Labarum
Et labarum (gresk λάβαρον) var opprinnelig et militært banner. Det hadde et monogram for Jesus Kristus, enten som motiv på banneret eller i plastisk utførelse øverst på stangen og over banneret. Monogrammet alene blir til dels kalt labarum eller crux labarum, og det kan da bli regnet som en korsfigur.
Monogrammet er også kjent som chi rho-monogrammet eller chi rho-symbolet, fordi det utgjør en grafisk figur som er satt sammen av de greske bokstavene chi (χ) og rho (ρ). Disse bokstavene er de to første i ordet Kristus (gresk ΧΡΙΣΤΟΣ, eller Χριστός). Monogrammet blir til dels også betegnet som en type kristogram.
Det skal ha vært et khi-rho-monogram som keiser Konstantin den store så i sin visjon før slaget ved Pons Mulvius (Ponte Milvio), og hans soldater skal ha båret faner eller bannere med denne figuren. Etymologien av ordet labarum er uklart.[1] Det er kanskje avledet fra latinske /labāre/ «å vakle, å svaie, å svinge» (i den mening «å veive» et flagg i vinden). Et annet forslag er en avledning fra keltiske llafar («veltalende», «uttrykksfull»), fra latinske laureum (banner) («laurbærbanner»),[2] eller fra oldtidens kantabrerdialekt (fra nordlige Spania) i ordet labaro («fire hoder») og dagens baskiske ord lauburu har samme mening. Dette var et keltisk symbol fra oldtiden som ble overtatt de romerske legioner i løpet av de katabrianske krigene (29 f.Kr.-19 f.Kr.).
Senere har begrepene «labarum» (banner) og «chi rho» (monogrammet) vært brukt som synonymer. Oldtidens kilder trakk imidlertid et utvetydig skille mellom de to.
Figuren labarum/chi-rhomonogram finner vi brukt i flere norske bumerker. Grunnformen i bumerkefigurene er sammensetningen av P og X. Denne figuren finnes også i noen variantformer der småstreker er tilføyd, utelatt eller forskjøvet.[3]
Referanser
redigerLitteratur
redigerNorsk
- J. Ursin: Kristne symboler – en håndbok, 3. utgave, Oslo 1975, side 61-64
- Anders Bjønnes m. fl. (redaktører): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010
Utenlandsk
- Grabar, Christian (1968): Iconography: A Study of its Origins, Princeton University Press. ss. 165ff
- Grant, Michael (1993): The Emperor Constantine, London. ISBN 0-75380-5286
- Grosse, R. (1924): «Labarum» i: Realencyclopädie der klassischen Altertumswissenschaft, bind 12, pt 1, (Stuttgart) ss 240-242.
- Grégoire, H. (1929): «L'étymologie de 'Labarum'» i: Byzantion 4, ss. 477-482.
- Kazhdan, Alexander, red. (1991): Oxford Dictionary of Byzantium, Oxford University Press, ISBN 978-0-19-504652-6. s. 1167
- Lipinsky, A. (1970): «Labarum» i: Lexikon der christlichen Ikonographie 3 (Roma)
- Lieu, S. N. C & Montserrat, D. (red.) (1996): From Constantine to Julian, London. ISBN 0-415-09336-8
- Odahl, C.M. (2004): Constantine and the Christian Empire, Routledge. ISBN 0415174856
- Smith, J.H. (1971): Constantine the Great, Hamilton, ISBN 0684123916
- Tuve Skånberg: Glömda gudstecken. Från fornkyrklig dopliturgi till allmogens bomärken (2003) under Creative Commons BY-NC-ND 2.5 licens