Johan Herman Wessel

Johan Herman Wessel var prestesønn og vokste opp i Wesselstuen i Vestby, i en søskenflokk på tretten,^[6] blant dem Caspar Wessel (1745–1818) som ble landmåler og matematiker, og juristen Ole Christopher Wessel (1744–94). Faren var brorsønn av Peter Wessel, se Wessel (slekt). De tre brødrene startet i 1757 på Christiania katedralskole og i 1761 bar det videre til Københavns Universitet for å studere. I motsetning til brødrene tok ikke Wessel noen embedseksamen, bare en lavere filosofisk eksamen. I stedet lærte han seg moderne språk – fransk, engelsk, italiensk og spansk. Han var et fast og velkomment innslag i Det Norske Selskab som møttes i madam Juels kaffehus. Som det eneste av medlemmene flyttet han aldri hjem til Norge, ^[7] men levde som litterat og privatlærer. Han redigerte vittighetsbladet Votre Serviteur otiosis som kom ut med 54 nummer. De første var svært etterspurte, med fortellinger på vers som Hundemordet og Smeden og bageren. Men etter hvert gikk Wessel tom for idéer.^[8]

 

Wessel var med på å stifte Det Norske Selskab i 1772, og ble en sentral person i selskapet. Det Norske Selskab var en ansamling festglade norske studenter i København, som holdt til på Madam Juels Kaffehus i Læderstræde.^[9] Der samlet de seg og hyllet hjemlandet i feststemte taler, viser og sanger. Mange av medlemmene dro etter hvert hjem til Norge, men Johan Herman Wessel fikk aldri hjemlengsel.^[10]

Wessels ferdigheter i fransk skaffet ham hans livs eneste faste stilling, da han i 1779 ble ansatt ved Det Kongelige Teater som oversetter av franske syngespill. Med en fast gasje på 100 rigsdaler, samt en mindre stykkpris for hvert oversatt stykke, oppnådde han en viss økonomisk trygghet. Hans tiltaksløshet skyldtes langtfra bare dovenskap. Hele livet var han plaget med tannverk og en ondartet betennelse i ansiktet. Midt på 1770-tallet var han også sengeliggende med alvorlig sykdom i halvannet år.^[11]

 

I 1780 giftet Wessel seg med Anna Catharina Bukier, datter av justisråd i Christiania Thomas Bukier og Karen Sophie Riis.^[12] Hans kone fikk det ikke lett med drikkingen hans og hyppige fravær fra hjemmet. Dette verset har hun skrevet:

En mann og kone er vel ett -

men dog det ikke er så hett

når først man bliver gift tilsammen.

Det vet jeg selv, det vet madammen.

I 1781 kom Wessels eneste barn, sønnen Jonas, til verden. Selv næret han mistanke om at sønnen ikke var hans siden gutten hadde blå øyne, mens begge foreldrene hadde brune. Derfor skrev han:

Gid i mange glade dage

du den søte fryd må smage

å se Jonas om deg gå.

Men hvis du vil med flere

våre værelser møblere,

ydmygst dog jeg bede må:

Øynene ei blive blå!^[13]

Julen 1785 ble Wessel sengeliggende med nervefeber, og døde svekket av mange års fattigdom og sykdomsplager. Samtlige medlemmer av Det Norske Selskab møtte da han ble gravlagt på Trinitatis kirkegård 6. januar 1786. De betalte begravelsen, men gravstedet forfalt etter at de gamle svirebrødrene flyttet hjem til Norge. Ved omleggingen av kirkeplassen i 1929 ble en gravstein satt opp, enda det allerede fantes et gravminne over ham som stadig er å se i anlegget,^[14] oppsatt av Selskabet til Wessels Minde i 1863. Den originale gravsteinen ble lenge stående hos stenhuggeren, deretter i en privat hage på Frederiksberg, og er nå utstilt i Det norske Selskabs hus i Akersgata.^[15]

På gravsteinen fra 1929 står noen linjer av Wessels diktervenn Jens Baggesen:

Gråt smeltet hen i smil når Wessels lune bød,

og gledens smil forsvant i tårer ved hans død.^[16]

To dager før ettårsdagen for hans død ble Kierlighed uden strømper satt op som engangsforestilling på Det Kongelige Teater. Inntektene skulle gå til sønnen Jonas, «indsat i Oberformynderiet for i sin Tid at udbetales til ham med påløbne Renter, naar hans Formynder finder det for ham gavnligt, til en Erindring om, at Hans Majestæt endog i Sønnen har vildet belønne Faderens fortrinlige Talenter». I 1800 ble Jonas student, men først i 1807 tok han juridisk embedseksamen med karakteren haud illaud. Han lignet sin far med hang til drikking og lediggang; men motsatt sin far forble han ugift og flyttet til Norge, der han døde som sakfører i Porsgrunn i 1836.^[17] Fellesmonumentet for Johannes Ewald og Wessel er fra 1879 og utført av billedhuggeren av Otto Evens.

