NO149509B - Fremgangsmaate for aa fjerne opploest metallisk natrium fra aluminiumsmelter. - Google Patents

Description

Anordning for styring av en traktors hydrauliske løfteinnretning.

Denne oppfinnelse vedrører en anordning for styring av en landbruks traktors hydrauliske løfteinnretning med en pumpe og en hovedstyreventil i den hydrauliske løfteinnretnings kretsløp, hvor hovedstyreventilen er bevegelig til en stilling som dirigerer væske til eller fra løfteinnretningen og er bevegelig til en nøytral stilling og tvinges til å beveges til den ene av sine stillinger.

Hvis en slik anordning er særlig følsom, vil det være tilbøyelighet til at ventilene beveger seg litt lenger enn til den tilsiktede stilling og dermed omgående påvirkes til en motsatt bevegelse, hvoretter de vil svinge noen tid omkring den tilsiktede stilling.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveie-bringe en slik anordning som er særlig følsom og som ikke er underkastet slike svingninger.

Denne hensikt har man ifølge oppfinnelsen

oppnådd ved at en trykkontrollinnretning er innrettet til å forbindes med hovedstyreventilen, hvilken kontrollinnretning har en hydraulisk betjeningsinnretning som er innrettet til å til-føres medium fra pumpen for å forskyve hovedstyreventilen i en retning motsatt ventilens forspenning og som har en trykkfølsom innretning som avføler trykket i løfteinnretningens ledning og som stenger ledningen til den hydrauliske betjeningsinnretning til trykket i matningsledningen til den hydrauliske løfteinnret-ning når eller overskrider en forutbestemt verdi.

Oppfinnelsen går således ut på å benytte en betjeningsinnretning som beveger styreventilen og som selv mottar trykkvæske ved hjelp av en trykkfølsom innretning. Denne særlige anordning har vist seg å være vesentlig bedre enn tidligere kjente anordninger, idet den er mer følsom fordi trykkforandringer ikke overføres direkte til styreventilen, og et slikt system med-fører ikke svingninger som de tidligere kjente meget følsomme systemer lider under.

Ved en utførelse av oppfinnelsen er en innstillingsinnretning anordnet for innstilling av den følsomme trykkinnretnings avfølingstrykk.

Trykkavfølingsinnretningen har fortrinnsvis en ventilinnretning med et ventilstempel i betjeningsinnretningens tilførselsledning, hvilken ventilinnretning er ettergivende presset av et fjærelement til en stilling i hvilken den stenger tilførselsledningen og som er bevegelig til utløs-ningsstillingen ved hjelp av medium trykket som råder i matningsledningen og at fjærelementets fjærkraft er innstillbar ved hjelp av innstillingsinnretningen som kan betjenes for hånd (håndspak) .

Utførelsen kan være slik at hovedstyreventilen tvinges mot en stilling i hvilken trykkmedium tilføres løfte innretningen (fjæren) og at den hydrauliske betjeningsinnretning har et stempel som er innrettet til å komme i anlegg med hovedstyreventilen og deretter, når betjent ved fluidumtrykket, bevege den nevnte ventil i en retning motsatt ventilens forspenning. Derved oppnås at trykket nedsettes når den forut-bestemte verdi er overskredet.

Hovedventilen kan være automatisk betjent ved en styreinnretning som reagerer på trekk-kraften eller ved en styreinnretning som reagerer på den vertikale stilling av redskapet og hovedstyreventilen er innrettet til å betjenes ved styreinnretningen som reagerer på trykket i tilførselsledningen uavhengig av trekkraften eller den vertikale stillingskontroll. Kontroll-innretningen kan virke på hovedstyreventilen over en forbindelse som bare er virksom i en retning motsatt ventilens forspenning.

For manuell styring er det anordnet to styrespaker hvorav en er forbundet med den ene kontrollinnretning og den annen er forbundet med de to andre kontrollinnretninger, hvor hver styrespak på i og for seg kjent måte har to separate innstillingsområder.

Automatisk trykkstyring går ikke bare ut på at et bestemt trykk ikke skal overskrides. Hvis man fritt kan variere trykket i den hydrauliske sylinder innenfor meget snevre grenser, er dette meget fordelaktig i forbindelse med bruk av en påhengt vogn eller annet redskap som trekkes etter traktoren, idet den del av vekten av det trukne redskap som bæres av traktoren og av traktorens hjul, kan varieres innenfor meget snevre grenser. Fordelen er at en meget stor del av vognens eller redskapets vekt kan over-føres til traktorens bakhjul ved at trykket økes i sylindersystemet, f. eks. når traktoren passerer mudret eller sleip bunn, med den følge at trekkhjulene får størst mulig vektbelastning.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av et eksempel under henvisning til teg-ningene, hvor: Fig. 1 er et sideriss av en traktors bakre parti med et halvslept redskap, omfattende anordningen ifølge oppfinnelsen, og hvor traktorens drivhjul på forsiden samt endel av traktoren er fjernet for å vise detaljene i konstruk-sjonen, fig. 2 viser et tverrsnitt langs linjen 2—2 på fig. 1, som er ført gjennom krokopphengningen for redskapet, og fig. 3 viser i større målestokk og tildels i snitt traktorens bakre parti sett fra siden. Fig. 4 er en perspektivskisse som viser skjematisk sammenhengen mellom løftemekanismen og de på traktoren anordnede styreinnretninger, fig. 5 viser i større målestokk et snitt gjennom traktorens bakre øvre parti med detaljer av styreleddene og de tilhørende elementer, fig. 6 viser skjematisk de forskjellige stillinger for den manuelle kontroll eller kvadrantspaken. Fig. 7 er et vertikalsnitt i det vesentlige langs linjen 7—7 på fig. 5, fig. 8 et vertikalsnitt i det vesentlige langs linjen 8—8 på fig. 7, og fig. 9 et vertikalsnitt i det vesentlige langs linjen 9—9 på fig. 7. Fig. 10 er et sideriss og viser en detalj av det ytre parti av trykkstyreinnretningen, fig. 11 et vertikalsnitt i det vesentlige langs linjen 11— 11 på fig. 10, fig. 12 et snitt gjennom den trykk-følsomme ventilinnretning tilhørende kontroll-innretningen for overføring av redskapets vekt, fig. 13 et vertikalsnitt i det vesentlige langs linjen 13—13 på fig. 12, fig. 14 er vertikalsnitt i det vesentlige langs linjen 14—14 på fig. 12, fig.

15 et vertikalsnitt i det vesentlige langs linjen

15—15 på fig. 16 et vertikalsnitt i det vesentlige langs linjen 16—16 på fig. 15.

Fig. 17 viser hovedsakelig i snitt den trykk-følsomme ventilinnretning ifølge fig 12 og fig.

18 en modifisert utførelse av den trykkfølsomme

ventilinnretning av den på fig. 12 viste art sammen med et snitt gjennom hovedstyreventilen i traktorens hydrauliske anordning.

Traktor og krokopphengning for redskapet.

