Esau

Rebekkas tvillingfødsel beskrives slik: «Den første som kom, var rød og hårete som en fell over hele kroppen. De kalte ham Esau.»^[11] Esau er altså «rød» (hebraisk: admoni) og håret som en «fell», «skinnfell» (hebraisk: adderet se'ar), ord som minner om stedsnavnet Se'ir, en fjellkjede mellom Eilat og Dødehavet som ofte farges røde av solen. 1. Mos 27,11 beskriver Esau som «lodden» (sa'ir) mens tvillingbroren Jakob er «snau» (khalaq). Josvas bok 11,7 opplyser at Jakob tok landet fra «snaufjellet» (Khalaq-fjellet) som stiger opp mot Se'ir.^[12]

Ordspillet på Sei'r (שֵׂעִיר, «grov, hårete»),^[10] minner om Seirfjellet som lå i regionen Edom der Esau skal ha bosatt seg da han 40 år gammel ble stamfar til edomittene. Navnet Edom er også tilskrevet Esau, i betydningen «rød», אדום, Edom, fra hebraisk admoni;^[10] den samme fargen som beskrev hans hår og hud, og linseretten, den «røde stuingen» han solgte sin fødselsrett for.^[1]

Da Esau kom sulten hjem fra slitet i markene, ba han Jakob gi seg noe av stuingen: «Skynd deg, gi meg noe å spise av det røde, det røde du har der, for jeg er sliten! Derfor kalte de ham Edom. »^[13] Igjen en henvisning til rødfarge. Jakob gikk med på å gi broren en skål med linsestuing i bytte mot Esaus førstefødselsrett, dvs arverett eller odel som førstefødt. Esau var så sulten at han gikk med på det. «Slik viste Esau forakt for førstefødselsretten.»^[14]

Oppmuntret av sin mor benyttet Jakob seg av rent bedrageri overfor faren. Rebekka elsket sin sønn Jakob høyere enn Esau, mens Esau var sin fars favoritt. Rebekka ville at Jakob skulle få sin fars godkjennelse som førstefødt. Jakob nølte fordi han regnet med at faren, selv om han var svaksynt, ville merke forskjell på den hårete Esau og hans egen glatthet. Han fryktet sin fars forbannelse, men Rebekka sa: «Den forbannelsen skal jeg ta på meg.»^[15] Rebekka fant fram klærne til Esau, la saueskinn om Jakobs nakke og på armene hans, og ba sønnen gå til faren. Isak spurte gjentatte ganger om Jakob var Esau, hvilket han svarte bekreftende på. Da ga Isak sin velsignelse: «Vær herre over dine brødre, din mors sønner skal bøye seg for deg.»^[16] Med velsignelsen ble Jakob familiens overhode etter Isaks død og arvet dermed Guds løfte til Abraham.

Da Esau kom tilbake, ble han fortvilt over å ha tapt sin velsignelse, men Isak som innså sitt feilgrep, kunne ikke trekke velsignelsen tilbake. Han skalv voldsomt og sa: «Din bror kom med svik og tok velsignelsen din.» Esau klaget: «Nå har han lurt meg to ganger. Han tok førstefødselsretten min, og nå har han tatt velsignelsen min også.» Isak måtte innrømme at han hadde satt den yngre sønnen «til herre over deg, og alle brødrene hans har jeg gjort til tjenere for ham...Hva kan jeg da gjøre for deg, sønnen min?» Esau gråt og spurte fortvilet: «Far, har du bare én velsignelse?» Da sa Isak til ham:

«Se, langt borte fra fruktbar jord skal du bo,

der ingen dugg faller fra himmelen.

Av sverd skal du leve,

din bror skal du tjene.

Men når du river deg løs,

skal du kaste åket hans av nakken.»^[17]

 

Etterpå var Esau ikke bare fortvilt, men også rasende, og aktet å drepe Jakob straks Isak var død. Rebekka fikk høre det, og sørget for å få sendt Jakob til sin bror Laban i Harran. Jakob flyktet for sitt liv og etterlot Isaks buskap og teltene til Esau. Jakob som bedro sin bror, ble selv bedratt av Laban da han måtte arbeide for ham i syv år for å få gifte seg med Labans datter Rakel, kun for å bli lurt og giftet bort til Rakels eldre søster Lea isteden. Han måtte dermed arbeid i enda syv år for å få gifte seg med Rakel. Likevel klarte Jakob ved kløkt og dyktighet å bli så rik at Laban og hans sønner ble misunnelige.

