Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Vanilla Ninja

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vanilla Ninja
Vanilla Ninja i 2005: Triinu Kivilaan, Piret Järvis, Lenna Kuurmaa, og Katrin Siska.
OpphavTallinn, Estland (2002)
Periode2002-2008
Musikalsk karriere
SjangerHard rock
Pop rock
Gothic rock
Aktive år2003–
PlateselskapTopTen, Bros Music, EMI, Capitol
Nettsted/
IMDbIMDb
Medlemmer
Lenna Kuurmaa
Piret Järvis
Katrin Siska
Tidligere medlemmer
Maarja Kivi
Triinu Kivilaan
Vanilla Ninja på Commons

Vanilla Ninja var et hardrock-band fra Estland. Gruppa bestod av Maarja Kivi (bass, vokal), Lenna Kuurmaa (gitar, vokal), Piret Järvis (gitar, vokal) og Katrin Siska (keyboard). Det var i 2002 at jentene ble samlet av produsent Sven Lőhmus fra TopTen.

Debutalbum og Eurovision Song Contest

[rediger | rediger kilde]

Jentene bestemte seg for å delta i Eurovision Song Contest med låta Club Kung Fu, skrevet av Lömus og Järvis. Men klarte ikke å gå helt til topps, og ble nr 9 av 10. De var folkets favoritt og fikk mer enn 37 000 poeng.

Takket være den store populariteten gav Vanilla Ninja ut sitt første album i 2003; Vanilla Ninja. Albumet inneholdt store hits som "Purunematu", "Nagu Rockstaar" og "Club Kung Fu". Men den største hitten ble "Vanad teksad ja kitarr", som det også ble gjort en engelsk versjon av.

I 2004 ble jentene solgt til Bros Music i Tyskland, og fikk ny produsent; David Brandes. Samme året gav de ut deres første singel; Tough Enough, som ble en stor klubbhit over hele Tyskland. Men det var først etter at videoen kom på TV at de ble store i Østerrike og Sveits. Neste singel skulle bli Dont Go Too Fast, som har blitt en av Vanilla Ninjas største sanger. I mai kom deres tredje singel ut, Liar. I året 2004 kom VN’s første internasjonale CD ut, Traces Of Sadness. Over 100 000 CD-er ble solgt i hjemlandet Estland, og det fikk de gullplate for. Men i desember 2004 bestemte vokalist Maarja for å slutte i bandet. Hun var blitt gravid med datteren Dora-Liisa.

Mange trodde at Vanilla Ninja ville forbli en trio, men der tok de feil. Järvis husket at det var en jente i Estland som spilte bass og lignet ganske mye på Maarja. Til og med navnene lignet. Jenta het Triinu Kivilaan. Hun var på den tiden bare 15 år gammel og modell.

MGP og nye albumer

[rediger | rediger kilde]

Vanilla Ninja reiste til Spania for å spille inn en musikkvideo, When The Indians Cry. Denne singelen har blitt den mest populære singelen de noensinne har gitt ut. I november dro de til Island for å filme en ny musikkvideo, Blue Tattoo. Etter dette tok de en liten pause, for så å fly til Asia for konserter.

I 2005 kom en ny singel ut, I Know. Videoen ble filmet i Tyskland, og vokalist Lenna sa at dette var en ”ninja-power” video. Piret, Katrin, Triinu og Lenna klatret på heiser og hoppet gjennom vinduer og mye mer. Det ble senere laget en akustisk versjon og video av sangen.

14. mars kom Vanilla Ninjas tredje album ut, Blue Tattoo. På dette albumet skrev Lenna og Piret en del av sangene selv. Senere på året hadde de en Blue Tattoo-turne som bestod av 17 konserter.

Vanilla Ninja bestemte seg for å delta i Eurovision Song Contest enda en gang. Denne gangen for Sveits og med sangen Cool Vibes. De gjorde en gnistrende framføring på scenen og var faktisk nr 1 gjennom halve konkurransen. Men sluttresultatet ble en 8.-plass.