Anordningen ifølge oppfinnelsen er vist i forbindelse med en traktor T som har et bakre hus 20 som sammen med det vanlige utveks-lingshus og motoren danner en rammeløs trak-torkropp som bæres av styrbare fremre hjul og bakre drivhjul, hvorav et luftgummihjul 21 er vist på fig. 1. Traktoren er utstyrt med en tre-punktsopphengning for påmonterte redskaper og med en trekkstangopphengning for halvslepte redskaper og sleperedskaper. Da utførelsen bare omfatter et halvslept redskap, er bare trepunkt-opphengningens nedre ledd eller trekkledd 22 vist. Som vanlig konvergerer leddene 22 forover og er leddet ved sine fremre ender 23 på en i lengderetningen bevegelig ramme 24 (fig. 1 og 3) som er opphengt i nærheten av husets

20 underside.

For tilkobling av sleperedskaper og halvslepte redskaper har krokopphengningen en trekkstang 25 som ved sin fremre ende 26 er leddet til rammen 24 og som svinger i et horison-talplan. Trekkstangens svingebevegelse styres og begrenses av en føringsramme 27 som sitter ved rammens 24 bakre ende. Trekkstangens 25 bakre ende er hensiktsmessig forsynt med en åpning for innføring av en koblingsbolt 28 som utgjør forbindelsen med en gaffel 29 som utgjør en del av en skinne 30 som strekker seg fremover fra et redskaps 32 ramme 31.

Arbeidsredskapet 32 er et jordbearbeidelses-redskap som er utstyrt med et antall bearbeide!-sesorganer eller tinner 33 som ved hjelp av veiv-armer 34 er festet på redskapets ramme, slik at de kan løftes og senkes mellom en arbeidsstil-ling og en hvilestilling. Løftning og senkning av tinnene utføres ved hjelp av et betjeningsorgan i form av en sylinder 35 som ved sin ene ende er svingbart festet på traktorens ramme 31 og hvis arbeidsstempel over et ledd 36 er forbundet med veivarmene som bærer tinnene. Redskapet er innrettet til å kjøres på hjul 37 som bærer det meste av redskapets vekt.

Rammen 24 er festet slik at den kan beveges i traktorens lengderetning, og rammens bevegelse bakover som følge av trekkbelastningen som enten overføres av leddene 22 eller trekkstangen 25 motvirkes av en fjær 40. Rammens 24 bevegelse i retning mot fjærens virk-ning benyttes til betjening av styreinnretnin-gene i traktorens hydrauliske anordning for igangsetning av løftning og senkning av leddene 22, hvilket skal forklares nedenfor.

Når traktoren brukes til drift av et arbeids-redskap 32, benyttes leddene 22 til å overføre redskapets vekt til traktoren, hvorved belastningen på traktorens drivhjul økes, hvilket igjen bevirker økning av traktorhj ulenes trekkraft. I denne hensikt er leddenes 22 bakre ender ved tapper 41 svingbart forbundet med opprettstående ben 42 hvis motsatte ender er fast forbundet med en tverrgående løftestang 43 slik at benene og stangen sammen danner en forholdsvis bred U-formet ramme. Stangen 43 er anordnet under en langsgående stang 44 som er fast anordnet på redskapets skinne 30 ved hjelp av vertikale knekter 45 som er sveiset til motsatte ender av stangen og skinnen. Stangen 44 er plassert slik at løftestangen 43 stort sett krysser stangens 44 midte når redskapet befinner seg på linje med traktoren, slik at redskapet kan svinges til hver sin av løftestangen.

Hydraulisk løftemekanisme.

Leddenes 22 løftning og senkning foretas ved hjelp av en hydraulisk anordning som ifølge fig. 3 og 4 omfatter en pumpe 50 som er nedsenket i olje i en beholder 51 som er dannet ved traktorhusets 20 vegger. Pumpen drives fra traktorens motor og kan suge olje fra beholderen 51 og levere den under trykk til hovedbetjeningsinnretningen 52. Den siste består av en enkeltvirkende donkraft med en sylinder 53 som er utført i ett med eller hensiktsmessig forbundet med en dekkplate 54 anordnet i en åpning i husets 20 toppvegg og som tjener som lukke for nevnte åpning. Sylinderen er åpen mot den bakre ende og samvirker med et stempel 55 hvis forbindelsesstang 56 strekker seg bakover. Stangens bakre parti er kuleformet og er innført i en tilsvarende utformet endre ende av en arm 57 som sitter fast på og strekker seg radialt fra en tverrgående vippeaksel eller løfteaksel 58 hvis midtre parti er lagre i dekkplaten 54. Hver ende av løfteakselen bærer en veivarm 59 som er kilet opp på akselen og ved hjelp av en vekt-arm 60 og et senkeledd 78 er forbundet med et av leddene 22.

Når trykkoljen tilføres sylinderens 53 luk-

kede ende, vil stempel og stempelstang beveges bakover og veivarmene 59 svinge oppover og løfte leddene 22. Motsatt vil stemplet 55 når oljen fjernes fra sylinderen 53 som følge av leddenes vekt samt belastningen gå inn i sylinderen, slik at leddene 22 vil svinge nedover. Når dessuten et redskap som over leddene 22 er sam-menkoblet med traktoren, befinner seg i ar-beidsstilling, kan oljen holdes i sylinderen, slik at redskapet til dels vil bæres av traktorens bakre del og til dels vil legges til traktorens vekt, slik at drivhjulenes 21 trekkraft vil øke. I tilfelle av halvslepte redskaper eller sleperedskaper overføres endel av redskapets vekt, som er overført gjennom de samvirkende stenger 43 og 44, gjennom en opphengning til betjeningsinnretningen og på denne måte legges til traktorens vekt for økning av drivhjulenes trekk-kraft.

Den volumetriske mengde i hvilken oljen til-føres eller fjernes fra sylinderen 53, bestemmer den hastighet med hvilken redskapet løftes eller senkes. Ved anordningen ifølge oppfinnelsen tilføres olje fra pumpen 50 som drives kontinuerlig fra traktorens motor, og ettersom mo-torens hastighet nødvendigvis må variere for å tilpasses forskjellige behov, styres oljetilførslen ved å forandre den oljemengde som får anledning til å gå inn i pumpen. En slik kontroll oppnåes ved hjelp av en ventilmekanisme 62 som også styrer utstrømningen av olje fra don-kraften eller betjeningsinnretningens sylinder 53.

Styreventilmekanismen.

Ventilmekanismen 62 er festet ved pumpe-husets ene ende og er på samme måte som pumpen nedsenket i olje i beholderen 51. Som vist på fig. 4 har ventilmekanismen et i det vesentlige rørformet styreorgan eller stempel 63 som er aksialt bevegelig i en boring 64 som går gjennom to i avstand fra hverandre beliggende kam-mere 65 og 66 i ventilhuset. Kammeret 65 er i dette tilfelle forbundet med pumpens 50 inntak, mens kammeret 66 er forbundet med uttaket for trykkoljen. Som vist på fig. 4, er pumpens utløp over en ledning 67 forbundet med betje-ningssylinderens 53 lukkede ende og en gren-avledning utgjør forbindelsen med kammeret 66.

