NO127796B - - Google Patents

Description

Tilleggsinnretning for automatisk gjengeskjæring i dreiebenker.

Oppfinnelsen vedrører en tilleggsinnretning for automatisk gjengeskjæring i dreiebenker, med en ved gjengeskjæringen av supportens gjengespindel beveget underdel, hvorpå det er lagret en skjærstålet bærende, ved hjelp av en stempeldrift på tvers av emneaksen mot emnet fremskyvbar slede, samt en med flere innbyrdes vinkelforskjøvne radialboringer for opptak av anslagskruer forsynt, ved sledetilbakeløpet ved hjelp av et sjaltetannhjul og en sjalteklinke trinnvist dreibar sjaltevalse hvis med denne dreining etter hverandre i arbeidsstilling bragte anslagskruer begrenser sledefremmatingen, idet det er anordnet innstillbare anslag og sjaltere for automatisk styring av stempeldriftens pådrag og underdelens med emnet paralelle frem- og tilbakeløp.

Oppfinnelsen tar utgangspunkt i en innretning av den

type som eksempelvist er vist i US patentskrift nr. 2.9o3.933.

Ved disse kjente ^innretninger er anslagskruene ikke regulerbare

eller de kan ikke skrus inn i forskjellig dybde i sjaltevalsen. Sledens fremskyvning bestemmes isteden av ulike høye hoder på anslagskruene. Det gir den ulempen at snittdybden ikke kan velges etter ønske, og at man for et annet arbeidsprogram også må ha andre

i

anslagskruer på lager, helt bortsett fra at det er mer komplisert å måtte bytte ut eh skrue enn bare å endre innskruingsdybden til en skrue. Dessuten'har de kjente innretninger den tungtveiende ulempe at det ikke er mulig fritt å kunne bestemme antall snitt. Man må hele tiden kjøre\gjennom det av sjaltevalsen bestemte program, og etter dette får man heller ingen selvstendig tilbakeføring til utgangsstillingen for neste arbeidsfølge.

Med en innretning ifølge oppfinnelsen tar man sikte på å eliminere disse mangler. Man oppnår full frihet for den ønskede snittdybde, idet! man kan regulere anslagskruene, og man kan også begrense antall ønskede snitt ved å sette en utløsestift på et ønsket sted. Sjaltevalsen går tilbake til sin utgangsstilling etter at ut-løsestiften har oppfylt sin funksjon, slik at innretningen er klar for neste arbeidsfølge, uten ytterligere sjaltinger.

Ifølgie oppfinnelsen er tilleggsinnretningen kjennetegnet ved at anslagskruene er innstillbart utformet henholdsvis kan skrus uligt dypt inn i sjaltevalsen og at sjaltevalsen på i og for seg kjent måte belastes av en returfjær og holdes i sine respektive dreie-stillinger- mot 'virkningen til returfjæren - av en i sperreuttak fjærende inntrykkbar kule eller lignende, idet den på kulen eller lignende innvirkende sperrefjær avstøtter seg mot en i to stillinger fikserbar skyver som er leddforbundet med sjalteklinken, med bevegel-sesklaring for denne, og ved sledens tilbakeføring etter siste kutt selvstendig, ved hjelp av en i sjaltevalsen eller lignende, i samsvar med det valgte antall kutt innstikkbar utløsestift, kan føres til en stilling, i hvilken sperrefjæren ikke lenger trykker kulen eller lignende inn i et sperreuttak og sjalteklinken er løftet fra sjaltetannhjulet, idet det er anordnet en av skyveren ved dennes bevegelse betjenbar sjalter som ved frigjøringen av sjaltevalsen sjalter ut innretnings- hehholdsvis supportdriften, såsnart underdelens tilbake-løp er avslutte^.

Ifølge oppfinnelsen kan det for skyverforstilling til frigjøringsstilling for sjaltevalsen hensiktsmessig være anordnet en skyverparaliell skyvelask, som ved sledetilbakeføringen kan forskyves ved hjelp av en påløpskurve mot kraften til en fjær, samt en på skyvelasken leddopphengt arm som er leddforbundet med skyveren og for dannelse av et dreiepunkt kan fallavstøtte seg mot utløsestiften,

mens det for tilbakeføring av skyveren er anordnet en ved sledefremmatingen, likeledes ved hjelp av en påløpskurve svingbar ytterligere arm.

