Megara

I historisk tid var Megara en tidlig besittelse av Korint og i dennes kapasitet var det kolonister fra Megara som opprettet kolonien Megara Hyblaea, en liten polis nord for Sirakusa på Sicilia. Megara utkjempet den gang en uavhengighetskrig med Korint, og opprettet deretter kolonien Byzántion ved det sørlige innløpet til Bosporosstredet, etter tradisjonen grunnlagt ca. 600 f.Kr., og fikk navn etter en legendarisk kong Byzas (eller Byzantas). En annen koloni som ble opprettet i 685 f.Kr. var Khalkedon ved Bosporos i Bithynia, ikke langt fra Byzántion. Megara var blant de greske bystater som preget egne mynter.

Ved slutten av 600-tallet f.Kr. etablerte Theagenes seg som en tyrann av Megara, og skal ha slaktet krøtter til de rike for å gi mat til de fattige og således få deres støtte.^[2] I løpet av den andre persiske invasjon av Hellas (480-479 f.Kr.) kjempet Megara sammen med Sparta og Athen i de avgjørende slagene som Salamis (480 f.Kr.) og Plataiai (479 f.Kr.).

Megaras hoppet fra det spartadominerte peloponnesiske forbund (ca. 460 f.Kr.), noe som var en av årsakene til at den første Peloponneskrigen ble utløst. Ved vilkårene i trettiårsfreden i 446-445 f.Kr. gikk Megara tilbake til det peloponnesiske forbundet.

I den andre og avgjørende Peloponneskrigen (ca. 431-404 f.Kr.) var Megara alliert med Sparta. Det megariske dekret er betraktet som en av de medvirkende årsaken til krigen.^[3] Det ble utstedt av Athen med den hensikt å kvele økonomien i Megara. Forordningen slo fast at ingen handelsmenn hadde tillatelse til å drive sin virksomhet i de områder som var kontrollert av Athen.

Den mest kjente borgeren av Megara i antikken var Byzas, den legendariske grunnleggeren av Byzántion (Bysants) på 600-tallet f.Kr. og etter sigende en sønn av Nisos. Poeten Theognis fra 500-tallet f.Kr. kom også fra Megara. Tidlig på 300-tallet grunnla Euklid fra Megara, en elev av Sokrates, den megariske filosofiskole som blomstret i et århundre og ble berømt for sin bruk av logikk og dialektikk.

Folk fra Megara var i ordspråk kjent for sin sjenerøsitet i å bygge og forskjønne templer. Den senere kristne skribenten Hieronymus har nevnt at det var vanlig å si om folket i Megara at «De bygger som om de skal leve for evig; de lever som om de skal dø i morgen.»^[4]

I 343 f.Kr.gikk byen i forbund mot Filip II av Makedonia. I 308 f.Kr.ble Megara erobret av Ptolemaios I av Egypt, men ble befridd året etter av Demetrios Poliorketes. Mot den romerske krigsmakten i 146 f.Kr. kapitulerer byen. Romerne benytter byen som støttepunkt mot Athen. I 295 e.Kr. kom goterne og ødela Megara.

En befolkning på 28 195 mennesker lever i kommunen. Byen er lokalisert 42 km fra Athen i den sørvestlige delen av prefekturet Vest-Attika og er knyttet med en motorveg som er forbundet med Peloponnes, vestlige Hellas og Athen. Den er også forbundet med jernbane. Megara ligger på sletten Megaris og har det største landområdet av alle kommunene i regionen Attika, og den største befolkningen i Vest-Attika. Jordbruket dominerte tidligere inntil boligbygging begynte å ekspandere i Megara på 1960- og 1970-tallet.

3 km sør for Megara er det et lite samfunn som kalles Pachi og som er kjent for sine fisketavernaer. Nea Peramos er nabobyen øst for Megara og Kakia Skala i vest for byen. Det er en militær flyplass i sør. Sør for Megara ligger også Megarabukten. De største av de andre byene/landsbyene i kommunen er Kinéta (1 972 beboere), Spárta (712 beboere), Vlycháda (694 beboere), og Aigeiroúses (479 beboere). Kommunen er uvanlig for sin geografiske størrelse ved at den har kun ett kommunedistrikt, det tredje største i Hellas (etter distriktet Sílis i Paranesti og distriktet Mikró Déreio i Orfeas) om fjellet og halvøya Athos ikke telt med. Det er imidlertid 14 byer eller landsbyer i kommunen.

I historisk tid grunnla kolonister fra Megara:

• Megara Hyblaea på Sicilia, litt nord for Siracusa (728 f.kr)
• Khalkedon ved Bosporos, tvers overfor dagens Istanbul (674 f. Kr.)
• Selymbria (senere Selivria) i Marmarahavet vest for Istanbul (grunnlagt 662 f.Kr.)
• Byzántion som utviklet seg Konstantinopel og i dag Istanbul (ca. 660 f.Kr.)
• Astakos (senere ødelagt og gjenoppbygd som Nikomedia, så kalt Kokaeli, nå Izmit) innerst i Marmarahavet øst for Istanbul

Dessuten grunnla disse koloniene i sin tur:

• Selinos på Sicilia, som ble grunnlagt fra Megara Hyblaea (629 f.Kr.)
• Mesembria, på den vestlige svartehavskyst, som allerede var en trakisk by, men ble overtatt og kolonisert fra Khalkedon (510-tallet f.Kr.)
• Heraklea Pontika i Pontos på den sørlige kysten av Svartehavet
• Kherkonessos på Krim, som ble grunnlagt fra Heraklea Pontika (ca. 422 f.Kr.)
• Khaika på det vestlige Krim, grunnlagt fra Kherkonessos (ca. 350 f.Kr.)

• Orsippos (700-tallet f.Kr.), løper
• Byzas (600-tallet f.Kr.), grunnlegger av Bysants
• Theognis (500-tallet f.Kr.), poet
• Eupalinos (500-tallet f.Kr.), ingeniør som bygde Eupalinostunnelen på Samos
• Theagenes (ca. 500 f.Kr.), tyrann av Megara
• Euklid (ca. 400 f.Kr.), grunnlegger den megariske filosofiskole
• Stilpo (ca. 325 f.Kr.), filosof ved den megariske filosofiskole
• Teles (200-tallet f.Kr.), kynisk filosof

• Legon, Ronald P. Megara (1981): The Political History of a Greek City-state to 336 B.C.. Ithaca, NY: Cornell University Press.
• Smith, Philip J. (2008): The Archaeology and Epigraphy of Hellenistic and Roman Megaris, Greece. Oxford: John and Erica Hedges Ltd.