Delene i ventilmekanismen 62 er dimensjonert slik at hver gang stemplet 63 befinner seg i en midtre eller nøytral stilling, som vist på fig. 4 og 18, stenger ventilens ytterflate både kammeret 65 og kammeret 66, slik at både væs-kestrømmen til pumpens innløp og fra pumpens utløp er blokkert. Når ventilstemplet beveges aksialt nedover fra sin nøytrale stilling, vil to smale aksialt forløpende slisser 68 ved stemplets ende bevege seg forbi kammerets 66 øvre vegg og tillate oljen å komme ut av betjeningssylinderen og strømme gjennom ventilboringens åpne ende til beholderen. Olje under trykk som leve-res fra pumpen, passerer også samme bane, men det må legges merke til at stemplet på denne tid stenger kammeret 65 og således blokkerer pumpens innløp.

Den maksimale hastighet for nedsenkning av krokopphengningen for redskapet er avhengig av den hastighet med hvilken oljen kan forlate betjeningsinnretningen 53. Dette igjen er avhengig av slissenes 68 utløpsareal fra kammeret 66. Slissene er utført og anordnet slik at med stemplet gående nedover fra en nøytral stilling øker den utstrømmende oljens volum progressivt slik at redskapet vil falle ned med økende hastighet til slissenes effektive gjen-nomstrømningsareal har nådd maksimum.

Når stemplet 63 beveges oppover fra sin nøytrale stilling, forblir kammeret 66 lukket, idet det holdes stengt ved stemplets ytterflate og to slisser 69 i stemplets nedre ende beveger seg oppover inne i kammeret 65. Oljen i beholderen kan da strømme inn i kammeret 65 og inn i pumpens innløp. Deretter tvinges oljen av pumpen inn i den hydrauliske betjeningsinnretning 52 med den følge at stempelstangen 56 vil beveges bakover og svinge veivarmene 59 oppover for løftning av leddene 22.

Mekanismen for bevegelse av ventilstemplet 63 omfatter en stempelstang 70 som ved sin nedre ende har en ettergivende forbindelse med ventilstemplet og ved sin øvre ende stikker inn i et sylinderformet hus 71 som er festet på ven-tilhusets topp. Forbindelsen er en kuleleddfor-bindelse 72 med en ventilbetjeningsstang 73 som strekker seg oppover fra huset og som er forbundet med betjenlngsmekanismen, som skal be-skrives nedenfor. En skrueformet fjær 74 som er anordnet i huset 71, samvirker med en stang 70 for å tvinge denne og det med denne forbunne stempel 63 oppover eller i retning mot tilførsels-stillingen.

Ventilbetjeningsmekanismen.

Mekanismen for betjening av hovedstyreventilen omfatter både den automatiske trekk-kontroll og stillingskontrollen. Ytterligere kontrollinnretninger gjør det mulig for ventilen å kunne betjenes for tilpasning av den hydrauliske anordning for tilførsel av trykkolje for igangsetning av hjelpebetjeningsinnretninger og for å opprettholde en konstant vektoverføring fra redskapet til traktoren når den siste brukes med halvslepte redskaper eller med sleperedskaper.

For den automatiske trekkontrols vedkom-mende utføres ventilstemplets 63 korrigerende bevegelser som følge av styrerammens 24 bevegelser ved hjelp av eller mot virkningen av den kraft som utøves av styrefjæren 40 når trekkbelastningen som tilføres fra redskapet avtar eller tiltar i forhold til en verdi som er valgt med manuell innstilling av et manuelt innstillings-organ i form av en håndspak (kvadrantspak) 75. Som vist på fig. 1 og 7 er håndspaken anordnet på siden av en vanlig kvadrant 75a som er festet på traktorhuset på siden av førersetet og innenfor traktorførerens rekkevidde. Når trekkbelastningen øker, forskyves ventilstemplet 63 til en tilførsels- eller løftestilling, og opphengningen sammen med redskapet løftes til man får en belastning som kan utbalansere fjærkraften 40 og føre ventilstemplet tilbake til sin nøytrale stilling. Når trekkraften avtar, forskyves ventilstemplet mot utløpet eller til senkestillingen, og redskapet vil senkes til trekkraften utbalanserer fjærens 40 kraft og bringer ventilstemplet til dens nøytrale stilling.

Under stillingskontrollen utfører løftear-mene 59 og opphengningsleddene 22, som er forbundet med de nevnte armer, den samme bevegelse som det manuelt betjente kontrollorgan, dvs. at de løftes eller senkes i samsvar med be-tj eningsorganets bevegelse, men innenfor et forutbestemt bevegelsesområde. Ved utførelsen ifølge oppfinnelsen tjener håndspaken 75 både til trekkontroll og til stillingskontroll. Dessuten tjener håndspaken som en innretning som velger hvilken av de to kontrollarter som skal brukes. Bestemmelsen er avhengig av i hviken retning håndspaken beveges fra sin nøytrale stilling, som er vist på fig. 4. Ved den viste utførelse velger man automatisk trekkontroll ved å føre håndspaken forover og stillingskontroll ved å fø-re spaken bakover.

Begge kontrollarter utføres ved hjelp av en ventilbetjeningsvektstang 76 som er svingbart forbundet med enden 77 av en fast knekt 78 (fig. 8) som er festet på og henger ned fra traktorhusets dekkplate 54. Vektstangens 76 ene ende strekker seg over ventilmekanismen 62 og er svingbart forbundet ved hjelp av en pinne 79 og en gaffel 80 (fig. 4) med ventilbetjeningsstangens 73 øvre ende.

Trekkontroll.

Trekkontrollmekanismen omfatter en kamstang 81 svingbart anordnet ved den ene ende av en opprettstående arm 82 som er festet på en horisontal aksel 83 som er lagret i en knekt som henger ned fra dekkplaten 54 og hvis ene ende går gjennom husets 20 sidevegg. Kamstangens 81 annen ende er dreibart forbundet med et ledd 84 som også er forbundet med ventilens betjeningsvektstangs 76 ende som vender bort fra ventilen. Som vist på fig. 4 utgjøres den sist-nevnte forbindelse av en krysspinne 85 som går gjennom vektstangens 76 ende og en slisse 86 i leddets 84 nedre endeparti. Ved en slik anordning kan kamstangen 81 overføre positive bevegelser til ventilens vektbetjeningsstang når denne dreies i retning mot urviseren uten å hindre lignende bevegelser av vektstangen, hvilke frem-bringes av andre tilordnede styreelementer.