Skyvelasken blir ved hver sledetilbakeføring forskjøvet mot fjærkraften, noe som vanligvis ikke medfører bevegelse av skyveren,

da hevarmen bare er leddforbundet med skyvelasken og skyveren og ikke kan overføre noen kraft, idet den mangler en fast avstøttelse. Såsnart utløsestiften legger seg foran hevarmen, ved den siste dreiestilling for sjaltevalsen, og således danner et fast dreiepunkt, vil hevarmen virke som en toarmet vektstang å bevirke forskyvning av skyveren i motsatt retning av skyvelaskens forskyvning.

En særlig hensiktsmessig konstruksjon får man når sjaltevalsen og sjaltehjulet på i og for seg kjent måte er anordnet på samme akse, og fortrinnsvis utført som en enhet, idet sperreuttakene er anordnet aksialt mellom radialboringene for anslagsskruene og sjaltetannkransen, og det på en ytterligere omkretssirkel er anordnet radialboringer for valgvis innsetting av utløsestiften.

Hele tilleggsinnretningen blir anordnet på den verktøy-sledeende som vender fra håndsveiven. Tilleggsinnretningen ligger således rett overfor dreierens normale arbeidsplass og vil ikke for-' styrre eventuelle andre dreiearbeider, idet anslagene på den spindel-parallelle stang kan svinges slik at de ikke utgjør noen begrensning av support-bevegelsen.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningen som viser et foretrukket utførelseseksempel av oppfinnelsen. Fig. 1 viser et skjematisk grunnriss av en tilleggsinnretning for automatisk gjengeskjæring. Fig. 2 viser et vertikalsnitt etter linjen II-II i fig. 1.

Innretningens underdel 1 monteres på den ikke viste plansleden til en pinoldreiebenk, på den plansledeende som vender fra håndsveiven. En slede 5 har føring på underdelen og kan forskyves på tvers av emnets 4 akse. Sleden 5 bærer stålholder 2 med stål 3.

Por forskyvning av sleden er det anordnet en hydraulisk stempeldrift som består av en på underdelen 1 anordnet sylinder 6 og et stempel 7 som belastes av en trykkf jaer 8 og hvis stempelstang 9 virker på sleden 5. For styring av stempeldriften er det anordnet en skyver-ventil 10. Belastes stempelet 7 med et hydraulisk eller pneumatisk trykkmiddel, så mates sleden 5 frem mot emnet 4, mot kraften til fjæren 8, og forbindes sylinderen 6 med trykkmiddelavløpet, så går sleden tilbake under påvirkning av fjæren 8.

På underdelen 1 er en sjaltevalse 11 dreibart lagret om en vertikal akse. Sjaltevalsen 11 har flere innbyrdes vinkelforskjøvne radialboringer 12 for opptak av regulerbare anslagsskruer 13. Ved den nedre enden bære sjaltevalsen en sjaltetannkrans 14. Mellom

i

radialboringene 12 og sjaltetannkransen 14 er det på en omfangssirkel anordnet sperreuttak 16 og over disse er det på en annen omfangssirkel anordnet radialboringer 17 for valgvist opptak av en utløsestift 18. En ved hjelp av et snortrekk på sjaltevalsen 11 virkende returfjær 19 tenderer Itil hele tiden å dreie sjaltevalsen tilbake til den av anslagene 20 bestemte utgangsstilling. På underdelen 1 er videre en arm 21 svingbart lagret om aksen 22, og på denne arm er det leddopphengt en sjalteklinke 23 som samvirker med tennene på sjaltetannkransen 14. En fjær 24 trykker sjalteklinken inn i tannlommene i sjaltetannkransen, mens armen 21 belastes av en fjær 25. Ved tilbake-føring av sleden 5 svinges armen 21 ved hjelp av en påløpskurve 26 i retning mot urviseren, og derved dreies sjaltevalsen 11 en tann videre i retning med urviseren, idet sjaltevalsen i den sistnevnte dreiestilling holdes igjen mot påvirkningene fra returfjæren 19 ved at en kule 27 av en fjær 28 trykkes inn i et av sperreuttakene 16. Fjæren 28 avstøtter seg mot en skyver 29 som ved hjelp av en sperreinnret-ning 30 kan fikseres i to stillinger. Skyves skyveren 29 fra den i fig. 1 viste stilling mot høyre til den andre stilling, så vil kraften til fjæren 28 ikke lenger være tilstrekkelig til å trykke kulen inn i sperreuttaket 16,i og i tillegg løftes sjalteklinken 23 fra sjaltetannkransen 14, da klinken med en stift 31 griper inn i et vindu i skyveren 29, hvilket vindu gir sjalteklinken tilstrekkelig bevegelsesklar-ing i den venstre skyverstilling, men i den høyre skyverstilling hol-der klinken fra sjaltetannkransen ved påvirkning av stiften. Sjaltevalsen 11 bringes'altså tilbake til den av anslagene 20 bestemte utgangsstilling ved^hjelp av returfjæren 19.

