i det foregående eksempel. Med mindre annet er angitt er utbyttene på mer enn 70% og de fleste er kvantitative. I tilfellet av mangansalter er metalloksydet erstattet med et karbonat.

IV - Salter oppnådd ved en dobbelt- utvekslinqsreaksjon.

a) Syntese via bariumsaltet

Sink O- n- butylfosfonat.

0.05 mol O-n-butylfosfonat og 0.05 mol bariumoksyd oppløses i 150 cc destillert vann. Barium O-n-butylfosfonat utfelles.

En løsning av 0.05 mol sinksulfat-heptahydrat i 200 cc destillert vann tilsettes så og dette fører til at bariumsulfat utfelles. Det fraskilles ved filtrering eller sentrifugering. Det klare filtrat inndampes til tørrhet og gir en sterkt viskøs væske som tørres i vakuum. Væsken er oppløselig i vann.

Utbytte: 82%

Analyse for CoH„_<0>,<PoZ>n

8 20 6 2

De produkter hvis egenskaper er angitt i den følgende tabell ble oppnådd ved å endre enten alkylradikalet eller metallet i den ovenfor beskrevne fremgangsmåte. Med mindre annet er angitt er utbyttene på mer enn 70%.

b) Fra natriumsaltet

Aluminium O- isopropylfosfonat

Natrium O-isopropylfosfonat fremstilles. En løsning av 0.06 mol aluminiumnitrat med 9 molekyler vann i 30 cc destillert vann tilsettes til en løsning av 0.18 mol av den nevnte forbindelse i 150 cc destillert vann. Aluminium 0-n-propylfosfonat utfelles. Bunnfallet sentrifugeres, vaskes med vann og deretter med aceton og tørres tilslutt i vakuum og gir et hvitt faststoff som er

uoppløselig i vann.

Utbytte: 60%. Smp. : >300°C.

Analyse for CgH^AlOgP^

De følgende forbindelser ble fremstilt ved den samme metode fra analoge natrium 0-alkylfosfonatderivater. Jern (III) saltene ble oppnådd ved å erstatte aluminiumnitratet med ferri-jernnitrat.

Egenskapene av alle disse forbindelser er angitt i den følgende tabell. Med mindre annet er angitt er utbyttene på mer enn 70%.

V- Jernsalter

Jern O- etylfosfonat

Denne forbindelse fremstilles ved metoden (Chem. Ber. 90, s.811), omfattende omsetning av ferriklorid med tre ekvivalenter etyl-fosforsyrling. Et faststoff som smelter over 300°C oppnås etter filtrering og vasking.

Jern 0-( 2- kloroetyl)- fosfonat

Denne forbindelse fremstilles ved ORLOVSKI<*>S metode beskrevet tidligere, ved å erstatte soda med ferriklorid. Det er mulig å oppnå jernsaltene av fosfonatene som f.eks. jern 0-(2-kloroetyl)-fosfonat som spaltes ved omtrent 135°C.

Analyse for C.-H.. CC1„FeOnP„

1 6 1 b 3 9 3

De folgende eksempler illustrerer de fungicide egenskaper av de folgende forbindelser:

1 - ammonium 0-metylfosfonat

2 - ammonium O-etylfosfonat

3 - natrium O-etylfosfonat

4 - kalsium O-etylfosfonat

5 - ammonium O-n-propylfosfonat 6 - ammonium O-isopropylfosfonat

7 - ammonium O-n-butylfosfonat

8 - ammonium O-n-heksylfosfonat 9 - ammonium 0- £{ 2-etyl)-n-heksyl/fosfonat 10- natrium 0-n-oktylfosfonat 11- natrium O-n-dodecylfosfonat 12- natrium O-n-heksadecylfosfonat 13- ammonium 0-allylfosfonat 14- ammonium O-metoksy etylfosfonat 15- ammonium O-cykloheksylfosfonat 16- ammonium O-benzylfosfonat 17- ammonium O-tetrahydrofurfurylfosfonat 18- natrium 0-metylfosfonat 19- tetrametyl ammonium 0-metylfosfonat 20- dicykloheksyl ammonium 0-metylfosfonat 21- kalium O-etylfosfonat 22- magnesium O-etylfosfonat 23- barium O-etylfosfonat 24- sink O-etylfosfonat

