Amerika

En regner med at menneskene kom fra nord over Beringstredet til den nordlige delen av det nordamerikanske kontinentet og deretter spredte seg sørover.

Islendingen Leiv Eriksson er den første kjente europeeren som reiste til Nord-Amerika (L'Anse aux Meadows i provinsen Newfoundland og Labrador i Canada). Det skjedde rundt år 998. I 1492 «oppdaget» Christofer Columbus Bahamasøyene og De karibiske øyer, og den spanske koloniseringa begynte. Kolonimaktene og innvandrerne omtalte gjerne Amerika som Den nye verden. De opprinnelige urfolkene (på 2000-tallet ofte omtalt som first nations) ble på spansk kalt indios fordi Columbus trodde at De karibiske øyer var en del av India som han opprinnelig skulle finne sjøveien til. De karibiske øyer, også omtalt som Karibia blir også kalt De vestindiske øyer.

Amerika ble oppkalt til ære for den italienske oppdagelsesreisende Amerigo Vespucci (1451–1512) i 1507,^[2] men det var først på 1600-tallet at «America» ble allment brukt ved omtale av landmassene.^{[trenger referanse]}

Det er 35 selvstendige land i Amerika. Tabellen viser FNs estimater for juli 2023:^[3][4]

Selvstendige land:	Folketall	Areal km²	Hovedstad	Språk	Subregion
USA	339 996 563	9 372 610	Washington D.C.	Engelsk	Nordlige Amerika
Brasil	216 422 446	8 515 767	Brasília	Portugisisk	Sørlige Amerika
Mexico	128 455 567	1 964 375	Mexico by	Spansk	Sentrale Amerika
Colombia	52 085 168	1 141 748	Bogotá	Spansk	Sørlige Amerika
Argentina	45 773 884	2 780 400	Buenos Aires	Spansk	Sørlige Amerika
Canada	38 781 291	9 984 670	Ottawa	Engelsk og fransk	Nordlige Amerika
Peru	34 352 719	1 285 216	Lima	Spansk	Sørlige Amerika
Venezuela	28 838 499	916 445	Caracas	Spansk	Sørlige Amerika
Chile	19 629 590	756 102	Santiago	Spansk	Sørlige Amerika
Ecuador	18 190 484	276 841	Quito	Spansk	Sørlige Amerika
Guatemala	18 092 026	108 889	Guatemala by	Spansk	Sentrale Amerika
Bolivia	12 388 571	1 098 581	Sucre	Spansk	Sørlige Amerika
Haiti	11 724 763	27 750	Port-au-Prince	Fransk	Karibia
Den dominikanske republikk	11 332 972	48 671	Santo Domingo	Spansk	Karibia
Cuba	11 194 449	109 884	Havanna	Spansk	Karibia
Honduras	10 593 798	112 492	Tegucigalpa	Spansk	Sentrale Amerika
Nicaragua	7 046 310	130 373	Managua	Spansk	Sentrale Amerika
Paraguay	6 861 524	406 752	Asunción	Spansk	Sørlige Amerika
El Salvador	6 364 943	21 041	San Salvador	Spansk	Sentrale Amerika
Costa Rica	5 212 173	51 100	San José	Spansk	Sentrale Amerika
Panama	4 468 087	75 417	Panama by	Spansk	Sentrale Amerika
Uruguay	3 423 108	181 034	Montevideo	Spansk	Sørlige Amerika
Jamaica	2 825 544	10 991	Kingston	Engelsk	Karibia
Trinidad og Tobago	1 534 937	5 130	Port of Spain	Engelsk	Karibia
Guyana	813 834	214 969	Georgetown	Engelsk	Sørlige Amerika
Surinam	623 236	163 820	Paramaribo	Nederlandsk	Sørlige Amerika
Bahamas	412 623	13 943	Nassau	Engelsk	Karibia
Belize	410 825	22 966	Belmopan	Engelsk	Sentrale Amerika
Barbados	281 995	430	Bridgetown	Engelsk	Karibia
Saint Lucia	180 251	616	Castries	Engelsk	Karibia
Grenada	126 183	344	St. George's	Engelsk	Karibia
Saint Vincent og Grenadinene	103 698	389	Kingstown	Engelsk	Karibia
Antigua og Barbuda	94 298	442	Saint John's	Engelsk	Karibia
Dominica	73 040	751	Roseau	Engelsk	Karibia
Saint Kitts og Nevis	47 755	261	Basseterre	Engelsk	Karibia
Sum	1 038 757 154	39 801 210

Geografisk og etnologisk hører Hawaii (USA) og Påskeøya (Chile) til Polynesia i Oseania, men politisk inngår de i Amerika.

