Hans Nielsen Hauge

Hauge var bondegutt fra Hauge i Rolvsøy i Tune (nå Fredrikstad). Han vokste opp i et kristent hjem, som en av ti søsken. I hjemmet fantes Luthers katekisme og huspostill, Pontoppidans forklaring og dertil skrifter av lutherske pietister og prepietister, deriblant Johann Arndt.

I våronnen 5. april 1796 gikk 25 år gamle Hauge bak plogen hjemme på Tune, med tankene kretsende om frelse og fortapelse. Han sang «Jesus, din søte forening å smake» da han fikk en overveldende følelse av Guds nærvær og hørte en stemme i sitt indre som sa: «Du skal bekjenne mitt navn for menneskene, formane dem til å omvende seg og søke meg mens jeg finnes».^[7] Samme sommer dro han til hovedstaden med en pamflett han hadde forfattet, Betragtning over Verdens Daarlighed, utgitt samme høst. Det var hans selvbiografi og inneholdt også kritikk av presteskapet.^[8]

Noe senere leste han i dansk oversettelse en bok om mystikeren Johannes Taulers omvendelse, som han anså som så viktig at han siden sørget for å utbre en forkortet versjon av den. «Der har altså vært et innslag av senmiddelalderlig mystikk i hans religiøse lesning. Boken om Tauler var ham kjær også fordi en hovedperson i den er en lekmann som ut fra sine egne åndelige erfaringer med stor frimodighet belærer og irettesetter en prest og en lærd teolog», skriver kirkehistorikeren Einar Molland.^[9] Hauge begynte snart selv som predikant og la i sin forkynnelse vekt på det personlige gudsforhold og en nøktern og arbeidsom livsførsel.

I årene fra 1797 til 1804 reiste han rundt, fra Danmark i sør til Tromsø i nord.^[10] På de gårdene hvor han fikk husrom, hjalp han til i det daglige arbeidet. Om kveldene samlet han beboerne på gården og nabogårdene til andakt.

Dette var ikke tillatt, siden konventikkelplakaten av 1741 forbød lekfolk å holde oppbyggelige møter uten sogneprestens godkjennelse. Det var heller ikke tillatt å vandre rundt i landet uten fast arbeid eller noen spesiell grunn. Hauge ble gjentatte ganger arrestert, på det meste ti ganger på syv år. I 1804 etter et opphold i Danmark ble han arrestert i Eiker og stilt for en kongelig undersøkelseskommisjon i hovedstaden. Kommisjonen arbeidet med saken hans i ni år, mens Hauge satt i fengsel, de to første årene under så harde forhold at helsen hans ble knekket. Først i 1809 ble tiltalen utformet, og omfattet brudd på konventikkelplakaten, kritikk av prester og embetsmenn, og (som Sokrates) å ha villedet ungdommen. De alvorligste anklagene gikk ut på at han bygget opp en organisasjon til skade for staten, en «stat i staten», og at han skulle ha beriket seg av en «hellig kasse» av sin menighets penger. Disse to anklagepunktene ble senere frafalt. I 1809 var han midlertidig løslatt for å starte og forbedre saltkokerier på Sørlandet på oppdrag av myndighetene. Blokaden under Napoleonskrigene hindret import av salt, så Hauges kunnskap om saltutvinning kom til nytte for samfunnet. I 1811 ble han satt fri, men da dommen falt i 1813, lød den på to års festningsarbeid («slaveri»). Hauge anket dommen for Overkriminalretten, som i desember 1814 dømte ham til å bøte tusen riksdaler for brudd på konventikkelplakaten og krenkende utsagn om prester.^[11] Da Hauge omsider kom for retten like før julen 1814, forklarte aktor at den sene saksgangen delvis skyldtes det høye sykefraværet til kommisjonens faste skriver.^[12]

Forfølgelsene førte til ytterligere konsolidering blant hans støttespillere. Flere av dem fikk imidlertid erfare at det hadde sin pris å høre til Hauges venner. Hauge ble løslatt fra fengselet julaften 1814, så han fikk ikke oppleve det året på nært hold.^[13] Grunnloven av 1814 knesatte prinsipper som Hauge frem til da ikke hadde fått nyte godt av, blant annet prinsippet om at ingen må fengsles uten hjemmel i lov og dom (§ 96).