25- mangan O-etylfosfonat 26- aluminium O-etylfosfonat 27- jernClII) O-etylfosfonat 28- kobber(lI) O-etylfosfonat 29- nikkel(II) O-etylfosfonat 30- magnesium O-n-propylfosfonat 31- natrium O-isopropylfosfonat 32- kaMum O-isopropylf osf onat 33- aluminium O-isopropylfosfonat 34- natrium O-n-butylfosfonat 35- kalsium O-n-butylfosfonat 36- ammonium O-sek.-butylfosfonat 37- aluminiurn O-sek. -butyl f osf onat 38- kalsium 0-n-ZT2-etyl)n-heksyl/fosfonat 39- natrium O-metoksyetylfosfonat 40- magnesium O-metoksy etylfosfonat 41- ammonium O-propargylfosfonat 42- ammonium O-fenylfosfonat

EKSEMPEL 1: Forsøk in vivo med Plasmopara viticola i vinplanter.

a)_ £££YÉ!2iiY_5^!}^nÉi.iD2

Bladene av pottegrodde vinplanter (Gamay—typen) sprøytes på

undersiden under anvendelse av en forstøvnings-sprøyte med en vandig suspensjon av et fuktbart pulver med følgende sammensetning (vektprosent):

i den nødvendige fortynning inneholdende det aktive material som skal undersøkes i den aktuelle dose. Hvert forsøk ble gjentatt tre ganger.

Etter 48 timer ble plantene forurenset ved at bladene sprøytes

på undersiden med en vandig suspensjon av omtrent 80.000 enheter/cc av sporer av den ovennevnte fungus.

Pottene anbringes så i en inkubasjonscelle ved 20°C/100% relativ fuktighet i et tidsrom av 48 timer.

Plantene ble undersøkt 9 dager etter smitten.

Under disse betingelser ble det funnet at i en dose på 0.5 g/l ga forbindelsene 1 - 9, 11 - 22, 24, 26 - 30, 32 - 38 og 40 - 42 fullstendig beskyttelse, mens forbindelsene 23, 25, 31 og 39 ga god beskyttelse.

I tillegg ble det funnet at ingen av de undersøkte forbindelser viste den minste fytotoksisitet.

b) Behandling etter smitte.

Fremgangsmåten er som beskrevet i a) ovenfor, med unntagelse av i

at plantene først smittes og så behandles med det aktive material som skal undersøkes, idet plantene undersøkes 9 dager etter smitten.

Under disse betingelser ble det funnet at i en dose på 1 g/l

stoppet forbindelsene 1 - 8, 10 -'29, 31, 32, 36 og 40-42-

fullstendig utviklingen av meldugg på vinplanter.

c) Systemiske forsøk ved rot- absorpsion.

Et antall vinplanter (Gamay-'typen) som hver var tilpasset i en

potte innholdende vermikulitt og en næringsløsning oversprøytes med 40 cc av en løsning inneholdende 0.5 g/l av materialet som skal undersøkes. Etter to dager smittes vinplantene med en vandig suspensjon inneholdende 100.000 sporer/cc av plasmopara viticola. Sporene får så inkubere i 48 timer i et rom ved 20°C/100% relativ fuktighet. Graden av smitte bedømmes etter 9 dager i forhold til en smittet kontrollprøve som var blitt oversprøytet med 40 cc destillert vann.

Under disse betingelser ble det funnet at i denne dose på 0.5 g/l

ga forbindelsene 1 - 18, .20 - 35 og 37 42, absorbert gjennom røttene, total beskyttelse for vinbladene mot meldugg, og dette viser klart den systemiske natur av disse forbindelser.

