Yang Shangkun
Yang Shangkun | |||
---|---|---|---|
Født | 5. juli 1907 Tongnan | ||
Død | 14. sep. 1998[1][2][3] (91 år) Beijing | ||
Beskjeftigelse | Politiker, revolusjonær | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Shanghaiuniversitetet Sun Yat-sen-universitetet i Moskva The Affiliated High School of Sichuan University | ||
Søsken | Yang Baibing Yang Angong | ||
Parti | Kinas kommunistparti | ||
Nasjonalitet | Kina | ||
Utmerkelser | People's Liberation Army Strategist | ||
Yang Shangkun (kinesisk: 杨尚昆, pinyin: Yáng Shàngkūn, født 1907 i Tongnan fylke (da) i provinsen Sichuan i Kina, død 14. september 1998 i Beijing) var Folkerepublikken Kinas president fra 1988 til 1993 og stedfortredende formann for Folkerepublikkens sentrale militærkommisjon.
Han tilhørte opprinnelig grupperingen som ble kalt de 28 bolsjeviker, og var en av de lengstlevende veteranene fra den lange marsjen. Fra 1956 til 1968 innehadde han flere førende funksjoner i Sentralkomiteen for Det kinesiske kommunistparti, men under kulturrevolusjonen ble han degradert.
I 1978 ble han rehabilitert og i 1982 gjort til medlem av Politbyrået. Yang tilhørte den såkalte første ledelsesgenerasjon. Som president spilte han en nøkkelrolle sammen med Deng Xiaoping ved den militære undertrykkelsen av de pro-demokratiske demonstrantene i juni 1989 på Den himmelske freds plass i Beijing. Hans fetter Yang Jianhua kommanderte den svært disiplinerte 27. armé som ble kalt inn fra provinsen Hebei for å slå ned demonstrasjonene.
Selv om han hadde sterk innflytelse over Folkets frigjøringshær ble han avsatt av Deng Xiaoping i 1992 fordi han hadde forsøkt å avsette Jiang Zemin som partisjef. Man vet at Yang og hans bror Yang Baibing hadde mange støttespillere og venner i hæren, og at Yangs fratreden ble fulgt av avsettelser av mer enn halvdelen av det ledende offisersskikt.
Yang Shangkun blir av de kinesiske kommunister regnet som en av de åtte eldste.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000018489, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id yang-shangkun, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6gf2kf8, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Domes, Jurgen. Peng Te-huai: The Man and the Image, London: C. Hurst & Company. 1985. ISBN 0-905838-99-8.
- Eckholm, Erik. "Yang Shangkun, 91, Ex-China Chief, Dies". The New York Times. 15 September 1998. Retrieved 28 January 2012.
- Teiwes, Frederick C. "Peng Dehuai and Mao Zedong". The Australian Journal of Chinese Affairs. University of Chicago Press. No. 16, July 1986. pp.81–98. Retrieved 10 February 2012.
- Xinhua. "The Glorious, Militant Life of Yang Shangkun" Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine. The People's Daily. Retrieved 28 January 2012.