Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]

Hyperinflasjon er et begrep innen økonomien som brukes når inflasjonen er «helt ute av kontroll», dvs. når prisene øker kraftig i takt med at valutaen mister sin verdi. Det finnes ingen presis definisjon på hyperinflasjon, og en enkel definisjon går ut på en månedlig inflasjon på 50 % eller mer. De fleste økonomer definerer imidlertid hyperinflasjon som «en inflasjonssyklus uten noen form for tendens til å stabilisere seg».

Hyperinflasjon i Argentina.
Tyskland opplevde hyperinflasjon etter første verdenskrig. Dette frimerket fra 1923 har en pålydende verdi av 10 milliarder mark.

Hyperinflasjon kan tvinge frem en revaluering av et lands valuta, noe som var tilfellet med Tyrkia. De bestemte seg for å revaluere sin valuta 1. januar 2005 pga. stadig økende inflasjon siden 1970-årene. Et annet kjent eksempel er Tyskland i 1920-årene.

Eksempler på hyperinflasjon

rediger
Russland
Inflasjon var med på å utløse den russiske revolusjon. Man innførte alkoholforbud, men dermed forsvant den tredjedelen av statsinntektene som hadde kommet fra vodka-monopolet. Pengesedler måtte trykkes opp så raskt at trykkpressene brøt sammen. Ville noen heve en sjekk i banken, fikk de en diger bunke sedler der de selv måtte fylle inn tallene med blekk. Matforsyningen brøt deretter sammen, siden bøndene ikke lenger kunne godta betaling i verdiløse pengesedler.[1]
Tyskland
Tyskland opplevde sin verste inflasjon i 1923. I 1922 var største pålydende verdi 50 000 Papirmark. Innen 1923 var høyeste pålydende verdi 100 000 000 000 000 Papirmark. I desember 1923 var vekslingskursen 4 200 000 000 000 Papirmark mot 1 amerikansk dollar.[2] I 1923 nådde inflasjonen 3.25 × 106 prosent per måned (prisene dobles annenhver dag). Fra og med 20 november 1923 ble 1 000 000 000 000 Papirmark byttet mot 1 Rentenmark slik at 4,2 Rentenmark var verdt 1 amerikansk dollar, nøyaktig samme rate som Papirmarken hadde i 1914.[2]

Referanser

rediger
  1. ^ Norman Stone: Den første verdenskrig (s. 136), forlaget Gyldendal, Oslo 2008, ISBN 978-82-05-37978-7
  2. ^ a b Bresciani-Turroni, page 335