Das Liebesverbot
Das Liebesverbot, WWV 38, er en tidlig komisk opera av Richard Wagner i to akter, der librettoen er skrevet av komponisten etter Shakespeares Like for like. Den var ferdigstilt i 1834 med beskrivelsen Große komische Oper (stor komisk opera), Wagner dirigerte premieren i 1836 i Magdeburg.[1]
| Das Liebesverbot | |||
|---|---|---|---|
| WWV 38 Opera av Richard Wagner Das Libesverbot oder Die Novize von Palermo | |||
 Partitur fra 1922 illustrert av Franz Stassen | |||
| Periode | Romantikken | ||
| Publisert | Uroppført 29. mars 1836 | ||
| Typisk lengde | ca. 2 ½ timer | ||
| Satser/akter | 2 | ||
| Richard Wagners operaer |
|---|
 Den tidlige perioden
Mellomperioden
Den sene perioden
|
Behersket seksualitet kontra erotikk spiller en viktig rolle i Das Liebesverbot; temaer som også går igjen gjennom store deler av Wagners senere produksjon, særlig i Tannhäuser, Die Walküre og Tristan und Isolde. I hver opera bringer selvoppgivelsen til kjærligheten de elskende inn i dødelig kamp med den omkringliggende sosiale orden. Siden Das Liebesverbot er en komedie, er resultatet lykkelig: uhemmet seksualitet vinner når det orgiastiske karnevalet for hele befolkningen fortsetter etter sceneteppet faller.
Som Wagners andre opera, og den første som ble fremført, har operaen mange tegn på et tidlig verk: stilen er tett modellert på moderne fransk og italiensk komisk opera. Den blir også referert til som den glemte komedien, ved at bare to av Wagners verk er komedier, den andre er Die Meistersinger von Nürnberg.
Wagner forbød fremførelser av hans tidlige verk, inkludert Das Liebesverbot, ved festspillene i Bayreuth, men de har fra tid til annen blitt fremført andre steder.[2]
Fremførelseshistorikk
redigerWagner dirigerte premieren i 1836 ved Stadttheater Magdeburg. Med dårlig oppmøte og en hovedsanger som glemte ordene og måtte improvisere, ble den en rungende flopp, og den andre fremføringen måtte avlyses etter at en knyttnevekamp mellom primadonnaens ektemann og hovedtenoren brøt ut bak scenen før sceneteppet hadde steget; bare tre personer var blant publikum. Verket ble aldri fremført igjen i Wagners levetid.
Roller
rediger| Rolle | Stemmeleie | Rollebesetning, 29. mars 1836
Dirigent: Richard Wagner |
|---|---|---|
| Friedrich, guvernøren av Sicilia | bass-baryton | Gräfe |
| Luzio, en ung adelsmann | tenor | Ignaz Freimüller |
| Claudio, en ung adelsmann | tenor | Schreiber |
| Antonio, deres venn | tenor | |
| Angelo, deres venn | baryton | Friedrich Krug |
| Isabella, Claudios søster | sopran | Karoline Pollert |
| Mariana, novise i et kloster | sopran | Mathilde Limbach |
| Brighella, lederen av vakten | baryton | Wilhelm Kneisel |
| Danieli, en gjestgiver | bass | |
| Dorella | sopran | Schindler |
| Ponzio Pilato, Danielis tjener | tenor | |
| Nonner, dommere, gardister, byfolk, musikere | ||
Handling
redigerSynopsisen er en kondensert versjon av Wagners egen beskrivelse, oversatt til engelsk av William Ashton Ellis i 1898[3]
Sted: Palermo, Sicilia
Tid: 16. århundre
Akt 1
redigerI Palermo kunngjør den tyske guvernøren Friedrich en ordre om at drikke og utenomekteskapelige forhold skal straffes og Claudio blir den første som blir offer for den nye loven og blir arrestert. I Elizabeths kloster avslører Mariana for Isabella at hun er Friedrichs fordrevne kone. Claudios venn Luzio appellerer til Isabella om å be guvernøren om å benåde broren. Mens han venter på guvernøren, spiller vaktsjefen en dommer. Friedrich avviser en begjæring om å oppheve karnevalsforbudet. Han dømmer Claudio til døden. Isabella tilbyr guvernøren sin kjærlighet i bytte for brorens liv.
Akt 2
redigerI frykt for døden samtykker Claudio i at søsteren gir etter for Friedrich. Isabella er forferdet over dette, men skjuler sin virkelige plan: Mariana vil i stedet gå til et møte med Friedrich. Friedrich holder ikke løftet han ga Isabella. I stedet for å benåde Claudio, har han signert ordren om henrettelse. Folket feirer karnevalet til tross for forbudet. Brighella, lederen av vakten, ser ut til å utføre sine plikter, men forkleder seg snart og nyter sammen med Dorella den forbudte utenomekteskapelige kjærligheten. Guvernør Friedrich har også forkledd seg. Men hyrdestunden hans med Isabella, som faktisk er den fordrevne Marian i forkledning, blir avbrutt. Isabella tilkaller alle karnevalsdeltakerne og avslører den strenge moralisten som en hykler. Friedrich kan ikke ta hevn, ettersom visekongen på Sicilia kommer tilbake og guvernøren dermed blir avskjediget fra embetet.
Litteratur
rediger- Dreyfus, Laurence (2010). Wagner and the Erotic Impulse. London: Harvard University Press. ISBN 9780674018815.
Referanser
rediger- ^ «Das Liebesverbot, WWV 38 (Wagner, Richard) - IMSLP». imslp.org. Besøkt 21. januar 2020.
- ^ Loomis, George (30. mai 2013). «In Wagner’s Backyard, Early Works Get Their Due». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 24. oktober 2021.
- ^ Wagner, Richard (1898). Ellis 1898 In Paris and Dresden (på engelsk). Reprint Services Corporation.
Eksterne lenker
redigerDas Liebesverbot hos International Music Score Library Project
Libretto hos opera.stanford.edu