EKSEMPEL 2: Friluftsforsøk med vin- melduqq:

Grupper av 5 vinplanter (Gamay-typen) sprøytes hver 8. dag fra

5. juli til 20. august med en vandig løsning inneholdende 200 g/hl aktivt material, eller i et tilfelle, et fuktbart pulver med følgende sammensetning (vektbasis):

Melduggen (plasmopara viticola) kom til syne fra 24. juli og utover. Naturlig smitte var betraktelig. I august sprøytes vinplantene på en slik måte at bladene holdes konstant fuktige. Angrepene av sopp var betraktelige og i september ble meldugg-veksten fremmet av særlig fuktig vær.

Ved slutten av oktober var antallet av meldugg-angrepne arealer pr. flateenhet tellt opp på bladene som var blitt effektivt behandl et.

Under disse betingelser ble det funnet at kontrollprøvene viste 160 melduggsmittede områder pr. flateenhet, mens de flateenheter som var behandlet med forbindelsene 2,3, 4, 21, 22 26, 31 og 39 ikke viste det minste tegn på meldugg.

I tillegg viste de skudd som ikke var tilstede under behandlingene bare noen få meldugg-smittede områder pr. flateenhet, som fullgodt bekreftet den systemiske karakter av disse forbindelser.

EKSEMPEL 3: Prøve på tobakksplanter.

Grupper av 5 tobakksplanter (PB 91) behandles den 15. juni med et fuktbart pulver inneholdende 160 g/l manebe (80%), 300 g/l natrium O-etylfosfonat og 300 g/l magnesium O-etylfosfonat (50%). En gruppe etterlates ubehandlet som kontroll.

Etter 48 timer ble plantene kunstig smittet (med peronospora tabacina) og deretter dusjet med fint forstøvet vann. Behandlingen ble så fortsatt bare en gang pr. uke.

En undersøkelse foretas på den 12. august ved å telle antallet av melduggsmittede arealer pr. gruppe. Resultatene er angitt i den følgende tabell:

Andre forsøk viser et de to forbindelsene også er effektive mot denne fungus ved helbredende behandling, og har en systemisk virkning.

EKSEMPEL 4: Avocado- forsøk

Unge avocadoplanter (Persea indica-typen) plantes i jordbunn smittet med Phytophtora cinnamomi hvoretter jordbunnen sprøytes med en løsning inneholdende 3 g/1 aluminium O-etylfosfonat. Enkelte planter etterlates ubehandlet som kontroll. Under disse betingelser ble det funnet etter 20 dager at røttene på kontrollplantene var fullstendig ødelagt, mens 90% av røttene på de behandlede planter var friske.

EKSEMPEL 5; Ananas- forsøk

Unge ananasplanter smittes med Phytophtora parasitica og behandles så 48 timer etter ved sprøyting med en løsning inneholdende 0.5 g/l kalsium O-etylfosfonat. Det ble funnet etter 30 dager at soppen var fullstendig inhibert i de behandlede planter, mens kontrollplantene var smittet.

EKSEMPEL 6: Jordbærplanteforsøk

10 jordbærplanter (type Surprise des Halles) behandles ired bløtlegging i 1 time i en vandig løsning inneholdende 0.2%

kalsium O-isopropylfosfonat, tørres og plantes så ut på den 14. juni i jordbunn som er kunstig smittet med Phytophtora cactorum.

Umiddelbart deretter og deretter en gang hver 8. dag inntil den

18. juli ble plantene sprøytet med den samme oppløsning som tilsvarer en total tilførsel av 0.5 g aktivt material pr. plante.

Planter'-.behandlet ved bløtlegging og sprøyting med. vann ble

anvendt som kontrollplanter. Under disse betingelser ble det på den 24. juli funnet at den beskyttelse som var gitt jordbær-plantene var fullstendig, mens 76% av kontrollplantene var døde.

EKSEMPEL 7: Allehånde- planter

10 allehåndeplanter ( type Yolo wonder) som allerede var blitt plantet ut overføres den 27. juni til potter av jord som kunstig var forurenset med Phytophtora capsici. Plantene sprøytes med en gang og deretter en gang hver 8. dag inntil den 18. juli med en vandig løsning inneholdende sink O-etylfosfonat slik at det totalt tilføres 0.5 g aktivt material pr. plante.