Dreietappen for kamstangen 81 er forskyv-bar i lengderetningen som følge av forandrin-gene i trekkbelastningen og føringsrammens 24 bevegelser som dreier akselen 83. Rammens bevegelser overføres til akselen gjennom en arm 87 som er festet til akselen og ved et ledd 88 forbundet med en arm av en vinkelveiv 89 som er dreibart anordnet på traktorhuset og på ytter-siden av samme. Vinkelveivens 89 annen arm er anordnet i bevegelsesbanen for en stopper som er utformet som en stopper 90 som sitter på fø-ringsrammen 24. Fjærkraften som påvirker hovedventilstemplet overføres ved hjelp av den forklarte leddforbindelse og tvinger vinkelveiven ettergivende til anlegg med stopperen. Når rammen 24 beveges bakover, vil vinkelveiven dreies i urviserens retning og kamstangen vil av fjæren forskyves bakover. Denne bevegelse av trekk-kontrollinnretningen begrenses av en stopper 87a som er anordnet i armens 87 bane, som vist på fig. 1, 3 og 4. Når føringsarmen beveges forover, dreies vinkelveiven mot urviserens retning og kamstangen forskyves forover. For å utelukke enhver mulighet for ødeleggelse av overførings-organene i tilfelle av at føringsrammens bevegelse skulle foregå raskere enn hovedventil-stemplets bevegelse, er leddet 88 utført slik at det kan strekkes ettergivende. Derfor består leddet av to teleskopdeler som normalt holdes i sammentrykket tilstand ved hjelp av en skrueformet strekkfjær 91.

Manuell betjening av trekkontrollmekanismen foretas ved hjelp av håndspaken 75 som, som vist på fig. 4 og 7, er festet på ytterenden av en horisontal aksel 92 som er lagret i et rør-formet hus 93 som hensiktsmessig er festet i en åpning i dekkplaten 54. På akselen og innenfor dekkplaten er festet en bæreskive 94 som bærer en eksentrisk anordnet tapp 95 med en lagerrulle 96 som er ført inn mellom to opprettstående kje-ver 97, 98 utformet på og forløpende oppover fra kamstangen 81 på et sted nær kamstangens dreietapp. Dreining av håndspakens aksel søker å vippe kamstangen om dens dreietapp på armen 82 når dreietappen er fast. Omvendt vil forskyvning av dreietappen på armen 82 vippe kamstangen om tappen 95 med rullen 96 som dreie-akse når tappen er stasjonær.

Det vil fremgå at ved den forklarte anordning bevirker dreining av håndspaken 75 forover fra den på fig. 4 viste stilling en dreining av kamstangen 81 i retning mot urviseren. Når en slik bevegelse overføres gjennom leddet 84 til ventilbetjeningsstangen 76, vil deri forskyve hovedventilstemplet 63 nedover til senkestilling. Ventilen tillater oljen å strømme ut fra betjeningssylinderen 53 med den følge at løftearmene 59 og leddene 22 vil senkes ned som følge av sin egen tyngdekraft og tyngden av det tilkoblede redskap. Når traktoren beveges, vil redskapets jordbearbeidelsesorganer trekkes ned i jorden og som følge av reaksjonskraften bygges der opp en økende trekkbelastning som trekker førings-rammen 24 bakover. Vinkelveiven 89 følger med i denne bevegelse og akselen 83 dreier sammen med denne for å forskyve kamstangens 81 dreietapp bakover. Dette bevirker at kamstangen dreies om tappen 95 eller rullen 96, slik at kamstangen dreies i urviserens retning med den følge av hovedventilens stempel vil beveges fra senkestilling tilbake mot nøytral stilling.

I praksis er de forskjellige elementer i ledd-systemet og kontrollanordningen dimensjonert på en slik måte at med trekkbelastningen svarende tii den belastning som er bestemt ved håndspakens 75 stilling, vil hovedventilens stempel befinne seg i nøytral stilling for å sperre oljen i betjeningssylinderen og på denne måte fastholde opphengningen og redskapet på et bestemt arbeidsnivå som utøver den valgte trekk-kraft på opphengningen. Enhver forandring i trekkbelastningen vil bevirke en korrigerende forskyvning av ventilstemplets 63 stilling for opprettholdelse av likevekten. Tilsvarende vil enhver forandring av håndspakens stilling umiddelbart frembringe en forandring av redskapets stilling som svarer til den nettopp valgte trekkbelastning.

Stillingskontroll.

Som nevnt ovenfor tjener håndspaken 75 ikke bare til å velge mellom trekkontroll og stillingskontroll, men også som stillingskontrollarm i stillingskontrollen. Med dette for øyet bærer skiven 94 på håndspakens aksel 92 en annen eksentrisk anordnet rulle 100 som samvirker med den ene ende av en annen kamstang 101. Rullen 100 er vinkelforskjøvet i forhold til rullen 96, slik at den bringes i inngrep med kamstangen 101 når håndspaken svinges fra den på fig. 4 viste nøytrale stilling bakover.

Kamstangen 101 er ved sin nevnte ene ende anordnet dreibart på en tapp 102 på en ettergivende sammentrykkbar av to ledd bestående montering 103. Ved sin annen ende er kamstangen svingbart forbundet med et hengende ledd 104 med en slisse 105 ved sin nedre ende, hvor en krysspinne 85 som sitter på ventilbetjeningsstangen 76 er ført inn i den nevnte slisse. Når dreietappen 102 er fast, vil bevegelsen av håndspaken bakover dreie kamstangen 101 i retning mot urviseren og over den forklarte leddover-føring bevege hovedventilens stempel 63 nedover mot senkestilling. Som følge av en pinne og en slisse bestående forbindelse vil denne bevegelse ikke forstyrre trekkontrollmekanismens bevegelse som ovenfor forklart.

Leddmonteringen 103 virker normalt som et stivt ledd med fast lengde, men lengden kan forandres når leddet utsettes for en skyvekraft som overskrider en forutbestemt verdi. Ledd-monteringens bakre ende er ved hjelp av en gaffel 106 svingbart forbundet med den nedre ende av en arm 107 som på et sted mellom sine ender er dreibart festet på en pinne 108 på traktorhusets dekkplate 54. Armens øvre endeparti er i anlegg med en knast 109 som sitter på løfte-akselens 58 betj eningsarm 57.

De forskjellige leddelementer er anordnet slik at kamstangens 101 to dreietapper er plassert slik at hovedventilens stempel holdes i nøy-tral stilling når løftearmene 59 er i helt løftet stilling og håndspaken 75 befinner seg i transport og stengestilling (fig. 6). Når håndspaken 75 svinges bakover, vil kamstangen 101 dreies i retning mot urviseren om sin dreietapp 102, slik at hovedventilens stempel vil forskyves til senkestilling. Dette har til følge at løfteakselen 58 vil dreies i retning for nedsenkning som forklart ovenfor og knasten 109 trekkes bort fra armen 107 slik at armen kan dreies og leddmonteringen ved hjelp av ventilfjæren kan føre hovedventilstemplet tilbake til dets nøytrale stilling. Når løftearmene kommer til en stilling som svarer til den ved innstilling av håndspaken bestemte stilling, bringes ventilstemplet 63 til en nøytral stilling, slik at stemplet blokkerer oljen i betj eningssylinderen og holder løftemekanis-men i den valgte stilling. Enhver forandring av håndspakens stilling vil selvfølgelig umiddelbart følges av en tilsvarende bevegelse av løftear-mene.

Kontroll av vektover)' øringen.

De o.venfor forklarte kontrolloperasjoner er de som normalt finner sted når et påmontert redskap er koblet til traktorens opphengning. I tilfelle av halvslepte redskaper, som vist på fig. 1, utføres innstillingen av arbeidsdybden ved hjelp av en hydraulisk hjelpebetjeningsinnret-ning 35 som på kjent måte kan forbindes med traktorens hydrauliske anordning. Med slike redskaper benyttes traktorens løftemekanisme til overføring av endel av redskapets vekt til traktoren, som også forklart ovenfor.

