Andre Krønikebok

Andre Krønikebok (hebraisk: דברי הימים, Divrei Hayyamim, gresk: Paraleipomêna) er en bok i Det gamle testamente i den kristne Bibelen. Andre Krønikebok var opprinnelig ikke en separat bok, men en del av de historieorienterte bøkene i Det gamle testamente.^[1] Disse begynner med Krønikebøkene (Første og Andre Krønikebok), deretter fulgt av Kongebøkene, og gikk forut Esras bok og Nehemjas bok. I bibelviteskapelig terminologi kalles de samlet for Det deutronomistiske historieverk.^[2]

I Den hebraiske Bibelen, som gikk forut den kristne Bibelen, er Første og Andre Krønikebok en enkel bok kalt דִּבְרֵי־הַיָּמִים, Diḇrê Hayyāmîm, «Saker [for] dagene». Den er den siste boken i Ketuvim, og den tredje og siste delen i Tanákh (den jødiske Bibelen).

I Septuaginta, den eldste greske oversettelsen av Den hebraiske Bibelen, er Krønikebøkene delt i to bøker som kalles I og II Paralipoménōn (gresk: Παραλειπομένων, «Tingene etterlatt på en side»).^[3] Den norske tittelen, Andre Krønikebok, er avledet fra det latinske navnet chronikon som ble gitt til teksten av den tidlige bibelforskeren Hieronymus på 400-tallet.

Første Krønikebok presenterer den bibelske fortellingen fra det aller første menneske Adam og gjennom historien fram til utropelsen av kong Kyros den store, ca. 540 f.Kr. Andre Krønikebok kan igjen inndeles i to overordnede deler:

1. Salomos historie (1-9).
2. Juda rikets historie (10-36).