Svinefamilien

Svinefamilien består hovedsakelig av relativt massive små dyr med middels lange lemmer, men noen kan også bli svært store. Tidligere har det vært kjent at tamgris kan bli opp mot 450 kg tung, men et ganske nylig jaktfall som fant sted den 27. mai i 2007 i Alabama, USA, bekrefter nå at dette kanskje må revideres. Der felte nemlig unggutten Jamison Stone et svin (trolig villsvin/tamsvin blanding) som skal har veid omkring 500 kg.^[1] Det skal imidlertid også nevnes at det har blitt framsatt påstander om at både bildet og historien skal være usann. Andre hevder at fallet var en regulær tamgris innkjøpt for formålet.

Hanndyr i svinefamilien kalles råner, mens hunngriser kalles sugger eller purker. Kastrerte griser kalles vanligvis galter (galt, gylter), men denne benevnelsen kan i noen sammenhenger også brukes om hanngriser som ikke er kastrert. Ungene kalles gjerne bare grisunger eller smågris, men oppdrettede grisunger benevnes ofte som kultegriser fra de er omkring 2-3 måneder gamle og avvendte.

Et av de mest typiske trekkene hos artene i svinefamilien er nesen, som er flat foran og sirkulær i formen. Den kalles et tryne og har to nesebor som peker rett fremover. Neseborene har kraftige lukkemuskler. Trynet er forbundet med kraftig muskulatur i snutepartiet, og artene i denne familien bruker det til å rote frem mat fra jorda med. De ville artene har sylskarpe støttannlignede hoggtenner.

Artene i svinefamilien er, med unntak av hjortesvinene, altetere. Hjortesvinene har et mer avansert fordøyelsessystem enn de andre artene og spiser derfor en mer spesialisert diett. Det bruker heller ikke trynet til å rote i jorda med.

Tamgrisen er en underart av villsvin, selv om også noen andre arter står den ganske nær genetisk. Hos tamgrisen er hjørnetennene sterkt redusert i størrelse. Hos de artene som er nærmest beslektet med tamgrisen sitter trynet på et relativt kort snuteparti. Svinefamilien omfatter imidlertid også flere arter med et relativt langt snuteparti.

Taksonomien for slekten Babyrousa har vært kontroversiell og vanskelig på grunn av liten tilgjengelighet på informasjon, men IUCN (Pigs, Peccaries, and Hippos Specialist Group) har ganske nylig valgt å anerkjenne B. babyrussa, B. celebensis og B. togeanensis som selvstendige arter. Tidligere ble disse regnet som underarter. Det knytter seg imidlertid fortsatt en del forvirring omkring B. bolabatuensis, som i øyeblikket altså ikke regnes som en egen art, men en underart av B. celebensis. Tidligere ble alle regnet som underarter av B. babyrussa.^[2] I sentrale strøk av Sulawesi og på noen av øyene rundt er det dessuten gjort funn som kan tyde på at det finnes flere arter med hjortesvin i dette området, men funnene er i øyeblikket ikke av en slik kvalitet at det kan trekkes noen sikre konklusjoner.

Slekten Sus er den mest tallrike, men det knytter seg usikkerhet til om S. bucculentus fortsatt ekisterer eller er utdødd. Den ble erklært utryddet av IUCN i 1996, men så ble den reoppdatet i Laos i 1997. Etter å ha gjennomført nye analyser av arten oppdaget man at den bare skiller seg fra S. scrofa med 0,6%. Dette har reist spørsmål om arten i det hele tatt kan anerkjennes som en egen art.^[3] Også verdens mest sjeldne nålevende gris finner man i denne slekten; dvergsvinet (S. salvanius). Denne arten er nå kritisk truet av utryddelse på grunn av habitattap. Olivers vortesvin (Sus oliveri) mangler full internasjonal anerkjennelse som en egen art, selv om mange forskere mener at den bør klassifiseres som det (basert på distinkte forskjeller i skallen). Andre regner den imidlertid som en underart av filippinsk vortesvin (S. philippensis).

• Suidae (svinefamilien)
  • Babyrousini
    • Babyrousa (hjortesvin)
      • B. babyrussa (vanlig hjortesvin, gyllent hjortesvin, håret hjortesvin)
      • B. celebensis (nordsulawesisk hjortesvin)
        • B. c. bolabatuensis (sørsulawesisk hjortesvin, Bola Batu hjortesvin) (mangler anerkjennelse som egen art, men kan være det)
      • B. togeanensis (Malenge hjortesvin)
  • Phacochoerini
    • Phacochoerus (vortesvin)
      • P. aethiopicus (ørkenvortesvin)
      • P. africanus (vanlig vortesvin)
  • Potamochoerini
    • Hylochoerus (skogssvin)
      • H. meinertzhageni (skogssvin)
    • Potamochoerus (busksvin og penselsvin)
      • P. larvatus (busksvin, bushsvin)
      • P. porcus (penselsvin, rød elvegris)
  • Suini
    • Sus (svin og griser)
      • S. ahoenobarbus (Palawanbartesvin, Palawanskjeggsvin)
      • S. barbatus (bartesvin, skjeggsvin)
      • S. bucculentus (vietnamesisk vortesvin, indokinesisk vortesvin, annamitisk vortesvin)
      • S. cebifrons (visayisk vortesvin)
      • S. celebensis (sulawesisk vortesvin, Sulawesigris)
      • S. oliveri (Olivers vortesvin, Mindorovortesvin) (bare delvis anerkjent som art)
      • S. philippensis (filippinsk vortesvin)
      • S. salvanius (dvergsvin, dvergvillsvin)
      • S. scrofa (villsvin)
        • S. s. domesticus (tamgris)
      • S. timoriensis (Timorvortesvin)
      • S. verrucosus (Javagris, Javavortesvin)

• (en) svinefamilien – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen  
• (en) svinefamilien i Encyclopedia of Life  
• (en) svinefamilien i Global Biodiversity Information Facility  
• (no) svinefamilien hos Artsdatabanken  
• (sv) svinefamilien hos Dyntaxa  
• (en) svinefamilien hos Fauna Europaea  
• (en) svinefamilien hos Fossilworks  
• (en) svinefamilien hos ITIS  
• (en) svinefamilien hos NCBI  
• (en) Kategori:Suidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons  
• Suidae – detaljert informasjon på Wikispecies  
• Pigs, Peccaries and Hippos Specialist Group, IUCN