I juni kom ’’Cool Vibes’’ ut i butikkene. Etter dette hadde de en turne i Tyskland, Sveits og Østerrike. De hadde fått en ny ledelse, Stage Division. Dessverre så ikke fremtiden så lys ut får Vanilla Ninja.

10. desember hadde Vanilla Ninja en stor konsert i Tallinn. De spilte to nye sanger, Rockstarz og Silence. Vanilla Ninja hadde brutt platekontrakten med Bros Music. Det gikk nå rykter om et nytt album fra et nytt plateselskap, men ingenting var bekreftet. I samme måned gav deres ex-produsent ut et fjerde album fra Vanilla Ninja – The Best Of.

Dette viste ingen av band-medlemmene noe om, og de likte svært dårlig at ex-bassist Maarja Kivi var med på coveret. Det ble nye rykter om at Maarja skulle komme tilbake i bandet, men Maarja var nå soloartist hos plateselskapet Bros Music. I januar 2006 kom den etterlengtede nyheten, Vanilla Ninja hadde signert en kontrakt med Capitol Music (EMI).

Triinu forlater gruppen

[rediger | rediger kilde]

Så eksploderte en ny bombe – Triinu skulle forlate Vanilla Ninja. Ingen viste hva som skulle skje, var dette slutten på Vanilla Ninja? Heldigvis ikke. Piret, Lenna og Katrin fortsatte å rocke, men nå som en trio. De syns det ville vært dumt å finne enda en ny bassist. Noen måneder etter dette begynte også Triinu som soloartist.

I mars 2006 dro Vanilla Ninja til Capetown, Sør-Afrika, for å filme musikkvideoen til deres nye singel; Dangerzone. I mai kom albumet ut – Love Is War. Her skrev Lenna og Piret mesteparten av sangene, og nesten alle låtene handlet om den harde tiden de hadde vært igjennom.

I august begynte de med sin nye singel, Rockstarz. Videoen ble filmet i Tyskland og minner om 80-tallet. I oktober bestemte Vanilla Ninja seg for å forlate Stage Division og EMI Music fordi de ikke ville gi ut Vanilla Ninjas tredje singel og fordi de nektet dem å spille konserter. Lenna, Piret og Katrin ser nå etter et nytt plateselskap og ledelse.

Men det har ikke bare vært nedturer for Vanilla Ninja. De var oppvarmingsbandet for Pink i Riga, Latvia. De var også med i Eurolaul 2007 (MGP) med sangen ’’Birds Of Peace’’, men ble bare nr 4.

I februar startet nye problemer for bandet. De risikerte å miste navnet sitt pga. David Brandes – deres eks-produsent. Mange har stusset over dette, fordi navnet Vanilla Ninja var laget av Piret Järvis og Sven Lőhmus. Men Brandes hadde kjøpt rettighetene til navnet, og jentene ble nektet å spille konserter utenfor Estland.

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

CD-er

  • Vanilla Ninja – 2003
  • Traces Of Sadness – 2004
  • Traces Of Sadness – Magic X-mass – 2004
  • Traces Of Sadness – Limited Edition – 2004
  • Blue Tattoo – 2005
  • Blue Tattoo – Limited Edition – 2005
  • Silent Emotions – 2005
  • Best Of – 2005
  • Love Is War – 2006

Singler

  • Club Kung Fu – 2003
  • Tough Enough – 2003
  • Dont o Too Fast – 2004
  • Liar – 2004
  • When The Indians Cry – 2004
  • Blue Tattoo – 2005
  • I Know – 2005
  • Cool Vibes – 2005
  • Megamix – 2005
  • Dangerzone – 2006
  • Rockstarz – 2006
  • Insane In Vain (Bare i Estlands radiostasjoner) – 2007
  • Birds of Peace (Kun i Chile og Latin-Amerika) – 2008
  • Crashing Through The Doors – 2008

DVD-er

  • Traces Of Sadness – (Live In Estonia) – 2004
  • Best Of: The Video Collection – 2005

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Utmerkelser og prestasjoner
Forgjenger  Sveits i Eurovision Song Contest
2005 		Etterfølger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vanilla_Ninja&oldid=24420532»