Nikotin

Navnet nikotin kommer av tobakksplanten Nicotiana tabacum, som igjen har fått sitt navn etter Jean Nicot, en fransk ambassadør som sendte tobakk og tobakksfrø fra Portugal til Paris i 1550, og anbefalte det som legemiddel. Nikotin ble første gang raffinert fra tobakksplanten i 1828 av det tyske kjemikerfirmaet Posselt & Reiman, og det ble første gang syntetisert av A. Pictet og Crepieux i 1893.

Nikotin er en effektiv insektdreper, og har konserverende virkning. I 1976 fant man rester av pollen og fragmenter av blader fra tobakksplanten i magehulen hos mumien av farao Ramses II. Dette syntes å bevise en mye tidligere kontakt med Amerika enn man hadde kjent til, men museumskonservatorer oppdaget tidlig tobakkens konserverende virkning, og tok i bruk nikotinoppløsninger og oppsmuldrete tobakksblader i sin kamp mot møll og biller. Ramses-mumien ble delvis pakket ut i Kairo i 1886, og tobakksfunnene skyldes trolig forsøk på konservering som ble foretatt da. Spor av kokain og cannabis som i tillegg ble funnet i ni mumier oppbevart i München museum, kan forklares på samme måte.^[3]

De eneste legemidlene i dag som inneholder nikotin er de som skal hjelpe mennesker med å bli kvitt tobakksavhengighet.^[4]

Nikotin er en hygroskopisk olieaktig væske som er lett oppløselig i alkohol, eter eller petroleumseter og er blandbar i sin baseform. Som en nitrogenbase danner nikotin salter ved reasjion med syrer. Saltene er normalt faste, vannopløselige stoffer. Nikotin brenner ved en temperatur under sitt kokepunkt og dampen vil forbrenne ved 35^oC i luften til tross et lavt damptrykk^{[trenger referanse]}. På grunn av dette vil det meste av nikotinen brenne opp mens man røyker en sigarett, men likevel inhaleres nok til at nikotinen får de ønskede effekter.

Nikotin-molekylet har samme størrelse og form som acetylkolin, og påvirker samme reseptorer i hjernen. Nikotin frigjør forskjellige signalmolekyler i og utenfor sentralnervesystemet, blant annet adrenalin, som gir en svakt 'spent' virkning på brukeren. Nikotin frigjør også dopamin, som gir en euforisk følelse og er grunnen til at nikotin er avhengighetsskapende. Dopamin er hjernens naturlige måte å lære hva som er viktig (å spise, overkomme utfordringer, sex, overlevelse osv). Ved nikotin-inntak lærer derfor hjernen seg at nikotin er viktig/nyttig.

Frigjøringen av disse stoffene kan forklare virkninger som en viss stemningshevende og sentralnervøs stimulerende effekt, avslapning, økt puls og blodtrykk, en viss appetittreduksjon og antagelig en viss økning av stoffskiftet.^[4]

Nikotin har flere skadelige effekter på mennesket. De små arteriolene regulerer blodgjennomstrømning i mange vev. Nikotin trekker sammen muskulaturen i blodåreveggen og reduserer blodgjennomstrømningen og øker blodtrykket i arteriene og gir hypertensjon og økt puls. Nikotin kan stimulere unormal spredning av vaskulære endotelceller, det samme som ses ved åreforkalkning.^[5] Nikotin kan også forårsake mikrovaskulær skade gjennom sin virkning på nikotinacetylcholinreceptorer (nAChRs). En undersøkelse med rotter har vist at nikotineksponering opphever de beskyttende virkningene av østrogen på hippocampus. Leggsår har oftest sammenheng med slik redusert blodsirkulasjon. Fortsatt røyking etter oppståtte leggsår resulterer i amputasjon av benet i en betydelig del av tilfellene.

Nikotin øker produksjonen av saltsyre i magesekken og kan forverre magesår og spiserørsbetennelse.

Nikotin har vist seg å forbedre hukommelse og evnen til å utføre kompliserte oppgaver både i normalsituasjon og under stress. Et forskerteam ved King's College i London mener nikotin kan hjelpe hukommelsen og konsentrasjonen hos mennesker.^[6][7] Selv om tobakksrøyking er forbundet med en økt risiko for Alzheimers sykdom^[8] er det funnet bevis på at nikotin isolert sett har et potensial til å forebygge og behandle Alzheimers sykdom.^[9]

Nikotin ble en del år brukt som et insekticid, altså som et plantevernmiddel mot insekter.^[10] Ren nikotin er meget giftig for mennesker. Konsentratet av nikotin, som ble blandet med vann for spredning på åker, var veldig giftig. Giftigheten var såpass at om en sølte et par dråper med nikotin-konsentrat på huden, så kunne det fort bli en alvorlig kanskje til og med dødelig forgiftning, om en ikke fikk vasket dette bort med såpe og vann ganske fort.^[11] På slutten av nikotinets bruk i landbruket mot insekter, så var det kun lov å bruke det i drivhus. Da hadde en to forskjellige røykemidler en tente på, og fjernet seg ut av drivhuset fortest mulig. Disse preparatene var:

• Black leaf nikotin røykeboks, som hadde 140 g/kg nikotin, og ble importert av daværende A/S Norsk frø, postboks 27, Korsvoll, Oslo 8.^[10]
• Bolmin 250 g/kg nikotin, ble produsert av Aktiebolaget Ewos, Södertälje, Sverige og importert av S/L Landbrukets emballageforentning og Gartnerens felleskjøp, Økern Torgvei 1, Oslo 5

Disse to midlene ble brukt mot bladlus og trips.^[10] Men det gikk ut av salg i løpet av 1983,^[10] antageligvis mye på grunn av sin farlighet sammenlignet sin nyttevirkning. Det var da en behandlingsfrist på 7 dager, etter de to produktene her var brukt i veksthus eller vekstbenker. De to middlene her var da i fareklasse A, som var den nest verste fareklassen.^[10]

De kroniske skadevirkningene av røyking er blant annet økt kreftrisiko og hjerte-karsykdommer. Disse skadevirkningene er imidlertid i liten grad knyttet til nikotinet.

Gjentatt bruk av nikotin kan føre til utvikling av nikotinavhengighet. Hos omtrent 80 prosent av sigarettrøykere vil røykestopp føre til en abstinensreaksjon med uro, irritabilitet, søvnforstyrrelser og konsentrasjonsvansker. Potensialet for å utvikle avhengighet ser ut til å være lavere ved snusbruk og bruk av e-sigaretter.^{[trenger referanse]}

• (en) Nicotine – kategori av bilder, video eller lyd på Commons