Innhold
- Biografi
- Fødsel og familie
- Barndom
- Studier
- Personlige liv
- Første litterære verk
- Undervisningsaktivitet
- Siste år og død
- Stil
- Spiller
- Kort beskrivelse av noen av hans verk
- Esneda (1874)
- Innhold
- Det kongelige fenriket (1886)
- Miljø
- Struktur
- Fragment
- Fragment av selvbiografien hans
- Referanser
Jose Eustaquio Palacios (1830-1898) var en colombiansk forfatter, dikter, romanforfatter og politiker. Denne intellektuelle fokuserte arbeidet sitt på studiet og anvendelsen av spansk litteratur og grammatikk. Hans arbeid ble preget av den spanske og konservative innflytelsen han arvet fra sin familie.
Palacios 'arbeid ble preget av bruken av et kultivert og presist språk, i samsvar med det spanske på 1800-tallet. Et fremragende trekk i hans skrifter var behandlingen av virkeligheten fra en fantastisk visjon. Forfatteren skrev om familieforhold, kjærlighet, historie, religion og moral.
De mest kjente og mest fremtredende publikasjonene til denne colombianske forfatteren var: Spansk grammatikk, Litteraturundervisning, Esneda Y Det kongelige fenriket. Faglivet til Eustaquio Palacios utvidet seg til feltet læring og journalistikk.
Biografi
Fødsel og familie
José Eustaquio ble født 17. februar 1830 i byen Roldanillo i Valle del Cauca. Forfatteren, som hadde syv søsken, kom fra en kulturfamilie som stammer fra den spanske adelen.
Forholdet som Eustaquio-familien tilskrev det spanske aristokratiet, hadde mer sagn enn sannhet, og var en veldig vanlig skikk fra den postkoloniale tiden. Det som var sant var filialforeningen mellom moren og kaptein Alonso Quintero Príncipe.
Barndom
Eustaquio Palacios barndom ble preget av farens alvorlige karakter og morens kjærlige personlighet. I barndommen gikk han gjennom vanskelige perioder med fattigdom og for å komme ut av gjeld solgte faren familiens hjem.
Lille Eustaquio tilbrakte flere sesonger på gården La Negra, som tilhørte farbroren hans. Der lærte han om livet i landet, bodde sammen med slaverne og brukte timer på å lese. Denne barndomsopplevelsen var avgjørende for utviklingen av hans litterære arbeid.
Studier
De første årene av Palacios dannelse ble styrt av instruksjonene i Carreño-håndboken og de katolske forskriftene som hans far strengt håndhevet. På skolen i hjembyen lærte han litteratur, vitenskap og om de etiske og moralske normene i sin tids samfunn.
Etter grunnskolen og videregående studiene bestemte han seg for å utdanne seg til prest og gikk inn i klosteret San Francisco. Han fortsatte sin opplæring i Bogotá og Popayán i jesuitteseminarene. Til slutt pensjonerte Eusebio seg og studerte jus ved University of Cauca.
Personlige liv
Eustaquio Palacios møtte kjærlighet kort tid etter at han hadde fullført universitetsstudiene. Møtet med Juana Francisca Mesa fant sted under den tradisjonelle aktiviteten på den tiden kjent som “Pan de San Antonio”. Paret giftet seg i 1856 og Palacios viet seg fullt ut til sin familie i en periode på fem år.
Første litterære verk
Smaken som Eustaquio Palacios følte som barn for litteratur og skriving, fikk ham til å lage sin trykkpresse i 1860. Samtidig utviklet, trykte og publiserte han tre av sine viktigste verk: Latinske setninger, spansk grammatikk Y Litteraturundervisning, alt av pedagogisk innhold.
Palacios tok en pause fra sin litterære karriere i 1863 for å våge seg inn i politikken, mer for å behage vennene sine enn av egen fri vilje. Slik stilte han til rådmann i Cali og ble senere valgt til president for rådet i den samme byen.
Undervisningsaktivitet
Palacios 'omfattende kunnskap og hans kall for brev førte til at han fungerte som hoveddirektør for Santa Librada School. Der underviste han i italiensk, latin, geografi, filosofi og spansk.
Læreren ønsket å overskride arbeidet som lærer og grunnla den ukentlige publikasjonen Cauca-jernbanen i 1870. Det var en avis med moralsk, nyheter og litterært innhold rettet mot studentmiljøet. På den annen side publiserte forfatteren flere artikler til fordel for ferdigstillelse av Cali-jernbanen og befolkningen i Buenaventura.
Siste år og død
Palacios tilbrakte de siste årene av sitt liv helt og holdent til skriving og journalistikk. Skrev nyheter, meninger, litterære anmeldelser og pedagogiske anmeldelser i avisen sin Cauca-jernbanen, som han ledet til slutten av hans dager.
I løpet av den siste fasen av eksistensen publiserte forfatteren to viktige verk. Det første var diktet Esneda i 1874 og den andre var romanen Det kongelige fenriketbegge godt mottatt av kritikere og publikum. Eustaquio Palacios døde plutselig 6. februar 1898 i Cali, etter å ha fått et fall og traff hodet.
Stil
Den litterære stilen til Eustaquio Palacios var preget av bruken av et kultivert, enkelt og presist språk. I sitt arbeid var de klassiske og tradisjonelle skikkene han arvet fra sine spanske røtter beryktede. Hans skrifter var av tradisjonell og historisk karakter, og han utviklet temaer basert på virkelige hendelser, men som han visste hvordan han skulle gi dem et snev av fiksjon.
