Job

Lesere har tidfestet hendelsene til så forskjellige perioder som Abrahams tid til etter hjemkomsten fra Babylon. En vanlig oppfatning i den judeiske tradisjon er at Job levde omkring den tiden da israelittene var i Egypt.

Job var en meget rik og velstående mann. Bibelen forteller om hvordan djevelen prøvde å få ham til å slutte å tjene Gud ved å utsette ham for ulykker. Job ble berøvet sin helse og store deler av sine rikdommer. Tre av hans venner, Elifas, Bildad og Sofar, kom for å trøste ham. De påstod at han hadde gjort noe galt, og at det var derfor ulykken hadde rammet ham. Til sist fortelles det at en fjerde person, Elihu, kom og begynte å tale. Elihu talte på en helt annen måte. Deretter sies det at de tre vennene hadde talt usant og uforstandig. Beretningen om Job omhandler på en unik måte spørsmålet om hvorfor en rettferdig person må lide – hvorfor livet er urettferdig og om lidelsen mennesket opplever bare er vilkårlig, eller om den kan gå inn i en større sammenheng som mennesket ikke kan gjennomskue.

 

Fra norrøn religiøs litteratur kjennes Islandsk homiliebok og Gammelnorsk homiliebok fra 1100-tallet, som inneholder elleve nærmest identiske prekener. Begge finnes i manuskripter fra første del av 1200-tallet. (Homilie = oppbyggelig preken.)

Fortellingen om Job finnes bare i Islandsk homiliebok. Særlig i homilien Kirkjuhelgi (= Kirkens hellighet) hører vi om Job, men her gengis bare den delen av Jobs bok som omhandler hans prøvelser, der den bibelske Jobs bok også gjengir dialogen mellom Job og vennene hans. Kirkjuhelgi innledes med kong Salomos ord om at vil man gjøre gode gjerninger og tjene Gud, må man vise tålmod og motstå fristelser, også hvis man kommer til å miste gods og gull, helsen, slekt og venner. Uvennen, djevelen, kan nemlig benytte anledningen til å friste når man er utslått. Da tjener den hellige Job som et godt forbilde. Ifølge Kyrkjuhelgi havde djevelen truffet på Gud og fortalt om sine forsøk på å friste menneskene. Gud spurte da djevelen om han ikke havde møtt Guds rettsindige venn, Job. Det endte med at djevelen fikk tillatelse til å sette Jobs lojalitet på prøve ved å frata ham hans rikdom og hans barn. Ifølge Kyrkjuhelgi setter Gud alle sine venner på prøve. Der finnes tre typer venner av Gud:

• De som elsker ham, og bare ønsker seg evig salighet.
• Dernest de som utfører sine handlinger med baktanke om velstand og anseelse i dette livet.
• Og endelig de som ønsker seg begge deler.

Job tilhører den første kategorien, mens de to andre vil svikte Gud når han setter dem på prøve, og derfor vil de også tape de godene han har gitt dem. Jobs tap summeres opp i Kyrkjuhelgi: 7.000 sauer, 7.000 kameler, 500 okser og 500 esler. Han rammes i tillegg av spedalskhet, men forteller sin kone som kritiserer hans tro, at Gud elsker ham liksom før, men bare straffer ham for hans synder. Er han lojal mot Gud som før, vil Gud til sist ta ham til nåde igjen. Gud helbreder ham ganske riktig og belønner ham med enda større rikdom og anseelse enn før.^[1]

Forskjellen mellom den bibelske og den norrøne Job er stor. I Bibelen spørres det: «Kan en rettferdig mann lide?» og svaret er ja. Budskapet er å være ydmyk og tålmodig, mens Islandsk homiliebok legger vekt på vennskap, lojalitet og tålmod, fordi dette var noe norrøne mennesker kunne leve seg inn i. Kongespeilet fra 1200-tallet bruker fortellingen til å understreke Guds makt over djevelen. Det er Gud som tillater djevelen å friste Job, og Gud som setter rammene rundt prøvelsene han utsettes for.^[2]

Et verk fra Mesopotamia som minner om Jobs bok, er Ludlul bel nemeqi (= «Jeg vil hylle Visdommens herre», bel = herre, som i Beelzebub = Fluenes herre). Teksten er på akkadisk og handler, som Jobs bok, om en manns kamp med det ondes problem. Den består av over 400 linjer, og er blitt tolket som en takksigelse til gudene ved helbredelse etter sykdom.^[3] Hovedpersonen Shubshi-meshre-Shakkan har embeter og eier slaver, men plutselig og tilsynelatende uten grunn styrter gudene ham i ulykke. Rammet av sykdom og forlatt av alle, ender han selv som slave. Mannen sørger og klager over at Marduk har overlatt ham til en slik skjebne, og til slutt tar guden ham til nåde igjen. Alt ender i fryd og gammen. Teksten har, etter akkadisk skikk, fått navn etter ordene den begynner med,^[4] men er i vår tid kjent også som «den babylonske Job».^[5] Den må ha vært kjent over store områder, siden tavler og fragmenter er funnet på steder så langt fra hverandre som Ninive i Assyria og Sippur i Babylonia.^[6]