Søndre Land

 

 

Kommunen omfatter områdene på øst- og vestsiden av den nordre del av Randsfjorden, som ligger på 134 moh.. Herfra stiger landet bratt til skogkledte åser på begge sider av sjøen, slik at mesteparten av kommunen ligger mellom 300 og 600 moh. Det høyeste punktet er Vesle Skjellingshovde (860 moh.). Ved breddene av Randsfjorden finnes en del dyrket mark, mens resten av kommunen for det meste består av skog og myr. Av kommunens areal på 728 km² er omtrent 9 % ferskvann, 8 % myr, 76 % skog og 4 % jordbruksareal.

Foruten Randsfjorden finnes det også en del mindre sjøer; de viktigste er Landåsvatnet og Trevatna. De viktigste elvene er Landåselva, Lomsdalselva og Fallselva, som alle renner ut i Randsfjorden. Det meste av kommunen tilhører Randsfjordvassdraget, men mindre områder i øst har avløp mot Mjøsa, og områdene lengst i vest tilhører Begnavassdraget.

Omkring 76 % av kommunen består av gneis. Denne bergarten finnes i hele den sydligste delen av kommunen, og på begge sider av Randsfjorden helt nord til grensen mot Nordre Land. I åsene nord i kommunen finnes bergarter som tilhører sparagmitt-formasjonen. Langs Randsfjorden finnes utfylninger, særlig av sand.

Vernede områder i Søndre Land kommune:

• Evjemyra naturreservat (1090 daa., vernet 1985), et myrområde ved grensen til Gjøvik kommune.
• Øktmyrene naturreservat (657 daa., vernet 1989), et myrområde i åsene mellom Randsfjorden og Sperillen
• Dokkadelta naturreservat (3745 daa., vernet 1990), et stort våtmarksområde omkring elven Dokkas utløp i Randsfjorden.
• Øytjernet naturreservat (1350 daa., vernet 1993), et skogområde med gammel granskog i åsene på grensen mot Gjøvik kommune
• Fluberg dyrefredningsområde (690 daa., vernet 1990), et gruntvannsområde i Randsfjorden, ved Flubergsbroen, med rikt fugleliv
• Skjellingshovde naturreservat (20 083 daa., vernet 2004), et stort barskogsområde ved fjellet Skjellingshovde; bare en mindre del ligger i Søndre Land

I grenseområdet mellom Sør-Aurdal, Søndre Land og Nordre Land har det i de siste årene vært brunbjørn. Både bjørn og gaupe har voldt en del skade på husdyr.^[6] Kommunen har en av fylkets største bestander av elg.

Kommunen har navn etter landskapet Land, og oppsto da det gamle Land herred ble delt i Nordre og Søndre Land 1. januar 1848. 1. januar 1914 ble Fluberg utskilt som egen kommune, men ved kommunesammenslutningen av 1. januar 1962 ble to kommunene igjen samlet under navnet Søndre Land, bortsett fra den nordligste delen av Fluberg, Tranlia, som ble overført til Nordre Land kommune.

I 2006 lot kommunestyret utrede en kommunesammenslutning mellom Søndre Land, Vestre Toten og Gjøvik,. Mange av kommunens innbyggere mener det heller ville være mer naturlig at kommunen slo seg sammen med Nordre Land.

I alt bodde det 5535 personer i Søndre Land pr. 4. kvartal 2021. Det meste av bosetningen i kommunen ligger langs østsiden av Randsfjorden. De mest sentrale tettstedene er Hov og Fall, andre tettsteder er Odnes og Fluberg. På vestsiden av Randsfjorden finnes bare bosetning i en smal stripe langs sjøen, men i åsene øst for sjøen finnes en del spredte grender: Umiddelbart over Randsfjorden ligger grendene Lausgarda, Bergegarda og Vestrumsbygda, og lenger inn i åsene ligger Landåsbygda ved Landåsvatnet og Østbygda ved Trevatna.

Befolkningstettheten i kommunen er åtte innbyggere pr. km². 37 % av innbyggerne bor i tettbygde strøk.

I de siste tiårene har Søndre Land hatt negativ befolkningsvekst. Kommunen har en relativt stor andel eldre innbyggere (6,0 % av innbyggerne er over 80 år, mot 4,6 % for resten av landet), og relativt færre innbyggere i alderen 20–35 år. 2,0 % av befolkningen er ikke-vestlige innvandrere.^[8]

I Søndre Land finnes to barneskoler (Fryal og Odnes) og én ungdomsskole (Søndre Land ungdomsskole). Den tredje barneskolen i kommunen, Landås skole i Landåsbygda, har nå blitt Montessoriskole. Kommunens sykehjem og eldresenter ligger på Hovlitunet i Hov.

