Västerbottens museum

Västerbottens museum
Plassering		Umeå
Etablert		1886
Årlig besøkstall		229 000
Västerbottens museum 63°49′44″N 20°17′19″Ø
Adresse		Helena Elisabeths väg 3, 903 42 Umeå
Nettsted		http://www.vbm.se/
Västerbottens museum på Commons

Västerbottens museum på Gammliaområdet i Umeå (Sverige) ble etablert i 1886. Det er et lensmuseum som har ansvar for Västerbottens läns kulturhistorie, og det omfatter også et friluftsmuseum med tre samiske boplasser. Museets arbeidsområde omfatter generelt sett hele Västerbottens län, blant annet gjennom «Alla tiders-samarbeten» i 10 av länets 13 kommuner^[1], «Spår från 10 000 år»^[2] og en omfattende oppdragsvirksomhet, hovedsakelig innen arkeologi. På oppdrag fra Västerbottens läns hembygdsförbund utgir museet tidsskriftet Västerbotten fire ganger i året.

Motivet i museets logo er en bronselenke funnet i en tusen år gammel samisk grav i Vargviken ved Vindelälven^[3]. Ulrica Grubbström leder museet som i 2009 hadde 229 000 besøkende^[3].

Museet ble til da Westerbottens läns Fornminnesförening, som ble stiftet i 1882, under et møte i 1886 vedtok at foreningen skulle deles i to^[4], en med base i Skellefteå, nord i länet og en i sør, i Umeå. I tillegg ble det vedtatt at «till förvaringsrum för fornsaker inrättas ett museum i Umeå». Opprinnelig befant dette seg i den Ullbergska fastigheten i Storgatan i Umeå. Den søndre avdelingens samling ble totalt ødelagt av bybrannen i Umeå i 1888^[5].

Museet flyttet inn i den nybygde skolen i 1901, men fordi samlingen vokste, flyttet det videre til den store lagerbygningen i havnen i 1911. Helt fra den ble etablert i 1919 arbeidet hembygdsforeningen for å få oppført en bygning til museet på Gammliaområdet. Bygningen stod ferdig i 1939^[6][7].

I løpet av årene fra 1921 til 1990 ble eldre bygninger fra lenet flyttet til museumsområdet. Opprinnelig var planen at museet skulle ha to bondegårder, en fra den nordre delen av Västerbotten, og en fra den søndre. På grunn av kostnadene dette førte med seg ble disse slått sammen til en, med bygninger fra begge lenets deler^[8].

Svenska Skidmuseet befant seg opprinnelig i tårnet til hoppbakken på Fiskartorpet på Norra Djurgården i Stockholm. Det ble åpnet i 1928, men i løpet av 1950-tallet fikk museet problemer med lokalene og tilsyn med samlingen. Hans Holmlund i Bastuträsk tok da initiativet til å overdra samlingene til Västerbottens museum, og de ble flyttet til Umeå i 1963. Samlingen ble satt opp i kjelleren til Lars Färgares gård som kort tid i forveien hadde blitt flyttet til fra Umeå sentrum til Gammliaområdet. Omtrent 20 år senere ble en permanent utstilling innredet i museets nye lokaler^[9].

Museets hovedbygning, som er tegnet av Bengt Romare, ble bygget i 1943^[8].

Etter dette har museet blitt bygget ut i flere etapper, i 1976 kom Fiske- och Sjöfartsmuseet, og i 1981 ble en av de største utbyggingene avsluttet med at Bildmuseet flyttet inn^[8]. I løpet av 2012 flyttet dette til et nytt bygg på Konstnärligt campus ved Umeå universitet, noe som ga Västerbottens museum mulighet til å ta i bruk lokalene blant annet til et senter for dokumentarfotografi. Dette senteret ble innviet i 2014.

Navnet Gammlia kommer fra Gamli som var det vinnende forslaget i en navnekonkurranse arrangert av hembygdsföreningen i forbindelse med at området ble satt i stand. Gamli er en omskrivning som viser til «den gamle lien»^[10].

Utstillingen gir et innblikk i stenaldermenneskenes verden gjennom helleristninger og symbolene på de samiske runebommene. De fleste helleristningene i Sápmi er mellom 4000 og 6000 år gamle og laget av jegerfolk, mens de i sørskandinavia ble laget i bronsealderen av bønder^[11].