Planter sprøytet med vann anvendes som kontroller.

Under disse betingelser ble det funnet at de ti planter var i

behold ved slutten av august, mens kontrollplantene alle var døde den 25. juli.- Alle disse eksempler viser klart den bemerkelses-verdige fungicide virkning av disse forbindelser, på den ene side en systemisk anti-melduggvirkning som både forhindrer og stopper utviklingen av vin-meldugg, og på den annen side virkningen også

på visse phytophtora.

Forbindelsene er også funnet å være ytterst effektive ved kontroll av andre typer av parasittiske fungi som f.eks. guignardia bidwellii i vinplanter, Pseudoperonospora humuli, Bremia lactucae, Phytophtora infestans, Peronospora sp., Phytophtora palmivora, Phytophtora phaseoli, Phytophtora megasperma, Phytophtora

drechsteri og andre Phytophtora sp. i planter for temperert klima eller tropisk klima som f.eks. tobakkplanter, plantekulturer som f.eks. løk, paprika, tomat, bønner, prydplanter, soya, sitrus-planter, kakaoplanter, kokosnottpalmer, gummiplanter.

Forbindelsene er følgelig spesielt egnet for bruk ved preventiv eller helbredende behandling av soppsykdommer i planter, spesielt fungus-sykdommer som skyldes phycomycetes og ascomycetes i de nevnte grønnsaksorter, men også mer generelt i landbruket, hage-bruket, blomstergartnerier, vanlige gartnerier, og mer spesielt i drivhus.

Forbindelsene kan anvendes med fordel i blanding med hverandre eller med andre kjente fungicider, som f.eks. metall-ditiokarbamater (maneber, zinebe, mancozebe), basiske salter eller hydroksyder av kobber,(oksyklorid, oksysulfat),(tetrahydro)phtalimider (captane, captafol, folpel), N-(l-butyl carbamoyl)-2-benzimidazol, metyl-karbamat (benomyl), 1,2-di-(3-metoksy eller etoksy)-karbonyl-2-tioureido benzener (tiof anater) , metyl 2-benzimidazol karbamat, etc, enten for å komplettere virkningsområdet for disse forbindelser eller for å øke deres langtidsvirkning.

Det er også funnet at fosfonatforbindelsene kan blandes med andre fungicide, anti-meldugg-fosforderivater, spesielt 2-hydroksy-1,3,2-dioksafosfolaner, p-hydroksyetyl fosfitter og fosfbrsyrling og dens salter.

De doser som forbindelsene anvendes i kan variere innen vide grenser, både avhengig av virulensen av soppartene og de klimatiske betingelser. Doser på fra 0.01 til 5 g/l aktivt material er vanlig egnet.

For deres praktiske anvendelse anvendes forbindelsene sjelden alene. De utgjør oftest deler av blandinger som vanlig inneholder en bærer og/eller et overflateaktivt middel 1 tillegg til den aktive forbindelse.

Som bærer anvendes oftest et organisk eller uorganisk, naturlig eller syntetisk material i forbindelse med det aktive material for å lette dettes påføring på. planten, før eller til jordbunnen, eller dets transport eller behandling. Bæreren kan være fast (leirearter, naturlige eller syntetiske silikater, harpikser, voksarter, faste jødningsmidler) eller flytende (vann, alkoholer, ketoner, petroleumfraksjoner, klorerte hydrokarboner, flytende-

gjorte gasser).

Det overf1ateaktive middel kan være et ionisk eller ikke-ionisk emulgeringsmiddel, dispergeringsmiddel eller fuktemiddel som f.eks. salter av polyakrylsyrer og ligninsulfonsyrer, kondensater av etylenoksyd med fettalkoholer, fettsyrer eller fettaminer.