Hauge lot kvinner forkynne og utnevnte også kvinner til lederposter. Kjente kvinnelige haugianere var Sara Oust (1788-1822),^[14] Randi Solem, Pernille Christensdatter Vold (1776-1821)^[15] og Marthe Olsdatter Gabestad (1781-1841).^[16] Hauge tolket Paulus slik at Paulus advarte mot løst prat og avbrytelser, ikke mot kvinner som forkynnere. Selv strikket han når han gikk til fots på reisene sine.^[17]

Alle som deltok i bevegelsen ble betraktet som «søsken». Hauges apostoliske tilsynsførere skulle ha overoppsyn med religiøse og økonomiske saker, og ble utnevnt ut fra prinsippet om alle troendes likeverdighet i Guds øyne, «enten de er unge eller gamle, rige eller fattige i Verden, Quindekjøn eller Mandkiøn».^[18] Blant de 31 tilsynsførere Hauge utnevnte i 1802, var det seks kvinner, et viktig bidrag til kvinners vei mot religiøs likestilling i Norge. Hauge var klar over at hans syn på kvinnelige predikanter var på kollisjonskurs med paulinske doktriner, men noen skriftfundamentalist var han aldri. Tvert om betonte Hauge både menneskers og Bibelens feilbarlighet.^[19] I 1803 var han i ferd med å gi ut sin egen versjon av Bibelen – noe samtiden anså som helt uhørt, og han ble arrestert før han rakk å gi den ut.^[20]

I de til sammen 18 årene han var predikant og utenfor fengselet, gav han ut 33 bøker. I tillegg satte han i gang folk med handels- og industriforetak.^[21] Hauges kristendomssyn kan sies å være pietistisk, men han la større vekt på å tjene Gud gjennom praktisk arbeid enn hva pietismen tradisjonelt hadde gjort. Hauge og de som fulgte han bygde opp betydelige virksomheter; blant annet har konsernet O.A. Devolds Sønner røtter tilbake til Hauge.^[22] Det samme gjelder Møllers tran^[13] og Solberg Spinderi i Solbergelva.^[23] Andre virksomheter som Hauge startet på Eiker var Mjøndalens sagbruk, Ekers Papirfabrik i Vestfossen og Braatens garveri i Hokksund.

Under fengselsoppholdene ble Hauges gode helse brutt ned, og han hadde store plager resten av livet. Da han til sist slapp ut av fengselet, giftet han seg og slo seg ned først på Bakkehaugen gård på Tåsen, deretter på gården Bredtvet i Groruddalen (da Aker). Den fikk han kjøpt ved hjelp av venner. Her ble han besøkt av mange, også geistlige.

Bakke gård på Sagene har også tilhørt Hauge. Der grunnla han i 1811 Bakke Mølle ved Akerselva.

Han døde i 1824, 52 år gammel, etter store lidelser. Han er begravet på Gamle Aker kirkegård. Der er det reist en minnestøtte over ham.

Om Hans Nielsen Hauge skriver Viggo Ullmann bl.a. dette:

 Hans eneste aandelige verden var de gamle gudelige skrifter og den forstaaelse af bibelen, som disse havde givet ham. Og dog viste han sig, idetminste i virkningerne af sin livsgjerning, at være en moderne aand, en mand, hvis virksomhed blev udgangspunktet for nye tider. Thi den haugianske lægmandsbevægelse har opdraget vore bønder som intet andet i de dage, ikke blot religiøst, men ogsaa politisk. 

Viggo Ullmann^[24]

Tre av bøndene^[13]som deltok i Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, var haugianere. En av dem, Christopher Borgersen Hoen fra Eiker, ble siden en drivkraft i arbeidet for å få opphevet Konventikkelplakaten. Til sammen har det gjennom årene sittet 73 haugianere på Stortinget.^[13]

Hauges legmannsvirksomhet var også opptakten til et grunnleggende trekk i 1800-tallets norske kirkehistorie, blant annet videreført av Indremisjonen.

