Eremitasjen

Fire av bygningene – Vinterpalasset, den lille eremitasjen, og den gamle og den nye eremitasjen – er delvis åpne for publikum. De siste to er eremitasjeteateret og reservehuset.

Opprinnelig var samlingen plassert i én bygning, den lille eremitasjen. I 1787-92 tegnet arkitekt Giacomo Quarenghi en fløy som da ble reist langs vinterkanalen. Denne fløyen var en etterligning av loggiaen i Vatikanpalasset i Roma, som var tegnet av Donato Bramante og dekorert med fresker av Rafael.^[4]

Nikolaj I ga den nyklassisistiske, tyske arkitekten Leo von Klenze i oppdrag å tegne en bygning til den offentlige delen av museet. Selve byggingen pågikk i 1842-51 under ledelse av Vasilij Stasov og Nikolaj Jefimov og tok opp i seg Quarenghis fløy med de rafaelske loggiaene.

 

 

Den vesteuropeiske kunstsamlingen består av malerier, skulpturer og brukskunst fra det 13. til det 20. hundreåret. Verkene er utstilt i rundt 120 rom i første og andre etasje i de fire bygningene.^[6] Tegninger og trykk blir vist frem i skiftende utstillinger.^[6]

Blant kunstnere fra den italienske renessansen som er representert, finner man Giorgione, Tizian, Paolo Veronese og verk som «Madonna Benois» og «Madonna Litta», som begge har vært tilskrevet Leonardo da Vinci eller hans lærlinger.^[7] Andre verker fra renessansen er malerier, skulpturer, majolica og gobeliner fra Italia på 1400- og 1500-tallet, blant dem «Conestabile Madonna» og «Madonna med den skjeggløse St. Josef» av Rafael.

 

Blant malerier fra det 16. til det 18. hundreåret malt i Italia og Spania finnes arbeider av blant andre Paolo Veronese, Tintoretto, Diego Velázquez, Bartolomé Esteban Murillo og El Greco.^[7] Michelangelo er representert med «Smiskende gutt».

I tillegg finnes verker av Caravaggio, Annibale Carracci, Luca Giordano, Salvatore Rosa, Gianmaria Crespi, Tiepolo og Francesco Guardi.^[9]

Maleriene fra den nederlandske gullalderen og den flamske barokken på 1600-tallet består av store samlinger med Anthonis van Dyck, Rubens og Rembrandt. Det er også flere malerier av Jan Brueghel den eldre, Jacob van Ruysdael, Frans Snyders, Gerard Terborch, Paulus Potter, Jan Van Goyen, Ferdinand Bol og Gerard van Honthorst.^[10]

En samling med tysk kunst er fra 1500-tallet. Fransk kunst fra det 15. til det 18. hundreåret er representert med blant annet malerier av Nicolas Poussin, Claude Lorrain og Antoine Watteau. Her er også en samling med fransk dekorativ kunst og brukskunst fra 17.-18. hundreår.

Britisk brukskunst og malerkunst fra tidsrommet 1500-1900 er representert ved verker av Thomas Gainsborough og Joshua Reynolds.^[11] Tysk romantisk kunst fra 1800-tallet er representert med flere arbeider av Caspar David Friedrich, Anton Mengs, Hans Thoma, Anselm Feuerbach, Franz Stuck og Heinrich Campendonck. Det er også malerier av de sveitsiske malerne Angelica Kauffmann, Alexandre Calame, Arnold Böcklin og Ferdinand Hodler.

 

Samlingen av fransk nyklassisistisk, impresjonistisk og postimpresjonistisk kunst består blant annet av verker av Auguste Renoir, Claude Monet, Vincent van Gogh og Paul Gauguin. Andre kunstnere fra omtrent samme tidsperiode er Henri Matisse, André Derain og andre fauvister, Picasso, Vasilij Kandinskij, Giacomo Manzù og Rockwell Kent.

De russiske samlingene består av kunst fra det 11. til det 19. hundreåret.

 

Samlingen med orientalsk kunst inneholder gjenstander fra Kina, India, Mongolia, Tibet, Sentral-Asia, Bysants og Det nære østen.

En samling av egyptiske antikviteter har gjenstander fra det tidlige Egypt til det 12. hundreåret før Kristus. En mindre samling består av gjenstander fra kulturene i det antikke Mesopotamia, blant annet flere assyriske relieff fra Babylon, Dur-Sharrukin og Nimrud.

Gulvet på det som kalles Athena-rommet er dekorert med autentisk mosaikk fra det fjerde hundreåret, utgravd i 1854 fra en kristen basilika i Chersonesos.

Samlingen med gjenstander fra antikken inneholder gresk håndverk fra det tredje tusenåret til det femte hundreåret før Kristi fødsel. Blant annet er her gresk keramikk og gjenstander fra de greske koloniene ved Svartehavet, hellenistisk skulptur- og smykkekunst, medregnet graverte edelstener og kaméer som den kjente Gonzaga-kameen, italiensk kunst fra det 9. til det 2. hundreåret før Kristus, romerske marmor- og bronseskulpturer og brukskunst fra det 1. til det 4. hundreåret før vår tidsregning. Et høydepunkt i samlingen er Venus fra Tauris, som ifølge nyere forskning er en original hellenistisk skulptur og ikke en romersk kopi, slik man har trodd.^[13]

Museet har store samlinger av førhistoriske kulturgjenstander fra Kaukasus. Gjenstander fra steinalderen til jernalderen er gravet ut over hele Russland og andre deler av det tidligere Sovjetunionen og det russiske imperiet. Blant samlingene er en samling av kunst etter nomadestammer i Altaj fra Pazyryk og Bashadar, inkludert det eldste bevarte knyttede ullteppet i verden. Teppet og en stridsvogn av tre er begge mellom 4000 og 6000 år gamle. I den kaukasiske utstillingen finnes en samling Urartu-gjenstander fra Armenia og det østlige Tyrkia.