Blandingene kan fremstilles i form av fuktbare pulvere, oppløselige pulvere, strøpulvere, granulater, løsninger, emulgerbare konsentrater, emulsjoner, oppslemmede konsentrater og aerosoler.

De fuktbare pulvere kan fremstilles på en slik måte at de inneholder fra 20 til 95 vektprosent av det aktive material, og de inneholder normalt i tillegg til en fast bærer, fra 0 til 5 vektprosent av et fuktemiddel, fra 3 til 10 vektprosent av et dispergeringsmiddel og om nødvendig fra 0 til 10 vektprosent av ett eller flere stabilisering; midler og/eller andre tilsetningsmidler, som f.eks. penetreringsmidler klebemidler eller anti-klumpemidler, fargestoffer, etc.

Et eksempel på sammensetningen av et fuktbart pulver er gitt i

det følgende.

Pulvere som er oppløselig i vann oppnås ved å blande fra 20 til 95 vektprosent av det aktive material, fra 0 til 10% av et anti-klumpemiddel, idet resten er et vannløselig fyllstoff, oftest et salt.

Det gis et eksempel på en sammensetning av et oppløselig pulver:

Vandige dispersjoner og emulsjoner,- f.eks. blandinger oppnådd

ved å fortynne et fuktbart pulver eller et emulgerbart konsen-

trat med vann kan anvendes og disse emulsjoner kan da være av typen vann i olje eller av typen olje i vann, og kan ha en tykk konsistens som ligner "majones".

Blandingene kan inneholde andre bestanddeler, f.eks. beskyttende kolloider, klebemidler eller fortykningsmidler, tiksotrope midler, stabiliseringsmidler eller kompleksdannende midler,

såvel som andre aktive materialer som er kjent å ha pestiside egenskaper, spesielt akaricider eller insekticider.

A - Forholdet overfor det som er kjent fra fransk patentskrift

nr. 1. 529. 738.

Dette patentskrift lærer fungicide preparater inneholdende aminoalkyl-fosfitter som er effektive ved behandling mot vin-rankemeldugg. Det bemerkes at: disse forbindelser har en struktur- som ikke klart er kjent på grunn av at bare den sikre empiriske formen oppgis, men det gis flere fortolkninger av formelen.

det læres ingen systemisk virkning mens derimot det vesentlige ved den foreliggende oppfinnelse nettopp er den systemiske virkning. Kjente midler mot meldugg er effektive bare ved preventive behandlinger og krever systematiske behandlinger opp til 12 - 14 ganger i vekst-perioden for å

oppnå fytotoksisitet. I motsetning hertil virker de nye fungicider i henhold til oppfinnelsen ved at de virker systemisk når de kommer inn i bladene og spredes inn i planten.

De behøver således ikke å påføres så ofte.

Det er gjennomført sammenligningsforsøk med flere forbindelser svarende til oppfinnelsen jevnført med den forbindelse som er illustrert i eksempel I i det franske patentskrift med empirisk formel C7HgN03P (forbindelse A) under samme betingelser som forsøk i henhold til eksempel I i den foreliggende ansøkning.

a - Preventiv behandling.

Forbindelsen A ble i en mengde på 0,5 g/l i en 80 % beskyttelse mens de fleste forbindelser i henhold til den foreliggende ansøkning gir en 100 % beskyttelse. I mengdeforhold 0,25 g/l er beskyttelsen av forbindelsen A 75 Ss i forhold til mer enn 85 % ved forbindelser i henhold til foreliggende ansøkning.

b - Forsøk med systemisk virkning ved absorpslon av røtter.

Under de samme betingelser som i eksempel Ib gir forbindelsen

A i mengdeforhold 0,5 g/l en 68 % beskyttelse mens beskyttelsen er fullstendig (100 %) når forbindelser i henhold til den foreliggende oppfinnelse tilføres.

Denne forskjell med hensyn til systemisk opptreden i veksthus ble gjenfunnet ved forsøk i åpen mark. Ved betingelser tilsvarende eksempel 2 ga forbindelsen A ikke noen beskyttelse ved slutten av oktober og beskyttet ikke lenger skuddene som ikke var tilstede ved den siste behandling.