I Landåsbygda ligger Landåsen rehabiliteringssenter, som spesielt retter seg mot pasienter med tinnitus. Syd for Fall lå Halmrast skole (åpnet 1952), en statsskole for talelidende. I 1994 ble denne skolen flyttet til Grimebakken ved Enger lenger syd i kommunen, men den ble nedlagt 2000. I 2006 startet byggingen av den private behandlingsinstitusjonen Enger Miljøhjem på Grimebakken.^[9]

Tidligere gikk en stor del av trafikken mellom Kristiania og Bergen over Randsfjorden, hvor det var dampskipstrafikk med endepunkt i Odnes. Siden ble Søndre Land knyttet til Fagernes og Eina ved Valdresbanen, men denne ble nedlagt i 1999. I dag har kommunen forbindelse til Gjøvik og Fagernes langs fylkesvei 33. På østsiden av Randsfjorden går fylkesvei 34 ned til Hadeland, og på vestsiden går fylkesvei 245. Disse veiene forbindes ved Flubergbroen over Randsfjorden ved Fluberg. Fylkesvei 247 forbinder Hov med fylkesvei 33; ellers er det forbindelse fra Fall over til Toten langs fylkesvei 114.

Kommunepolitikken i Søndre Land ble lenge dominert av Arbeiderpartiet, som frem til kommunestyrevalget 1995 gjerne fikk mer enn 50 eller 60 % av stemmene ved kommunevalgene. I 1995 ble det dannet en bygdeliste, som ved senere kommunevalg har fått mer enn 30 % av stemmene og hadde ordføreren fra 2007.

Fra 2003 er kommunestyret organisert etter en komitémodell.

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Søndre Land.

Kirkelig utgjør Søndre Land et eget prestegjeld i Hamar bispedømme, Søndre Land prestegjeld, som er inndelt i sognene Søndre Land (Søndre Land kirke), Skute sogn (Skute kirke) og Fluberg (Fluberg kirke). I rettslig henseende hører kommunen hjemme under Hadeland og Land tingrett og i politisammenheng under Vestoppland politidistrikt.

Kommunen har en sysselsettingsprosent på 60,7 % (2020), som er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Arbeidsledighetsprosenten er lav, 2,6 % (2020). Den gjennomsnittlige bruttoinnten er kr. 376 800 (2020). En stor del av befolkningen (8,7 %) arbeider i primærnæringene, mot 15,3 % i sekundærnæringene og 76,0 % i tertiærnæringene. En stor andel, omtrent halvparten (49,8 %), arbeidet per 2007 i offentlig sektor, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.^[8] Mange av innbyggerne pendler ellers til arbeidsplasser utenfor kommunen, på Gjøvik eller Raufoss.

Den første industrien i Søndre Land var knyttet til trelastnæringen. Randsfjorden var en viktig fløtningsled, og det ble også fløtet tømmer i Lomsdalsvassdraget på vestsiden og Fallselva på østsiden av sjøen. Industrianleggene ble anlagt ved trafikknutepunktet Odnes og ved fossefallene i Fallselva. I begynnelsen av 1900-tallet fantes det således en rekke sag- og møllebruk, to tresliperier (Skrankefos træsliperi og Land træsliperi) og en ullvarefabrikk. Blant de større bedriftene i kommunen i dag^[når?] finner man Hov Dokka, Land Sag, Berthas Bakerier og et gartneri. Fra 1966 har det ellers foregått kraftproduksjon i VOKKS' kraftverk Skrankefoss ved Fallselva. I 2009 stod et nytt og større kraftverk, Fall kraftverk, ferdig på stedet.

Søndre Land er blant de kommunene i Oppland hvor det avvirkes mest tømmer. I 2005 ble det således avvirket omkring 123 000 m³ gran og 6 700 m³ furu. Det ble også produsert en del ved.^[12]

I jordbruket ble antall driftsenhet redusert fra 133 i 1989 til 89 i 1999, samtidig som jordbruksarealet ble redusert med omkring 1000 daa. Brukenes gjennomsnittsareal økte til 128.0 daa. i 1999, men ingen av dem var på mer enn 300 daa. Det meste av jorden (12 700 daa.) brukes til korndyrkning, og nesten like mye (11 315 daa.) til eng og innmarksbeite.^[når?] En del (957 daa.) brukes til fôrvekster. Av korn dyrkes det for det meste bygg (50 000 daa.); mindre hvete (12 000 daa.) og havre (5 000 daa.). Husdyrhold var mindre viktig her enn lenger nord i fylket; per 1999 fantes det 1 500 storfe, 5 700 sau, 807 svin og 6 500 høns.^[13]

Det foregår en del jakt etter elg, rådyr og i mindre grad hjort, foruten småvilt. Fiske foregår både i Randsfjorden (abbor, ørret, røye, gjedde), i Trevatna, Landåsvatnet og i en rekke mindre fiskevann.

