Virginia E. Jenckes

Virginia E. Jenckes
Født		6. nov. 1877[1] Terre Haute
Død		9. jan. 1975[2][1] (97 år)
Beskjeftigelse		Politiker
Parti		Det demokratiske parti
Nasjonalitet		USA
Medlem av Representantenes hus for Indiana06 Indianas 6. distrikt
4. mars 1933–3. januar 1939
Forgjenger		William Larrabee
Etterfølger		Noble J. Johnson
Virginia E. Jenckes på Commons

Virginia Jenckes, født Ellis (1877–1975) satt i Representantenes hus i tre perioder (4. mars 1933 til 3. januar 1939) for Indiana06 Indianas 6. distrikt. Hun var den første kvinnen fra Indiana som ble stemt inn i Representantenes hus. Etter Kathryn O'Loughlin McCarthy var hun den andre kvinnen fra midtvesten til å sitte i Representantenes hus, og den første som ikke fulgte en avdød slektning. I 1937 ble hun den første kvinnen til å representere USA under Inter-Parliamentary Union i Paris i Frankrike. Den frittalende gårdskvinnen fra Vigo County var en forkjemper for kvinners rettigheter og kjent for sin støtte for flomkontroll og en avslutning av forbudstiden, samt sin motstand mot kommunisme. Jenckes er mest kjent for å ha sikret $18 millioner i føderal støtte for å sikre Wabash River.

Selv om Jenckes for det meste støttet initiativene knyttet til New deal og vanligvis stemte i samsvar med Demokratene i USAs kongress fulgte hun ikke alltid majoriteten i partiet. I de senere årene var Jenckes særs opptatt av å sensurere det hun mente var kommunistisk propaganda og trusler mot landet, til tross for at hun ble gjort narr av offentlig. Etter hun gikk ut av kongressen i 1939 jobbet hun som frivillig for American Red Cross i over 20 år. Under oppstanden i Ungarn i 1956 fikk hun nasjonal oppmerksomhet for å hennes arbeid med å hjelpe fem katolske prester i å rømme til USA fra ungraske fengsel. I 1989 flyttet Jenckes tilbake til Indiana hvor hun levde ut livet.

Virginia Ellis Somes, datter av apotekeren James Ellis Somes og Mary Oliver Somes, ble født i Terre Haute, Indiana, den 6. november 1877.^[3][4] Hun gikk på offentlige skoler i Terre Haute, inkludert Wiley High School, der hun som elleveåring ble skolens yngste elev gjennom tidene. Hun avsluttet high school tidlig for å ta en toårig utdanning på Coates College for Women.

I 1912, da Jenckes var 34 år, giftet hun seg med 68 år gamle Ray Greene Jenckes, en bonde og kornhandler fra Terre Haute. Sammen drev de en gård på 1300 hektar langs elven Wabash i det vestlige Indiana. Etter ektemannens død i 1921 arvet hun gården og kornhandelen og tok over ansvaret for driften alene.^[5][6] Deres eneste barn, en datter ved navn Virginia, ble født i 1913 og døde av tuberkulose i 1936, bare 22 år gammel.^[3][7]

Jenckes, som hadde drevet gårdsarbeid i Vigo County, Indiana, siden hun giftet seg i 1912, var godt kjent med skadene som hyppige oversvømmelser kunne påføre gårdsdriften. Senere fortalte hun at gården hennes hadde blitt oversvømt ni ganger i løpet av fjorten måneder på 1920-tallet.^[8] I 1926 tok Jenckes en mer aktiv rolle i arbeidet med flomkontroll da hun og andre lokale bønder organiserte Wabash-Maumee Valley Improvement Association. Jenckes fungerte som foreningens sekretær frem til 1932.^[4][6]