Det er 22 bebodde avhengige territorier i Amerika. Fransk Guyana ligger på fastlandet i sør, de øvrige er øysamfunn i Atlanterhavet og i Karibia. Verdens største øy Grønland, som er et biland til Danmark, dekker 95 % av det totale arealet, og av dette er 81 % permanent dekket av innlandsis. Det spansktalende Puerto Rico i Karibia som er et biland til USA har alene 63 prosent av folkemengden.

I tillegg til de bebodde territoriene i tabellen under, er det også tre ubebodde territorier i Amerika: Navassaøya i Karibia (6 km²) som tilhører USA, Clipperton i Stillehavet (2 km²) som tilhører Frankrike, og Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene (3 903 km²) sør i Atlanterhavet som tilhører Storbritannia.

Tabellen viser FNs estimater for juli 2023:^[5][6]

Territorium	Folketall	Areal km²	Hovedstad	Språk	Subregion	Status
Puerto Rico	3 260 314	8 870	San Juan	Spansk	Karibia	Biland til USA
Guadeloupe	395 839	1 628	Basse-Terre	Fransk	Karibia	Region i Frankrike
Martinique	366 981	1 128	Fort-de-France	Fransk	Karibia	Region i Frankrike
Fransk Guyana	312 155	83 534	Cayenne	Fransk	Sørlige Amerika	Region i Frankrike
Curaçao	192 077	444	Willemstad	Papiamento	Karibia	Biland til Nederland
Aruba	106 277	180	Oranjestad	Papiamento	Karibia	Biland til Nederland
De amerikanske Jomfruøyer	98 750	347	Charlotte Amalie	Engelsk	Karibia	Biland til USA
Caymanøyene	69 310	264	George Town	Engelsk	Karibia	Biland til Storbritannia
Bermuda	64 069	54	Hamilton	Engelsk	Nordlige Amerika	Biland til Storbritannia
Grønland	56 643	2 166 086	Nuuk	Grønlandsk	Nordlige Amerika	Biland til Danmark
Turks- og Caicosøyene	46 062	948	Cockburn Town	Engelsk	Karibia	Biland til Storbritannia
Sint Maarten	44 222	34	Philipsburg	Engelsk	Karibia	Biland til Nederland
Saint-Martin	32 077	53	Marigot	Fransk	Karibia	Biland til Frankrike
De britiske Jomfruøyer	31 538	151	Road Town	Engelsk	Karibia	Biland til Storbritannia
Bonaire	24 090	294	Kralendijk	Papiamento	Karibia	Kommune i Nederland
Anguilla	15 899	91	The Valley	Engelsk	Karibia	Biland til Storbritannia
Saint-Barthélemy	10 994	21	Gustavia	Fransk	Karibia	Biland til Frankrike
Saint-Pierre og Miquelon	5 840	242	Saint-Pierre	Fransk	Nordlige Amerika	Biland til Frankrike
Montserrat	4 386	102	Plymouth	Engelsk	Karibia	Biland til Storbritannia
Falklandsøyene	3 791	12 173	Stanley	Engelsk	Sørlige Amerika	Biland til Storbritannia
Sint Eustatius	3 293	21	Oranjestad	Engelsk	Karibia	Kommune i Nederland
Saba	2 035	13	The Bottom	Engelsk	Karibia	Kommune i Nederland
Sum	5 146 642	2 276 678

Amerikas største byområder med estimert innbyggertall i 2023:^[7]

