Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Vanngjenvinning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vanngjenvinning


Tank for rensing av gråvann. Den viste modellen kan rense opptil 420 liter per dag.
Tank for rensing av gråvann

Vanngjenvinning viser til gjenvinning av avløpsvann og gjenbruk av annet vann med eller uten rensing. Det er mange former for gjenvinning, planlagt og spontan.

Gjenvinning av ressursene i avløpsvann består gjerne av to trinn: kildeseparering og gjenvinning av energi og materiale. I det første trinnet separeres gråvann[1] (vask og dusj) fra svartvann[2] (toalett og urinal). Mens svartvannet som regel går til behandling i private eller kommunale anlegg, kan gråvannet gå til gjenvinning på stedet, dvs. i lokalet eller i umiddelbar nærhet. Energien gjennvinnes med hjelp av varmevekslere, og brukes gjerne til foroppvarming av tappevann eller som høyverdig kilde til varmepumper for oppvarming av hus eller tappevann. Vannet renses og kan så benyttes til for eksempel spyling i toalett, eller direkte til vanning av planter i private husholdninger, borettslag, kommunale anlegg eller i jordbruk. Gjenvinning av avløpsvann bidrar til reduksjon i bruken av tappevann ved at gråvann kan benyttes istedenfor tappevann. Toalettavfall kan ev. sammen med organisk kjøkkenavfall bli omgjort til organisk gjødsel (som inneholder blant annet fosfor, nitrogen og kalium) og biogass og restene kan gå til energigjenvinning. Avløpsvannet blir omgjort fra å være et stort samfunnsproblem til noe verdifullt, en kilde til nytt nødvendig vann, lettomdannelig organisk gjødsel og fornybar energi, til nytte for landbruk og samfunnet generelt.

Prosjekter i industrien kan gi betydelig innsparing. En mulighetsstudie for Tingvoll Ull kom til at vanngjenvinning sammen med varmegjenvinning kunne redusere energibehovet ved ullvask med 15 til 20 %.[3] Et vibrasjonsslipeanlegg innførte gjenvinning av avløpsvann og utskifting av kjemikalier som reduserte miljøbelastningen til kommunalt avløpsnett med bortimot 100 %.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Niewitecka, Kaja (2018). «Possibilities of heat energy recovery from greywater systems». E3S Web of Conferences (på engelsk). 30: 03003. ISSN 2267-1242. doi:10.1051/e3sconf/20183003003. Besøkt 18. november 2019. 
  2. ^ Panikkar, Avanish; Riley, Steven; Hackney, P.; Shrestha, Surendra (1. april 2003). «A residential blackwater and municipal solid waste treatment system – safety issues and risk management». Besøkt 18. november 2019. 
  3. ^ Grønne verdikjeder med utgangspunkt i biogassproduksjon fra fettrike råstoff. Ås: NIBIO. 2021. s. 41. ISBN 9788217029366. 
  4. ^ Nordbye, Dag (1994). Overflatebehandling. Oslo: Statens forurensningstilsyn. s. 4. ISBN 8276552323. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]