I samsvar med oppfinnelsen er det tilveie-bragt en innretning for styring av trykket som virker på hovedbetjeningsinnretningen eller løf-tesylinderen 53 for å opprettholde konstant løf-tekraft på opphengningen, slik at en bestemt valgt vekt overføres fra redskapet til traktoren. Den på fig. 3—5 og fig. 12—17 viste innretning omfatter en hj elpebetj eningsinnretning med en sylindrisk utboring 110 i et støpestykke 111 som er festet på innersiden av dekkplaten 54. Utboringen er anordnet vertikalt og stort sett på linje med stemplet i ventilen 62. I utboringen er anordnet et stempel 112 som går til anlegg med en støter 113 (fig. 17) som med sin nedre ende ligger an mot ventilbetjeningsstangen 76 og i det vesentlige koaksialt med pinnen 79 som forbinder armen med ventilstangen 73. En trykkfjær 114 som er anordnet mellom en brystning 114a på støteren og en stoppskive 115 som ligger an mot en låsering 116 i boringens nedre ende, tvinger støteren og stemplet oppover. Støteren er normalt trukket tilbake fra ventilstangen, slik at hovedventilens støter fritt kan beveges ved hjelp av de ovenfor forklarte kontrollinnretninger.

Boringen 110 er ved sin øvre ende forbundet med en tverrgående ventilboring 117 som inne-holder en bevegelig ventildel 118 som utgjør en del av en trykkfølsom mekanisme innrettet til å mate trykkolje inn i og ut av sylinderboringen 110. Ventildelen har et hodeparti 119 som kan stenge forbindelsen til sylinderboringen når det befinner seg i sin midtre stilling, som vist på fig. 17. Hodepartiets ytre ende er tilspisset som vist ved 120, slik at sylinderboringen gradvis kan forbindes med en trykkinnløpskanal 121 når ventildelen beveger seg bakover eller mot venstre på fig. 17. Inne i hodet er ventildelens diameter mindre som vist ved 122, hvilket gjør det mulig å forbinde sylinderboringen med en tømmekanal 123 når ventildelen beveges utover. Tømmeka-nalen er over en åpning 123a i forbindelse med den hydrauliske anordnings sump.

Trykkinnløpskanalen er over en ledning 124 forbundet med tilførselskanalen som forbinder pumpen 50 med hovedbetj eningssylinderen 53. Et filter 125 er fortrinnsvis innskutt i hovedled-ningen 124 for å hindre fremmede partikler og lignende i å trenge inn i ventilboringen. Sammenhengen mellom de forskjellige elementer i trykkontrollmekanismen er vist skjematisk på fig. 4 og 17, mens selv forbindelsene er vist på fig. 12 og 13 som viser at filteret 125 er utformet med en rørstuss 125a som er forsynt med gjenger og skrudd inn i en åpning som forbinder filteret med en kanal i traktorhusets dekkplate 54 og som utgjør en del av tilførselskanalen 67.

Det vil være klart at ved den ovenfor forklarte anordning vil ventildelens 118 ytre ende utsettes for det trykk som til enhver tid råder i betj en ingssylinderen. Et utbalanserende trykk utøves mot ventildelens annen ende av en skrueformet trykkfjær 126 som sitter i et sylindrisk hus 127 anordnet på støpestykket 111 ved hjelp av en plugg 128 som er presset inn i husets endeparti og skrudd inn i en utboring ved den indre ende av ventilboringen 117. Fjæren presser mot en støter 129 som er utført med flenser og som igjen ligger an mot en støters 130 ene ende, hvor den siste er glidbart anordnet i pluggen 128 og ligger an mot ventildelens 118 indre ende. Ved sin annen ende presser fjæren 126 mot en innstillbar stopper 131. Det trykk som er nødvendig i løftesylinderen for å bevege ventildelen 118 innover, er således avhengig av den kraft som utøves av fjæren 126, dvs. den er proporsjonal med fjærens lineære sammenpresning som kan innstilles ved en aksial bevegelse av stopperen 131 i huset 127.

En manuell betjeningsinnretning som er lett tilgjengelig for traktorføreren, er anordnet til innstilling av stopperen 131 for regulering av det trykk som kreves til forskyvning av ventildelen 118. Innstillingsinnretningen omfatter en håndspak 132 (fig. 3, 4 og 7) som er innrettet til

å svinge over en sirkelkvadrantsektor 133 anordnet på siden, innenfor og i avstand fra sirkel-kvadranten 75a for spaken 75. Spaken 132 er

festet på den ytre ende av en rørformet aksel 134 som omgir og er dreibart anordnet på en

spakaksel .92. Ved sin indre ende er akselen 134

utstyrt med en veiv eller en skive 135 som bærer en eksentrisk festet pinne 136 som over et fast ledd 137 er forbundet med den ene arm av en vinkelveiv 138 som ved 139 er svingbart lagret på bæredelen 78. Et fast ledd i form av en stang 140 forbinder vinkelveivens annen arm med stopperen 131.

Ved å svinge håndspaken 132 gjennom sitt fremre innstillingsområde kan man sammen-presse fjæren 126 for å velge det ønskede trykk som skal opprettholdes i løftesylinderen og som skal ligge innenfor pumpens kapasitet.

Når håndspaken 132 svinges forover til den på fig. 5 viste stilling, trekkes stopperen 131 tilbake og fjæren 126 utsettes for den minste sammenpresning. Når håndspaken 132 svinges bakover mot det sted som opptas av håndspaken 75 i transportstilling, svinges vinkelveiven 138 i urviserens retning, slik at stangen 140 og stopperen 131 forskyves fremover med den følge at trykket på fjæren øker. Det skal antas at håndspaken 132 er ført til en stilling som krever et trykk på 35 kg/cm2 i løftesylinderen. Når trykket i sylinderen når denne verdi, vil det trykk som utøves mot ventildelens 118 ytre ende nøyaktig utbalansere det trykk som av fjæren 126 utøves mot ventildelens annen ende, og ventildelen vil da holdes i en slik stilling at den vil blokkere sylinderboringen 110 både mot innløp og mot utløp av trykkoljen. Hvis trykket skulle øke over den valgte verdi, dvs. 35 kg/cm2, vil ventildelen 118 tvinges tilbake, slik at sylinderboringen forbindes med trykkinnløpet 121 med den følge at trykkolje vil strømme inn i sylinderboringen. Stemplet 112 vil tvinges tilsvarende nedover og den tidligere forklarte leddmontering vil forskyve hovedventilens støter mot den nøytrale stilling for minskning eller eventuell avbrytelse av oljetilførslen fra pumpen. Hvis trykket fortsetter å øke, f. eks. som følge av belastningen på opphengningen, vil hovedventilens støter kunne forskyves utenfor den nøytrale stilling til sen-kestiling, slik at oljen får anledning til å strøm-me ut fra løftesylinderen til det ønskede trykk - nivå, det vil i dette tilfelle si 35 kg/cm.2, igjen er nådd, på hvilket tidspunkt hovedventilens støter vil få anledning til å gå tilbake til sin nøytrale stilling.