I 1928 var Jenckes en av to kvinner fra Terre Haute-området som reiste til det Demokratiske nominasjonsmøtet i Houston, Texas. Der deltok hun og andre i en vellykket innsats for å få med ett av foreningens flomkontrolltiltak i Det demokratiske partiets nasjonale plattform.^[6][9] Samme år fikk Jenckes også nasjonal oppmerksomhet som sekretær for National Rivers and Harbors Congress.^[10]

I 1932 ble Jenckes den første kvinnen fra Indiana som ble valgt inn i Representantenes hus i USA. Hun ble valgt som New Deal-Demokrat for å representere Indianas sjette kongressdistrikt i den 73. kongressen, og hun ble gjenvalgt til de to påfølgende Kongressene. Jenckes tjenestegjorde i Representantenes hus fra 4. mars 1933 til 3. januar 1939.^[4][6]

Jenckes’ første valgkamp til kongressen begynte i 1932, året etter Indianas 6. kongressdistrikt, som inkluderte ti fylker langs Wabash River vest i Indiana, ble etablert. Distriktet, som i hovedsak bestod av delstatens rurale områder, strakk seg nord fra Vigo County til Warren County.^[6][9] Med sin tenårige datter som sjåfør reiste den da 44 år gamle Jenckes rundt i distriktet for å drive valgkamp. Hun skal ha holdt over 200 taler i løpet av reisen. Jenckes fokuserte på å avvikle forbudstiden, som hun mente førte til økningen i kornpriser, og hennes historikk med kamp om flomsikring.^[5][8]

For å sikre seieren i hennes første valg måtte Jenckes slå to sittende representanter. I demokratenes nominasjonsvalg i mai 1932 slo hun den sittende demokraten Courtland C. Gillen fra Greencastle i Indiana. I valget slo hun Fred S. Purnell fra Attica, som hadde representert Republikanerne i åtte perioder i et distrikt som forsvant under omorganiseringen.^[11][12] Jenckes, som var en av fire kvinner som stilte til valg for en plass i kongressen i 1932, vant en solid seier i valget i 1932.^[5] Hun fikk 54 % av stemmene mot Purnells 46 %, og vant i syv av distriktets ti fylker.^[12][3]

Jenckes utmerket seg tidlig i kongressen, til tross for at hun ikke klarte å skaffe seg en plass på Agricultural Committee eller Rivers and Harbors Committee. Istedenfor fikk Jenckes en plass i komiteene for Mines and Mining, Civil Service, og District of Columbia. Jenckes beholdt plassen i komiteene for Civil Service og District of Columbia gjennom hele kongresskarrieren, men forlot Mines and Mining Committee etter den 74. amerikanske Kongress.^[3][10]

Jenckes var en forkjemper for Franklin D. Roosevelts New Deal, inkludert Civilian Conservation Corps, regulering av banker, økonomisk støtte til bønder, offentlige boliger og sosialhjelp, og kjempet også for en avslutning av forbudstiden og andre jordbruksrelaterte problemer, inkludert flomkontroll.^[9][11] I løpet av hennes første periode fulgte hun opp på valgløftene sine ved å stemme for Cullen-Harrison Act, som tillot produksjon, frakt og slag av øl. Hun stemte også for Agricultural Adjustment Act og lignende lovgivning etter at USAs høyesterett erklærte lovforslag grunnlovsstridig. Gjennom arbeidet på District of Columbia Committee, jobbet hun for å gi byens velgere «with a greater voice in their government,» for å redusere arbeidsmengden for brannmannskap og oppfølging av skolene i området.^[3]

I tillegg var Jenckes en forkjemper for veteraner og arbeiderklassen. Hun stemte for Adjusted Compensation Payment Act, som sikret en bonusutbetaling til veteraner fra første verdenskrig, og støttet Railroad Retirement Act. Selv om hun støttet de fleste New Deal-initiativene stemte hun ikke alltid i tråd med Demokratenes majoritet eller Roosevelts regjering.^[3][13] Hun viste hvor uavhengig hun var da hennes første votering var mot Economy Act of 1933 fordi den førte til kostnadskutt som ville føre til reduserte utbetalinger til veteraner, noe Jenckes hadde lovt sine velgere at hun ikke ville tillate. I hennes første periode er hun best husket for å ha sikret 18 millioner Dollar til flomsikring av Wabash River.^[5][14]

