Aksje

Å inneha en eller flere aksjer gir aksjonæren en gruppe rettigheter i selskapet, som vanligvis inndeles i to grupper: økonomiske og administrative rettigheter. De økonomiske rettighetene er først og fremst retten til utbytte, samt fortrinnsrett til å tegne nye aksjer ved emisjon og forkjøpsrett til allerede eksisterende aksjer som skifter eier. De viktigste administrative rettighetene er retten til å avgi stemme på selskapets generalforsamling, i tillegg til at aksjonæren, så sant hen innehar en viss andel av aksjekapitalen (vanligvis 5–10 % i allmennaksjeselskaper), har rett til å kreve at visse tiltak settes i verk; eksempler er innkalling til ekstraordinær generalforsamling og begjæring om granskning av selskapets økonomi. Visse rettigheter foreligger dessuten allerede hvor man eier en enkelt aksje – et eksempel på dette er at enhver aksjonær kan kreve at beslutninger i generalforsamlingen treffes etter møtebehandling. I tillegg krever visse vedtak i generalforsamlingen tilslutning fra samtlige aksjonærer, se aksjelovenes § 5-20.

Hver aksje gir i utgangspunktet lik rett i selskapet, for eksempel er utgangspunkt at hver aksje gir en stemme i generalforsamlingen. Unntak gjelder i selskaper der aksjene er inndelt i ulike klasser, normalt en A- og en B-klasse. På denne måten kan man gi aksjene i en av klassene bedre eller annerledes rett enn i den andre klassen, ofte slik at det bare er A-aksjene som har stemmerett. Det kan også være andre årsaker til at man deler inn i klasser, for eksempel at det skal gjelde ulike regler for omsetning av aksjene (f.eks. ulike regler om forkjøpsrett), eller det kan bestemmes at den ene klassen skal ha begrenset eller ingen rett til utbytte.

En aksjes omsettelighet vil komme an på vedtektene i det enkelte selskap. Loven har forskjellig utgangspunkt for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. I aksjeselskaper, der kretsen av aksjonærer ofte er begrenset, er lovens utgangspunkt at erverv av aksje krever samtykke fra styret. I tillegg vil de øvrige aksjonærene ha forkjøpsrett ved aksjeoverganger, på den måten at aksjeinnehavet dem i mellom blir det samme som før. I allmennaksjeselskaper, der poenget gjerne er at aksjene tilbys til en ubegrenset krets, er utgangspunktet at aksjene er fritt omsettelige, uten hinder av samtykkekrav eller forkjøpsrett. Disse utgangspunktene henger sammen med børsnotering; for at dette skal være mulig kan det ikke være vesentlige omsetningsbegrensninger på aksjene.

På Oslo Børs er det kun allmennaksjeselskaper (ASA) som kan tas opp til notering, mens alminnelige aksjeselskaper ikke har denne muligheten. Lovens utgangspunkt kan i alle tilfelle fravikes i vedtektene; ofte gjøres dette slik i aksjeselskaper av en viss størrelse at lovens omsetningsbegrensninger blir redusert eller fjernet.

I Norge har vi to hovedmarkeder for omsetning av aksjer: Oslo Børs og Euronext Expand. Oslo Børs er hovedmarkedet for omsetting av aksjer i de største og mest likvide selskapene. For å bli notert på Oslo Børs må et selskap oppfylle strenge krav til blant annet omsetning, antall aksjonærer og løpende rapportering. De minste selskapene kan i stedet velge å bli notert på Euronext Expand, som er et regulert marked for vekstselskaper med noe lempeligere noteringskrav.

Aksjene på Oslo Børs og Euronext Expand handles elektronisk gjennom handelssystemet Millennium Exchange. Alle handler gjennomføres av autoriserte aksjemeglere tilknyttet et verdipapirforetak. Investorer kan plassere kjøps- og salgsordre som så matches mot hverandre i handelssystemet.

For selskaper som ikke er børsnotert, foregår omsetningen av aksjene gjerne privat eller gjennom Euronext NOTC, som er et uregulert marked for unoterte aksjer.

I Norge blir alle omsettelige aksjer registrert i Verdipapirsentralen, som er det sentrale verdipapirregisteret. Der registreres all informasjon om aksjeeiere, aksjeklasser og stemmerettigheter.

Aksjer kan omsettes både direkte og indirekte. Direkte omsetning innebærer at man kjøper eller selger én eller flere aksjer, hvorpå eierskapet noteres i aksjeeierboken til selskapet samt hos Verdipapirsentralen. For å kjøpe aksjer direkte i et allmennaksjeselskap må handelen gjennomføres via en aksjemegler^[2]. Indirekte salg av aksjer inkluderer bruken av et derivat, som er en kontrakt basert på den underliggende verdien til aktivumet. Eksempler på aksjehandel via derivater er bruken av futureskontrakter, forwardkontrakter, opsjoner og CFD-er (også kalt differansekontrakter). Bruken av derivater utgjør i dag en vesentlig andel av omsetningen i aksjemarkedet. Målet med å kjøpe aksjer er å tjene penger. Dette gjøres ved å kjøpe en eller flere aksjer til en pris som anses lav i forhold til forventet verdi på et senere tidspunkt. Prinsippet er altså å kjøpe billig og selge dyrt. Siden ingen vet noe helt sikkert om fremtidig utvikling, er det knyttet stor økonomisk risiko til kjøp og salg av aksjer. Man gjør derfor klokt i å sette seg godt inn i selskapets økonomiske stilling før man går til det skritt å investere penger i det. I tillegg er det viktig å være klar over at stor kunnskap om selskapet ikke er noen garanti mot fremtidig tap, ettersom uforutsette hendelser kan påvirke aksjekursen.

Shortsalg av aksjer skjer når en investor låner en aksje, hvorpå den umiddelbart selges i markedet. Målet her er å kunne kjøpe tilbake den samme aksjen til en lavere kurs på et senere tidspunkt, der profitten utgjør differansen mellom kostpris og gjenkjøpspris. Investorer som selger aksjer short må betale en rente til eieren, i bytte mot å kunne låne aksjen.

Hvem som er eier av en aksje registreres enten i selskapets aksjeeierbok (for ikke-børsnoterte aksjer) eller i Verdipapirsentralen (for børsnoterte aksjer). Oppføringene i aksjeeierboken bestemmer hvem som kan utøve de rettighetene som er knyttet til aksjen. Videre kan oppføring i aksjeeierboken ha betydning for prioritetsrekkefølgen mellom flere som hevder å ha rett til samme aksje.

• (en) Stocks – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• Lov om aksjeselskaper (1997)
• Lov om allmennaksjeselskaper (1997)
• Oslo Børs
• Euronext
• Verdipapirsentralen