Huset han bodde i er en av turistattraksjonene i Fredrikstad, og det er et stort monument over ham utenfor huset.

Østfold har tre veier/gater som er oppkalt etter Hans Nielsen Hauge. På tettstedet Rolvsøy i Fredrikstad finnes Hans Nielsen Hauges vei. Den fører fram til Hans Nielsen Hauges minde,^[25] huset hvor han ble født og bodde i tidlige år. I Moss finnes en vei med samme navn, oppkalt etter samme mann. I Sarpsborg sentrum ligger Hans Nielsen Hauges gate. I Fredrikstad er også en privat, kristen videregående skole oppkalt etter ham, Hans Nielsen Hauges vgs.

Hauge bodde i lengre perioder på Bakke gård på Tåsen i Oslo, og på Bredtvet, der Bredtvet kirke i 1977 ble oppført på tomten der han hadde bodd.^[26] En obelisk med minneplate over Hauge og portrett av ham er reist i kirkehagen. Under portrettet står følgende sitat av Hauge: «Jeg har svoret Guds aand lydighed og han har hjulpet mig til at blive mit forsæt tro.»

I Uranienborgparken i Oslo er det reist en bronsestatue av Hauge, utført av Sigurd Nome og oppsatt i 1971.^[27]

I bydel Sagene i Oslo finnes Hans Nielsen Hauges gate og Hans Nielsen Hauges plass. På Tåsen finnes Hauges vei, som også er navngitt etter ham.^[28] I 1875 kunne bedehuset Hauges Minde åpne dørene på Grünerløkka i Oslo. Initiativtageren til byggingen av dette forsamlingshuset var presten Johan Cordt Harmens Storjohann.^[29]

Hauges gate i Skien sentrum ble oppkalt etter ham i 1885.^[30]

I Skien finnes også et forsamlingslokale kalt Hauges Minde, eid av Indremisjonsselskapet.^[31] Bedehuset fikk navnet Hauges Minde i 1903,^[32] men bygningen som står der i dag er ikke det opprinnelige huset.

Hauge var parthaver da A/S Solberg Spinderi ble stiftet i Solbergelva i 1818. Det var Hauge som så muligheten i å utnytte Solbergvassdraget til produksjonen.^[33] Her ble det første maskinspunnede garnet i Norge til. Firmaet er i dag landets nest eldste bedrift, selv om industribygningene er ombygd til leiligheter.^[34]

 

Altertavlen i Hamar domkirke er utført av Henrik Sørensen; her er Hauges omvendelse motiv i et av sidefeltene.^[35]

I Den norske lutherske mindekirke i Minneapolis er det et glassmaleri av Hans Nielsen Hauge.

I 2005 ble Haugeinstituttet opprettet i Kristiansand. Instituttets formål er å aktualisere arven etter Hauge i moderne tid, ved å løfte fram Hauges lederskap og etiske tenking rundt bedriftsledelse, arbeid, nettverksbygging og samfunnsansvar.^[36][37]

I 1971, 200 år etter Hauges fødsel, ble det gitt ut to frimerke med motiv av Haugianerne.

I 1961 kom den norske filmen Hans Nielsen Hauge om Hauges liv. Filmen var regissert av Bjørn Breigutu og Per Sunderland spilte hovedrollen. Den er for en stor del spilt inn i Fredrikstad. Filmen legger vekt på å vise at Hauge ble urettmessig forfulgt; og at myndighetene til slutt kom til at han ikke hadde gjort noe straffbart. Det er også laget en opera om Hauges liv, Fange og fri, av Egil Hovland, Op. 134 med libretto av Britt G. Hallqvist, innspilt i 2004.^[38] Under markeringen av 200-årsjubileet for grunnloven ble oppføringen i Johanneskirken i Bergen lansert som «Norges frigjøringsopera».^[39]