Da Jakob til sist forlot Laban, fryktet at han å bli drept av Esau og hans følge på 400 menn. Han sendte ut en forsoningsgave til broren: «Av det han eide, tok han ut en gave til broren Esau: to hundre geiter og tjue bukker, to hundre sauer og tjue værer, tretti kameler som ga melk, og føllene deres, førti kuer og ti okser, tjue eselhopper og ti esler.»^[18] Esau tilga ham da. Han takket nei til gavene, da han selv var blitt meget rik. Jakob unnskyldte aldri sin handling, men uansett bøyde han seg dypt for broren og insisterte på at han tok imot gavene.

Esau var førti år da han giftet seg med to kanaanittiske kvinner: Judit, datter til hettitten Beeri, og Basmat, datter til hettitten Elon, til koner. At Esau fant seg koner fra andre folkeslag, var til stor sorg for hans foreldre, tolket som han ikke var verdig å arve Guds løfte til Abraham. Da Esau forstod at Isak så med motvilje på konene hans, og Rebekka hadde sagt: «Hvis Jakob tar seg en hetittkvinne til kone, hva skal jeg da leve for?» dro han til sin fars halvbror Ismael, Abrahams sønn med trellkvinnen Hagar, og giftet seg med Ismaels datter, sin kusine Mahalat.^[19]

Esaus familie er nevnt på nytt senere i Første Mosebok^[20] som da nevner Esaus kanaanittiske hustruer Ada og Basmat, og en tredje ved navn Oholibama (som noe uklart hevdes å være datter av Asa). Det er mulig at de hustruer som er nevnt i kap. 36 er de samme som er nevnt tidligere i kap. 26^[21] til tross for ulike navn, muligens ved at det er to tekstkilder som er føyd sammen av Første Moseboks forfattere.^[22][23]

Esau fikk fem sønner - med Ada: Elifas (hans førstefødte); med Oholibama: Je'usj, Jalam og Korah; og med Basmat: Re'uel.^[24]

Etter at Esau og hans folk slo seg sammen med farbroren Ismaels stamme, fordrev de horittene som var huleboere av noe uklar opprinnelse, omtalt som «horittene i Se'ir-fjellene helt til El-Paran, som ligger like ved ørkenen»^[25] og det er omtale av «sønnene til horitten Se'ir...Det er horittenes høvdinger, Se'irs sønner i Edom.»^[26] Esau bosatte seg selv i denne regionen: «Esau slo seg da ned i Se'ir-fjellene. Esau, det er Edom.»^[27]

I henhold til den babylonske Talmud, Talmud Bavli (Sotah folio 13b), skrevet i senantikken, ble Esau drept av Hushim, sønn av Dan, som var sønn av hans bror Jakob, ettersom Esau hadde forstyrret gravleggelsen av den mumifiserte Jakob i Makpela-hulen. Historien ble gjentatt i Den rettskafnes bok.^[28]

Jødiske kommentarer har hatt et negativt syn på Esau grunnet hans rivalisering med Jakob. Han betraktes som en opprørsk sønn som førte et dobbeltliv til han som 15-åring solgte sin førstefødselsrett til Jakob. Ifølge Talmud skjedde salget av førstefødselsretten umiddelbart etter Abrahams død.^[29] Tvillingene var dermed 15 år da dette hendte. I noen versjoner skjedde på den dagen da Abraham døde, slik at han ikke ble vitne til sin sønnesønn Esaus skjebne. Den linseretten som Jakob laget, skal da ha vært ment for hans far Isak som det tradisjonelle sørgemåltid blant jøder.^{[trenger referanse]}

•  
  Isak sender Esau ut på jakt.
  Dørrelieff av Lorenzo Ghiberti, 1425-52.
•  
  Esau selger fødselsretten.
  Maleri av Hendrick ter Brugghen, ca. 1627.
•  
  Salget av fødselsretten.
  Maleri av Matthias Stom, 1640.
•  
  Esau og Jakob forsones.
  Maleri av Rubens, 1625-28.
•  
  Esau og Jakob forsones.
  Maleri av Jan van den Hoecke, 1635-40.
•  
  Esau selger fødselsretten.
  Maleri av Gioacchino Assereto, 1645.