Sheldon Glueck

Han ble født 15. august 1896 i Warszawa, da innenfor Det russiske imperiet, kom til USA i 1903 og ble amerikansk statsborger i 1920. Foreldrene var Charles Glueck og Anna født Steinhardt. Han giftet seg med Eleanor Touroff Glueck (1898-1972) i 1922. Glueck døde i Cambridge, Massachusetts 10. mars 1980.^[7][8][9] Sheldon og Eleanor var begge av jødisk opphav.^[10][11][12]

Glueck tok i 1920 mastergrad i rettsvitenskap ved National University School of Law i Washington D.C. (senere en del av George Washington University). Han tok doktorgraden i sosialetikk (en forløper for sosiologi) ved Harvard i 1924. Glueck begynte ved Harvard Law School i 1929 og ble der professor 1931. Glueck var den eneste kriminologen på det juridiske fakultetet og juristene drev som regel ikke samfunnsvitenskapelig forskning. Han og Eleanor ble utnevnt til æresdoktorer ved Harvard i 1958 og fikk sammen en ærespris fra American Society of Criminology i 1961.^[13][14][15]

Sheldon Glueck arbeidet under andre verdenskrig med en utredning om mulig straffeforfølgelse av nazistenes krigsforbrytere. Hans assistent, Benjamin Ferencz, gjennomgikk og sammenfattet tilgjengelige publikasjoner om krigsforbrytere. Glueck ga ut denne utredningen i 1944 i boken War Criminals: Their Prosecution and Punishment..^{[16][17][18][19][11][20][21][22][23]}

 ...when the United Nations are in a position to bring to justice the violators of the laws and customs of war in the present conflict, prosecution should not once again be left to the enemy. If the United Nations are to try the offenders, a basic question will be the choice of the appropriate court. At least four different types of tribunal might be resorted to: (1) ordinary criminal courts - for offenses against the United States, either the federal district courts or courts spe cially created by Congress; (2) military commissions or other tribunals of military government of each nation; (3) a joint military tribunal combining the separate military courts of each nation; (4) an International Criminal Court created for this purpose.^[a] 

Sheldon Glueck (1943)^[24]

Glueck argumenterte for domstoler av typene (3) og (4) for saker der mange land («alle sivilserte land») har en felles interesse med hensyn til forbrytelser

• begått av statsledere og militære toppledere og andre ansvarlige for overgrep
• mot grupper av statsborgere av ulike land (for eksempel krigsfanger fra USA, Belgia og Polen i samme leir)
• mot statsløse eller personer av udokumentert statsborgerskap
• som den berørte staten ikke makter eller ønsker å forfølge ved egne domstoler.^[24]

Glueck argumenterte med at et internasjonalt militærtribunal ville være et første trinn på veien mot en reell internasjonal straffedomstol.^[24]

 

Glueck medvirket ved utforming av London-charteret som var juridisk grunnlag for Nürnbergprosessen som ble gjennomført ved et internasjonalt militærtribunal. Glueck ble ansatt som juridisk rådgiver om krigsforbrytelser hos William Joseph Donovan (hos CIAs forløper) i mars 1945 og var en viktig rådgiver for Robert H. Jackson, aktor i hovedprosessen i Nürnberg. Glueck arbeidet med Jackson i London da prosessen i Nürnberg ble planlagt og Glueck organiserte innsammling og sammenstilling av bevis. Glueck var trolig den viktigste juridiske rådgiveren fra USA, mens Hersch Lauterpacht var den sentrale juridiske rådgiveren på britisk side. Glueck var ikke med i teamet som gjennomførte rettssaken i Nürnberg.^{[16][17][18][19][11][20][21][22] [23]}

Glueck konkluderte med at Nürnbergprosessen ble gjennomført i tråd med de beste rettsstatlige tradisjoner.^[22] I en kommentar til Nürnbergprosessen skrev han i 1946:^[25][26]

 Surely, Hitler, Himmler, Goering, Ribbentrop, Frank, Keitel, Doenitz and the rest of the unholy alliance in supreme authority in Nazi Germany knew full well that murder is murder whether wholesale or retail, whether committed in pursuance of a gigantic conspiracy to disregard all treaties and to wage lawless wars or of a smaller conspiracy evolved by a group of domestic murderers. Surely, also, the accused knew that they could be executed for their deeds without being granted the privilege of any trial at all. Can they now be heard to complain that they had no notice that they would have to stand trial under an interpretation of international law which they do not like because they deem it to involve retroactivity?^[b] 

Glueck (1946)

Han arbeidet vitenskapelig nært sammen med sine kone Eleanor Touroff Glueck (med doktorgrad i utdanningspsykologi) og sammen gjennomførte de flere banebrytende studier inkludert et verk om ungdomskriminalitet publisert i 1950.^{[27][28][8][9][29]} I 1940-/1950-årene var ekteparet Glueck, «The Gluecks of Harvard», blant de ledende kriminologer i USA. De studerte blant annet utforming av straff og effekter av straff.^[14][30][31] I 1980-årene var han blant de mest siterte kriminologer på engelsk. Særlig blant sosiologer var det en betydelig skepsis til Gluecks vitenskapelige arbeider.^[32] Ekteparet var aktive forskere etter at de gikk av med pensjon.^[15] Arkivet etter deres vitenskapelige virke oppbevares ved Harvard.^[33]

Gjennom hele karrieren argumenterte Glueck for bedre opplæring av fengselsbetjenter, politi, dommere og jurister.^[9]

Glueck hevdet at han med såkalte prediksjonstabeller og bakgrunnsdata statistisk kunne forutsi hvem som ville bli kriminelle blant 6 år gamle barn. Metoden og datagrunnlaget for metoden var kontroversiell. Glueck mente at man med denne metoden også kunne anslå sannsynligheten for tilbakefall blant straffedømte.^{[34][35][36][37][38]}

• 500 Criminal Careers (1930), med Eleanor Glueck
• One Thousand Juvenile Delinquents (1934, Harvard University Press), med Eleanor Glueck.^[39]
• War Criminals: Their Prosecution and Punishment (Alfred A. Knopf, 1944)
• The Nuremberg Trial and Aggressive War. (New York: Alfred A. Knopf; 1946)^[40]
• Unravelling Juvenile Delinquency (Harvard University Press, 1950), sammen med Eleanor T. Glueck^[41]