i

Por forstilling av skyveren 29 er det anordnet en skyverparallell skyvelask 32 som ved sledens 5 tilbakeføring av en påløps-kurve 26a forskyves mot venstre, altså i retning mot sjaltevalsen,

mot kraften til en fjær 33. En arm 34 er leddforbundet med skyvelasken 32 og har leddforbindelse med skyveren 39. Armen har en oppover-rettet bolt 35, anordnet omtrent på midten av armen. Ved en forskyvning av skyvelasken 32 svinges armen 34 om sitt leddpunkt på skyveren 29, men det skjer ingen forstilling av skyveren. Er sjaltevalsen 11 imidlertid dreiet så langt at utløsestiften 18 blir liggende i områ-det til bolten 355 så vil bolten 35 støtte seg mot utløsestiften 18, og derved dannes det et dreiepunkt for armen 34, slik at ved en forskyvning av skyvelasken 32 mot venstre vil skyveren 39 forskyves til sin høyre stilling, i hvilken sjaltevalsen frigjøres for tilbake-dreiing til utgangsstillingen. Tilbakeføringen av skyveren 29 bevirkes av en svingarm 36 som ved sledefremmatingen svinges med urviseren ved'hjelp av en påløpskurve 26b. Ved sledefremmatingen svinges også armen 21 under innvirkning av fjæren 25, slik at sjalteklinken 23 griper bak den neste tann på sjaltetannkransen 14.

På en til vangen til dreiebenkens spindeldokk festet, spin-delparallell stang 37 er det anordnet to regulerbare anslag 38, 39. Disse anslag er tilordnet en skyvebolt<*> 40 som betjener en sjalter 41. Treffer skyvebolten 40 på anslaget 38, så betjenes sjalteren 41 slik at ventilen 10 frigir trykkmiddelavløpet fra sylinderen 6, hvorved altså fjæren 8 kommer til virkning og sleden 5 trekkes tilbake fra emnet. Treffer skyvebolten 40 på anslaget 39, så får man en motsatt* sjalter- henholdsvis ventilstilling, dvs. at sylinderen 6 forbindes med trykkledningen, hvorved sleden 5 mates frem mot kraften til fjæren 8, helt til sleden slår an mot den i arbeidsstilling stående anslagsskrue 13. En ytterligere sjalter 42, som betjenes av sleden 5 over en påløpskurve 26c, har til oppgave å sjalte inn support-tilbakeløpet ved sledens tilbakeføring og å sjalte inn support-fremløpet ved sledens fremmating. Den av skyveren 29 betjente sjalter 43 har til oppgave å sjalte ut hele innretnings- henholdsvis supportdriften, såsnart sjalteren 41 betjens ved slutten av support-tilbakeløpet, etter forskyvning av skyveren 29 til dens høyre stilling. Tilleggsinnretningen ifølge oppfinnelsen arbeider på følgende måte: Det forutsettes at supporten og dermed hele innretningen befinner seg i utgangsstillingen, i hvilken stilling stålet 3 er trukket tilbake fra emnet 4 og står i en viss avstand ifra emnet, i retning av emneaksen på pinoldokksiden. Ved trykking på jen startknapp innledes den automatiske gjengeskjæring. Ventilen 10 forbinder trykkledningen med sylinderen 6, stempelet 7 forskyves mot fjjæren 8, hvorved sleden fremmates, helt til den med sin anslagsdel 44 ligger an mot den første anslagsskrue 13 på den likeledes i grunnstilling anordnede sjaltevalse 11. Ved sledefremmatingen har sjalteren 42 innsjaltet support-fremløpet, og det første spon kuttes. Ved slutten av dette kutt treffer skyvebolten 40 på anslaget 38 og betjener ved sin forskyvning sjalteren 4l, hvilken sjalter bringer ventilen 10 til en stilling hvor sylinderen 6 er forbundet med trykkmiddelavløpet, slik at fjæren 8 kommer til virkning og trekker hele sleden 5 tilbake. Ved denne tilbakeføring av sleden svinges armen 21;med sjalteklinken 23 ved hjelp av påløpskurven 26,