En av Wessels komiske fortellinger er Herremanden. Her forteller han om en godseier som kommer til helvete fordi sønnen har brukt opp farens formue på kvinner og spill. Dette fører til at han må kreve så mye penger av bøndene at han blir sendt til helvete. Her møter han overraskende kusken Jochum, som også har lidd samme skjebne. Han har nemlig stått i med kona til herremannen, og det er han som er faren til denne spille- og kvinnegale sønnen.

Wessels hovedverk^{[18][trenger bedre kilde]} er Kiærlighet uden Strømper, et parodisk sørgespill med satire over tomme konvensjoner og det franske psevdoklassiske drama. Stykket ble en suksess, utgitt anonymt i 1772 og oppført 1773 første på teateret Den Kongelige Danske Skueplads i København.^[19] Stykket settes fortsatt opp den dag i dag. Et annet av hans skuespill er Anno 7603 fra 1781. Dette er lite kjent, og har trolig aldri vært oppført – men er science fiction-aktig med sin skildring av en tidsreise.^{[20][trenger bedre kilde]}

I mange av sine verk har Wessel satt en humoristisk ramme rundt et alvorlig tema. Hans mest kjente dikt er Smeden og Bageren, hvorfra uttrykket «å rette baker for smed» er blitt et stående uttrykk på både norsk og dansk.^{[21][trenger bedre kilde]} Det handler hovedsakelig om lovens makt, og den glemte fornuften. Han har også skrevet Hundemordet, Gaffelen og en hel del småvers som fremdeles leses av nordmenn og dansker den dag i dag. Wessel prøvde seg også som forfatter av mer seriøst stoff, med oder til søvnen - egentlig en ode til døden^{[22][trenger bedre kilde]} og nøysomheten.

Wessel skrev sitt eget epigram:

 Han aad og drak, var aldrig glad

Hans Støvlehæle gik han skieve.
Han ingen Ting bestille gad.
Tilsidst han gad ei heller leve. 

Johan Herrman Wessel

I tilknytning skrev H.C. Andersen en hyldningsparafrase over epigrammet:

 Du aad og drak, var sjelden glad,

Gik dine Støvlehæle skjæve,
Tilsidst Du Døden ønske gad —
Til Straf skal Du nu evig leve! 

H.C. Andersen: Vignetter til danske Digtere^[23]

Johan Herman Wessel har fått flere plasser oppkalt etter seg. Blant disse er Wessels plass ved Stortingsbygningen i Oslo, som fikk sitt navn i 1891. Wessels gate på Meyerløkka i Oslo er også oppkalt etter ham. Restaurant Wesselstuen er en institusjon i Bergen siden 1957.^[24]

Hans fødested Wesselstuen i Vestby er bevart, og eies av kommunen.^{[trenger referanse]}

• Kierlighed uden Strømper, 1772
• Herremanden, 1775
• Søvnen og Nøysomhed, 1775
• Lykken bedre end Forstanden, 1776
• Gaffelen, 1781
• Votre Serviteur Otiosis, 1784
• Anno 7603, 1785
• Samtlige Skrivter, 1787
• bidrag i «Norske Selskabs Vers-Protokol», utgitt i anledning 150-årsdagen for Johan Herman Wessels død, 1935

Hovedutgaven av Wessels verker er Johan Herman Wessels samlede Digte, utgitt ved I. S. Levin, København 1862. Den er grunnlaget for den tekstutgaven som er mest brukt i Norge – Digte, med innledning av Francis Bull og illustrasjoner av Theodor Kittelsen, Kristiania/København 1918.

•  
  Byste ved Julius Middelthun fra ca.1865-66, tilhører Nasjonalgalleriet
•  
  Smeden fra «Smeden og Bageren», tegnet av Kittelsen 1891
•  
  Johan Herman Wessels håndskrift. En billet til teatrets direktør kammerherre Warnstedt angående Wessels oversettelse av Monvels tekst til to-akts syngestykket De tre Forpagtere oppført første gang den 30. oktober 1780.

• (en) Johan Herman Wessel – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Johan Herman Wessel – galleri av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Johan Herman Wessel på Internet Movie Database  
• (no) Johan Herman Wessel hos Nationaltheatret  
• (no) Johan Herman Wessel hos Sceneweb  
• (da) Kalliope: dikt, bibliografi, portretter osv.
• (da) Johan Herman Wessel i Arkiv for Dansk Litteratur
• (no) Digitaliserte bøker av Wessel og om Wessel hos Nasjonalbiblioteket.