Spiller
- Latinsk bønn (1860).
- Spansk grammatikk (1860).
- Litteraturundervisning (1860).
- Esneda (1874). Dikt.
- Det kongelige fenriket (1886). Roman.
- Kjærlighet for alltid. Dikt.
- Selvbiografi.
Kort beskrivelse av noen av hans verk
Esneda (1874)
Det var et av de mest kjente og viktigste poetiske verkene til Eustaquio Palacios, hvis produksjon tok ham flere år og til slutt gjorde det kjent i 1874. I hvert av versene var manerer og moralske og religiøse standarder som forfatteren mottok under deres trening.
Palacios fortalte historien om kjærlighet og ofring av en mor overfor sønnen. Forfatteren reflekterte på en viss måte det følelsesmessige forholdet han hadde med sin mor og den katolske troen hun innpodet ham. Denne publikasjonen av den colombianske intellektuelle ble anerkjent med La Estrella de Chile-prisen.
Innhold
Forfatteren fortalte historien om en mor som gikk bort og lot sønnen være alene. Da han kom til himmelen, ba han Gud om å gi ham livet tilbake for å være sammen med sønnen. Hun var fornøyd og kunne se sønnen vokse opp, men hennes lykke bleknet da den unge mannen ble drept i en konflikt med den etniske gruppen Pijao.
Det kongelige fenriket (1886)
Det var den mest kjente romanen av Eustaquio Palacios, og det var en kjærlighetshistorie. Hovedpersonene i arbeidet var fru Inés og en ung mann ved navn Daniel, blant dem oppstod en følelse som overgikk alle de sosiale konvensjonene som ble arvet fra kolonitiden.
Forfatteren avslørte i arbeidet skikkene og tradisjonene til det colombianske samfunnet på 1800-tallet. Palacios fanget livet som slaver førte på haciendas, med hans egne ord opplevde de "et stille og behagelig liv." Den religiøse, moralske og latinamerikanske innflytelsen som forfatteren fikk var til stede i arbeidet.
Miljø
Denne romanen hadde et historisk innhold, og forfatteren satte den i byen Cali, mellom 1789 og 1792. På den tiden var José de Ezpeleta visekonge i Nye Granada. Forfatteren hadde ansvaret for å gjøre en dokumentarundersøkelse for å gi realisme til hver av hendelsene han fortalte.
Struktur
Eustaquio Palacios delte denne romanen i en dedikasjon til sin gode venn Zenón Fabio Lemos og i tjuefem kapitler som samlet kjærlighetshistorien mellom Inés og Daniel, pluss andre historiske og tradisjonelle situasjoner fra 1700-tallet. Her er noen av kapitlene som utgjorde arbeidet:
- "Fra Cali til Cañasgordas".
- "Doña Inés de Lara".
- "Daniel".
- "Søndag på hacienda."
- "Cali i 1789".
- "De to foreldreløse."
- "Serenade".
- "Forsvinnelse".
- "Oktober i Cañasgordas".
- "Rådhusøktene".
- "Sverdingen til Carlos IV".
- "Glede og smerte".
- "Confidences".
Fragment
“... Aspektet ved regionen var vakkert, som det alltid er; og for Daniel og Ines, lykkelige med tilliten de hadde gitt til deres gjensidige kjærlighet, og at det hadde lastet hjertene deres med stor vekt, var landskapet virkelig fortryllende.
“Da de forlot huset, måtte de klatre i et litt skrått plan til de nådde høydedraget ... Da de nådde høydedraget, stoppet Daniel, som gikk foran, for å få damene til å legge merke til landskapets skjønnhet. Hacienda ble presentert for øynene i all sin forlengelse, i et pittoresk panorama, med dets forskjellige aspekter ... ”.
Fragment av selvbiografien hans
“Foreldrene mine var fattige og de hadde mange barn, i denne rekkefølgen: Serafín, Juana Francisca, Patricia, José María, Josefa, Sebastián og Hermógenes. Moren min hadde også tvillingsabort ... Jeg tilbrakte mine første år (1833 til 1835), som alle barn, leker, selv om jeg aldri har vært lykkelig, fordi det melankolske temperamentet dominerer i meg ...
"Faren min var en velformet mann, høy, robust og veldig hvit ... Svært seriøs i forhold og oppførsel, han lo aldri med barna sine ... Jeg har aldri møtt en mer stiv mann i utdannelsen til familien ...
“Min mor er en vennlig engel. Det er vanskelig å finne en kvinne med en mykere, søtere, mer tålmodig og ydmyk karakter. Hun er veldig arbeidskrevende ... hun behandler barna sine med hellig omsorg og kjærlighet, at vi elsker henne inderlig, og vi ville gitt livet vårt for henne ”.
Referanser
- Eustaquio Palacios. (2019). Spania: Wikipedia. Gjenopprettet fra: es.wikipedia.org.
- José Eustaquio Palacios. (S. f.). Cuba: EcuRed. Gjenopprettet fra: ecured.cu.
- Eustaquio Palacios (1830-1898). (2017). Colombia: Isaacs Virtual Center. Gjenopprettet fra: cvisaacs.univalle.edu.co.
- Tamaro, E. (2019). Eustaquio Palacios. (Ikke relevant): Biografier og liv. Gjenopprettet fra: biografiasyvidas.com.
- Rodríguez, R. (2012). Det kongelige fenriket. Colombia: Ilae. Gjenopprettet fra: ilae.edu.co.