  Denne seksjonen er en spire. Du kan bidra med å utvide den.

For eldre historie, se også Land. En viktig hendelse i nyere tid var Randsfjordkonflikten, en arbeidskonflikt på 1930-tallet.

Kommunen har offentlige biblioteker på Odnes og Hov, og en kommunal kino i rådhuset.

Like ved Hov ligger gården Skje eller Ske; herfra kom Bjørnstjerne Bjørnsons farsslekt. Bjørnsons fetter Rikard Nordraaks etternavn stammer fra en husmannsplass under gården Nordråk på den andre siden av Randsfjorden.

De største lokale idrettslagene er Søndre Land IL (stiftet 1906) og Fluberg IL (stiftet 1902, delt i Fluberg skiklubb og Fluberg fotballklubb 2006), Trevann Idrettslag, Randsfjorden Golfklubb, orienteringslaget Rond^[14] og tre skytterlag. Blant idrettsanleggene i kommunen finner man flere skytebaner og stadion, idrettshallen Søndre Land-hallen, og ved Halmrast syd for Fall har Randsfjord Golfklubb en 18 hulls bane (åpnet 1994). I åsene på begge sider av fjorden er det skiløyper, med forgreninger til nabokommunene, og ved Odnes ligger et skisenter. Dette er Odnesbakkene, en tradisjonsrik hoppbakke hvor Birger Ruud satte verdensrekord i 1931 med et hopp på 76,5 meter. Det ble arrangert norgesmesterskap her så sent som i 2002, men bakken skal nå rives.^[15]

 

Området omkring Randsfjorden var lenge mye besøkt av sommergjester. Det fantes hoteller på Odnes og i Landåsbygda. Det siste, Landaasen hotell, var bygget i 1914 og blir fra 1950-årene brukt som kurbad og rehabiliteringssenter. I dag finnes det i hele kommunen omtrent 1000 hytter eller fritidshus. Den største samlingen av slike ligger ved Vassenden i nordenden av Trevatna.

Kommunens tusenårssted er Fallselva. Langs elven er det mange industri- og kulturhistoriske minner. Det arbeides med å lage en kultursti langs hele elven, som står delvis ferdig. Elven blir nå ytterligere regulert til bruk for energi, og vil således ha manglende vannføring store deler av året.

Kommunen plantet også et eller flere trær ved alle skolene i kommunen i forbindelse med tusenårsfeiringen.

• Peder Aadnes (1739–92), bygdemaler/dekorasjonsmaler, en av Norges fremste rokokkomalere
• Peder Bjørnson (1798–1871), prest, Bjørnstjerne Bjørnsons far
• Nils Narumseie (1808–1833), massemorder
• Anna Rogstad (1854–1938), kvinnesaksforkjemper og politiker, første kvinnelige stortingsrepresentant
• Ole Martin Lappen (1867–1943), stortingsrepresentant 1910–1924 (Arbeiderdemokratene)
• Nils Askvig (1883–1967), gårdbruker og offiser, formann i Norges Skogeierforbund
• Bernhard Askvig (1885–1954), NS-«politipresident» i Oslo under den tyske okkupasjonen 1940–1945
• Martin Smeby (1891–1975), stortingsrepresentant (Ap) 1934-1957
• Ola Viker (1897–1972), forfatter og bonde
• Bertha Jørgensveen (1910–1981), gründer og foregangskvinne, kjent som Lefse-Bertha
• Per Knut Lunde (1934–2022), lege og professor (farmakologi) ved UiO 1982-1998
• Håvard Narum (1944–), norsk journalist, utenrikskorrespondent (NRK)
• Knut Vollebæk (1946–), ambassadør og politiker (KrF), utenriksminister 1997-2000
• Kirsti Blom (1953–), forfatter
• Hans Olav Brenner (1978–), programleder NRK, vinner av Gullruten 2008
• Ellen Andrea Wang (1986–), musiker

• Kolsrud, Oluf: Landingsboka. 2 bd. A. W. Brøggers boktrykkeri, 1924–1926.
• Boka om Land. 14 bd. 1948–.
• Byggeskikkveileder for Land og Hadeland Veilederen er et produkt av prosjektet ”Byggeskikk og verneverdier i Land og på Hadeland”

• Offisielt nettsted  
• (en) Søndre Land – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (no) «Søndre Land» i Store norske leksikon
• (no) Kommunefakta Søndre Land - Statistisk sentralbyrå
• (no) SSB – tall om Søndre Land kommune
• (no) Lokalhistorie/Lokale historier fra Søndre Land
• (no) Søndre Land idrettslag
• (no) Randsfjordmuseene
• (no) Turistkontret Gjøvik-Land-Toten