Hvis trykket i løftesylinderen 53 synker under det ved hjelp av spaken 132 valgte trykk på 35 kg/cm2, som følge av lekkasje eller forandring i redskapets vekt med den derav følgende innvirkning på løfteleddene, vil fjæren 126 bevege ventildelen tilstrekkelig langt fremover for å forbinde sylinderboringen 110 med avløpet 123. Derved vil oljen renne ut av sylinderboringen, og fjæren 114 vil trekke støteren 113 fra ventil-betj eningsarmen og tvinge stemplet 112 mot sylinderboringens øvre ende. En innstillbar stopper 140a som bæres av en plugg som er gjenget inn i ventilboringens fremre ende, begrenser ventildelens 118 bevegelse i retning mot tømme-stilling.

Matningen av den hydrauliske væskestrøm inn i sumpen via kanalen 123 og åpningen 123a vil sikre opprettholdelse av høyt trykk i hoved-betjeningssylinderen 53, slik at den overførte vekt ikke vil synke umiddelbart i nevneverdig grad selv om oljen tømmes fra sylinderen.

For å sikre systemet mot altfor høye trykk er det anordnet en innretning i sylinderboringen 110 som begrenser trykket til en forutbestemt verdi. Denne innretning omfatter en hjelpeventil med et bevegelig ventilelement 141 med tilspisset endeparti som samvirker med en ventilport 142 som er forbundet med boringen ved boringens ytre ende. Ventilelementet 141 er utformet av sylindrisk emne med nedslipte flatepartier på tre sider for dannelse av kanaler for tømming av olje gjennom boringen 143, i hvilken ventilen er anordnet. Ventilelementet er glidbart i boringen 143 og tvinges til en stilling i hvilken den lukker porten 142 ved hjelp av en trykkfjær 144 som virker mot en stopper 145 som holdes i ventilboringen ved hjelp av en sprengring 146. Anordningen er slik at økningen av trykket i det sylinderen tilførte medium over en forutbestemt forholdsvis liten verdi, f. eks. 11 kg/cm2, har til følge at ventilelementet 141 tvinges ut av porten, slik at væsken fra trykkontrollventilmeka-nismen vil renne inn i sumpen inntil trykket i kammeret 110 faller til det trykk som ventilen 141 er bestemt for. Normalt avbryter ventillegemet 119 forbindelsen mellom innløpskanalen 124 for trykkvæske og kammeret 110 når det til fjærens 126 innstilling svarende trykk er nådd. Hvis imidlertid hovedkontrollventilen eller stemplet 112 skulle klebe seg fast eller feste seg på annen måte og således hindre hovedventilen i å virke og stenge pumpens innløp, vil avlastningsventilen 141 komme igang og avlaste anordningen for trykk til dette er redusert til den av fjæren 126 bestemte verdi.

Trykkontroll foretas vanligvis med håndspaken 75 i transportstilling. Trykkontroll som foretas med hjelpeventilens betjeningsinnretning vil selvfølgelig gå forbi en hvilken som helst innstilling som forårsakes enten ved trekk eller ved stillingskontroll. Når håndspaken 75 er i transportstilling, vil armen 101 normalt søke å bevege hovedkontrollventilen til innløpsstilling for å skaffe fullt pumpetrykk i løftesylinderen. Hvis trykkontrollspaken 132 beveges til en stilling på linje med håndspaken 75 i transportstilling, belastes fjæren 126 i en slik grad at maksi-maltrykket kan bygges opp i systemet. I praksis er pumpen utstyrt med en avlastningsventil som er innstilt på å åpne ved et trykk som er høyere enn det trykk som trykkontrollmekanismen er innstilt for.

Når håndspaken 132 svinges fremover, av-svekkes fjærens 126 sammentrykningskraft. Ventillegemet 118 vil derfor forskyves bakover og trykkvæsken vil føres til sylinderen 110 for å virke på stemplet 112 og bevege hovedventilstø-teren mot tømmestilling inntil trykket i systemet faller ned til den verdi som er bestemt ved håndspakens 132 stilling.

I tilfelle av at håndspaken 132 svinges helt til sin grensestilling, dvs. til den stilling som er vist på fig. 5, vil fjæren 136 være fullstendig av-lastet for trykk og hj elpebetj eningsinnretningen vil derfor, være innstilt på å stenge pumpen og opprettholde i det vesentlige nulltrykk i systemet. Trykket i løftesylinderen og dermed vekt-overføringen til traktoren kan således regule-res ved å innstille håndspaken 132 for å opprettholde løftesylindertrykket på et hvilket som helst væskenivå mellom det maksimale trykk som tillates av avlastningsventilen og nulltryk-ket.

Tilpasningskontroll.

Anordningen ifølge oppfinnelsen er utstyrt med innstillbare kontrollinnretninger for tilpasning av det hydrauliske system til bestemt bruk, såsom drift av hj elpebetj eningsinnretnin-ger, utjevning av anordningens virkemåte når den styres automatisk og tilpasning av systemet for drift med redskaper med vidt forskjel-lig vekt. Hva den førstnevnte kontrollinnretning angår, er der truffet foranstaltning til at hovedventilen 62 holdes i leveringsstilling og pumpen 50 fortsetter å arbeide når håndspaken 75 føres til transport stoppstilling som normalt bevirker at væsketilførselen fra pumpen avbrytes med opphengningen løftet til transportstilling. Denne kontrollinnretning som kan kalles hj elpepumpekontroll, omfatter en kamskive 150 (fig. 4, 5, 10 og 11) som er anordnet .slik at den kan komme til anlegg med den øvre kant av kamstangen 101 for stillingskontroll. Kamskiven 150 er festet på den indre ende av en rørfor-met aksel 151 som er lagret i husets dekkplate 54 og som stikker ut av dekkplaten i nærheten av håndspaken 75, som vist på fig. 5. Akselens ytre ende bærer en betjeningsarm 152 som er avsluttet med en finger, ved hjelp av hvilken akselen kan vippes for å bringe kamskiven 150 til en forutbestemt stilling i forhold til kamstangen 101. En sirkelkvadrantformet plate 153 er festet nær betjeningsarmen og forsynt med innstillingsmerker.

I den normale stilling eller stengestilling er hjelpekon trollens kamskive 150 vippet til den med strekede linjer på fig. 10 viste stilling. Den er således trukket tilbake fra kamstangen 101 og stangen er fri slik at den kan utføre sin normale styrefunksjon. Når kamskiven vippes til «på»-stilling, som med prikkstrekede linjer er vist på fig. 10, vil kamskiven komme i anlegg med og presse kamstangens fremre ende ned, slik at leddet 104 presses ned og ventilstangen 76 frigjøres og dermed også hovedventilens stempel, slik at den av ventilfjæren kan beveges til leveringsstilling. Det er imidlertid å forstå at plasseringen av håndspaken 75 i transport-stengestilling frigjør ventilens betjeningsstang for kontroll fra kamstangen for trekkontroll.

