Valenselektron

I kjemi og fysikk er et valenselektron et elektron i det ytre skallet assosiert med et atom, og som kan delta i dannelsen av en kjemisk binding hvis det ytre skallet ikke er lukket. I en enkelt kovalent binding bidrar begge atomene i bindingen med ett valenselektron for å danne et delt par.

Tilstedeværelsen av valenselektroner kan bestemme grunnstoffets kjemiske egenskaper, for eksempel dets valens - om det kan binde seg til andre elementer og i så fall hvor lett og med hvor mange. På denne måten er et gitt elements reaktivitet svært avhengig av dets elektronkonfigurasjon. For et hovedgruppeelement kan et valenselektron bare eksistere i det ytterste elektronskallet; for et overgangsmetall kan et valenselektron også være i et indre skall.

Et atom med et lukket skall av valenselektroner (tilsvarer en edelgasskonfigurasjon) har en tendens til å være kjemisk inert. Atomer med ett eller to valenselektroner mer enn et lukket skall er svært reaktive på grunn av den relativt lave energien for å fjerne de ekstra valenselektronene for å danne et positivt ion. Et atom med ett eller to elektroner færre enn et lukket skall er reaktivt på grunn av dets tendens til enten å få de manglende valenselektronene og danne et negativt ion, eller til å dele valenselektroner og danne en kovalent binding.

I likhet med et kjerneelektron har et valenselektron evnen til å absorbere eller frigjøre energi i form av et foton. En energiøkning kan trigge elektronet til å bevege seg (hoppe) til et ytre skall; dette er kjent som atomeksitasjon. Eller elektronet kan til og med bryte seg løs fra det tilhørende atomets skall; dette er ionisering for å danne et positivt ion. Når et elektron mister energi (og dermed forårsaker at et foton sendes ut), kan det flytte til et indre skall som ikke er fullt okkupert.