By	Innbyggere	Land
São Paulo	22 620 000	Brasil
Mexico by	22 281 000	Mexico
New York	18 937 000	USA
Buenos Aires	15 490 000	Argentina
Rio de Janeiro	13 728 000	Brasil
Los Angeles	12 534 000	USA
Bogotá	11 508 000	Colombia
Lima	11 204 000	Peru
Chicago	8 937 000	USA
Santiago de Chile	6 903 000	Chile
Houston	6 707 000	USA
Dallas-Fort Worth	6 574 000	USA
Toronto	6 372 000	Canada
Belo Horizonte	6 248 000	Brasil
Washington, D.C.	5 490 000	USA
Guadalajara	5 420 000	Mexico
Monterrey	5 117 000	Mexico
Brasília	4 873 000	Brasil
Montréal	4 308 000	Canada
Recife	4 264 000	Brasil
Porto Alegre	4 212 000	Brasil
Medellín	4 102 000	Colombia

Tabellene under viser FNs prognose i 2022 for befolkningsutviklingen i Amerika og verden:^[8]

 

Subregion	År 1950	%	År 2022	%	År 2100	%	Trend %
Karibia	17 166 000	5,20	44 392 000	4,28	39 917 000	3,64	10,08
Nordlige Amerika	162 089 000	49,05	376 871 000	36,34	448 026 000	40,90	18,88
Sentrale Amerika	37 649 000	11,39	179 060 000	17,26	181 688 000	16,59	1,47
Sørlige Amerika	113 521 000	34,36	436 817 000	42,12	425 794 000	38,87	2,52
Amerika	330 425 000	100	1 037 140 000	100	1 095 426 000	100	5,62

Verdensdel	År 1950	%	År 2022	%	År 2100	%	Trend %
Afrika	227 549 000	9,10	1 426 736 000	17,89	3 924 421 000	37,92	175,06
Amerika	330 425 000	13,22	1 037 140 000	13,00	1 095 426 000	10,58	5,62
Asia	1 379 048 000	55,18	4 722 635 000	59,22	4 674 249 000	45,16	1,02
Europa	549 722 000	21,99	743 556 000	9,32	586 515 000	5,67	21,12
Oseania	12 578 000	0,50	45 039 000	0,56	68 712 000	0,66	52,56
Verden	2 499 322 000	100	7 975 105 000	100	10 349 323 000	100	29,77

I FNs statistikk er hele Russland lagt til Europa, mens hele Tyrkia og Kypros er lagt til Asia. Vest-Papua (Indonesia) som er en del av Melanesia er lagt til Asia, mens Hawaii (USA) og Påskeøya (Chile) som er deler av Polynesia er lagt til Amerika.

 

Det er vanlig å dele Amerikas landområder opp i 2 kontinenter. I mange land deles Amerika også opp i 2 verdensdeler.

• Nord-Amerika
• Sør-Amerika

I de spansktalende delene av Amerika regnes hele Amerika som én verdensdel. Amerika deles da opp i følgende subkontinenter (eller regioner)

• Sør-Amerika Sudamérica
• Nord-Amerika Norteamérica
• Sentral-Amerika Centroamérica
• Antillene Antillas

FN deler Amerika inn geopolitisk i følgende regioner.^[9]

• Det nordlige Amerika
• Sentral-Amerika (inkludert Mexico) og Karibia
• Sør-Amerika

Amerika deles også opp kulturelt

• Anglo-Amerika
• Latin-Amerika

• Spansk – brukt av omtrent 320 millioner innbyggere over hele Amerika.
• Engelsk – brukt av omtrent 300 millioner i USA, Canada, Jamaica, Trinidad og Tobago, Bahamas, Bermuda, Belize, Guyana, Falklandsøyene samt mange øyer i Karibia.
• Portugisisk – brukt av omtrent 185 millioner i Sør-Amerika, flesteparten i Brasil.
• Fransk – brukt av omtrent 12 millioner i og rundt Canada, noen øyer i Karibia samt i Fransk Guyana i Sør-Amerika.
• Quechua – brukt blant 10–13 millioner i Ecuador, Peru, Bolivia, nordlige Chile og nordvest i Argentina.
• Haitisk – brukt av omtrent 6 millioner i Haiti, Canada og USA.
• Guaraní – brukt av omtrent 6 millioner i Paraguay og enkelte regioner i Argentina, Bolivia og Brasil.
• Italiensk – brukt av omtrent 4 millioner, mest i USA, Canada, Argentina, Uruguay og Brasil.
• Tysk – brukt av omtrent 2,2 millioner. 1,1 millioner i USA og resten i deler av Latin-Amerika, som Brasil, Argentina, Chile og Paraguay.
• Aymara – brukt av omtrent 2,2 millioner i Andesfjellene i Bolivia og Peru.
• Quiché og andre mayiske språk – brukt av omtrent 1,9 millioner i Guatemala og sørlige deler av Mexico.
• Nahuatl – brukt i sentrale deler av Mexico av omtrent 1,5 millioner. Dette var også språket til aztekerne.