B - Sammenligning med.forbindelser i henhold til norsk patent-ansøkning nr. 74. 4253.

Den tidligere ansøkning vedrører fungicide preparater med systemisk virkning spesielt mot vinmeldugg, og som inneholder fosfor-syrling eller salter derav som aktiv bestanddel. For å påvise fremskrittet ved den foreliggende oppfinnelse ble det gjennomført sammenligningsforsøk hvor forskjellen ble bedømt på basis av homologer av de to familier av forbindelser.

Under disse betingelser er fosfor-syrling^monoestere og deres salter mindre fytotoksiske i vingårder enn fosfor-syrling og dens tilsvarende salter.

F.eks., ved betingelsene i eksempel le vedrørende systemisk, virkning i røtter, bevirket forbindelsen I (fosfor-syrling)

og 2 (surt natriumfosfitt) i henhold til den tidligere ansøkning en vesentlig fytotoksisitet (kraftig bladfelling) dvs. på fra 30 - 70 % i forhold til en blindprøve hvor monoetylfosfitt og natriummonoetylfosfitt ikke viste noen fytotoksisitet.

På samme måte viser surt ammoniumfosfitt (forbindelse 6 i henhold til den tidligere ansøkning) en 10 - 30 % fytotoksisitet mens ammoniumetylfosfitt derimot ikke viser noen fytotoksisitet.

Fra et praktisk synspunkt er denne forskjell mellom disse to familier av forbindelser viktig idet den første er nyttig med en vesentlig mindre sikkerhetsmargin.

Ved siden av fordelene med den sikre og effektive systemiske virkning kan forbindelsene i de fungicide preparater i henhold til den foreliggende oppfinnelse virke effektivt til å hel-brede planter for melduggangrep selv om en preventiv behandling ikke var foretatt før angrepet.

Claims (3)

1. .1. Fungicide preparater for kontroll av soppsykdommer i planter,

   karakterisert ved at de inneholder en forbindelse med den generelle formel

   hvori

   R er et eventuelt monohalogenert lineært eller forgrenet alkylradikal inneholdende fra 1 til 18 karbonatomer, et alkenyl-, alkynyl- eller alkoksyalkylradikal, idet hydrokarbondelen av disse tre typer av radikaler inneholder fra 2 til 5 karbonatomer, et cykloheksylradikal, et fenylradikal, et fenyl (0^ - C^) alkylradikal, eller et tetrahydrofurfurylradikal,

   M står for et ammoniumkation, ammonium substituert med 1 til 4 alkyl- eller hydroksyalkyl-radikaler inneholdende fra 1 til 5 karbonatomer eller et fenylradikal, eller et kation av et metall fra gruppen bestående av alkalimetaller, jordalkali-metaller, sink, mangan, kobber (I) og (II), jern, nikkel og aluminium, og

   n er et helt tall tilsvarende valensen av M.
2. 2. Fungicide preparater som angitt i krav 1, karakterisert ved at R er et eventuelt monohalogenert alkylradikal inneholdende fra 1 til 8 karbonatomer, fortrinnsvis 1 - 4 karbonatomer.
3. 3. Fungicide preparater som angitt i krav 1, karakterisert ved at R er et alkoksyalkylradikal inneholdende fra 2 til 3 karbonatomer, eller står for et propargylradikal.%4. Fungicide preparater som angitt i krav 1, karakterisert ved at det aktive material er valgt fra gruppen bestående av natrium O-etylfosfonat, kalsium O-etylfosfonat, aluminium O-etylfosfonat, magnesium O-etylfosfonat, sink O-etylfosfonat, kupro O-etylfosfonat, kupri O-etylfosfonat, natrium O-isopropylfosfonat, kalsium O-isopropylfosfonat, aluminium O-isopropylfosfonat, magnesium O-isopropylfosfonat, sink O-isopropylfosfonat, kupro (I)-O-isopropylfosfonat og kupri (II)-O-isopropylfosfonat.