Apolinario Mabini
Apolinario Mabini y Maranan (født 23. juli 1864 i Tanauan (barrio Talaga), Batangas, Filippinene, død 13. mai 1903 i Manila) er en filippinsk nasjonalhelt som forfattet konstitusjonen for den kortvarige første filippinske republikk som eksisterte 1898–1899.
Apolinario Mabini | |||
---|---|---|---|
Født | 22. juli 1864[1] Tanauan | ||
Død | 13. mai 1903[2][1][3] (38 år) Manila | ||
Beskjeftigelse | Diplomat, selvbiograf, dommer, journalist, politiker | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Colegio de San Juan de Letran University of Santo Tomas University of Santo Tomas Faculty of Civil Law | ||
Parti | Katipunan | ||
Nasjonalitet | Filippinene | ||
Signatur | |||
Bakgrunn og virke
redigerApolonio Mabini kom fra fattige kår[trenger referanse] og var sønn av Inocencio Mabini and Dionisia Maranan. Han fikk sin første skolegang i Tanauan i Batangas, under en lærer ved navn Simplicio Avelino. Senere fortsatte han på en skole ledet av den katolske presten Valerio Malabanan. Han studerte deretter ved Colegio de San Juan de Letran i Manila i 1881 og var så i 1882 og 1883 i Bauang. Så returnerte han til Manila og tok et kurs i filosofi 1883–8184. I 1885 og 1887 var han i Lipa i hjemprovinsen Batangas og tok der bakkalaureat (Bachilles en Artes) og utdannelse til høyskolelærer. Deretter, fra 1888 studerte han jus ved Santo Tomás-universitetet i Manila, hvor han tok juridisk eksamen i 1894.
Hans mor hadde villet at han skulle bli prest, men han ville kjempe for de fattige som jurist.[trenger referanse] I 1896 ble han syk av noe som raskt skulle frata ham førligheten i bena. Da den filippinske revolusjon utbrøt i august samme år, mistenkte de spanske myndigheter ham for på en eller annen måte å være involvert, og arresterte ham i juli. Da de skjønte at han var lam fra livet og ned innså de at han ikke hadde vært med på noen kamper, og løslot ham og sendte ham i stedet til sykehuset San Juan de Dios, i juni 1897.
Mabini var likevel ikke uten bånd til nasjonalistene, for han hadde vært medlem av Jose Rizals La Liga Filipina og hadde arbeidet i det stille med reformforslag.[trenger referanse]
I juni 1898, mens han ferierte i Los Baños i provinsen Laguna, sendte revolusjonslederen general Emilio Aguinaldo bud på ham. Det tok hundrevis av menn å bære ham etter tur i hengekøyen fra Los Baños til Cavite el Viejo,[trenger referanse] der Aguinaldo hadde sitt hovedkvarter.
Mabini ble en av general Aguinaldos fremste rådgivere i 1898. Han skrev forslag til dekreter og til en filippinsk konstitusjon. Han la også planer for overgangsregjeringen. Han ble statsminister og utenriksminister da Filippinenes første regjering ble satt sammen i januar 1899.
Amerikanerne tok ham til fange i desember 1899, under den filippinsk-amerikanske krig, men satte ham fri etter en stund. I januar 1901 sendte de ham likevel i eksil til Guam. Der skrev han sine memoarer, La Revolucion Filipina, som ble utgitt etter hans død. I boken gir han Aguinaldo skylden for at revolusjonen ikke førte frem, og anklager ham for å ha stått bak dødsdommen mot Andres Bonifacio i 1897 og mordet på general Antonio Luna i 1899.
Han fikk lov til å vende tilbake til hjemlandet på den betingelse at han avla en troskapsed til USA, noe han gjorde den 26. februar 1903.
Den 13. mai 1903 døde han av kolera i Manila, muligens etter å ha drukket ubehandlet carabaomelk.[trenger referanse]
Referanser
rediger- ^ a b Spansk biografisk leksikon, oppført som Apolinario. El sublime paralítico Mabini y Maranan, Spanish Biographical Dictionary ID 54421/apolinario-mabini-y-maranan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Apolinario-Mabini, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w65h933j, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]