Vagn Jul Enger
Vagn Jul Enger | |||
---|---|---|---|
Født | 24. des. 1895 | ||
Død | 13. jan. 1974 (78 år) | ||
Beskjeftigelse | Arméoffiser, tannlege | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Våpenart | Hæren | ||
Deltok i | Andre verdenskrig |
Vagn Jul Enger (født 24 desember 1895 i Horten, død 13. januar 1974) var en norsk offiser. Han ble 9. april 1940 beordret som sjef for Kopåsbatteriet under Oscarsborg festning og ledet herfra beskytningen mot «Blücher» med batteriets 15 cm kanoner. Han var bror til daværende major Hersleb Enger som var kommandant på Rauøy fort 9. april.
Vagn Enger ble offiser i 1918 og avla sin militære eksamen i 1921.[1] Ved siden av sin militære utdannelse ble han også tannlege i 1931 og åpnet praksis i Drøbak. Han beholdt likevel sin kontakt med forsvaret og var i mange år lærer i matematikk ved befalsskolen på Oscarsborg. Ved kystartilleriets skyteskole var han teknisk lærer.
Ved angrepet ble daværende kaptein Enger av Oscarsborgs kommandant, oberst Eriksen, beordret som sjef for Kopåsbatteriet, like nord for Drøbak sentrum. Herfra ledet han skytingen fra Drøbaksiden og fikk inn en rekke treffere på den tyske eskadren. Han mente lenge at festningen også hadde senket det tyske artilleriskoleskipet «Brummer».
Sammen med andre norske offiserer ble Enger arrestert 16. august 1943 og deportert til fangeleiren i Schildberg, Tyskland. Han vendte hjem den 4. juni 1945.[2]
I 1955 var Enger forfremmet til major.