og ved hjelp av sjaltetannkransen 14 dreies sjaltevalsen 11 en tann videre, slik at den neste anslagsskrue 13 kommer i arbeidsstilling. Videre betjener påløpskurven 26c sjalteren 42 som sjalter inn support-tilbakeløpet. Skyvelasken 32 forskyves av anslagskurven 26a, men dette har ingen innvirkning på skyveren 29.

Support-tilbakeløpet begrenses av skyveboltens 40 anslag mot anslaget 39. ! Den derved tilveiebragte skyveboltforskyvning med-virker til en omstilling av sjalteren 41 og derved også en omstilling av ventilen 10, slik at sylinderen 6 igjen forbindes med trykkledningen, hvorved sleden 5 igjen mates frem og support-fremløpet sjaltes inn ved hjelp av sjalteren 42. Ved sledefremmatingen treffer anslagsdelen 44 til.sleden 5 på den andre anslagsskrue, som nu befinner seg i arbeidsstilling og som er forstilt relativt den første anslagsskrue i ønsket grad, slik at stålet stikker lengre frem og kan kutte et nytt spon med en innstillbar tykkelse. Ved sledefremmatingen går skyvelasken 32 og armen 34 tilbake til utgangsstillingen, og fjæren 25 trykker armen 21 med sjalteklinken 23 bak den neste tann på sjaltetannkransen. Disse arbeidstrinn gjentar seg helt til det ønskede siste spon er kuttet. Etter avsluttet siste kutt innledes sledens tilbakeføring og support-tilbakeløpet, idet skyvebolten 40 treffer på anslaget 38, hvorved sjalteren 4l og derved ventilen 10 omstilles, samtidig som sjalteren 42 betjenes. Ved sledens tilbake-føring forskyves skyvelasken 32 mot venstre. Nu danner imidlertid utløsestiften 18 en fast avstøttelse for bolten 35, slik det går frem av fig. 2. Armen 34 virker derfor som en dobbelt vektarm med dreie-

1

punkt på utløsestiftens ende, slik at skyveren 29 forskyves mot høyre og fastholdes i denne nye stilling av sperreinnretningen 30. I denne skyverstilling frigis sjaltevalsen 11 og bringes tilbake til utgangsstilling under påvirkning av returfjæren 19. Sjalteklinken 23 beve-

ges riktignok, men har ikke inngrep med sjaltetannkransen. Ved for-stillingen av skyveren 29 ble også sjalteren 43 betjent, og etter avsluttet support-tilbakeløp utsjåltes hele innretningen ved sjalting av sjalteren 41. Innretningen er nu klar for skjæring av en ny,' men lik gjenge.

Ved begynnelsen av det neste kutt som følge av fremmating

av sleden, skyves skyveren 29 tilbake til arbeidsstilling ved hjelp av påløpskurven 26c og armen 36.