Jenckes vant knapt gjenvalg i 1934 da hun igjen slo Purcell, men denne gangen m ed en forskjell på 383 stemmer av de totalt 135 000.^[3][10] I løpet av hennes andre periode i kongressen var hun mer aktiv rundt saker relatert til kvinnekampen.^[15] Det var to temaer som preget resten av kongresskarrieren hennes: Jenckes som identifiserte seg som en forkjemper for kvinners rettigheter, og at hun presenterte seg selv som noen som kunne tilby et feminint perspektiv på politiske saker.^[16] Hun fikk støtte fra National Woman's Party under valgkampen i 1934 og kjempet for politisk likestilling for kvinner, selv om hun per senere standarder ikke ville blitt sett på som en radikal feminist. Hun fokuserte på «traditional gender distinctions» og støttet politkk som ville tjene kvinner samt forbrukere og bedrifter.^[16] Et eksempel var at Jenckes ba kongressen om å redusere skatten på kosmetikk, samtidig som hun anerkjente at legemiddelindustrien hadde tatt kontakt med henne for å få hennes støtte for nettopp dette. Jenckes argumenterte for at kosmetikk var «et behov for mange arbeiderkvinner» og at skatten var diskriminerende.^[16]

Jenckes støttet vanligvis saker som sørget for økonomisk støtte for sine velgere, og selv om hun stemte sammen med New Deal-demokratene på det meste var hun selv ambivalent i forhold til noen av sakene. Hun stemte for eksempel for Social Security Act i 1935, men nektet å ta ut sosial stønad i sine eldre år. Jenckes selv sa, «Jeg mener at når du gir penger til folk så tar du fra dem selvrespekten.»^[3]

I 1936 vant Jenckes en tredie periode i Representantenes hus med en seier over republikaneren Noble J. Johnson, bare fire uker etter at datteren døde av tuberkulose.^[15] Jenckes ble mer konservativ etterhvert osm hun ble eldre. I 1938 ba hun kongressen om å hindre Works Progress Administration fra å konkurrere om byggeprosjekter fordi hun mente at føderale programmer hadde en «urettferdig fordel» med private selskaper.^[9][17] Jenckes støttet også J. Edgar Hoover og kjempet for føderal støtte til Federal Bureau of Investigation.^[18]

Jenceks var åpen om sin kritikk mot kommunisme og støttet forsøk på å eliminere det hun mente var undergravende aktivitet i USA. Jenceks’ patriotisme og kraftige støtte for nasjonale symboler førte også til at hun foreslo lover som krevde at det skulle flagges med det amerikanske flagget over føderale bygninger.^[7][16] Jenckes sa offentlig at hun mente at mangelen på flagg på offentlige bygninger i Washington, D.C. skyldtes kommunisitiske propagandister, og ba om at alle amerikanere, især kvinner, skulle bli med i hennes kamp mot kommunismen.^[15] Dette, sammen med andre kommentarer, førte til at Jenckes ble latterliggjort, og gjorde henne også til en «kontroversiell aktør» gjennom hennes år i kongressen.^[3]

Innen midten av 1930-tallet hadde hennes intense patriotsime og antikommunisme tatt over for hennes kamp for kvinners rettigheter.^[16] I 1935 støttet hun et tillegg til et bevilgningsforslag til Washington, D.C. som ulovliggjorde utdannelse om eller spredning av kommunisme i byens offentlige skoler. Tillegget ble nedstemt i 1937, men ikke før uoverensstemmelser over lovforslaget hadde ført til en konflikt mellom Jenckes og andre medlemmer av District of Columbia Committee.^[3] Etter at hun ble gjenvalgt til sin tredje periode i kongressen fortsatte Jenckes med å være midtpunktet for kontroverser på grunn av hennes antikommunistiske kommentarer og kritiske holdning til Sovjetunionen og Japan.^[9][15] I 1937 kjempte hun for eksempel for fjerningen av kirsebærtre i Washington, D.C. som Japan tidligere hadde donert til USA som et vennskapssymbol. Jenckes foreslo at de kunne erstattes med amerikanske kirsebærtre da hun mente at de japanske trærne representerte «et symbol på forræderi og illojalitet»^[15] og var et forsøk på å «bane vei for deres spioner og propagandister.»^[18]