Utstillingen behandler Umeås historie gjennom filmer, musikk, fotografier og objekter. I tillegg til å fortelle om et Umeå som var, har den også fokus på nåtid og fremtid, og det er mulig for besøkende å bidra til Umeås historie med egne historier og minner^[12].

Her vises Sveriges skihistorie fra forhistoriske ski, med blant annet den 5 200 år gamle Kalvträskskien, til moderne skiutstyr.

Nordøst for museets hovedbygning ligger den rødmalte Egilhallen som huser slepebåten «Egil» og bilder, modeller og objekter tilknyttet fiske- og sjøfartsnæringen. Her vises også historikken til den omfattende aktiviteten innen sjøfart, seljakt og skipsbygging som fant sted langs kysten av Västerbotten^[13].

Dette er en kunnskapsbase som inneholder informasjon om lokale tradisjoner, stiler innen arkitektur, eldre håndverksteknikker og byggematerialer. Via utstillingen kan dessuten huseiere få praktiske tips og hjelp rundt restaurering og vedlikehold^[14].

Västerbottens museums friluftsmuseum vil vise hvordan det kan ha sett ut i Västerbotten i historisk tid^[8].

Bygningene kommer fra ulike steder i länet og blant dem er en kirke, en vindmølle, en bondegård fra 1800-tallet, en skole og en smie^[8]. Om sommeren er museet en levende gård med svenske finns på området svenska landraser av hester, kyr, sauer, griser og høns, med daglige gjøremål som kjerning av smør, baking av tunnbröd og håndarbeid. Bygningene er tilgjengelige for besøkende fra midten av juni til slutten av august, og dessuten under det årlige julemarkedet. Friluftsområdet er alltid åpent for besøkende.

Noen av bygningene

Helena Elisabeth–kyrkan	Åttekantet tømmerkirke fra Holmön. Bygget i 1802, på museet fra 1958.
Vindmølle	Fra Wikanders gård, Holmön. Bygget på 1700-tallet. På museet fra 1923.
Sävargården	Herregård fra Sävar, bygget i 1806. General Gustaf Wachtmeisters hovedkvarter under slaget ved Sävar som ble inntatt av den russiske general Nikolaj Kamenskijs styrker 19. august 1809. På museet fra 1921.
Wallmarksgården	Et stort gårdshus fra norra Renbergsvattnet, Burträsk. Bygget i 1736.
Jämtebölegården	Et gårdshus fra Jämteböle, Vännäs. De eldste delene er fra 1618.
Lars Färgares gård	En av få bygninger som overlevde bybrannen i Umeå 1888. Stod opprinnelig i Trångsund, flyttet til museet 1958. Dels trolig bygget på slutten av 1700-tallet.
Den skogsamiske boplassen	Boplassen denne er bygget etter befinner seg i Koppsele, ved Malån utenfor Malå i norra Västerbotten.
Den sydsamiske boplassen	Boplassen denne er bygget etter ligger nordvest for sjøen Vuakere i Vilhelmina kommun.
Den nordsamiske boplassen	Denne er bygget etter en høst- og vårboplass i Gausjosjö i Storumans kommun.

Museets fotoarkiv er en samling på rundt fire millioner bilder, som blant annet omfatter dokumentarfotografen Sune Jonssons arkiv med filmer og fotografier tatt fra 1950- til 1990-tallet. Allerede rundt 1960 begynte samarbeidet mellom Sune Jonsson som «fotograferende etnolog» og Västerbottens museum, og i 1962 kom utstillingen Bilder från den stora flyttningen som i 1964 ble fulgt av en bok med samme tittel. I 1968 ble han knyttet til museet som «fältetnolog». Denne stillingen var unik i museal sammenheng i Sverige, og den ga ham frihet og tid til å arbeide med dokumentasjonsoppdrag^[15].

I senteret arrangeres seminarer og forelesninger, filmer vises og utstillinger settes opp. Videre har det et bibliotekt med fotorelatert litteratur.

Det gäller att lägga krokben för tiden och rädda hotade miljöer, människor och företeelser så att vi i framtiden kan möta dem åtminstone i dokumentära fotografier. Detta har alltså varit och förblir min ambition.

Sune Jonsson

• Offisielt nettsted
• (en) Gammlia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Västerbottens museums hjemmesider