Gambia

Arkeologiske funn forteller at folkevandring både sørfra og nordfra førte til bosetting på begge sider av Gambiaelva cirka 400 år e.Kr.. På 1200-tallet ble området en del av det store Mali-riket. Da dette gikk i oppløsning, etablerte lokale høvdinger kontroll over deler av området og utropte seg selv til konger.

• 1455 – Portugal etablerer handelsstasjoner langs Gambiaelva.
• 1889 – Dagens grenser for Gambia blir fastlagt etter en avtale mellom Storbritannia og Frankrike.
• 1894 – Gambia blir en britisk koloni.

• 18. februar 1965 – Gambia blir selvstendig med Dawda Jawara som statsminister.
• 1970 – Gambia blir republikk etter en folkeavstemning, Jawara blir valgt til president.
• 1981 – 500 mennesker blir drept da senegalesiske tropper hjelper med å slå ned et kuppforsøk.
• 1. februar 1982 – Gambia og Senegal former en løs konføderasjon med navnet Senegambia.
• 1989 – Senegambia konføderasjon kollapser.
• 1991 – Gambia og Senegal signerer en vennskapstraktat.

• 1994 – Jawara blir kastet i et militærkupp ledet av Yahya Jammeh.
• 1996 – Nye lover som tillater flerpartivalg blir vedtatt, men tre store politiske partier blir likevel forhindret fra å delta i valg. Jammeh blir valgt til president.
• 1998 – En britisk menneskerettighetsgruppe, Article Nineteen, anklager den gambiske regjeringen for å trakassere opposisjonen og journalister.
• 2000 -
  • Januar – Det sittende regimet sier det har hindret et militærkupp.
  • April – Minst 12 blir skutt og drept under student-demonstrasjoner som protesterer mot påstått tortur og drap på en student.
  • Juni – Ousainou Darboe, lederen av den største opposisjonsgruppen «United Democratic Party», samt 20 av hans tilhengere blir tiltalt.
• 2013 – Gambia melder seg ut av Samveldet av nasjoner
• 2014 – Natt til 30. desember gjør en gruppe mennesker et forsøk på statskupp ved å forsøke å ta seg inn i nasjonalforsamlingen og presidentpalasset i hovedstaden Banjul.^[4] President Yahya Jammeh er på reise i Frankrike og kuppforsøket mislykkes. President Jammeh kaller hendelsen for et terrorangrep fra en gruppe personer (gambiere) som oppholder seg i utlandet. Den tidligere sjefen for sikkerhetsstyrken, oblt. Lamin Sanneh, ble et år tidligere avsatt av presidenten og flyktet til USA. Mange gambiere blir også arrestert mistenkt for å ha vært med på planlegging og gjennomføring av forsøket.
• 2015 - 10. desember erklærte president Yahya Jammeh at Gambia nå er en islamsk republikk.^[5]
• 2017 - 19. januar rykker senegalesiske tropper inn i Gambia for å sikre at den valgte presidenten, Adama Barrow, blir innsatt som ny president. Den gamle presidenten, Yahya Jammeh, nekter å godta valgresultatet og gå av.

Gambia er en demokratisk republikk med et flerpartisystem.^[6] Presidenten velges ved direkte valg, for en periode på fem år. Nasjonalforsamlingen har ett kammer, med 58 representanter, hvorav 53 velges ved direkte valg, og 5 velges av presidenten. Presidenten utpeker visepresidenten og regjeringen.^[7]

De viktigste politiske partiene og valglistene i Gambia er ifølge CIAs The World Factbook pr mai 2019:^[3]

Ved valget i 2017 fikk UDP 37,5 % av stemmene, GDC 17,4 % og APRC 16 %.^[3]

 

Gambia er inndelt i lokale administrative regioner, Local Government Areas (LGA), med tilhørende distrikter og kommuner. Det er åtte Local Government Areas og 43 geografiske divisjoner. De åtte følgende LGA-ene ble etablerte i 2002:^[8]

Rettsvesenet er basert på britisk, islamsk og tradisjonell rett. Den islamske rett utøves av egen domstoler i sivile saker som angår muslimer. Disse domstolene ledes av kadier. Den tradisjonelle rett utøves av distriktstribunaler og gjelder både i sivile og strafferettslige saker. Domstolvesenet for øvrig omfatter en høyesterett, en appelldomstol, og magistrat-og områderetter.

Gambia har fengselsstraff inntil 14 år for homofili.^[9]

Gambia er et lite og ressurssvakt land, og er sterkt avhengig av eksport av peanøtter. Selv med økte inntekter fra turisme, er landets økonomi derfor svært sårbar for svingninger i avlingene av peanøtter, og i prisene på verdensmarkedet. Tørke med tilhørende avlingssvikt førte fra midten av 1970-årene i flere år til en negativ utvikling i økonomien. For perioden fra 1984 til 1994 var veksten i gjennomsnitt 0,5 %. Bortsett fra oljemøller finnes det nesten ingen industri i Gambia. Turisme har blitt en viktig del av gambisk økonomi. I motsetning til det øvrige næringslivet, som i stor grad eies av gambiere, er turistindustrien nesten helt kontrollert av utenlandske interesser, blant annet er skandinaviske interesser sterkt inne i bildet. For første gang siden 1970-årene var det en nedgang i antall besøkende i 1989 og 1990, men besøket tok seg deretter opp i igjen, før det nærmest stanset opp i 1994. Inntektene fra turisme svarer til omtrent 10 % av Gambias økonomi.

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

• Kunta Kinteh Island – ruiner fra slavehandel
• Senegambias steinsirkler (felles med Senegal) – forhistorisk gravfelt

Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av immateriell kultur (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

• 2005 – Manndomsritualet «Kankurang»

• Afrika. Oslo: Schibsted. 1979. s. 30. ISBN 8251607450. 
• Lundstøl, Sigrun Riedel (1995). Land i Afrika. Oslo: Faktum. s. 72. ISBN 8254002312. 

• Den gambiske presidentens offisielle nettsted Arkivert 28. januar 2016 hos Wayback Machine. Besøkt 23. januar 2016
• BBC: Timeline: The Gambia Besøkt 24. januar 2016
• Globalis.no - Gambia (Nettsted drevet av FN-sambandet). Besøkt 24. januar 2016