Vitenskapsåret 2003

Vitenskapsåret 2003 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 2003.

• 13. mars – Nature rapporterer om funn av 350 000 år gamle fotavtrykk av mennesker som gikk oppreist i Italia.

• 22. januar - Jorden tar imot det siste svake signalet fra romsonden Pioneer 10 ble skutt opp i 1972 og ble den første romsonden som forlot solsystemet vårt.^[1]
• 1. februar - Den amerikanske romferjen Columbia havarerer 63 kilometer over Texas under hjemreisen til Jorden, som går seks ganger raskere enn lydens hastighet. Ulykken skjer to minutter før landing på Kenedy Space Center i Florida, og fem menn og to kvinner omkommer.^[1]
• 7. februar - Det gjøres et siste forsøk på å kontakte romsonden Pioneer 10, men avstanden på 1,2 milliarder mil fra Jorden er for stor.^[1]

• 11. februar – NASAs WMAP-satellitt fullfører det første detaljerte kart over kosmisk bakgrunnsstråling i universet. Bildet avslører at universet er 13,7 milliarder år gammelt (innen én prosent feilmargin), og gir bevis som støtter den inflasjonsdrivende teori.
• Mars - Astronomer noterer den kalleste temperaturen som noensinne er notert i rommet, - 272 °C ved slukte stjernen Boomerang Nebula. Vindstyrken er 500 000 kilometer i timen, og kulden beror på vinder av ultrakall gass som trykkes ut fra Boomerang Nebula.^[1]
• 16. mai – Total måneformørkelse
• 31. mai – Årlig solformørkelse i Nord-Skottland, Færøyene, Grønland, og Island, med delvis formørkelse som dekker mye av Europa og Russland.
• 2. juni – Den første europeiske romsonde til Mars: Mars Express skytes opp.
• 25. august – Planeten Mars befinner seg i opposisjon og nærmest Jorden siden 57 617 f.Kr., ned et avstand på 55 758 006 kilometer^[2]
• 27. september – Den første europeiske romsonde til Månen Smart 1 skytes opp.
• 15. oktober – Folkerepublikken Kina skyter opp Shenzhou 5, deres første bemannede romferd.
• Oktober–November – Solen har periode med maksimal høy aktivitet, genererer mange store solstormer og koronamasse-utbrudder.
• 9. november – Total måneformørkelse.
• 14. november – Transneptunske-objektet 90377 Sedna, et av de mest fjerntliggende objekter i solsystemet, oppdages av Palomar Observatory.^[3]
• 23. november – Total solformørkelse i Antarktis.
• 25. desember – Mars Express kommer inn i bane rundt Mars. Landingsfartøyet, Beagle 2 skulle lande på overflaten, men det gikk tapt (styret sannsynligvis).
• 2dF-undersøkelsen av galaksen rødforskyvninger publiseres.

• 13. oktober – Open access vitenskapelig tidsskrift PLoS Biology fra Public Library of Science, starter opp.

• 25. februar – En amerikansk forretningsmann blir som den første med diagnosen SARS i Hanoi, Vietnam, av WHO-legen Carlo Urbani.
  • Den hittil største undersøkelsen om alkoholens innvirkning på riskikoen for hjerteinfarkt publiseres i USA.^[1]
  • Kvinner som bærer slør i solfattige Norden risikerer ifølge leger ved Karolinska Institutet i Huddinge, Sverige å få engelsk syke.^[1]
• Mai - Et britisk forskerlag slår fast at fisken kjenner smerte da den fanges på kroken.^[1]

• Mars – Verdens første digitalkamera med et organic light-emitting diode (OLED) display slippes av Kodak.
• 30. juli – Den siste gammeldagse folkevognboblen ruller ut fra samlebåndet i Puebla de Zaragoza, Mexico.
• 24. oktober – Concorde gjør sin siste flyging, dette avslutter en tidsalder med sivil overlydsreiser.
• Intel slipper Pentium M mikroprosessor.

• Abelprisen: Jean-Pierre Serre
• Bigsbymedaljen: Paul Nicholas Pearson^[4]
• Copleymedaljen: John Gurdon
• Davymedaljen: Roger Parsons
• Gad Rausings pris för framstående humanistisk forskargärning: Professor Einar Niemi, Universitetet i Tromsø
• Göran Gustafssonpriset:
  • Molekylær biologi: Thomas Nyström
  • Fysikk: Fredrik Laurell
  • Kjemi: Mikael Oliveberg
  • Matematikk: Sergei Merkulov
  • Medisin: Patrik Rorsman
• Ingenjörsvetenskapsakademien deler ut den store gullmedaljen til Sverker Sjöström
• Karl Schwarzschild-medaljen: Erika Boehm-Vitense
• Nobelprisen: ^[5]
  • Fysikk: Alexej A. Abrikosov, Vitalij L. Ginzburg og Anthony J. Leggett
  • Kjemi: Peter Agre og Roderick MacKinnon
  • Fysiologi/Medisin: Paul C. Lauterbur og Peter Mansfield
• Steeleprisen: Ronald Jensen, Michael Morley, John Garnett, Ronald Graham og Victor Guillemin
• Sylvestermedaljen: Lennart Carleson
• Turingprisen: Alan Kay
• Wollastonmedaljen: Ikuo Kushiro^[6]

• 4. mai – Idaho Gem, det første klonede muldyret
• 28. mai – Prometea, den første klonede hest.

Måned	Dag	Navn	Nasjonalitet	Yrke	Alder	Fødselsår	Ref.
Januar	12.	Dean Amadon	USA	ornitolog	90	1912	[7]
Februar	1.	Michael P. Anderson	USA	romfarer, mannskapet på STS-107	43	1959	[8]
		David M. Brown	USA	romfarer, mannskapet på STS-107	46	1956	[9]
		Kalpana Chawla	USA	romfarer, mannskapet på STS-107		1961
		Laurel Clark	USA	romfarer, mannskapet på STS-107		1961
		Rick Husband	USA	romfarer, mannskapet på STS-107		1957
		William C. McCool	USA	romfarer, mannskapet på STS-107		1961
		Ilan Ramon	USA	romfarer, mannskapet på STS-107		1954
	14.	Dolly (sau)	Skottland	verdens første klonede pattedyr	6	1996
Mars	29.	Carlo Urbani	Italia	lege, mikrobiolog, oppdager av SARS	46	1956	[10]
April	17.	Robert Atkins	USA	lege spesielt innen ernæring		1930
	20.	Bernard Katz	Storbritannia	nobelprisvinner		1911
Mai	28.	Oleg Makarov	Sovjetunionen	kosmonaut		1933
		Ilya Prigogine	Belgia	kjemiker og fysiker, nobelprisvinner		1917
August	4.	Frederick Chapman Robbins	USA	nobelprisvinner		1916
September	9.	Edward Teller	Ungarn  USA	fysiker, oppfinner av hydrogenbomben		1908
Oktober	13.	Bertram N. Brockhouse	Canada	canadisk fysiker, nobelprisvinner		1918

• 
  David M. Brown
  (1956–2003)
• 
  Michael P. Anderson
  (1959–2003)

• (en) 2003 in science – kategori av bilder, video eller lyd på Commons