• Betragtning over Verdens Daarlighed (1796)
• Forsøg til en Afhandling om Guds Viisdom (1796)
• En Sandhets Bekiedelse om Saligheds Sag (1798)
• De Eenfoldiges Lære og Afmægtiges Styrke (Christiania 1798)
• Anvisning til nogle Mærkelige Sprog i Bibelen (1798)
• Betragning og Forklaring over Herrens Bøn: Fader Vor (1799)
• Den sande Christnes udvalgte Salmebog (1799)
• Christendommens Lærdoms Grunde, første og annet hefte [tidsskrift] (1800)
• Tillæg til Bibelanviisningen (1800)
• Den christelige Lære, forklaret over Epistlerne og Evangelierne [postill] (København 1800)
• Betænkning til Guds Børns Samtale [bønnebok] (1803)
• Forklaring over Loven og Evangelium [katekismeforklaring] (1804)
• Christendommens Lærdoms Grunde, tredje hefte [tidsskrift] (1804)
• Religieuse Sange (1815)
• Beskrivelse over Hans Nielsen Hauges Reiser, vigtigste Hendelser og Tildragelser [selvbiografi] (Christiania 1816)
• Om de Religiøse Følelser og deres Værd (1817)
• Livet i Døden (1818)
• Betragtninger over nogle Bibelske Sprog (1820)
• Betragninger over enkelte Fest- og Helligdages Texter (1820)
• Udtog af Kirke-Historien (1821)
• Huus-Postil [samlingspostill] (Christianssand/Christiania 1822)
• Vidnesbyrd om den christelige Religions Fortrinlighed (1822)
• Anmerkninger over første Corinthier femtende Capitel (1823)
• Testament til sine Venner (1824)

Nye utgaver

• Hans Nielsen Hauges skrifter. Samlet utgave ved Hans N. H. Ording. Andaktsbokselskapet, 1947-54. 8 bind i 9
• Hans Nielsen Hauge og haugianerne. Redigert av Olav Hagesæther. Lutherstiftelsens forlag, 1969. (Hovedverker av den kristne litteratur; 9).
• Brev frå Hans Nielsen Hauge. Ved Ingolf Kvamen. Lutherstiftelsens forlag, 1971-76. 4 bind.
• Tekster i utvalg. Ved Dag Kullerud. Bokklubben, 2012. (Verdens hellige skrifter; 74) ISBN 978-82-525-7791-4
  Tematisk ordnede utdrag fra flere av Hauges skrifter.

• Sissel Jenseth, 2024: I sporene til Hans Nielsen Hauge - 12 turer i Norge og Danmark. ISBN 978-82-3036-402-4
• Trygve Riiser Gundersen, 2022: Haugianerne. (1. bind av 2)
• Egil Russøy, 2012: Møtet med Hans Nielsen Hauge - historia om Anna frå Voss og Bertel frå Naustdal. ISBN 978-82-8240-061-9
• Steinar Thorvaldsen, 2010: A Prophet Behind the Plough. Hans Nielsen Hauge and his Ministry. pdf
• Øystein Rian, 2007: «Hans Nielsen Hauge» i For Norge kjempers fødeland, 12 portrett fra dansketida. ISBN 978-82-521-6691-0
• Sigbjørn Ravnåsen 2002: Ånd og hånd. Hans Nielsens Hauges etikk for ledelse og arbeidsliv
• Dag Kullerud, 1996: Hans Nielsen Hauge, mannen som vekket Norge
• Alv Johan Magnus, 1996: Veirydder med gnagsår, Hans Nielsen Hauge og vekkelsen som forandret Norge
• Andreas Aarflot, 1969: Tro og lydighet. Hans Nielsen Hauges kristendomsforståelse (fagbok)
• Olav Sletto 1948: Broder Hans (roman om Hans Nielsen Hauge)
• Alfred Hauge, 1947: Hans Nielsen Hauge. Guds vandringsmann (ungdomsbok)
• Jacob Breda Bull, 1908: Hans Nielsen Hauge (biografi)

• «(no) Hans Nielsen Hauge» i Norsk biografisk leksikon.
• «Visjonen bak plogspissen», om Hans Nielsen Hauge ved hans 200-årsjubileum (UiT, Steinar Thorvaldsen)
• haugsminde.no – museumsside (besøkt 21. desember 2010)
• «Haugianerne», artikkel hos Norgeshistorie.no
• «Hans Nielsen Hauge – et jubileum», artikkel i magasinet Krigsropet, i forbindelse med Hauge-jubileet i 2021