 

Da den tyske kartografen Martin Waldseemüller utformet et stort verdenskart i 1507, oppkalte han «Den nye verden» etter Amerigo Vespucci. Den italienske oppdagelsesreisende hadde besøkt kontinentet 1501-1502 og beskrevet geografien i to bøker som var godt kjent og dannet grunnlag for utformingen av deler av kartet.^[2] Fordi landområder ble omtalt med hunkjønnsnavn, skrev Waldseemüller America, en latinisert, feminin form av Amerigo.^[10] Veggkartet ble trykt som tresnitt i tolv blad i et opplag på angivelig tusen eksemplarer. Det ble siden kopiert av andre som dermed etablerte navnet. Waldseemüllers ambisiøse Universalis Cosmographia var lenge ansett som tapt, men ett eksemplar ble gjenfunnet i 1901 og kjøpt av det amerikanske kongressbiblioteket for ti millioner dollar i 2001.^[2]

Ordet «America» brukes ofte på engelsk, stort sett av folk fra USA, Canada, Australia og Storbritannia som et synonym for USA, og folk derfra kalles amerikanere, i motsetning til for eksempel kanadiere, meksikanere og andre innbyggere i Nord- og Sør-Amerika. Dette kan skape forvirring for europeere og andre som ofte beskriver alle innbyggere i hele Amerika for amerikanere.

På engelsk (hele engelsktalende verden) kalles de to verdensdelene Nord-Amerika og Sør-Amerika «Americas», og alle folkene som bor i Sør-Amerika kalles for søramerikanere, og alle folkene som bor i Nord-Amerika kalles for nordamerikanere.

På fransk (først og fremst i Frankrike) blir Amerika (Amérique) delt opp i 4 regioner, Amérique du Nord, Amérique Centrale, Antilles og Amérique du Sud.

På spansk kalles landområdet Amerika for «América» men subkontinentene Nord-Amerika, Antillene, Sentral-Amerika og Sør-Amerika blir omtalt som henholdsvis «Norteamérica» (tilsvarende norsk, Nord-Amerika), «Las Antillas» (Tilsvarende norsk, Antillene), «Centroamérica» (tilsvarende norsk, Sentral-Amerika) og «América del Sur» (tilsvarende norsk, Sør-Amerika).

På portugisisk kalles hele landområdet også for «América» mens subkontinententene Nord-Amerika, Sentral-Amerika og Syd-Amerika blir omtalt som henholdsvis «América do Norte», «América Central» og «América do Sul». Karibia blir omtalt som «Caribe».

I de fransk-talende deler av Canada (11 millioner av Canadas 33 millioner innbyggere i de kanadiske provinsene Québec, New Brunswick, Ontario, Nova Scotia, Manitoba og Saskatchewan), kalles kontinentet Nord-Amerika for «L'Amérique du nord» (tilsvarende norsk: Nord-Amerika).

 

• Kontinentet Nord-Amerika
• Kontinentet Sør-Amerika
• Subkontinentet Nord-Amerika
• Subkontinentet Mellom-Amerika
• Subkontinentet Antillene
• FN-regionen, det nordlige Amerika
• Karibia
• Anglo-Amerika
• Franco-Amerika
• Latin-Amerika
• Iberoamerika
• Hispanoamerika
• Mesoamerika

• (en) Americas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) America – galleri av bilder, video eller lyd på Commons