Boksing

 

Boksing er en av verdens eldste og best dokumenterte idretter. Den tidligste forekomst av dokumentasjon vi kjenner stammer fra hulemalerier i Etiopia og dateres til ca. år 8000 f. Kr. Vi kjenner til at egyptiske soldater ble opplært i boksing så tidlig som 4500 f. Kr. Fra Egypt spredte interessen for sporten seg til Italia, Hellas, der den ble en del av gresk mytologi, første gang beskrevet med ord i Homers Iliaden, og østover mot Mesopotamia (dagens Bagdad, Irak). I året 688 f. Kr. var en nevekjemper ved navn Onomastos den første som vant bokselekene i den 23. Olympiade. Boksing fortsatte å utvikle seg og dens utøvere utviklet metoder og utstyr for beskyttelse. Grekere beskyttet hendene sine med såkalte «himantes» som bestod av reimer av oksehud som ble surret rundt nevene. Romerne introduserte sin egen «caestus», som var lærreimer med småsteiner og skarpe gjenstander sydd inn. «Caestus» ble senere brukt som våpen og beskyttelse i romerske gladiatorkamper. Med romerrikets fall i det 5. århundre forsvant boksesporten slik den var blitt kjent.

Boksing gjenoppsto igjen, i en mer sivilisert form i England på 1600-tallet, og den tidligste kjente dokumentasjon fra en nevekamp etter romerrikets fall stammer fra en engelsk avis i 1662, og i januar 1681, trykket avisen Protestant Mercury sin første reportasje fra en «Prizefight» – (nevekamp). Tidlig på 1700-tallet, var boksing igjen blitt en kjent og praktisert fritidssyssel, og i 1719 startet engelskmannen James Figg, en skole i London som underviste i «fencing, singlestick and boxing». Boksing var nå blitt en så populær folkesport at Kong Georg I i 1720-årene beordret at det ble satt opp en boksering i Hyde Park til bruk for publikum. I 1743, introduserte Figgs protegé, Jack Broughton, det første regelsettet for sporten, London Prize Ring rules. Dette regelsettet var gjeldende helt frem til 1867 da Markien av Queensberry, introduserte det som vi i dag kjenner som Queensberry reglene og disse er fremdeles gjeldende i dag (noen modifiseringer har forekommet). London Prize Ring Rules og Queensberry reglene overlappet hverandre frem til 1890-tallet.

 

I dag er boksing delt inn i amatørboksing og proffboksing. Da amatørboksing ble introdusert for første gang i 1866 var amatørboksing ansett som forberedelsene til en karriere som såkalt pugilist eller prizefighter, Queensberry-reglene var gjeldende og den eneste virkelig forskjellen var at amtørboksere beskyttet hendene sine med såkalte «mufflers», primitive boksehansker. Gradvis har amatørboksing distansert seg fra proffvarianten, og spesielt siden introduksjonen av hodebeskyttelsen i 1984 har forskjellene tatt av. Proffboksing er lovlig i Norge. De har 17 vektklasser uavhengig av kjønn.

I dag gjelder helt egne regler, måten kamper scores på og distanser for de to variantene. Også utstyret varierer, blant annet er bruk av hjelm vanlig innen amatøridrett, og hanskene veier 284 gram, mot rundt 170 gram innen proffboksing. Dette fører til at amatørhansker demper slagene noe mer. I begge kategorier blir hendene bandasjert for å unngå gnagsår.^[1]

Det finnes mange ulike bokseorganisasjoner slik som IBO, IBF, WBC, WBA og WBO.

Norges Bokseforbund^[2] er med på å avgjøre om eventuelt hvilke norske boksere kan delta i de olympiske leker.

Norges Bokseforbund organiserer all amatørboksing I Norge, - og er tilknyttet AIBA^[3],

 

Hvordan føttene er plassert, i forhold til hverandre, har betydning for balansen til en bokser. Når armer og hender er plassert, for å gi en viss beskyttelse av ansikt og/eller overkropp, så beskrives dette som en «guard» .

Støt/slag som er hyppig brukt i boksing:

 

 

• Hook – støt med kroket arm.
• Svingslag – støt som slås med strak arm som svinger utenfra og innover
• Rette støt (også kjent som «rett høyre» eller «rett venstre»)
• Jab (uttales: jæbb)
• Kryss (eller kryss-slag)
• Uppercut – slag nedenifra og opp mot motstanderens hakespiss

Andre støt og kombinasjoner av forskjellige støt:

• Bolo-punch
• Overhand-right
• Check-hook – brukes mot boksere som beveger seg brått framover, uten god balanse. Dette er en vanlig hook, som følges av fotarbeid som fører kroppen tilside, og motstanderen vil «fly forbi». I kampen mellom Floyd Mayweather,jr. og Ricky Hatton, demonstreres dette. Dette er et uvanlig slag i kamper mellom boksere på samme tekniske nivå. I nevnte kamp så stanger den ene bokseren hodet i hjørnestolpen, etter å ha mottatt en check-hook.

Norge:

• Sverre Sørsdal, sølv-(1920) og bronsemedalje(1924)
• Otto von Porat, gullmedalje(1924)
• Henry Tiller, sølvmedalje(1936)
• Erling Nilsen, bronsemedalje(1936)

Øvrige olympiske boksere: 1920: Einar Nilsen, Peder Kjellberg, John Koss, Hjalmar Nygaard, Arthur Olsen, Paul Erdal, Johan Sæterhaug , Trygve Stokstad, Aage Steen, Hjalmar Strømme, Rolf Jacobsen, Johan Clementz, Sigurd Hoel. 1924: Olaf Hansen(Olaf Hansen Frønsdal), Haakon Hansen, Kristoffer Nilsen, Alf Pedersen, Edgar Christensen, Trygve Stokstad, Øivind Jensen. 1928: Olav Nielsen, Ingvald Bjerke, Arthur Olsen, Haakon Lind, Sverre Sørsdal. 1936: Asbjørn Berg-Hansen, Ragnar Haugen, Rudolf Andreassen, Jarl Johnsen. 1972: Svein Erik Paulsen 1992: Ole Klemetsen

• Finland: 2 gull-, 1 sølv-, 11 bronsemedaljer
• Danmark: 1 gull-, 5 sølv-, 6 bronsemedaljer
• Sverige: 5 sølv-, 6 bronsemedaljer

• Muhammed Ali
• David Haye
• Mike Tyson
• Rocky Marciano

I OL 2012 sto boksing med kvinnelige utøvere på programmet.

• (en) Boxing – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Boxing – galleri av bilder, video eller lyd på Commons  
• Boksehistorie.info – Norsk boksestatistikk
• Boxing news Arkivert 18. februar 2018 hos Wayback Machine.
• Bokserekorder – Arkiv
• Magasinet Boxing Report
• Det Internasjonale Amatørbokserforbundet
• The World Boxing Association
• The World Boxing Council
• The International Boxing Federation
• Boksesøk
• Boksingens Hall of Fame