En annen kontrollinnretning som kalles be-grensningskontroll, er anordnet for etter valg å begrense bevegelsesområdet for hovedventilens stempel i retning mot tømmestilling for derved å begrense tømmingen av olje fra hovedbetj eningssylinderen 53 med den derav følgende begrensning av senkingen av opphengningen og det med opphengningen sammekoblede redskap. På denne måte lettes redskapets gjennom-trengning til en bestemt arbeidsdybde samt opprettholdelse av en slik dybde.

I den foretrukne form omfatter begrens-ningskontrollen en innstillbare stopper 155 (fig. 4 og 11) som er plassert slik at den samvirker med ventilbetjeningsstangens 76 bakre ende for å begrense dennes svingebevegelse i den retning som bevirker forskyvning av hovedventilens stempel 63 til tømme- eller senkestilling. Stopperen 155 består av en langstrakt skinne hvis ene ende er tilpasset og kan føres inn i en oppad åpen V-formet utskjæring 156 i ventilstangen 76 på et sted i nærheten av krysspinnen 85. Ved sin øvre ende er stopperen dreibart festet ved hjelp av en pinne 57 til et hode 158 som er utformet på den indre ende av en aksel 159 som strekker seg gjennom og er dreibar i den rør-formede aksel 155. Pinnen 157 er anordnet eksentrisk i forhold til akselens akse og kan derfor bevege stopperen oppover eller nedover når akselen dreies.

Begrensningsakselen kan dreies for hånd ved hjelp av en betjeningsarm 160 som er festet til akselens ytre ende ved hjelp av en pinne 161 som er ført tvers gjennom akselen og festet i passende uttagninger i et nav 162 som er utformet på betjeningsarmen. Den siste strekker seg langs kvadrantplaten 153 som er forsynt med innstillingsmerker som viser kontrollinnretnin-gens innstilling.

Ettersom stopperen 155 samvirker med ventilstangen 76, vil stopperens begrensende virk-ning på hovedventilens stempel 63 bli effektiv både når systemet betjenes med automatisk trekkontroll og med stillingskontroll. Derfor kan hovedventilen innstilles på forhånd for å begrense graden av opphengningens nedsenkning til en hvilken som helst ønsket maksimal hastighet som ligger innenfor hovedkontrollven-tilens kapasitet.

Kontrollmekanismen omfatter også innret-ninger for dempning eller regulering av beve-gelseshastigheten av hovedventilens stempel i retning mot tømmestilling, som enten foretas ved hjelp av den automatiske eller den hånd-betjente kontrollinnretning. Innretningene til dette formål omfatter en støtdemper 165 med et stempel 166 som arbeider i en sylinder 167 som er fylt med væske og som er utformet i hovedventilens hus. En stang 168 strekker seg fra stemplet og kan i sin øvre endestilling fange opp den fremre ende av ventilstangen 76 når denne beveges for å forskyve ventilstemplet til tøm-mestilling.

Som vist på fig. 4 er sylinderens 167 ender forbundet ved hjelp av en passasje, i hvilken

det er anordnet en nålventil 169 som er innstillbar ved hjelp av en kamskive 170 som styrer væskegjennomstrømningen gjennom passasjen. Kamskiven sitter på en aksel 171 som strekker seg gjennom traktorhuset og er utstyrt med en passende betjeningsinnretning ved hjelp av hvilken den kan dreies slik at kamskiven og dermed nålventilen inntar den stilling som er mest hensiktsmessig for det hydrauliske systems drift.

Modifisert utførelse.

På fig. 18 er vist en modifisert utførelse av den trykkfølsomme vektoverføringskontroll. Denne utførelse omfatter en hj elpebetj eningsinnretning for forskyvning av hovedventilen og en trykkfølsom ventilinnretning som styrer trykkvæskestrømmen fra betj eningsinnretningen for det hydrauliske system til hj elpebetj eningsinnretningen. Betjeningsinnretningen selv er av lignende utførelse som beskrevet ovenfor og utgjøres av en sylinderboring 175 i ett støpe-stykke 176 som skjærer en ventilboring 177 som forløper horisontalt gjennom støpestykket. En bevegelig ventildel 78 hvis ene ende er utsatt for trykket i systemet som forplantes gjennom et innløp 121, utbalanseres overfor dette trykk ved hjelp av en fjærinnretning som innstilles for hånd for bestemmelse av ventilinnretningens reaksj onsevne (følsomhetsnivå).

Fjærinnretningen som virker på ventildelen 178 og innstillingsmekanismen, er av nøy-aktig samme utførelse som forklart ovenfor og de samme elementer er derfor betegnet med samme henvisningstall. Ventildelen 178 skiller seg fra den ovenfor beskrevne og er i dette tilfelle aksialt glidbar i en bøssing med en av-trappet boring som er satt inn i ventilboringen 177. Forbindelsen mellom bøssingens indre og sylinderen 175 skjer over en port 180 som er utformet i bøssingens vegg. En ringformet tet-ning 81, som er klemt inn mellom bøssingens endeparti og en brystning i ventilboringen som ligger nær trykkinnløpskammeret, er dimensjonert slik at stemplets 178 hodeparti kan føres til tett anlegg med tetningen.

Ventildelens 178 hodeparti er utformet med en smal aksialt forløpende slisse 182 som i ventildelens utbalanserte stilling, som vist på fig. 18, tillater en liten væskemengde å strømme kontinuerlig fra innløpet 121 til sylinderen 175. Denne væske fjernes ved lekkasje rundt stempel-delens annet endeparti som har mindre diameter i som vist ved 183. Væske som er kommet forbi ventildelen, renner tilbake til sumpen gjennom en utløpsport 184. Følgen er at med trykket i løftesylinderen svarende til fjærens 126 innstillingstrykk vil hovedkontrollventilen holdes i en slik stilling at den vil holde pumpen i drift med en meget liten leveringsmengde og i en slik tilstand at den raskt vil kunne reagere på enhver forandring av ventilens stilling. Med andre ord er reaksjonstiden for det i systemet dannede trykk begrenset til et minimum.

Når ventildelen 178 beveges til høyre (ifølge fig. 18) som følge av økningen av trykket på ventilens fjær eller som følge av trykksenknin-gen på det hydrauliske system, avbrytes væske-strømmen gjennom slissen 182. Væsken får anledning til å renne bort fra sylinderboringen 175, nemlig forbi ventildelens endeparti med mindre diameter, når stemplet 187 beveges oppover mens hovedventilens stempel forskyves til fyllestilling.