I 1937 ble Jenckes den første kvinnen til å representere USA under Inter-Parliamentary Union i Paris i Frankrike.^[4] Hensikten med den årlige samlingen, som hun deltok på sammen med tre mannlige senatorer, var å fremme fred og samarbeid for å sikre etableringen av representative demokratier. Da Jenckes var tilbake i USA etter konferansen uttrykte hun bekymring for Tysklands voksende bygningsprosjekter og ba USAs regjering om å kreve nedbetaling av lånene utstedt til europeiske land under den første verdenskrigen,^[10][18] noe hun mente ville hindre land i å bygge opp en ny hær.^[11] Som en isolasjonist støttet Jenckes også en kraftig oppbygging av forsvaret, og argumenterte for at «et solid forsvar er den beste måten å holde USA ute av kriger.»^[9]

Jenckes, en demokrat i et svært republikansk kongressdistrikt, stilte til gjenvalg i 1938, men tapte.^[4][9] Selv om hennes arbeid i kongressen for det meste reflekterte distriktets konservative syn var det ikke nok til å sikre henne en seier.^[19] Jenckes stilte uten motstander i demokratenes nominasjonsvalg, men den republikanske kandidaten Noble J. Johnson vant knapt i valget. Jenckes, som foreslo at nederlaget kom som et resultat av valgfusk, var blant 70 demokrater som tapte gjenvalg det året.^[15][20]

Etter politikerkarrieren valgte Jenckes å forbli i Washington, D.C. og jobbet som frivillig for American Red Cross i nesten to tiår.^[4][11] I løpet av den perioden jobbet hun i den første blodbanken i USA.^[20]

Hun gav aldri slipp på sitt antikommunistiske syn. I 1956, da 79 år gammel, fikk hun igjen nasjonal oppmerksomhet for sitt arbeid med å hjelpe fem katolske prester i å flykte fra fengsel i Budapest i Ungarn til USA under oppstanden i Ungarn.^[15][20] Jenckes var også et kontaktpunkt mellom frihetsforkjempere i Ungarn og USAs regjering.^[11]

I 1959 flyttet Jenckes tilbake til Indiana. Hun bodde i Indianapolis i to år før hun flyttet tilbake til Terre Haute i 1971.^[4][7]

Etter å ha pådratt seg et bekkensbrudd måtte Jenckes flytte fra hjemmet sitt i Terre Haute i Indiana til et sykehjem, hvor hun døde 9. januar 1975, 97 år gammel. Hun ble gravlagt i Highland Lawn Cemetery i Terre Haute.^[4][7]

Jenckes, som representerte populisme og amerikansk patriotisme,^[6] var en av de mer «fargerike» politikerne i New Deal-perioden.^[3] Hun var en frittallende kongressrepresentant som ble mer konservativ over tid, og holdt ved like sitt antikommunistiske syn til tross for at hun ble latterliggjort offentlig.^[11][7] Jenckes har blitt beskrevet som «en kriger i den kalde krigen før den offisielt begynte.»^[21]

• Bellamy, Suzanne S., "Virginia Ellis Jenckes," i Bellamy, Suzanne S. (2015). «Virginia Ellis Jenckes». I Gugin, Linda C.; St. Clair, James E. Indiana's 200: The People Who Shaped the Hoosier State. Indianapolis: Indiana Historical Society Press. s. 187–89. ISBN 978-0-87195-387-2.