Zulu (språk)
| Zulu | |||
|---|---|---|---|
| isiZulu | |||
 | |||
 | |||
| Brukt i | Lesotho,[1] Mosambik,[2] Sør-Afrika[3] | ||
| Region | Det sørlige Afrika | ||
| Antall brukere | 9 563 000[4] | ||
| Lingvistisk klassifikasjon | Niger-kongo-språk Atlantisk Volta-kongo-språk Benue-kongo-språk Bantoid Sørlig Egentlig bantuspråk Nguni Zulu | ||
| Skriftsystem | Det latinske alfabetet | ||
| Offisiell status | |||
| Offisielt i |  Sør-Afrika | ||
| Normert av | Pan South African Language Board | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-1 | zu | ||
| ISO 639-2 | zul | ||
| ISO 639-3 | zul | ||
| Glottolog | zulu1248 | ||
 Wikipedia på zulu Zulu på Wiktionary | |||
Zulu (zulu isiZulu) er et bantuspråk som snakkes av rundt 9 millioner zuluer, hvorav de fleste bor i Sør-Afrika. Zulu har vært ett av Sør-Afrikas offisielle språk siden slutten av apartheid i 1994.
Zulu er et agglutinerende språk. Sammen med xhosa, swati og ndebele danner det gruppa nguni-språk. Som bantuspråk tilhører disse språkene familien niger-kongo-språk. Et spesielt kjennetegn ved zulu og xhosa er bruken av klikk-konsonanter. Zulu har tre klikk-konsonanter:
- ⟨c⟩ [ǀ] – dental klikk
- ⟨q⟩ [!] – alveolar klikk
- ⟨x⟩ [ǁ] – lateral klikk
Historie
[rediger | rediger kilde]Zuluene kom til Sør-Afrika rundt det fjortende århundre. I likhet med xhosaene, som hadde innvandra under tidligere bølger av bantuekspansjonen, tok zulu opp mange lyder fra sanenes og khoikhoienes språk. Dette ha ført til at man har klikk-konsonanter i zulu og xhosa, til tross for at mange av khoisanspråkene er døde.
Som alle andre sørafrikanske språk var zulu kun talespråk fram til de kom i kontakt med europeiske misjonærer. Den første grammatikken over zulu ble utgitt i Norge i 1850 av den norske misjonæren Hans Schreuder.[5] Det første dokumentet skrevet på zulu var en bibeloversettelse fra 1883. I 1901 oppretta John Dube, en zulu fra Natal, Ohlange Institute, den første innfødte utdanningsinstitusjonen i Sør-Afrika. Han var også forfatteren av Insila kaShaka, den første romanen skrevet på zulu. En annen banebrytende zuluforfatter var Reginald Dhlomo, som skrev flere historiske romaner om det 19. århundrets ledere av zulunasjonen: U-Dingane (1930), U-Shaka (1937), U-Mpande (1938), U-Cetshwayo (1952) og U-Dinizulu (1968). Andre viktige bidragsytere til zululitteraturen er Benedict Wallet Vilakazi og Oswald Mbuyiseni Mtshali.
Skriftspråket til zulu ble regulert av KwaZulu-Natals Zulu Language Board, men dette er nå erstatta av Pan South African Language Board, som fremmer bruken av alle Sør-Afrikas elleve offisielle språk.
Lydlære
[rediger | rediger kilde]Vokaler
[rediger | rediger kilde]| IPA | Eksempel (IPA) | Eksempel (orto.) | Betydning | Merknader |
|---|---|---|---|---|
| [i] | [ˈsiːza] | -siza | «hjelpe» | Uttales som i-en i ordet rik |
| [u] | [uˈmuːzi] | umuzi | «landsby» | Uttales som o-en i ordet mor |
| [e] | [umgiˈɓeːli] | umgibeli | «passasjer» | «e» uttales [e] når den kommer etter en stavelse som inneholder «i» eller «u» eller kommer til slutt |
| [ɛ] | [ˈpʰɛːɠa] | -pheka | «lage mat» | «e» uttales [ɛ] andre steder. |
| [o] | [umaˈɠoːti] | umakoti | «brud» | «o» uttales [o] når den kommer etter en stavelse som inneholder «i» eller «u» eller kommer til slutt |
| [ɔ] | [ɔˈgɔːgo] | ogogo | «bestemor» | «o» uttales [ɔ] andre steder. |
| [a] | [ˈdaːda] | -dada | «pusle» | Uttales som «mama» på engelsk |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «ScriptSource - Lesotho». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «ScriptSource - Mozambique». Besøkt 21. august 2023.
- ^ «ScriptSource - South Africa». Besøkt 21. august 2023.
- ^ Ethnologues tall fra 1996
- ^ Rakkenes, Øystein (2003). Himmelfolket: En norsk høvding i zululand. Oslo: Cappelen Forlag. s. 63–65.