For innstilling av innretningen til et bestemt arbeidsprogram stilles først ventilen 10 til trykkpåvirkning av stempelet 7, hvorved sleden mates frem helt til anslagsdelen 44 treffer på den første anslagsskrue 13. Nu skyves supportens planslede frem, helt til stålet 3 såvidt berører omkretsen til emnet 4. I denne stilling festes det et måleur 45 slik på sleden 5 at det ved berøring av underdelen 1 står på null. Nu kjøres supporten mot pinoldokken, helt til stålet har en avstand fra emnet, hvoretter plansleden skyves videre i retning mot emnet en avstand tilsvarende den ønskede første spondybde, eller den i arbeidsstilling anordnede første anslagsskrue reguleres tilsvarende den første spondybde. Ved en frem- og tilbakeskyving av skyvebolten 40 manuelt dreies på den beskrevne måte sjaltevalsen til den neste dreiestilling, i hvilken den andre anslagsskrue befinner seg i arbeidsstilling. Nu kan man innstille denne anslagsskrue på

den ønskede tykkelse til det andre spon, ved hjelp av måleuret 45. Dette gjentas, helt til anslagsskruene for det ønskede kuttantall er innstilt på de ønskede spontykkelser eller kuttdybder. Til slutt blir utløsestiften 18 satt inn i den radialboring 17 som tilsvarer den siste anslagsskrue, og innretningen er nu klar for bruk.

Claims (3)

1. Tilleggsinnretning for autmatisk gjengeskjæring i dreiebenker, med en ved gjengeskjæringen av supportens gjengespindel beveget underdel (1), hvorpå det er lagret en skjærstålet (3) bærende, ved hjelp av en stempeldrift på tvers av emneaksen mot emnet fremskyvbar slede (5), samt en med flere innbyrdes vinkelforskjøvne radialboringer for opptak av anslagsskruer forsynt, ved sledetilbakeløpet ved hjelp

av et sjaltetannhjul (14) og en sjalteklinke (23) trinnvist dreibar sjaltevalse (11), hvis med denne dreining etter hverandre i arbeidsstilling brakte; anslagsskruer begrenser sledefremmatingen, idet det er anordnet innstillbare anslag (38,39) og sjaltere (41,42) for automatisk styring av stempeldriftens pådrag og underdelens med emnet parallelle frem- og tilbakéløp, karakterisert ved at anslagsskruene (13) er<1>innstillbart utformet henholdsvis kan skrus ulikt dypt inn-i sjaltevalsen (11) og at sjaltevalsen på i og for seg kjent måte belastes av en returfjær (19) og holdes i sine respektive dreie-stillinger - mot virkningen til returfjæren - av en i sperreuttak (16) fjærende inntrykkbar kule (27) eller lignende, idet den på kulen eller lignende innvirkende sperrefjær (28) avstøtter seg mot en i to stillinger fikserbar skyver (29) som er leddforbundet med sjalteklinken (23), med bevegélsesklaring for denne, og ved sledens tilbakeføring etter siste kutt selvstendig, ved hjelp av en i sjaltevalsen eller lignende, i samsvar med det valgte antall kutt innstikkbar utløse-stift (18), kan føres til en stilling, i hvilken sperrefjæren ikke lenger trykker kulen eller lignende inn i et sperreuttak og sjalteklinken er løftet fra sjaltetannhjulet (14), idet det er anordnet en av skyveren ved idenne bevegelse betjenbar sjalter (43) som ved fri-gjøringen av sjaltevalsen sjalter ut innretnings- henholdsvis support--driften,■såsnart underdelens (1) tilbakeløp er avsluttet.

2. Tilleggsinnretning ifølge krav 1,karakterisert ved at for skyverforstilling til frigjøringsstilling for sjaltevalsen (11) er det anordnet en skyverparallell skyvelask (32), som ved sledetilbakeføringen kan forskyves ved hjelp av en påløpskurve (26c) mot kraften til en fjær (33), samt en på skyvelasken leddopphengt arm (34) som er leddforbundet med skyveren (29) og for dannelse av et dreiepunkt kan fallavstøtte seg mot utløsestif ten (18), mens det for tilbakeføring av' skyveren (29) er anordnet en ved sledefremmatingen, likeledes ved hjelp av en påløpskurve (26b) svingbar ytterligere arm (36).

3. Tilleggsinnretning ifølge kravene 1 og 2, karakterisert ved at sjaltevalsen (11) og sjaltehjulet (14) på i og for seg kjent måte er anordnet på samme akse, og fortrinnsvis utført som en enhet, idet sperreuttakene (16) er anordnet aksialt mellom radialboringene (12) for anslagsskruene (13) og sjaltetannkransen, og det på en ytterligere omkretssirkel er anordnet radialboringer (17) for valgvis innsetting av utløsestiften (18).