Samlingen inneholder klassiske antikviteter, herunder vestlig smykkekunst fra det fjerde hundreåret før Kristi fødsel til tidlig 1900-tall. Det finnes også edle skatter som består av smykkekunst fra de pontiske steppene, Kaukasus og Asia, særlig av skytisk og sarmatisk gull.

En utstilling viser vesteuropeiske dekorativ kunst og brukskunst fra det 12. til det 15. hundreåret og malerkunst fra Nederland fra 14-1500-tallet. Her er en samling mosaikker og et forgylt gjøkeur laget av James Cox.

En samling av vesteuropeiske våpen og rustninger er fra det 15.-17. hundreåret.^[14]

 

 

Samlingen i Eremitasjen ble påbegynt i 1764, da Katarina den store kjøpte mer enn 250 malerier i Europa. Russiske ambassadører i utlandet fikk beskjed om å kjøpe inn de beste samlingene som ble lagt ut for salg, og Katarinas samling vokste seg etterhvert meget stor. Hun kalte kunstgalleriet sitt for «min eremitasje», ettersom svært få mennesker fikk slippe inn for å se på skattene. I et brev påsto hun at «kun mus og meg selv kan beundre alt dette»

Katarina den stores første store innkjøp fant sted da hun i 1764 kjøpte malerier av den tyske kunsthandleren Johann Ernst Gotzkowsky i Berlin.^[15]Han hadde kjøpt opp malerier for kunstsamlingen til Fredrik II av Preussen, men denne avslo å kjøpe den. Gotzkowsky forsynte i stedet den russiske kronen med 225 malerier,^[15] i hovedsak flamske og nederlandske, deriblant cirka 90 av ukjent opphav. Samlingen besto av 13 malerier av Rembrandt, 11 malerier av Rubens, syv av Jacob Jordaens, fem av Anthonis van Dyck, fem av Paolo Veronese, tre av Frans Hals, blant dem «Portrett av en ung mann med en hanske», to malerier av Rafael, to av Hans Holbein den yngre, samt et maleri hver av Tizian, Jan Steen («Dagdriverne»), Hendrick Goltzius, Dirck van Baburen, Hendrick van Balen og Gerrit van Honthorst.

I 1764 ga Katarina arkitekt Jurij Felten i oppdrag å forlenge Vinterpalasset mot øst, et byggearbeid som ble fullført i 1766. I årene 1767–69 sto den franske arkitekten Jean-Baptiste Vallin de la Mothe for et påbygg i motsatt ende av palasset, langs breddene av Neva. Bygningen i nyklassisistisk stil er i dag kjent som den lille eremitasjen.

 

Katarina skaffet seg de beste samlingene som var til salgs etter rike samlere. Heinrich von Brühls samling, som besto av over 600 malerier og en mengde trykk og tegninger, ble kjøpt i Sachsen i 1769.^[17] Pierre Crozats samling av malerier ble kjøpt i Frankrike i 1772 ved hjelp av Denis Diderot.^[18] Samlingen med 198 malerier som hadde tilhørt Robert Walpole ble kjøpt inn i London i 1779.^[19] I 1781 ble det kjøpt inn en samling på 119 malerier fra grev Baudouin.

I Katarinas levetid ble det kjøpt inn 4 000 malerier av gamle mestre, 38 000 bøker, 10 000 graverte edelstener, 10 000 tegninger, 16 000 mynter og medaljer pluss en naturhistorisk samling.

Byggverket i klassisistisk stil sto ferdig i 1787 og er i dag kjent som den gamle Eremitasjen. Katarina ga også privatteatret sitt til Eremitasjen. Dette ble reist rett ved mellom 1783 og 1787 og er tegnet av den italianske arkitekten Giacomo Quarenghi. I London kjøpte Katarina i 1787 en skulptursamling som for det meste var i marmor og skrev seg fra den romerske antikken.

Aleksander I kjøpte 38 malerier fra arvingene etter Joséphine de Beauharnais. En stor del av disse maleriene hadde franskmennene røvet i Kassel under napoleonskrigene.

I 1850 kjøpte museet Cristoforo Barbarigo-samlingen, herunder fem oljemalerier av Tizian.

Etterhvert ble samlingen utvidet, blant annet med arkeologiske utstillinger, og det ble for liten plass til de enorme samlingene til tsar-familien. Nikolai I engasjerte derfor en tysk arkitekt, og i 1852 ble Den nye eremitasjen åpnet.

Under revolusjonen ble Eremitasjen erklært offentlig eiendom, og samlingene ble utvidet ytterligere da private samlinger ble nasjonalisert. Ytterligere kunst ble også kjøpt inn, deriblant bilder av Paul Gauguin og Pablo Picasso. Dårligere tider ble det under Stalin, som på grunn av høye vedlikeholdsutgifter bestemte at deler av samlingen skulle selges til utlandet. Dette kapitlet i Eremitasjens historie sluttet i 1945, da det som kompensasjon for kunsttapene ble overført en del kunst fra Den røde armés plyndringer under andre verdenskrig.

Den dag i dag har Eremitasjen den største Rembrandtsamlingen i verden, og museet ekspanderer stadig. Det har nå underavdelinger i Amsterdam og Kazan.

• (ru) Offisielt nettsted  
• (en) Offisielt nettsted  
• (en) Hermitage Museum – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Hermitage, Saint Petersburg – galleri av bilder, video eller lyd på Commons