Ved den viste utførelse har sylinderboringen 175 et stempel 185 som kan komme i anlegg med og presse et stempel 186 ned, som ved den ovenfor forklarte kontrollinnretning ligger an mot ventilbetjeningsstangen 76. Stemplet 186 som har et hode 187 anordnet i sylinderboringen 175, kan gli i en sentral boring i en bøssing 188 som er skrudd inn i sylinderboringens 175 nedre endeparti. Hodet 187 er vesentlig større enn bøssingens boring, slik at bøssingen fullstendig kan stanse stemplets bevegelse nedover når dette forskyver hovedventilstemplet mot tømmestilling. I praksis vil bøssingen kunne skrues inn eller ut for å begrense stemplets bevegelse til en stilling i hvilken hovedkontrollventilen vil befinne seg i nøytral stilling. Tilsvarende er vektoverføringskontrollen i dette tilfelle uvirksom og kan ikke redusere trykket i løftesylinderen, men vil simpelthen stenge hovedkontrollventilen når trykket når et forutbestemt nivå. Avlastningsventilen 141 begrenser trykket i stempelkammeret 175 på samme måte som tidligere forklart. Denne ventil utfører også en ytterligere viktig funksjon. Hvis trykket som dannes i løftesylinderen overskrider fjærens 126 innstillingstrykk, vil ventilen 178 forbli åpen og ventilen 141 vil avlaste hele systemet til trykket blir så lavt at ventilen 178 stenger eller til et trykk som svarer til avlastningsven-tilens innstilingstrykk, f. eks. 11 kg/cm2, er nådd.

Det vil fremgå av ovenstående at oppfinnelsen omfatter en kraftdrevet kontrollanord-ning som er særlig egnet til traktorer. Hoved-kontrollen for opphengningen og det til opphengningen koblede redskap utføres hensiktsmessig ved hjelp av en enkel håndspak som både tjener til valg av kontrollart og til selve kontrollen. Mer spesielt velger den enkle hånd-kontroll mellom en stillingskontroll og en automatisk trekkontroll og bestemmer dessuten den stilling eller den trekkbelastning som skal opprettholdes av kontrollene. Oppfinnelsen omfatter også en enkel og meget effektiv innretning for opprettholdelse av en konstant overføring av vekten fra redskapet til traktoren, hvilken innretning hensiktsmessig kan innstilles for å sikre den beste trekkraft for det redskap som måtte kobles til traktoren. Ytterligere kontrollinnretninger tillater at det hydrauliske system kan tilpasses for den beste driftsmåte med forskjellige redskaper for sikring av jevn drift og god følsomhet i systemet for alle redskaper.

Claims (12)

1. Anordning for styring av en landbruks-traktors hydrauliske løfteinnretning med en pumpe og en hovedstyreventil i den hydrauliske løfteinnretnlngs kretsløp, hvor hovedstyreventilen er bevegelig til en stilling som dirigerer væske til eller fra løfteinnretningen og er bevegelig til en nøytral stengestilling og tvinges til å beveges til den ene av sine stillinger, karakterisert ved at en trykkontrollinnretning (111 — 117 - 123) er innrettet til å forbindes med hovedstyreventilen (63), hvilken kontrollinnretning har en hydraulisk betjeningsinnretning (110—114) som er innrettet til å tilføres medium fra pumpen (50) for å forskyve hovedstyreventilen i en retning motsatt ventilens forspenning og som har en trykkføl-som innretning (117—123) som avføler trykket i løfteinnretningens (52) ledning (67) og som stenger ledningen (124) til den hydrauliske betjeningsinnretning (110 — 114) til trykket i matningsledningen til den hydrauliske løfte-innretning når eller overskrider en forutbestemt verdi.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at en innstillingsinnretning (126 — 140) er anordnet for innstilling av den følsomme trykkinnretnings avfølingstrykk.

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at trykkavfølingsinnretningen har en ventilinnretning med et ventilstempel i betjeningsinnretningens (110 — 114) tilførsels-ledning (124), hvilken ventilinnretning er ettergivende presset av et fjærelement (126) til en stilling i hvilken den stenger tilførselsledningen og som er bevegelig til utløsningsstillingen ved hjelp av mediumtrykket som råder i matningsledningen (124) og at fjærelementets (126) fjærkraft er innstillbar ved hjelp av innstillingsinnretningen (126 — 140) som kan betjenes for hånd (håndspak 132).

4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at en fjær (126) virker som fjærende element hvor fjærens støtte (131) er bevegelig ved hjelp av innstillingsinnretningen (132, 140).

5. Anordning ifølge et eller flere av kravene 1—4, karakterisert ved at hovedstyreventilen (63) tvinges mot en stilling i hvilken trykkmedium tilføres løfteinnretningen (fjæren 74) og at den hydrauliske betjeningsinnretning (110—114) har et stempel (113) som er innrettet til å komme i anlegg med hovedstyreventilen og deretter, når betj ent ved f luidumtrykket, bevege den nevnte ventil i en retning motsatt ventilens forspenning.

6. Anordning ifølge et eller flere av de fore-gående krav, karakterisert ved at i til-førselsledningen (124) mellom den trykkfølsom-me innretning (117—123) og betjeningsinnretningen (110—114) er anordnet en trykkavlast-ningsventil (141) som ved et forutbestemt trykk som ligger under det trykk ved hvilket den føl-somme trykkinnretning reagerer, tømmer tilfør-selsledningen (124) for trykkfluidum.

7. Anordning ifølge et eller flere av kravene 1—6, karakterisertvedatet stoppe-element (188), særlig et innstillbart stoppeele-ment, er forbundet med den hydrauliske betjeningsinnretning (110—114) ved hjelp av hvilken stoppinnretning betjeningen av hovedstyreventilen (63) utenfor ventilens nøytrale stilling kan begrenses.

8. Anordning ifølge et eller flere av kravene 3—7, karakterisert ved at ventilstemplet (118—120) er utført og anordnet slik at stemplet tillater kontinuerlig lekkasje fra ledningen (124) til en utløpsledning når fluidumtrykket i tilførselsledningen (124) er nøy-aktig lik trykket i det fjærende element (126), slik at pumpen (50) kontinuerlig fører en mindre mengde fluidum.

9. Anordning ifølge et eller flere av kravene 1—8, hvor hovedventilen automatisk kan betjenes ved en styreinnretning som reagerer på trekkraften eller ved styreinnretning som reagerer på den vertikale stilling av redskapet, karakterisert ved at hovedstyreventilen (63) er innrettet til å betjenes ved styreinnretningen (110—114) som reagerer på trykket i til-førselsledningen (67) uavhengig av trekkraften eller den vertikale stillingskontroll.

10. Anordning ifølge krav 9, karakterisert ved at hver kontrollinnretning virker på hovedstyreventilen gjennom en forbindelse som bare er virksom i en retning motsatt ventilens forspenning.

11. Anordning ifølge krav 9 eller 10, karakterisert ved at to styrespaker er anordnet, hvorav en er forbundet med den ene kontrollinnretning og den annen er forbundet med de to andre kontrollinnretninger, hvor hver styrespak på i og for seg kjent måte har to separate innstillingsområder.

12. Anordning ifølge krav 8, 9 eller 10, karakterisert ved at en kvadrantspak er anordnet for innstilling av den trykkavhengige trykkinnretning, mens en annen adskilt kvadrantspak med innstillingskvadranter er anordnet for kontroll av trekkraften eller trekkraften og stillingen, hvor anordningen er slik at trekk-kraftkontrollen kan overvinnes av den trykkavhengige kontroll slik at det maksimale trykk ved trekkraftkontrollen ikke overskrider trykket som er bestemt ved den trykkavhengige kontrollinnretning.